Kunnskapsgrunnlaget

Skaffe og bruke kunnskap, kapittel 4.1

Målrettet arbeid med klimagassreduksjon og energi må bygge på kunnskap om nå- situasjonen, forventet utvikling og oversikt over mulige tiltak og virkemidler. Kapittel 4.1 angir hvilke data, informasjon og veiledning staten skal levere, og som fylkeskommuner og kommuner skal bruke i sitt arbeid med klima- og energi. Fylkeskommune og kommune må i tillegg skaffe kunnskap om lokale forhold.

Dette sier SPR om de ulike aktørenes ansvar for å skaffe og bruke kunnskap:

Regnskap for direkte utslipp i kommunen og utslipp og opptak fra skog og arealbrukssektoren

Kommunefordelt energiregnskap og solkraftproduksjon

Omregingsfaktorer

Omregning til CO2-ekvivalenter

Det er vanlig å oppgi klimagassutslipp i CO2-ekvivalenter. De ulike klimagassene virker med ulik styrke, men kan sammenlignes ved å regne om til CO2-ekvivalenter ved hjelp av en omregningsfaktor. Omregningsfaktoren som benyttes til å vekte utslippene etter deres globale oppvarmingspotensial kalles GWP-verdier. Faktorene vekter utslipp av en gitt gass basert på den akkumulerte påvirkningen det vil ha på drivhuseffekten over en gitt periode. En periode på 100 år og GWP-verdier fra den femte hovedrapporten til FNs klimapanel benyttes i klimagassregnskapet for kommuner:

Karbondioksid (CO2): GWP = 1
Lystgass (N2O): GWP = 265
Metan (CH4): GWP = 28

Over en hundreårsperiode vil for eksempel utslipp av et kilo lystgass (N2O) bidra 265 ganger mer til global oppvarming enn utslipp av et kilo CO2. Ved å omregne utslipp av ulike klimagasser til samme enhet, tonn CO2-ekvivalenter, synliggjør man hvilke klimagasser som bidrar mest til global oppvarming.

Husk at tonn CO2 og tonn CO2-ekvivalenter (CO2-ekv) er to forskjellige enheter, og vær tydelig i din kommunikasjon om hvilken enhet som brukes.

Hvordan telles utslipp fra biobrensler og bruk av andre produkter basert på biomasse?

Omregning fra energivare til utslipp

Utslipp fra forbrenning av ulike energivarer som bensin, diesel og naturgass kan regnes om til CO2-ekvivalenter ved hjelp av utslippsfaktorer. Utslippsfaktorene forteller hvor mye som slippes ut når man forbrenner en gitt mengde av ulike energivarer. Ved beregning av utslipp fra ulike energivarer skal det benyttes de samme utslippsfaktorene som benyttes i klimagassregnskapet for Norge, der dette er relevant/ såfremt det ikke finnes bedre lokale data. Det sikrer at lokale og nasjonale utslipp beregnes på en mest mulig konsistent måte.

Utslipp fra kjøretøy, per km

Aktuelle klimatiltak og virkemidler

Karbonrike arealer på land

Skog og myr er karbonrike arealer på land. En tommelfingerregel er at høyproduktiv skog er mer karbonrik enn lavproduktiv skog. Dype myrer vil inneholde mer karbon enn grunne myrer. En arealbrukskategori på organisk jord vil ha mer karbon enn en tilsvarende arealbrukskategori på mineraljord. Skog på organisk jord kan ha tilsvarende karbonlager som myr. Du kan finne utdypende arealinformasjon om blant annet jord, bonitet, myr og myrdybde på kartressursene naturbase eller i kilden. Merk at ikke alle kart er presise eller nylig oppdatert, for eksempel vil ikke all myr vises på kartlaget AR5.

Karbonrike arealer i sjø

Er det grunt er det sannsynligvis blått karbon i området. Et estimat for karboninnhold i sjøområder finner du her:

Hvordan få overordnet oversikt over direkte klimagassutslipp fra egen virksomhet

Effektiv og fleksibel energibruk

Informasjon om effektiv og fleksibel energibruk er spredd på flere institusjoner.

Enova har fleire programmer innen bygg, varmesentraler og fleksibel energibruk som kommuner kan få informasjon og søke tilskudd:

Husbanken gir tilskudd til energioppgradering av kommunale boliger sykehjem og omsorgsboliger.

NVE samarbeider med KS og NKF for å bistå kommuner i arbeidet med effektiv og fleksibel energibruk. Blant annet oppdateres malene for energisparekontrakter (EPC), en samarbeidsmodell for oppgradering av bygg med garantert energibesparelse.

NKF lager e-læringskurs retet mot driftpersjonale.

Informasjonen holdes oppdatert av nettselskapene selv og tjenesten forvaltes av NVE. Nettutredninger som finnes på PlanNett er viktige grunnlagsdokument i NVEs arbeid med vurderinger av konsesjonssøknader for energianlegg.

Hvordan sirkulær økonomi kan bidra til å redusere utslipp

Fylkeskommunenes ansvar for å skaffe og bruke kunnskap

Fylkeskommunen skal bruke kunnskapen, informasjonen og veiledningen fra staten i sitt planarbeid. Dette følger av SPR 4.1 punkt j.

For å kunne planlegge på riktig grunnlag må fylkeskommunen også ha en oversikt over regionale aktiviteter og utviklingstrekk som kan medføre betydelige endringer i klimagassutslipp og energibruk, jamfør SPR 4.1 punkt k. Vil utviklingen i fylkeskommunen ligge på samme nivå som trenden nasjonalt, eller er det grunn til å tro at utviklingen lokalt vil avvike vesentlig fra den nasjonale trenden? De nasjonale framskrivningene vil ofte ikke stemme helt med forventet utvikling i en enkelt region. Befolkningsendringer i regionen kan gi avvik fra nasjonale utviklingstrender. SSB utarbeider framskrivning av befolkningsutvikling for alle kommuner.

Andre lokale forhold, slik som økonomisk utvikling i regionen og utviklingen i viktige bransjer og store enkeltbedrifter kan ha betydning. Er det vedtatt endringer i kollektivtilbudet som forventes å påvirke framtidige utslipp? Er det planlagt en ny gjennomfartsvei eller ny fergeforbindelse? Vil større boligutbygginger, arbeidsplasser og ny næringslivsvirksomhet redusere eller øke vegtrafikken i regionen vesentlig?

Det er en forventing om at fylkeskommunen skal ha oversikt over de store trekkene samt SSBs befolkningsframskriving, men ikke alle detaljer. Det er ikke forventet at fylkeskommunen skal innhente detaljert kunnskap utover det den allerede kjenner til som regional aktør. Til sammen vil de ulike avdelingene i fylkeskommunen antakelig ha god oversikt.

I sin rolle som veileder for kommunene skal fylkeskommunen videreformidle både den regionale kunnskapen og den statlige kunnskapen til kommunen, jamfør SPR 4.1 punkt l.

Kommunens ansvar for å skaffe og bruke kunnskap

Kommunen skal bruke kunnskapen, informasjonen og veiledningen fra staten og fra fylkeskommunen i sitt planarbeid. Dette følger av SPR 4.1 punkt m.

Skaffe oversikt over direkte utslipp, punkt n

Kommunen må ha en overordnet oversikt over direkte klimagassutslipp fra kommunens egen virksomhet, jamfør SPR 4.1 punkt n. Spesielt drivstofforbruk, forbruk av kjølegasser og metanutslipp fra deponier er direkte utslipp det er relativt enkelt å skaffe oversikt over. Kommunen har store muligheter til å kutte disse utslippene – handlingsrommet er stort, og kommunen er i liten grad avhengig av andre aktører for å redusere disse utslippene vesentlig.

Utslipp fra kjøretøy og maskiner i kommunens egen drift vil naturligvis inngå i oversikt over direkte klimagassutslipp fra kommunens egen virksomhet. Miljødirektoratet anbefaler at kommunen også skaffer oversikt over direkte utslipp fra drift som er satt ut på anbud (driftskontrakter). Dette fordi kommunen har direkte styring over utslippene ved at den i anskaffelsen av driftskontrakten kan bestemme at driften skal gjennomføres helt eller delvis utslippsfritt.

Se veiledning om hvordan kommunen kan skaffe en slik oversikt.

Oversikt over energibruk, effektivisering og muligheten for lokal energiproduksjon i egen virksomhet, punkt o

Kommen rapporterer allerede energibruk og elektrisitetsbruk i vann, avløp og renovasjon i egne bygg i KOSTRA. I NVEs kommunefordelte energistatestikk kan man velge ut ulike nøringskoder og finne elektrisitetsforbruk til. F.eks. gatelys. Det er også her mulig å finne formålsbygg, men foreløpig er dette ikke knyttet opp til eierskap slik at statistikk vil også inneholde eventuell aktivitet drevet av andre.

For best mulig kontroll med energibruken bør energibruken være en del av regelmessig rapportering fra virksomhetene. For flere typer energibruk, som drivstoff bruk i transport og drift, vil dette være eneste mulighet til å fremskaffe et godt tallgrunnlag.

Oversikt over energieffektiviseringstiltak kan i sin enkleste form bygge på nøkkeltall for energibruk/m2/år og per km. Slik nøkkeltall kan i sammenliknes med andre indikere om man har et relativt høyt eller lavt forbruk. Uansett vil de alltid være en mulighet for mer effektiv drift. Slik kartlegging kan gjøres av egen organisasjon, men ofte vil det være behov for innleie av kompetanse fra ekstern energirådgiver. Dette kan kombineres med lovpålagt energimerking. KLP eiendom tar oppdrag med energikartlegging og deler av sin erfaring til selvkost, som kan være et sted å starte for noen.

Lokal energiproduksjon i kombinasjon med annen virksomhet har store muligheter. Det mest vanlige er utnyttelse av omgivelsesvarme fra luft, fjell og fjord gjennom varmepumper. Store tak og ledige areal i forbindelse med kommunikasjonsårer og annet kan utnyttes til solenergi. Varme i ventilasjonsluft og avløp kan varme-gjenvinnes. I tillegg kommer utnyttelse av overskuddsvarme fra servere, frysemaskiner og industripruduksjon.

Renseanlegg kan produsere biogass, trevikre brukes i en fyrkjeler og trykkreduksjon i drikkevannsledninger kan drive en turbin, er noen eksempler.

Oversikt over mulighet for fornying av varme og kjøling basert på lokale energikilder og overskuddsvarme, punkt p.

Norge har store mengder overskuddsvarme fra ulike virksomheter som ikke blir utnyttet. Noe overskuddsvarme har anvendbar temperatur, men mange varmekilder forutsetter bruk av varmepumpe for å løfte temperatur opp til anvendbart nivå. Begrensningen for utnyttelse er mangel på infrastruktur i form av fjernvarmenett og vannbåren varme i bygg. En oversikt over overskuddsvarme og er viktig for å kunne legge til rette for bedre utnyttelse av overskuddsvarme.

Kunnskap om fordeling av energibruk på ulike forbruksgrupper og om utvikling over tid er viktig for å kunne prioritere de riktige tiltakene innen energisparing. Dette er sentralt i en klima- og energiplan.

Ta hensyn til lokal utvikling som kan gi betydelige endringer i utslipp og energibruk, punkt q

For å kunne planlegge på riktig grunnlag må kommunen også ha en oversikt over lokale aktiviteter og utviklingstrekk som kan medføre betydelige endringer i klimagassutslipp og energibruk, jamfør SPR 4.1 punkt q.

Befolkningsendringer i kommunen kan gi avvik fra nasjonale utviklingstrender. SSB utarbeider framskrivning av befolkningsutvikling for alle kommuner.

Andre lokale forhold, slik som økonomisk utvikling i kommunen og utviklingen i viktige bransjer og store enkeltbedrifter kan ha betydning. Som myndighet vil kommunene kjenne til planer om større næringsetableringer, vesentlige endringer i håndtering av avfall, vann og avløp, nye fjernvarmeanlegg eller kraftverk, endret oppvarming av skoler eller andre offentlige institusjoner, større endringer i jord- og skogbruksareal. Dette er faktorer som kan påvirke utslipp, energibruk og energiproduksjon.

Realisering av arealplaner kan påvirke transportveksten og utslippene framover. Er det planlagt en ny gjennomfartsvei eller ny fergeforbindelse? Vil nye boligområder, arbeidsplasser og ny næringslivsvirksomhet redusere eller øke vegtrafikken vesentlig? Er det vedtatt endringer i kollektivtilbudet som forventes å påvirke framtidige utslipp?

Det er en forventing om at kommunen skal ha oversikt over de store trekkene samt SSBs befolkningsframskrivning, men ikke alle detaljer. Det er ikke forventet at kommunen skal innhente detaljert kunnskap utover det den allerede kjenner til som lokal aktør. Til sammen vil de ulike etatene i kommunen ha god oversikt.

Ta hensyn til lokal utvikling som kan gi betydelige endringer i utslipp og energibruk, punkt q

Vil utviklingen i kommunen ligge på samme nivå som trenden nasjonalt, eller er det grunn til å tro at utviklingen lokalt vil avvike vesentlig fra den nasjonale trenden? De nasjonale framskrivningene vil ofte ikke stemme helt med forventet utvikling i en enkelt kommune. Befolkningsendringer i kommunen kan gi avvik fra nasjonale utviklingstrender. SSB utarbeider framskrivning av befolkningsutvikling for alle kommuner.

Kraftnett, fjernvarme, og kraftutdredninger

Selskap som har konsesjon for kraftnett eller fjernvarme skal utarbeide effektprognoser, områdestudier og konseptvalgutredninger..I slik nettutredninger skal relevante kommuner og fylkeskommuner involveres i arbeidet (Forskrift om nenergiutrednnger).

Omerådeutredninger og koseptvalgstudier publiseres på nettsiden Plannett.nve.no.

Kunnskap om samiske interesser

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid