Kapittel 4.1 i statlige planretningslinjer for klima og energi viser vei til hvilke data, informasjon og veiledning staten, ved Miljødirektoratet og NVE, skal levere, og som fylkeskommuner og kommuner skal bruke i sitt arbeid med klima og energi.
Fylkeskommune og kommune må i tillegg skaffe kunnskap om lokale forhold.
Skaffe seg oversikt
Kommunen trenger oversikt over nå-situasjonen, drivere, forventet utvikling og hvor det er mulig å påvirke.
Bokstav a og b. Klimagassregnskap
Staten skal levere oppdatert kunnskap til bruk i omstillingsarbeidet, herunder regnskap for direkte utslipp i kommunene og regnskap for utslipp og opptak fra skog- og arealbrukssektoren. Dette følger av SPR kapittel 4.1 bokstav a. og b.
Miljødirektoratet publiserer årlig regnskap over klimagassutslippene i alle norske kommuner og fylker. Regnskapet viser utslippene som skjer innenfor kommunens geografiske grenser. Utslippene er fordelt på ulike sektorer og mer detaljerte utslippskilder. For hver sektor finnes det tilleggsinformasjon som kan være nyttig i kommunenes klimaarbeid.
NIBIO har utviklet et kommunefordelt klimagassregnskap for skog- og arealsektoren på oppdrag fra Miljødirektoratet. Regnskapet viser arealbruk og arealbruksendringer med tilhørende utslipp og opptak av klimagasser over en 5-års periode. Regnskapet har data fra 2010.
Bokstav c. Kommunefordelt energiregnskap
Staten skal levere oppdatert kommunefordelt energiregnskap og estimert solkraftproduksjon. Dette følger av SPR kapittel 4.1 bokstav c.
NVE har utviklet en nettløsning som gir tilgang strømbruk hentet direkte fra Elhub. Statistikken starter i 2022 og blir løpende oppdatert, månedlig for alminnelig og årlig for industri.
Rapporter kan velges for ett eller flere fylker/kommuner. Forbruket kan fordeles på ulike formål etter de næringskodene (NACE) som strømmålerne er registret på.
Energiregnskapet inneholder også datasett som viser fjernvarmeproduksjon i kommunene.
NVE publiserer informasjon om installert effekt og estimert produksjon fra store og små solkraftverk i Norge. Oversikten dekker historikk tilbake til 2015, og kan sorteres etter prisområde, kommune, fylke, næring og anleggsstørrelse.
Bokstav d. Aktuelle klimatiltak og virkemidler
Kommunen har et stort handlingsrom i arbeidet med å kutte klimagassutslipp gjennom rollene som myndighet, innkjøper, eier, drifter og tjenesteyter, og som samfunnsutvikler. Under gir vi både en oversikt over hvilke tiltak og virkemidler kommunene kan benytte seg av i ulike roller, og en mer detaljert tiltaksveiledning fordelt på ulike tema og samfunnsområder.
Tiltak og virkemidler
Miljødirektoratet gir her en oversikt over handlingsrommet kommunen har i arbeidet med å kutte klimagassutslippene. Listen er ikke uttømmende.
Tilskuddsordninger for kommuner
Det finnes nasjonale tilskuddsordninger rettet mot kommuner som ønsker å jobbe for å redusere klimagassutslipp og omstille seg til lavutslippssamfunnet, blant annet Klimasats og Enova.
Klimasats er en støtteordning for kommuner og fylkeskommuner som vil kutte utslipp av klimagasser og bidra til omstilling til lavutslippssamfunnet.
Enova har flere ulike støtteprogrammer rettet mot kommuner og private virksomheter
Myndighet, etter plan- og bygningsloven og annet lovverk
Kommunene vedtar arealbruk med hjemmel i plan- og bygningsloven. Som planmyndighet har kommunene avgjørende innflytelse på utslipp fra arealbruksendringer, som årlig gir utslipp av om lag 1,9 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Kommuner og fylkeskommuner har også myndighet etter flere andre lover, og kan gjennom lokale forskrifter og enkeltvedtak påvirke utslipp av klimagasser fra blant annet byggeplasser, renovasjon og nydyrking.
Innkjøper
Som innkjøper av varer og tjenester kan kommuner og fylkeskommuner stimulere markedet for klimavennlige løsninger. En beregning gjort av Asplan Viak for Miljødirektoratet, estimerte det samlede klimafotavtrykket fra kommuners innkjøp i 2022 til 4,6 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Tilsvarende tall for fylkeskommunene var i underkant av 2 millioner tonn. Ca 1/3 var utslipp i Norge, og 2/3 var utenlandske utslipp.
Eier, og drifter og tjenesteyter
Som eier, drifter og tjenesteyter kan kommunene bidra til reduserte utslipp og effektiv og fleksible energibruk på en rekke ulike måter. Kommuner og fylkeskommuner eier blant annet bygg, infrastruktur, kjøretøy og maskiner, og utfører en rekke tjenester. Kommunesektoren har ifølge Bilparkdata blant annet nesten 23 000 kjøretøy på diesel og bensin, og ifølge SSB ca. 32 millioner kvadratmeter formålsbygg. Kommunen er eier av virksomheter, og har ofte eierinteresser i energiselskaper, pensjonsselskaper og fond.
Kommunesektorenne yter mange tjenester innen vann og avløp, renovasjon, veidrift, helse og omsorg og undervisning. serverer mange titusen måltider hver dag til barn og eldre.
Kommunen er eier av virksomheter, og har ofte eierinteresser i energiselskaper, pensjonsselskaper og fond. I 2021 kjøpte kommuner og fylkeskommuner ifølge DFØ, varer og tjenester for 265 milliarder kroner, inkludert 60 milliarder til bygg- og anleggsvirksomhet.
Samfunnsutvikler
Kommuner og fylkeskommuner kan være pådriver, koordinator og tilrettelegger av prosesser og løsninger som gjør at innbyggere og næringsliv kan kutte utslipp. For eksempel kan kommunesektoren samle de mange aktørene som må bidra til en komplett verdikjede for utslippsfri tungtransport, blant annet transportselskapene, nettselskapene, ladeleverandørene, store bestillere av transporttjenester og, grunneiere for aktuelle arealer for lading, i tillegg til kommunen i rolle som arealplanmyndighet. Godt samarbeid mellom alle aktører som må bidra til klimatiltakene er nødvendig for effektiv gjennomføring med redusert risiko for feilinvesteringer.
Bokstav e. Karbonrike arealer
Staten skal gi veiledning og informasjon om karbonrike arealer. Det følger av stalige planretningslinjer kapittel 4.1 bokstav e.
Karbonrike arealer på land
Skog og myr er de mest karbonrike arealene på land. En tommelfingerregel er at høyproduktiv skog er mer karbonrik enn lavproduktiv skog. Høyproduktiv skog produserer minst en kubikkmeter trevirke pr. dekar og år, mens en lavproduktiv skog produserer mindre. Dype myrer vil inneholde mer karbon enn grunne myrer. Organisk jord, det vil si jord rik på nedbrutt organisk materiale, vil ha mer karbon enn mineraljord, det vil si jord med stor grad av forvitret berggrunn. Skog på organisk jord kan ha tilsvarende karbonlager som myr.
Klimagasskalkulator for å beregne klimagassutslipp av arealbruksendringer
NIBIO og Miljødirektoratets kartbaserte verktøy kan beregne klimagassutslipp fra arealer ved endring i arealbruk, for eksempel fra skog til småhusbebyggelse, eller nydyrking av skog. I kalkulatoren kan dere laste inn plankart eller tegne tiltak direkte i kart, og få tall for utslipp fra arealbruksendingene.
Kalkulatoren har et grunnkart over nåværende arealdekk/-bruk. Kartet gir blant annet informasjon om hvor karbonrike arealtyper som skog og myr er, om det er organisk jord på arealene, og hvilken produksjonsevne skogen har. Ved å trykke i kartet får dere også informasjon om hvor mye opptak eller utslipp arealene har ved nåværende arealbruk.
Bruk av klimagasskalkulatoren vil oppfylle kravene til utredning av klimagassutslipp fra arealbruk i tråd med forskrift om konsekvensutredninger og med Miljødirektoratets håndbok for konsekvensutredninger (M-1941).
Kalkulatoren anbefales brukt til å få kunnskap om klimagassutslipp fra planlagt arealbruk, uavhengig av om det er krav til konsekvensutredning.
Karbonrike arealer i sjø
Arealer med tidevannseng- og sump, undervannseng, tangsamfunn, tareskog og områder med bløtbunn regnes som karbonrike arealer i sjø.
Hardbunn, det vil si fjell, blokker, stein og grov grus uten vegetasjon, anses ikke som karbonrike arealer.
Dersom kommunen ikke allerede har kartlagt karbonrike arealer i sjø, kan karttjenesten KARBON Norge gi en første oversikt over hvor det kan finnes karbonrike arealer. Kartet gir en indikasjon om hvor det finnes blått karbon, men kan ikke brukes til å kvantifisere mengden karbon. Kartet kan heller ikke brukes til å utelukke at det er blått karbon i området, men kartet kan være et startpunkt for videre undersøkelser i sjøområder der det planlegges aktivitet.
Planlegges en aktivitet som ødelegger eller forringer (påvirker) disse arealene, bør det gjøres en karbon-kartlegging av de aktuelle arealene. Naturtyper som skal kartlegges er tidevannseng og -sump, undervannseng, tang, tare og vegetasjonsløs bløtbunn.
Miljødirektoratets kartleggingsinstruks for marine arealer er under utvikling.
Norske kystområder er foreløpig ikke godt nok kartlagt til at dataene kan legges til grunn for lokal planlegging. Miljødirektoratet jobber for å få på plass første versjon av et heldekkende, marint naturkart over hovedtyper etter NiN 3.0 i løpet av 2026.
Bokstav f. og n. Overordnet oversikt over klimagassutslipp fra egen virksomhet
Kommunen må ha en overordnet oversikt over direkte klimagassutslipp forårsaket av kommunens egen virksomhet, jamfør SPR 4.1 punkt n.
Staten skal gi veiledning om hvordan kommunen kan skaffe seg slik oversikt. Det følger av SPR kapittel 4.1 bokstav f.
Utslipp fra egen virksomhet omfatter i denne sammenhengen utslippene der kommunen selv eier, drifter eller på andre måter kontrollerer kilden til utslipp.
Dette gjelder for eksempel CO2-utslipp fra forbrenning av drivstoff i kommunens tjenestebiler, busser og maskiner, lekkasje av kjølegasser og utslipp fra deponier og forbrenningsanlegg som håndterer kommunalt avfall. Dette er tall kommunen må samle selv.
Ved å samle inn tall for forbrenning av energivarer fra de ulike enhetene i kommunen, kan kommunen beregne de direkte klimagassutslippene fra egen virksomhet. For å beregne utslippene fra forbrenning av ulike energikilder i CO2-ekvivalenter, benytt utslippsfaktorene omtalt i steg 7 Omregningsfaktorer og beregning av utslipp. For å kunne beregne utslippene er det viktig at type energivare, det vil si diesel, bensin, propan, biogass og så videre, spesifiseres.
Kommunen kan også, gjennom å stille krav i sine anskaffelser og kontrakter, skaffe seg oversikt over direkte utslipp fra drift som er satt ut på anbud (driftskontrakter). Be driftsoperatører og entreprenører oppgi forbruk av ulike energivarer knyttet til varer og tjenester kommunen kjøper. Da kan kommunen beregne utslippene, og kan arbeide målrettet for å redusere dem ved fornyelse av kontrakter og i nye innkjøp.
Det er ikke føringer i statlige planretningslinjer for klima og energi om at kommunen skal ha oversikt over utslipp utover de utslippene der kommunen eier, drifter eller kontrollerer kilden til utslipp. Likevel har kommunen mulighet til å bidra til å redusere utslipp utover dette, for eksempel utslipp som skjer over verdikjeden til produkter og tjenester som kommunen kjøper inn. Man snakker gjerne om kommunens klimafotavtrykk når man teller med alle utslippene som skjer som følge av kommunens etterspørsel av varer og tjenester. En vesentlighetsanalyse kan være en god måte å skaffe oversikt over hvordan kommunen påvirker klimagassutslipp og andre bærekraftshensyn og hvordan kommunen kan prioritere innsatsen riktig for å bidra til å minimere negativ påvirkning.
Det står mer om vesentlighetsanalyse i Miljødirektoratets veileder "Bærekraftsrapportering for statlige virksomheter".
Miljødirektoratet har samlet en del kilder og verktøy som kan brukes til å få en tilstrekkelig og overordnet oversikt over de viktigste utslippskildene. Miljødirektoratets veileder om bærekraftsrapportering for statlige virksomheter er spesielt egnet for de som er i startfasen av arbeidet med bærekraft og bruk av klimagassregnskap. Den gir en overordnet oversikt over hvordan man kan strukturere arbeidet, identifisere de viktigste faktorene for virksomheten og sette seg mål.
Bokstav g. Effektiv og fleksibel energibruk
Staten skal gi veiledning og informasjon om effektiv og fleksibel energibruk. Dette følger av statlige planretningslinjer for klima og energi kapittel 4.1 bokstav g.
Effektiv energibruk og energieffektivisering
Effektiv energibruk brukes sammen med begreper som energieffektivisering og energiøkonomisering (ENØK) Effektiv energibruk handler om at formålet oppnås med minst mulig bruk av energi. Hvor effektiv energibruken faktisk er, kan dere se ved å sammenlikne energi brukt per enhet (oppvarmet areal, kjørte km, per elev, per tidsenhet osv.) med nøkkeltall eller andre konkrete prosjekter. Energieffektivisering omfatter ulike metoder som bidrar til redusert energibehovet. Det kan være fysiske tiltak og/eller forbedret drift.
Fleksibilitet er evne og vilje til å regulere forbruket i samspill med energisystemet. Fleksibilitet kan være mulighet til å veksle mellom ulike energikilder og/eller tilpasse forbruket til variable priser på kort og lang sikt.
Energidepartementet har ansvar for å sørge for et effektivt energisystem med god forsyningssikkerhet for strøm i Norge, herunder effektiv bruk av energi. Det er en rekke virkemidler som er spesifikt rettet mot energieffektivisering.
NVE er ansvarlig for dette innholdet.
Bokstav h. Sirkulær økonomi
Overgangen til en sirkulær økonomi vil være et viktig steg i retning av reduserte klimagassutslipp, og en nødvendig del av omstillingen til lavutslippssamfunnet for kommunene. Staten skal gi veiledning og informasjon om hvordan sirkulær økonomi kan bidra til å redusere klimagassutslipp. Det følger av statlige planretningslinjer for klima og energi kapittel 4.1 bokstav h.
Denne overgangen innebærer endringer i design, produksjon, valg av produksjonsmetoder og forbruksmønster. I en sirkulær økonomi må produktene vare så lenge som mulig, repareres, oppgraderes og i større grad brukes om igjen. Når produktene ikke kan brukes om igjen, kan avfallet materialgjenvinnes og brukes som råvarer i ny produksjon. Slik utnytter vi de samme ressursene flere ganger og minst mulig går tapt.
En sirkulær økonomi som i større grad reduserer mengden nye ressurser som brukes, og som holder ressurser i kretsløpet lengst mulig, kan bidra til å redusere klimagassutslipp, bremse tapet av naturmangfold, redusere forurensningsbelastningen, og bidra til nye grønne arbeidsplasser og forretningsmodeller.
Gjennom rollene som eier, drifter og innkjøper, samfunnsutvikler, og planmyndighet har kommunene stort handlingsrom til å innføre sirkulære løsninger innenfor samtlige områder i egen virksomhet og innen sitt geografisk område.
Sirkulærøkonomi og kommunen i rollen som:
I rollen som eier og drifter kan kommunene tilrettelegge for sirkulære løsninger ved å kartlegge ombrukspotensialet, og sørge for ombruk av produkter og materialer innenfor egen virksomhet. Kommunen kan videre bidra til å redusere behovet for nybygg ved å i større grad rehabilitere, og åpne for flerbruk og sambruk av, bygg og lokaler som kommunen selv eier og drifter. Innenfor egen drift kan kommunen også sørge for at man reduserer matsvinn.
Som innkjøper kan kommunene stille krav til grønne offentlige anskaffelser og innkjøp. Både innkjøp og investeringer har betydning for klimagassutslipp og natur. Det er særlig anskaffelser innen bygg og anlegg, transport, kantine, mat, IKT og EE-produkter, plast, batterier, møbler og tekstiler som bidrar til miljøbelastninger.
Kommunene kan i sin rolle som samfunnsutvikler legge til rette for at næringsliv og innbyggere kan omstille seg til en sirkulær økonomi. Her har kommunene mulighet til å skape møteplasser for samarbeid, kunnskapsutveksling og kontakt mellom næringsliv, innbyggere og andre aktører. Kommunen kan etablere fysiske arenaer som industriparker og næringsklynger som fremmer sirkulær økonomi.
Som ansvarlig samfunnsutvikler kan kommunen også være pådriver for økt rehabilitering og gjenbruk av bygg, og gjøre det enklere for innbyggere å ta bærekraftig valg og redusere sitt forbruk ved å legge til rette for delingstjenester, ombruk, reparasjon og materialgjenvinning.
Arealbruk og arealbruksendringer har stor betydning for utslipp, opptak av klimagasser, og ressursforbruk. Omstillingen til en sirkulær økonomi vil kunne redusere arealbruken, og følgelig bidra til en reduksjon av klimagassutslipp.
Kommunen kan i areal- og samfunnsplanleggingen legge til rette for arealbruk og tiltak som stimulerer både klimakutt og sirkulær økonomi. Det er viktig at sirkulære løsninger og tiltak kommer tidlig inn i prosessen med arealplanlegging.
Som planmyndighet kan kommunen sørge for at grå arealer blir utnyttet ved nye byggprosjekter, og sørge for at det blir satt av arealer til for eksempel ombrukssenter, ressurssentraler og delingsløsninger for biler. Videre kan de etter plan- og bygningsloven stille krav til gode renovasjonsløsninger i reguleringsplaner, jamfør § 12-5 punkt 1 i plan -og bygningsloven.
Bokstav j, k og l. Fylkeskommunenes ansvar for å skaffe og bruke kunnskap
Fylkeskommunen skal bruke kunnskapen, informasjonen og veiledningen fra staten i sitt planarbeid. Dette følger av statlige planretningslinjer for klima og energi kapittel 4.1 bokstav j til l.
I sin rolle som veileder for kommunene skal fylkeskommunen videreformidle både den regionale kunnskapen og den statlige kunnskapen til kommunen, se kapittel 4.1 bokstav l.
Ta hensyn til regional utvikling
For å kunne planlegge på riktig grunnlag må fylkeskommunen ha oversikt over regionale aktiviteter og utviklingstrekk som kan medføre betydelige endringer i klimagassutslipp og energibruk. Dette følger av kapittel 4.1 bokstav k.
Det er en forventing om at fylkeskommunen skal ha oversikt over de store trekkene, men ikke alle detaljer. Det er ikke forventet at fylkeskommunen skal innhente detaljert kunnskap utover det den allerede kjenner til som regional aktør. Til sammen vil de ulike avdelingene i fylkeskommunen antakelig ha god oversikt.
Vil utviklingen i fylkeskommunen følge samme trend som trendene nasjonalt, eller er det grunn til å tro at utviklingen lokalt vil avvike vesentlig fra de nasjonale trendene?
De nasjonale framskrivningene vil ofte ikke stemme helt med forventet utvikling i en enkelt region. Utslippsframskrivingene publiseres jevnlig i Perspektivmeldingen og nasjonalbudsjetter (se Statsbudsjett - regjeringen.no).
Andre lokale forhold, slik som økonomisk utvikling i regionen og utviklingen i viktige bransjer og store enkeltbedrifter kan ha betydning.
- Er det vedtatt endringer i kollektivtilbudet som forventes å påvirke framtidige utslipp?
- Er det planlagt en ny gjennomfartsvei eller ny fergeforbindelse?
- Vil større boligutbygginger, arbeidsplasser og ny næringsvirksomhet redusere eller øke vegtrafikken i regionen vesentlig?
Statsforvalter og fylkeskommune bør sikre arenaer for læring og samarbeid
I arbeidet med en plan om klima og energi må en kommune innhente mye av den samme informasjonen som nabokommunene, og det kan være mye tid å spare på å samarbeide om kunnskapsgrunnlaget.
Mange kommuner oppgir at de har stor nytte av å delta i nettverk for arbeid med klima- og energiplanlegging og gjennomføring av klimatiltak. Erfaringsutveksling og diskusjon av felles utfordringer kan være nyttig for både kompetanseheving, koordinering og inspirasjon.
I noen fylker koordinerer fylkeskommunen eller statsforvalteren nettverk for kommuner innen klima- og energiplanlegging. Andre type nettverk kan også være relevante for å ta opp klima- og energirelaterte temaer, som nettverk om innkjøp, næringsutvikling, regionalt planforum eller regionråd.
Kommunens ansvar for å skaffe og bruke kunnskap
Bokstav m. Kommunen skal bruke kunnskapen
Kommunen skal bruke kunnskapen, informasjonen og veiledningen fra staten og fra fylkeskommunen i sitt planarbeid. Dette følger av statlige planretningslinjer for klima og energi kapittel 4.1 bokstav m.
Kommunen må også skaffe kunnskap om en rekke lokale forhold av betydning for klima- og energiplanleggingen. Dette følger av kapittel 4.1 bokstav n. til r.
Bokstav n. Direkte utslipp fra egen virksomhet
Se veiledning om hvordan kommunen kan skaffe oversikt over direkte utslipp fra egen virksomhet i bokstav f.
Bokstav o. Energibruk, effektivisering og muligheten for lokal energiproduksjon
Kommunen rapporterer allerede energibruk og elektrisitetsbruk i vann, avløp og renovasjon i egne bygg i KOSTRA. I NVEs kommunefordelte energistatistikk kan man velge ut ulike næringskoder og finne elektrisitetsforbruk til for eksempel gatelys. Det er også her mulig å finne formålsbygg. Formålsbyggene er ikke knyttet opp til eierskap, slik at statistikken vil omfatte både kommunale og private bygg, for eksempel kommunale og private barnehager.
For best mulig kontroll med energibruken bør energibruken være en del av regelmessig rapportering fra virksomhetene. For flere typer energibruk, som drivstoff brukt i transport og drift, vil dette være eneste mulighet til å fremskaffe et godt tallgrunnlag. Dette vil også gi grunnlag for å holde oversikt over klimagassutslipp fra egen virksomhet.
Oversikt over energieffektiviseringstiltak kan i sin enkleste form bygge på nøkkeltall for energibruk/m2/år og per km. Slik nøkkeltall kan i sammenliknes med andre indikere om man har et relativt høyt eller lavt forbruk. Uansett vil det alltid være en mulighet for mer effektiv drift. Slik kartlegging kan gjøres av egen organisasjon, men ofte vil det være behov for innleie av kompetanse fra ekstern energirådgiver. Dette kan kombineres med lovpålagt energimerking. KLP eiendom tar oppdrag med energikartlegging og deler av sin erfaring til selvkost, som kan være et sted å starte for noen.
Lokal energiproduksjon i kombinasjon med annen virksomhet har store muligheter. Det mest vanlige er utnyttelse av omgivelsesvarme fra luft, fjell og fjord gjennom varmepumper. Store tak, parkeringsområder og ledige areal i forbindelse med kommunikasjonsårer og annet kan utnyttes til solenergi. Varme i ventilasjonsluft og avløp kan varme-gjenvinnes. I tillegg kommer utnyttelse av overskuddsvarme fra servere, frysemaskiner og industriproduksjon.
Renseanlegg kan produsere biogass, rester av trevirke kan bli biobrensel og trykkreduksjon i drikkevannsledninger kan drive en turbin, er noen eksempler.
NVE er ansvarlig for dette innholdet
Bokstav p. Mulighet for fornying av varme og kjøling basert på lokale energikilder og overskuddsvarme
Det er et betydelig potensial for utnyttelse av overskuddsvarme i Norge, spesielt fra industrien og fra datasentre. Noe overskuddsvarme har anvendbar temperatur, men mange varmekilder forutsetter bruk av varmepumpe for å løfte temperatur opp til anvendbart nivå. Begrensningen for utnyttelse er mangel på infrastruktur i form av fjernvarmenett og vannbåren varme i bygg. En oversikt over overskuddsvarme og er viktig for å kunne legge til rette for bedre utnyttelse av overskuddsvarme.
Kunnskap om fordeling av energibruk på ulike forbruksgrupper og om utvikling over tid er viktig for å kunne prioritere de riktige tiltakene innen energisparing. Dette er sentralt i en klima- og energiplan.
NVE er ansvarlig for dette innholdet.
Bokstav q. Lokal utvikling som kan endre utslipp og energibruk
For å kunne planlegge på riktig grunnlag må kommunen også ha en oversikt over lokale aktiviteter og utviklingstrekk som kan medføre betydelige endringer i klimagassutslipp og energibruk. Dette følger av statlige planretningslinjer kapittel 4.1 punkt q.
Det er en forventing om at kommunen skal ha oversikt over de store trekkene, men ikke alle detaljer. Det er ikke forventet at kommunen skal innhente detaljert kunnskap utover det den allerede kjenner til som lokal aktør. Til sammen vil de ulike etatene i kommunen ha god oversikt.
Vil utviklingen i kommunen ligge på samme nivå som trendene nasjonalt, eller er det grunn til å tro at utviklingen lokalt vil avvike vesentlig fra de nasjonale trendene? De nasjonale framskrivningene vil ofte ikke stemme helt med forventet utvikling i en enkelt kommune.
Befolkningsendringer i kommunen kan gi avvik fra nasjonale utviklingstrender. SSB utarbeider framskrivning av befolkningsutvikling for alle kommuner.
Andre lokale forhold, slik som økonomisk utvikling i kommunen og utviklingen i viktige bransjer og store enkeltbedrifter kan ha betydning. Som myndighet vil kommunene kjenne til planer om
- større næringsetableringer,
- vesentlige endringer i håndtering av avfall, vann og avløp,
- nye fjernvarmeanlegg eller kraftverk,
- endret oppvarming av skoler eller andre offentlige institusjoner,
- større endringer i jord- og skogbruksareal.
Dette er faktorer som kan påvirke utslipp, energibruk og energiproduksjon.
Realisering av arealplaner kan påvirke transportveksten og utslippene framover.
- Er det planlagt en ny gjennomfartsvei eller ny fergeforbindelse?
- Vil nye boligområder, arbeidsplasser og ny næringslivsvirksomhet redusere eller øke vegtrafikken vesentlig?
- Er det vedtatt endringer i kollektivtilbudet som forventes å påvirke framtidige utslipp?
Bokstav r. Kraftnett og fjernvarme
Selskap som har konsesjon for kraftnett eller fjernvarme skal utarbeide effektprognoser, områdestudier og konseptvalgutredninger. I slike nettutredninger skal relevante kommuner og fylkeskommuner involveres i arbeidet, jamfør forskrift om energiutredninger.
Områdeutredninger og konseptvalgstudier publiseres på nettsiden PlanNett.
Kunnskap om forbruk av strøm og fjernvarme med fordeling på ulike forbruksgrupper fra 2022 til i dag kan hentes fra NVEs kommunefordelt energiregnskap. Nasjonale forbrukstrender kan hentes fra NVEs kortsiktige og langsiktig kraftmarkedsanalyser.
NVE er ansvarlig for dette innholdet