Veileder: Statlige planretningslinjer for klima og energi

Ansvar for å skaffe og bruke kunnskap

Staten skal gi data, veiledning og informasjon. Fylkeskommunene og kommunene skal supplere med lokal kunnskap, og bruke kunnskapen i sitt arbeid.

Her gis veiledning til kapittel 4.1. Et godt kunnskapsgrunnlag skal sikre at kommunen kan ta gode beslutninger om klimagassreduksjon, karbonopptak og karbonbinding, effektiv energibruk og produksjon av fornybar energi.

Kapittel 4.1 angir hvilke data, informasjon og veiledning staten skal levere, og som fylkeskommuner og kommuner skal bruke i sitt arbeid med klima og energi. Fylkeskommune og kommune må i tillegg skaffe kunnskap om lokale forhold. 

Statlige planretningslinjer for klima og energi

Nedenfor er lenker til de ulike ressursene. Steget er organisert etter kapittel 4.1 og bokstav. 

Kunnskap, informasjon og veiledning fra staten: 

Fylkeskommunens og kommunens ansvar:

Skaffe seg oversikt

Kommunen trenger oversikt over nå-situasjonen, drivere, forventet utvikling og hvor det er mulig å påvirke.

  • 1
    Nå-situasjon

    Innhent oversikt over dagens utslipp og energibruk. Kommune- og fylkestall for klimagassutslipp og energibruk viser status og hvordan utviklingen har vært de seneste årene.

  • 2
    Historie

    Det kan være nyttig å vurdere hvorfor utviklingen så langt har vært slik den har vært. Se på utslipp og energibruk fra tidligere år.

  • 3
    Framskrivninger

    Hvilke drivkrefter eller kjente endringer forventes å påvirke utslippene og energibruken vesentlig i tiden framover?

    En framskrivning kan enklest gjøres ved å videreføre en trend. Ta utgangspunkt i vekst- eller reduksjonsraten for de siste årene, og fortsett denne veksten eller reduksjonen. Tilpass kurven til forventede endringer. Forventer kommunen at trenden i utviklingen vil fortsette, eller er det grunn til å tro at utslippene og energibruken vil øke kraftigere, stabilisere seg eller reduseres?

    Er de nasjonale trendene relevante lokalt?

  • 4
    Vis hvordan og eventuelt når utslipp og forbruk kan reduseres vesentlig

    Det er viktigst å ha en god forståelse for utviklingen på de områder hvor kommunen selv har virkemidler til å påvirke utslippene og energibruken.

    Det kan være nyttig å markere når det kan fattes vedtak som vil påvirke utviklingen. Eksempler kan være tidspunkt for nye anbudsrunder for kollektivtransport, investering i ny ferge eller rullering av kommunens arealplan.

a og b. Klimagassregnskap

Staten skal levere oppdatert kunnskap til bruk i omstillingsarbeidet, herunder regnskap for direkte utslipp i kommunene og regnskap for utslipp og opptak fra skog- og arealbrukssektoren. Dette følger av SPR kapittel 4,1 bokstav a. og b.

Miljødirektoratet publiserer årlig regnskap over klimagassutslippene i alle norske kommuner og fylker. Regnskapet viser utslippene som skjer innenfor kommunens geografiske grenser. Utslippene er fordelt på ulike sektorer og mer detaljerte utslippskilder. For hver sektor finnes det tilleggsinformasjon som kan være nyttig i kommunenes klimaarbeid.

NIBIO har utviklet et kommunefordelt klimagassregnskap for skog- og arealsektoren på oppdrag fra Miljødirektoratet. Regnskapet viser arealbruk og arealbruksendringer med tilhørende utslipp og opptak av klimagasser over en 5-års periode. Regnskapet har data fra 2010 og kan blant annet benyttes som kunnskapsgrunnlag til utarbeiding eller revidering av kommunal planstrategi. 

c. Energiregnskap og solkraftproduksjon

Staten skal levere oppdatert kommunefordelt energiregnskap og estimert solkraftproduksjon. Dette følger av SPR kapittel 4.1 bokstav c.

NVE leverer et kommunefordelt energiregnskap som vil bli utviklet og utvidet i tråd med nye bruksområder Tallgrunnlaget for elektrisitet er hentet direkte fra Elhub og er fordelt på næringskoder (NACE) for hver kommune. Energiregnskapet inneholder også datasett som viser fjernvarmeproduksjon i kommunene. 

NVE publiserer informasjon om installert effekt og estimert produksjon fra store og små solkraftverk i Norge. Oversikten dekker historikk tilbake til 2015 og kan sorteres etter prisområde, kommune, fylke, næring og anleggsstørrelse.

d. Aktuelle klimatiltak og virkemidler

Kommunen har et stort handlingsrom i arbeidet med å kutte klimagassutslipp. Listen under gir både en oversikt over hvilke tiltak og virkemidler kommunene kan benytte seg av i ulike roller, og en mer detaljert tiltaksveiledning fordelt på ulike tema og samfunnsområder.

Regneark som lister opp tiltakene i rapporten M2539 Klimtiltak i Norge mot 2030, og kobler dette mot kommunenes og fylkeskommunenes roller og Klimasats som virkemiddel for å utløse effekt av tiltakene.

Det finnes nasjonale tilskuddsordninger rettet mot kommuner som ønsker å jobbe for å redusere klimagassutslipp og omstille seg til lavutslippssamfunnet, blant annet Klimasats og Enova.

Klimasats er en støtteordning for kommuner og fylkeskommuner som vil kutte utslipp av klimagasser og bidra til omstilling til lavutslippssamfunnet. 

Enova har flere ulike støtteprogrammer rettet mot kommuner og private virksomheter

e. Karbonrike arealer

Staten skal gi veiledning og informasjon om karbonrike arealer. Det følger av SPR kapittel 4.1 bokstav e.

Karbonrike arealer på land 

Skog og myr er de mest karbonrike arealene på land. En tommelfingerregel er at høyproduktiv skog er mer karbonrik enn lavproduktiv skog. Høyproduktiv skog produserer minst en kubikkmeter trevirke pr. dekar og år, mens en lavproduktiv skog produserer mindre. Dype myrer vil inneholde mer karbon enn grunne myrer. En arealbrukskategori på organisk jord, det vil si rik på nedbrutt organisk materiale, vil ha mer karbon enn en tilsvarende arealbrukskategori på mineraljord, det vil si jord med stor grad av forvitret berggrunn. Skog på organisk jord kan ha tilsvarende karbonlager som myr. 

Du kan finne utdypende arealinformasjon om blant annet jord, bonitet, myr og myrdybde på kartressursene naturbase eller i kilden. Merk at ikke alle kart er presise, har fullstendig dekningsgrad eller er nylig oppdatert, for eksempel vil ikke all myr vises i kartlaget AR5. 

Informasjon 

Navn på kartlag 

Kartlaget vist i kartløsning 

Arealinformasjon  

– hva arealene brukes til 

Grunnkart for bruk i arealregnskap (testversjon 2) 

Naturbase 

Kilden 

AR5 

Naturbase 

Kilden 

AR50 

Naturbase 

Kilden 

Jord- og grunnforhold 

Organisk materiale 

Kilden 

Grunnkart for bruk i arealregnskap (testversjon 2) - Grunnforhold 

Naturbase 

Kilden 

AR5 - Grunnforhold 

Naturbase 

Kilden 

Skoginformasjon 

  • bonitet 

 

Skogressurskart - Bonitet 

Kilden 

AR5 - Skogbonitet 

Naturbase 

Kilden 

AR50 - Skogbonitet 

Naturbase 

Kilden 

Myr 

Myrinformasjon (DMK) 

Naturbase 

Kilden 

AR5 - Myr 

Naturbase 

Kilden 

AR50 - Myr 

Naturbase 

Kilden 

Karbonrike arealer i sjø

Er det grunt er det sannsynligvis blått karbon i området. Arealer med tidevannseng- og sump, undervannseng, tangsamfunn, tareskog og bløtbunn er karbonrike arealer i sjø.  

Hardbunn, det vil si fjell, blokker, stein og grov grus uten vegetasjon, anses ikke som karbonrike arealer.

Dersom kommunen ikke allerede har kartlagt karbonrike arealer i sjø, kan karttjenesten KARBON Norge gi en første oversikt over hvor det kan finnes karbonrike arealer. Kartet gir en indikasjon om hvor det finnes blått karbon, men kan ikke brukes til å kvantifisere mengden karbon. Kartet kan heller ikke brukes til å utelukke at det er blått karbon i området, men kartet kan være et startpunkt for videre undersøkelser i sjøområder der det planlegges aktivitet.

Planlegges en aktivitet som ødelegger eller forringer (påvirker) disse arealene, bør det gjøres en karbon-kartlegging av de aktuelle arealene. Naturtyper som skal kartlegges er tidevannseng og -sump, undervannseng, tang, tare og vegetasjonsløs bløtbunn.

Miljødirektoratets kartleggingsinstruks for marine arealer er under utvikling.

Norske kystområder er foreløpig ikke godt nok kartlagt til at dataene kan legges til grunn for lokal planlegging. Miljødirektoratet jobber for å få på plass første versjon av et heldekkende, marint naturkart over hovedtyper etter NiN 3.0 i løpet av 2026.

f. og n. Overordnet oversikt over klimagassutslipp fra egen virksomhet

Kommunen må ha en overordnet oversikt over direkte klimagassutslipp forårsaket av kommunens egen virksomhet, jamfør SPR 4.1 punkt n.

Staten skal gi veiledning om hvordan kommunen kan skaffe seg slik oversikt. Det følger av SPR kapittel 4.1 bokstav f.

Utslipp fra egen virksomhet omfatter i denne sammenhengen utslippene der kommunen selv eier, drifter eller på andre måter kontrollerer kilden til utslipp.

Dette gjelder for eksempel CO2-utslipp fra forbrenning av drivstoff i kommunens tjenestebiler, busser og maskiner, lekkasje av kjølegasser og utslipp fra deponier og forbrenningsanlegg som håndterer kommunalt avfall. Dette er tall kommunen må samle selv.  

Ved å samle inn tall fra energiforbruk utover elektrisitet fra virksomhetene i kommunen kan kommunen beregne klimagassutslipp fra egen virksomhet. Det er da viktig å etterspørre informasjon om hvilken energivare det er snakk om, slik at dataene kan brukes sammen med utslippsfaktorer omtalt i steg 8 Omregningsfaktorer og beregning av utslipp.   

Kommunen kan også, gjennom å stille krav i sine anskaffelser og kontrakter, skaffe seg oversikt over direkte utslipp fra drift som er satt ut på anbud (driftskontrakter). Be driftsoperatører og entreprenører oppgi forbruk av ulike energivarer knyttet til varer og tjenester kommunen kjøper. Da kan kommunen beregne  utslippene, og kan arbeide målrettet for å redusere dem ved fornyelse av kontrakter og i nye innkjøp.

Det er ikke krav i SPR om at kommunen skal ha oversikt over utslipp utover de utslippene der kommunen eier, drifter eller kontrollerer kilden til utslipp. Likevel har kommunen mulighet til å bidra til å redusere utslipp utover dette, for eksempel utslipp som skjer over verdikjeden til produkter og tjenester som kommunen kjøper inn. Man snakker gjerne om kommunens klimafotavtrykk når man teller med alle utslippene som skjer som følge av kommunens etterspørsel av varer og tjenester. En vesentlighetsanalyse kan være en god måte å skaffe oversikt over hvordan kommunen påvirker klimagassutslipp og andre bærekraftshensyn og hvordan kommunen kan prioritere innsatsen riktig for å bidra til å minimere negativ påvirkning.

Det står mer om vesentlighetsanalyse i veilederen "Bærekraftsrapportering for statlige virksomheter". 

Miljødirektoratet har samlet en del kilder og verktøy som kan brukes til å få en tilstrekkelig og overordnet oversikt over de viktigste utslippskildene. Miljødirektoratets veileder om bærekraftsrapportering for statlige virksomheter er spesielt egnet for de som er i startfasen av arbeidet med bærekraft og bruk av klimagassregnskap. Den gir en overordnet oversikt over hvordan man kan strukturere arbeidet, identifisere de viktigste faktorene for virksomheten og sette seg mål.

g. Effektiv og fleksibel energibruk

Staten skal gi veiledning og informasjon om effektiv og fleksibel energibruk. Dette følger av SPR 4.1 bokstav g.

Effektiv energibruk og energieffektivisering 

Effektiv energibruk brukes som fellesnevner for begreper som energieffektivisering og energiøkonomisering (ENØK) og kan utrykkes som forholdet mellom energi som innsatsfaktor og et fremstilt produkt eller tjeneste. Effektiv energibruk omhandler ulike metoder som bidrar til at formålet oppnås med minst mulig bruk av energi. Effektivisering kan måles med energi brukt per enhet (oppvarmet areal, kjørte km, per elev, per tidsenhet osv.)

UFF-metodikken (unngå-flytte og forbedre) er et godt utgangspunkt for energieffektivisering:

  • Unngå: Det viktigste er å unngå å unødvendig energibruk. Dette kan, men trenger ikke, redusere nytten for brukeren. For eksempel vil lavere innetemperatur gi energisparing, men om temperaturen bare senkes når ingen er til stede gir det ikke redusert nytte for brukeren. Solskjermen kan gi like god nytte som kjøling. Bedre styring og optimalisert drift vil kutte unyttig forbruk. 
  • Flytte: Noen prosesser er mindre energikrevende enn andre. Skifte av teknologi som varmepumper og varmegjenvinnere reduserer behovet for kjøpt energi.
  • Forbedre: Tiltak som gir samme ytelse, men med lavere energibruk. Dette er typisk tekniske installasjoner med høyere virkningsgrad som effektive motorer, lys og bedre isolering.

Begrepet ENØK eller energiøkonomisering, beskriver lønnsomme tiltak. En energieffektiv løsning kan ha høyere investeringskostnad, men lavere driftskostnad som gjør tiltaket blir lønnsomt over tiltakets levetid.

Fleksibel energibruk 

Fleksibilitet er evne og vilje til å tilpasse forbruksmønster til energisystemet.

Tilpasning er ofte en reaksjon på variable strømpriser og nettleie. Det er også mulig inngå avtaler om kortere inn- og utkoblinger av forbruk som oppvarming. Slik kan man spare penger og bidra til god balanse i strømnettet uten at dette går utover komforten i bygget.

Fleksibilitet kan oppnås ved å: 

  • ha energifleksible systemer som kan utnytte ulike energikilder, slik som vannbåren varme 
  • kunne bytte mellom ulike energikilder, for eksempel mellom varmepumper, bioenergi og annet 
  • flytte forbruk fra perioder med høy belastning til perioder med lavere belastning 
  • lagre energi fra perioder med god tilgang til perioder med stor belastning, for eksempel ved bruk av akkumulatortanker, batterier eller sesonglager i geo-brønner 

I kraftsystemet må produksjon og forbruk balanseres sekund for sekund. Kraftnettet må dimensjoneres for timene med størst belastning og har følgelig ledig kapasitet resten av året. Å gå fra passiv forbruker til aktiv kunde i samspill med kraftnettet kan gi økonomisk gevinst (lavere strømpris, lavere nettleie, betalte fleksibilitets-tjenester) og redusere behovet for ny nettutbygging.

h. Sirkulær økonomi

Overgangen til en sirkulær økonomi vil være et viktig steg i retning av reduserte klimagassutslipp, og en nødvendig del av omstillingen til lavutslippssamfunnet for kommunene. Staten skal gi veiledning og informasjon om hvordan sirkulær økonomi kan bidra til å redusere klimagassutslipp. Det følger av SPR 4.1 bokstav h.

Denne overgangen innebærer endringer i design, produksjon, valg av produksjonsmetoder og forbruksmønster. I en sirkulær økonomi må produktene vare så lenge som mulig, repareres, oppgraderes og i større grad brukes om igjen. Når produktene ikke kan brukes om igjen, kan avfallet materialgjenvinnes og brukes som råvarer i ny produksjon. Slik utnytter vi de samme ressursene flere ganger og minst mulig går tapt.

En sirkulær økonomi som i større grad reduserer mengden nye ressurser som brukes, og som holder ressurser i kretsløpet lengst mulig, kan bidra til å redusere klimagassutslipp, bremse tapet av naturmangfold, redusere forurensningsbelastningen, og bidra til nye grønne arbeidsplasser og forretningsmodeller.

Gjennom rollene som eier, drifter og innkjøper, samfunnsutvikler, og planmyndighet har kommunene stort handlingsrom til å innføre sirkulære løsninger innenfor samtlige områder i egen virksomhet og innen sitt geografisk område.

I rollen som eier og drifter kan kommunene tilrettelegge for sirkulære løsninger ved å kartlegge ombrukspotensialet, og sørge for ombruk av produkter og materialer innenfor egen virksomhet. Kommunen kan videre bidra til å redusere behovet for nybygg ved å i større grad rehabilitere, og åpne for flerbruk og sambruk av, bygg og lokaler som kommunen selv eier og drifter. Innenfor egen drift kan kommunen også sørge for at man reduserer matsvinn.

Som innkjøper kan kommunene stille krav til grønne offentlige anskaffelser og innkjøp. Både innkjøp og investeringer har betydning for klimagassutslipp og natur. Det er særlig anskaffelser innen bygg og anlegg, transport, kantine, mat, IKT og EE-produkter, plast, batterier, møbler og tekstiler som bidrar til miljøbelastninger.

Kommunene kan i sin rolle som samfunnsutvikler legge til rette for at næringsliv og innbyggere kan omstille seg til en sirkulær økonomi. Her har kommunene mulighet til å skape møteplasser for samarbeid, kunnskapsutveksling og kontakt mellom næringsliv, innbyggere og andre aktører. De kan etablere fysiske arenaer som industriparker og næringsklynger som fremmer sirkulær økonomi. Som ansvarlig samfunnsutvikler kan de også gjøre det enklere for innbyggere å ta bærekraftig valg og redusere sitt forbruk ved å legge til rette for delingstjenester, ombruk, reparasjon og materialgjenvinning.

Arealbruk og arealbruksendringer har stor betydning for utslipp, opptak av klimagasser, og ressursforbruk. Omstillingen til en sirkulær økonomi vil kunne redusere arealbruken, og følgelig bidra til en reduksjon av klimagassutslipp. Kommunen kan i areal- og samfunnsplanleggingen legge til rette for tiltak som stimulerer både klimakutt og sirkulær økonomi. Det er viktig at sirkulære løsninger og tiltak kommer tidlig inn i prosessen med arealplanlegging. Som planmyndighet kan kommunen sørge for at grå arealer blir utnyttet ved nye byggprosjekter, og sørge for at det blir satt av arealer til for eksempel ombrukssenter, ressurssentraler og delingsløsninger for biler. Videre kan de etter plan- og bygningsloven stille krav til gode renovasjonsløsninger i reguleringsplaner, jamfør § 12-5 punkt 1 i plan -og bygningsloven.

Plan- og bygningsloven - pbl
I nødvendig utstrekning angis områder for:
  • 1.
    bebyggelse og anlegg,
    herunder arealer for boligbebyggelse, fritidsbebyggelse, sentrumsformål, kjøpesenter, forretninger, bebyggelse for offentlig eller privat tjenesteyting, fritids- og turistformål, råstoffutvinning, næringsbebyggelse, idrettsanlegg, andre typer anlegg, uteoppholdsarealer, gravplasser,

j, k og l. Fylkeskommunenes ansvar for å skaffe og bruke kunnskap

Fylkeskommunen skal bruke kunnskapen, informasjonen og veiledningen fra staten i sitt planarbeid. Dette følger av SPR 4.1 bokstav j til l.

I sin rolle som veileder for kommunene skal fylkeskommunen videreformidle både den regionale kunnskapen og den statlige kunnskapen til kommunen, jamfør SPR 4.1 bokstav l.

Ta hensyn til regional utvikling

For å kunne planlegge på riktig grunnlag må fylkeskommunen ha oversikt over regionale aktiviteter og utviklingstrekk som kan medføre betydelige endringer i klimagassutslipp og energibruk. Dette følger av SPR 4.1 bokstav k.

Det er en forventing om at fylkeskommunen skal ha oversikt over de store trekkene, men ikke alle detaljer. Det er ikke forventet at fylkeskommunen skal innhente detaljert kunnskap utover det den allerede kjenner til som regional aktør. Til sammen vil de ulike avdelingene i fylkeskommunen antakelig ha god oversikt.

Vil utviklingen i fylkeskommunen følge samme trend som trendene nasjonalt, eller er det grunn til å tro at utviklingen lokalt vil avvike vesentlig fra de nasjonale trendene?

De nasjonale framskrivningene vil ofte ikke stemme helt med forventet utvikling i en enkelt region. Utslippsframskrivingene publiseres jevnlig i Perspektivmeldingen og nasjonalbudsjetter (se Statsbudsjett - regjeringen.no).

Andre lokale forhold, slik som økonomisk utvikling i regionen og utviklingen i viktige bransjer og store enkeltbedrifter kan ha betydning.

  • Er det vedtatt endringer i kollektivtilbudet som forventes å påvirke framtidige utslipp?
  • Er det planlagt en ny gjennomfartsvei eller ny fergeforbindelse?
  • Vil større boligutbygginger, arbeidsplasser og ny næringsvirksomhet redusere eller øke vegtrafikken i regionen vesentlig?

m til r. Kommunens ansvar for å skaffe og bruke kunnskap

Statlige planretningslinjer for klima og energi

m. Kommunen skal bruke kunnskapen

Kommunen skal bruke kunnskapen, informasjonen og veiledningen fra staten og fra fylkeskommunen i sitt planarbeid. Dette følger av SPR 4.1 bokstav m.

Kommunen må også skaffe kunnskap om en rekke lokale forhold av betydning for klima- og energiplanleggingen. Dette følger av SPR 4.1 bokstav n. til r.

Kommunen skal ha overordnet og oppdatert oversikt over:

n. Direkte utslipp fra egen virksomhet

Se veiledning om hvordan kommunen kan skaffe en slik oversikt i bokstav f.

Kommunen rapporterer allerede energibruk og elektrisitetsbruk i vann, avløp og renovasjon i egne bygg i KOSTRA. I NVEs kommunefordelte energistatistikk kan man velge ut ulike næringskoder og finne elektrisitetsforbruk til for eksempel gatelys. Det er også her mulig å finne formålsbygg. Formålsbyggene er ikke knyttet opp til eierskap, slik at statistikken vil omfatte både kommunale og private bygg, for eksempel kommunale og private barnehager. 

For best mulig kontroll med energibruken bør energibruken være en del av regelmessig rapportering fra virksomhetene. For flere typer energibruk, som drivstoff brukt i transport og drift, vil dette være eneste mulighet til å fremskaffe et godt tallgrunnlag. Dette vil også gi grunnlag for å holde oversikt over klimagassutslipp fra egen virksomhet. 

Oversikt over energieffektiviseringstiltak kan i sin enkleste form bygge på nøkkeltall for energibruk/m2/år og per km. Slik nøkkeltall kan i sammenliknes med andre indikere om man har et relativt høyt eller lavt forbruk. Uansett vil det alltid være en mulighet for mer effektiv drift. Slik kartlegging kan gjøres av egen organisasjon, men ofte vil det være behov for innleie av kompetanse fra ekstern energirådgiver. Dette kan kombineres med lovpålagt energimerking. KLP eiendom tar oppdrag med energikartlegging og deler av sin erfaring til selvkost, som kan være et sted å starte for noen.

Lokal energiproduksjon i kombinasjon med annen virksomhet har store muligheter. Det mest vanlige er utnyttelse av omgivelsesvarme fra luft, fjell og fjord gjennom varmepumper. Store tak, parkeringsområder og ledige areal i forbindelse med kommunikasjonsårer og annet kan utnyttes til solenergi. Varme i ventilasjonsluft og avløp kan varme-gjenvinnes. I tillegg kommer utnyttelse av overskuddsvarme fra servere, frysemaskiner og industriproduksjon.

Renseanlegg kan produsere biogass, rester av trevirke kan bli biobrensel og trykkreduksjon i drikkevannsledninger kan drive en turbin, er noen eksempler.

Det er et betydelig potensial for utnyttelse av overskuddsvarme i Norge, spesielt fra industrien og fra datasentre Noe overskuddsvarme har anvendbar temperatur, men mange varmekilder forutsetter bruk av varmepumpe for å løfte temperatur opp til anvendbart nivå. Begrensningen for utnyttelse er mangel på infrastruktur i form av fjernvarmenett og vannbåren varme i bygg. En oversikt over overskuddsvarme og er viktig for å kunne legge til rette for bedre utnyttelse av overskuddsvarme.

Kunnskap om fordeling av energibruk på ulike forbruksgrupper og om utvikling over tid er viktig for å kunne prioritere de riktige tiltakene innen energisparing. Dette er sentralt i en klima- og energiplan.

Kommunen skal innhente informasjon om:

For å kunne planlegge på riktig grunnlag må kommunen også ha en oversikt over lokale aktiviteter og utviklingstrekk som kan medføre betydelige endringer i klimagassutslipp og energibruk, jamfør SPR 4.1 punkt q.

Det er en forventing om at kommunen skal ha oversikt over de store trekkene, men ikke alle detaljer. Det er ikke forventet at kommunen skal innhente detaljert kunnskap utover det den allerede kjenner til som lokal aktør. Til sammen vil de ulike etatene i kommunen ha god oversikt.

Vil utviklingen i kommunen ligge på samme nivå som trendene nasjonalt, eller er det grunn til å tro at utviklingen lokalt vil avvike vesentlig fra de nasjonale trendene? De nasjonale framskrivningene vil ofte ikke stemme helt med forventet utvikling i en enkelt kommune.

Befolkningsendringer i kommunen kan gi avvik fra nasjonale utviklingstrender. SSB utarbeider framskrivning av befolkningsutvikling for alle kommuner.

Andre lokale forhold, slik som økonomisk utvikling i kommunen og utviklingen i viktige bransjer og store enkeltbedrifter kan ha betydning. Som myndighet vil kommunene kjenne til planer om

  • større næringsetableringer,  
  • vesentlige endringer i håndtering av avfall, vann og avløp,  
  • nye fjernvarmeanlegg eller kraftverk,  
  • endret oppvarming av skoler eller andre offentlige institusjoner, 
  • større endringer i jord- og skogbruksareal.

Dette er faktorer som kan påvirke utslipp, energibruk og energiproduksjon.

Realisering av arealplaner kan påvirke transportveksten og utslippene framover. 

  • Er det planlagt en ny gjennomfartsvei eller ny fergeforbindelse?  
  • Vil nye boligområder, arbeidsplasser og ny næringslivsvirksomhet redusere eller øke vegtrafikken vesentlig?  
  • Er det vedtatt endringer i kollektivtilbudet som forventes å påvirke framtidige utslipp? 

Selskap som har konsesjon for kraftnett eller fjernvarme skal utarbeide effektprognoser, områdestudier og konseptvalgutredninger. I slike nettutredninger skal relevante kommuner og fylkeskommuner involveres i arbeidet, jamfør forskrift om energiutredninger. 

Områdeutredninger og konseptvalgstudier publiseres på nettsiden PlanNett. 

Kunnskap om forbruk av strøm og fjernvarme med fordeling på ulike forbruksgrupper fra 2022 til i dag kan hentes fra NVEs kommunefordelt energiregnskap. Nasjonale forbrukstrender kan hentes fra NVEs kortsiktige og langsiktig kraftmarkedsanalyser.

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid
Laster. Vennligst vent
Sist oppdatert 27.06.2025