Klima- og energiplaner må tilpasses hver enkelt kommune, da utgangspunktet og forholdene varierer mye mellom større bykommuner, industrikommuner og primærnæringskommuner. 

Målet er å lage en kommunal plan for å redusere klimagasser, øke karbonopptak og -binding, bruke energi effektivt, og produsere fornybar energi. Planen skal dekke hele kommunen og være i tråd med plan- og bygningsloven. Den skal også være noe alle berørte parter kan støtte og ta beslutninger ut fra, og sentral aktører bør ha ansvarlige roller.

Planen skal inneholde mål, tiltak, virkemidler, ansvarsfordeling og tidsfrister og revideres minst hvert fjerde år.

Velg plantype

Miljødirektoratet ansvarlig. NVE kvalitetssikrer energiperspektivet

Kommunal klima- og energiplanlegging skal være ambisiøs og konkret.

Kommunen velger selv om den ønsker å utarbeide klima- og energiplanen som en tematisk kommunedelplan, eller om den skal integreres i kommuneplanen. Man kan også gjøre begge deler. Kommunen må vurdere hvilke løsninger som best sikrer at de oppnår klima- og energimålene kommunen setter seg. Planarbeidet skal uansett følge plan- og bygningslovens prosesskrav. 

Konkret, ambisiøs og realistisk plan. Info om alternative styringsdokumenter, feks klimabudsjett, kommuneplanens samfunnsdel eller egen klimaplan

Planverktøyet Komplett kan du finne her  xx spurt KS om det er oppe og går og relevant.

Hvordan organisere klima- og energiplanlegging?

Miljødirektoratet ansvarlig. NVE kvalitetssikrer energiperspektivet og bidrar tekst og/eller eksempler ved behov

Kommunen skal i sitt arbeid med mål, tiltak og virkemidler legge til rette for innspill og medvirkning fra innbyggere, næringsliv og sivilsamfunn. Gjennomføring av planprosessen kan i mange tilfeller resultere i at en rekke aktører blir bevisstgjort, endrer adferd og eventuelt starter opp aktiviteter. I løpet av planprosessen legges det ofte også grunnlag for et bedre samarbeid mellom de ulike aktørene.

Det er mange sentrale aktører som må eller med fordel kan involveres i planprosessen:

  • Politikere
  • Kommune- og fylkesadministrasjonen
  • Organisasjonene i det lokale nærings- og arbeidslivet
  • Eiere av energiressurser
  • Energibrukere
  • Nettselskaper
  • Transportselskaper
  • Interesseorganisasjoner (energi og miljø)

Mange av de nevnte aktørene sitter inne med mye relevant kunnskap og er sentrale når det gjelder gjennomføring av tiltak. Det er derfor viktig å involvere disse fra starten av. En omforent plan vil også kunne forenkle selve planprosessen ved at oppgavene fordeles.

Organisasjonene i nærings- og arbeidslivet er i denne sammenheng en viktig samarbeidspartner. De er også opptatt av å skape aktivitet og ny virksomhet, og kommunens rolle som pådriver og samspillaktør med disse er viktig.

---

Xx NVE vurdere om noe slikt bør med. Dette er fra gammel veiledning:

Eiere av energiressurser kan f.eks. være bedrifter med treavfall eller spillvarme, jord- og skogbrukere med bioenergiressurser, vannkraftressurser eller vindenergiressurser. Energibrukere med stort energieffektiviseringspotensiale kan også gjennom tiltak frigi energiressurser og redusere klimagassutslipp. Industriog næringsbyggeiere er mest aktuelle. Nettselskapene har som hovedoppgave å transportere elektrisk energi, men med dagens inntektsrammesystem ser vi at flere også blir aktører innen f.eks. varmepumper, bioenergi og fjernvarme.

---

 Les mer om medvirkning i planlegging på Planlegging.no

Mange klimatiltak kan kreve koordinering i et større geografisk område enn én enkeltkommune. Kommunen bør vurdere om det er fornuftig å samarbeide med nabokommunene eller fylkeskommunen om ett eller flere tema. 

Særlig aktuelle samarbeidsområder kan være klimatiltak i:

  • interkommunale avfallsselskaper  
  • areal- og transportplanlegging
  • avtaler og løyver om kollektivtransport på tvers av kommune- og fylkesgrenser 
  • klimakrav i anskaffelser

Det er mulig å utarbeide felles klimaplan for flere kommuner og deretter videreføre føringer og handlingsplaner i hver enkelt kommune. Samarbeidet kan ha ulikt omfang og grad av formalitet. Noen kommuner velger å lage kunnskapsgrunnlag sammen med andre kommuner, andre lager hele klima- og energiplanen felles med nabokommuner. Uansett hvilken form samarbeidet har, er det viktig at hver kommune integrerer planleggingen i sitt eget planverk, og følger plan- og bygningslovens prosesskrav.

Et formelt interkommunalt samarbeid vil ledes av et styre med representanter fra de deltakende kommunene. For å forenkle samarbeidsprosessen kan kommunene gi styret myndighet til å treffe vedtak om planprosessen som etter loven er lagt til kommunen.

Hvert kommunestyre treffer endelig planvedtak for sitt område. Dette er forankret i plan- og bygningsloven § 9-3.

Planprogram

Planprogrammet skal som minimum beskrive formålet med klima- og energiplanleggingen, planprosessen og opplegg for medvirkning. Dette slås fast i plan- og bygningslovens § 4-1.

Sørg for et godt beslutningsgrunnlag

Et godt kunnskapsgrunnlag skal sikre at kommunen kan ta gode beslutninger om klimagassreduksjon, karbonopptak og karbonbinding, effektiv energibruk og produksjon av fornybar energi.

Få oversikt over klimagassutslippene i din kommune

xx lenke til opp i teksten. 

 xx Er det noen gode figur-funksjoner vi kan anbefale å bruke?  

(xx kan og bør vi si noe generelt om trendene kommunene vil se, ala dette? Nedgang i transportutslipp skyldes i stor grad innblanding av biodrivstoff og økt elbilandel. Utfasing av olje til oppvarming skyldes forbud mot bruk av fossil olje til oppvarming fra 2020.)

xx noe mer om de nasjonale framskrivningene her, hvordan kommunen kan bruke dem smart. Vi ønsker at kommunene skal gjøre det enkelt og ikke bruke mer tid enn nødvendig på framskrivninger.)

(Xx trenger eksempler på egnet figur og/eller tabell)

NVE: Få oversikt over energibruk i kommunen

Fra gml veiledning: Kunnskap om fordeling av energibruk på ulike forbruksgrupper og om utvikling over tid er viktig for å kunne prioritere de riktige tiltakene innen energisparing. Dette er sentralt i en klima- og energiplan.

Energikilder

Effekt

Fornybar energi

Statistikk og kilder energiforbruk fra SSB

Mål

Miljødirektoratet ansvarlig. NVE kvalitetssikrer energiperspektivet og bidrar tekst og/eller eksempler ved behov

I SPR står det at kommunene i sin samfunnsplanlegging skal innarbeide ambisiøse og konkrete mål, tiltak og virkemidler for klimaomstilling, og effektiv og fleksibel energibruk, i egen virksomhet og innen sitt geografiske område. 

At mål, tiltak og virkemidler skal være ambisiøse, betyr at kommunen skal strekke seg langt for å bidra vesentlig til klimaomstilling, og effektiv og fleksibel energibruk. At de samme målene, tiltakene og virkemidlene skal være konkrete betyr at de skal være tydelige, forståelige, gjennomførbare og med en klar og logisk sammenheng mellom mål, tiltak og virkemidler. Tiltakene må bidra til målene, og kommunen må ha nødvendige virkemidler til å nå målene. 

Det er viktig at mål og valg av strategi for å nå målene er klart formulert, og at ambisjonsnivået er riktig i forhold til hva kommunen har vilje, virkemidler og ressurser til å følge opp. 

Kommunen kan velge å sette egne kvantitative mål for energiomlegging, energiproduksjon, energieffektivisering og reduksjoner i klimagassutslipp som er høyere eller lavere enn målene nasjonale og regionale myndigheter har satt. Kommunens valg bør likevel forankres i de nasjonale og regionale målene, i tråd med formålet for planretningslinjen. Samtidig er det viktig at virkemidlene kommunen tar i bruk for å nå sine klima- og energimålsettinger, ikke bryter med nasjonale eller regionale målsettinger på andre områder. 

Målene settes ut fra egne politiske prioriteringer og ut fra spesielle forhold i kommunen knyttet for eksempel til befolkningsutvikling eller næringsstruktur. Kildene til klimagassutslipp og potensial for energieffektivisering varierer fra kommune til kommune, og er avhengig av blant annet næringsstruktur og befolkningsmønster. Hver kommune må derfor tilpasse mål, delmål og tiltak for enkeltsektorer til sine forhold.

Miljødirektoratet anbefaler at kommunene fastsetter mål for klimagassreduksjon og energieffektivisering i egen virksomhet, der kommunen har direkte styring over utslippene og kan gjennomføre nødvendige tiltak alene. Mål for egen virksomhet kan helt eller delvis kvantifiseres i CO2 eller kWh. 

For utslippsreduksjoner og energitiltak som er avhengig av at innbyggere eller næringsliv gjennomfører tiltak for å oppnå den ønskede klima- eller energi-effekten, anbefaler vi at kommunen setter mål om hvordan og hva kommunen skal bidra med for at aktørene i fellesskap skal oppnå ønsket effekt, snarere enn et mål om hvilken effekt målt i CO2 eller kWh som skal oppnås. 

Ansvar NVE

NVE ansvar

Xx vurder om dette skal med et sted, fra gml veiledning:

Politisk forankring og vedtak av kommunens mål er viktig for oppfølging og finansiering av tiltak i handlingsprogrammet. Mange mål kan bare nås dersom tiltak følges opp gjennom vedtak i arealplan og andre planprosesser eller enkeltvedtak. Mange av klima- og energitiltakene vil kreve bevilgninger til investeringer eller dekning av andre utgifter for å kunne gjennomføres. Det er i kommunens økonomiplan og budsjett at klima- og energitiltakene i handlingsprogrammet blir tildelt ressurser for gjennomføring.

Kommunen bør fastsette mål og indikatorer som kan rapporteres på årlig, for eksempel i kommunens årsmelding. Tydelige mål og handlingsprogram med indikatorer for oppfølging underveis er med på å operasjonalisere tiltakene og gjør rapportering enklere.

Noen eksempler på ulike typer mål er:

  • Reduksjonsmål om hvor store reduksjonene skal være innenfor en gitt tidsramme i forhold til en gitt referansebane
  • Prosessmål om hvordan og når hensynet til å redusere klimagassutslipp skal integreres i kommunens viktigste utviklingsoppgaver og driftsoppgaver, for eksempel gjennom innføring av styringssystemer eller tematiske handlingsprogram
  • Strategiske mål om hvilke tiltak og handlingsstrategier kommunen følger for å redusere sine utslipp
  • Aktivitetsmål om tiltak som skal gjennomføres innenfor planperioden

----

Xx hva anbefaler vi for hhv co2-mål og kwh-mål?

Dette er fra gml veileder:

Tiltak for å redusere klimagassutslipp og å få til mer effektiv energibruk er ofte to sider av samme sak. Samtidig er det gode grunner til å ha separate, men parallelle målformuleringer og resultatregnskap for klimagassutslipp og energibruk. Fordelen er at kommunen vil ha gode styringsparametere for intern oppfølging og at regnskapet som føres for å vurdere måloppnåelse vil være sammenlignbart med nasjonalt klimagassregnskap og energistatistikk.

---

Xx må diskuteres og omtales:

Hva er ikke anbefalte mål? xx diskutere med KUM

Kjøp av biodrivstoff xx diskutere med KTS

Kjøp av skog-kvoter i utlandet eller i adre kommuner xx diskutere med KAI

Kjøp av klimakvoter xx diskutere med kvoteseksjonene

Kjøp av klimakompensasjon ved flyreiser xx diskutere med KTS

  • Energiomlegging (pkt 4.2 j og k) - overgang fra fossile energibærere til energibærere som er fornybare eller klimanøytrale. Eksempler på dette kan være å erstatte bensin- og dieselbiler med elbiler, eller legge om fra oppvarming med fossil olje til varmepumpe.
  • Økt karbonopptak i skog som følge av tilvekst og økte skogsarealer
  • Redusere CO2-utslippene fra arealbruksendringer som avskoging og nydyrking av myr.
  • Redusere klimagassutslipp fra offentlige anskaffelser (pkt 4.2 k)
  • Bidra til å redusere utslipp fra inn innbyggernes forbruk (pkt 4.2 m).

Målet for hver enkeltsektor bør operasjonaliseres gjennom flere delmål i hver sektor eller parametere som i størst mulig grad kan måles eller er egnet for resultatoppfølging.

Eksempler på delmål kan være:

  • tidfestede mål for når kommunen skal ha faset ut all fossil oppvarming i alle egne bygg
  •  når en planlagt sykkelvei skal være på plass
  •  x prosent reduksjon i biltrafikken på en bestemt strekning
  • en tidsfrist for oppnåelsen av et tallfestet mål for energieffektivisering i kommunens skolebygg.

Tiltak og virkemidler 

Miljødirektoratet ansvarlig. NVE kvalitetssikrer energiperspektivet og bidrar tekst og/eller eksempler ved behov

En handlingsplan skal beskrive koblingen mellom mål, strategi og tiltak. 

  • mål er ønsket sluttresultat
  •  tiltak er en konkret aktivitet som iverksettes for å nå målet
  •  virkemidler brukes som et verktøy til å få utløst ønskede tiltak

Det er ikke alltid et tydelig skille mellom tiltak og virkemidler. Dette gjelder særlig beslutninger, prosesser og aktiviteter i en kommune som bidrar til å redusere energiforbruk og klimagassutslipp på lengre sikt. For eksempel vil en beslutning om å innføre klimakrav i innkjøpsrutiner være å betrakte som et virkemiddel og ikke et tiltak. Dette fordi det først gir ønsket virkning når rutinene faktisk benyttes til å gjennomføre innkjøp av klimavennlige varer eller tjenester. Det er altså selve innkjøpene som vil være tiltaket. Et annet eksempel på et slikt virkemiddel er en reguleringsplan som legger opp til tettstedsutvikling og infrastruktur som reduserer transportbehov. Dette vil gi reduserte klimagassutslipp først når servicetilbud, boliger og infrastruktur er utbygd i henhold til planen. Det kan derfor være hensiktsmessig å behandle alle aktiviteter kommunen gjennomfører for å bidra til mer effektiv energibruk og reduserte klimagassutslipp som tiltak.

Vurdere kostnadseffektivitet (VMI)

Miljødirektoratet ansvarlig. NVE kvalitetssikrer energiperspektivet og bidrar tekst og/eller eksempler ved behov

Xx Forklaring

Xx Lenke Veileder i samfunnsøkonomiske analyser | DFØ

Ansvar og tidsfrister

Miljødirektoratet ansvarlig. NVE kvalitetssikrer energiperspektivet og bidrar tekst og/eller eksempler ved behov

xx Forklaring

Lage handlingsplan

(xx gml veiledning gir detaljert infiormasjon om hvordan gjøre dette i tråd med pbl. Med her, eller ikke?)

Handlingsprogrammet angir hvilke tiltak som skal gjennomføres og inneholder tydelige ansvarsfordelinger og tidsfrister.

Uavhengig av om kommunen har valgt å utarbeide en selvstendig klima- og energiplan eller integrerer arbeidet i kommuneplanen eller andre planer, skal en kommuneplan og en tematisk kommunedelplan ha en handlingsdel. Dette er forankret i plan- og bygningsloven § 11-1 og 11-2.

Det er viktig at forslaget til handlingsprogram gir politikerne et godt beslutningsgrunnlag. Det bør gå tydelig fram hvilke fordeler og kostnader implementering av de enkelte tiltakene og det samlede handlingsprogrammet har. Både for klimagassutslipp og energibruk, men også andre områder, som luftkvalitet, støy, folkehelse, stedsutvikling og naturmangfold.

Handlingsdelen skal oppdateres årlig og inneholde et handlingsprogram for de fire neste budsjettårene. Handlingsdelen skal gi grunnlag for kommunens prioritering av ressurser, planleggings- og samarbeidsoppgaver og konkretisere tiltakene i planen innenfor kommunens økonomiske rammer.

Etter å ha gjennomført en samfunnsøkonomisk analyse av tiltak i de ulike sektorene, må det velges ut hvilke tiltak og pakker av tiltak som prioriteres og tas inn i handlingsprogrammet.

Målet er å komme fram til en kombinasjon av prioriterte tiltak som vil gi reduksjoner av klimagassutslipp og energibruk i tråd med målene som er satt i klima- og energiplanen. Den samfunnsøkonomiske analysen kan gi grunnlag for en samlet vurdering og prioritering av mulige tiltak. Dette vil gi kommuneadministrasjonen og politikerne et godt grunnlag for å velge ut hvilke tiltak som skal tas inn i handlingsprogrammet, og hvilke som skal prioriteres ned eller utsettes. Det er viktig at utvelgelsen av tiltak er godt forankret både i administrasjonen og hos politikerne. Dette vil sannsynligvis kreve flere runder med utkast og møter før det kan konkluderes med hvilke tiltak som bør inkluderes i handlingsprogrammet, før det til slutt skal vedtas politisk.

Det bør også være definert hvem som har ansvar for å følge opp gjennomføring og evaluering av handlingsprogrammet som helhet.

Kostnadene knyttet til hvert enkelt tiltak bør tas inn i kommunens økonomiplan og årsbudsjett. Den årlige rapporteringen bør være en integrert del av kommunens økonomistyring og budsjettprosess. Noen kommuner velger å integrere dette i sine styringsdokumenter i form av en egen omtale i budsjettet, som et eget klimabudsjett.

---

Xx Lenke Veileder for klimabudsjett som styringsverktøy Veileder for klimabudsjett som styringsverktøy - Hjem

Xx Undertekst: Oslo, Hamar og Trondheim kommune har laget en veileder for klimabudsjett for kommuner og fylkeskommuner. Veilederen skal kunne brukes av alle – uavhengig av størrelse, ressurser og hvor langt man har kommet i arbeidet med klimabudsjett.

Indikatorer eller resultatmål som kan brukes i oppfølgingen av resultater knyttet til hvert enkelt tiltak bør inkluderes i handlingsprogrammet. For noen tiltak vil det være mulig å beregne effekten i form av reduserte klimagassutslipp eller energibruk, mens for andre tiltak må andre indikatorer eller resultatmål velges.

Indikatorer eller resultatmål for det enkelte tiltak bør beskrives, sammen med de som er ansvarlig for å gjennomføre evalueringen. Innen areal- og transportplanlegging kan det være mer hensiktsmessig å knytte indikatorene til pakker av tiltak. Dette fordi det ofte kan være vanskelig å skille mellom effekten av de ulike tiltakene. For eksempel er det vanskelig å si om bygging av en ny sykkelvei, innføring av parkeringsavgifter eller en informasjonskampanje har ført til redusert bilkjøring. Det er trolig en hensiktsmessig kombinasjon av alle tiltakene som utløser effekten.

  • Kort beskrivelse av tiltaket og hvilke virkemidler som skal benyttes for å utløse det.
  • Forventet utslippsreduksjon (tonn CO2-ekvivalenter) eller redusert energiforbruk (kWh). Alternativ indikator eller kvalitativt resultatmål dersom tallfesting er vanskelig.
  • Andre positive eller negative virkninger av tiltaket, for eksempel på luftkvalitet, stedsutvikling eller naturmangfold.
  • Kostnader ved å gjennomføre tiltaket, det vil si både investering, drift og vedlikehold.
  • Beskrivelse av hvordan tiltaket skal finansieres med henvisning til økonomiplan og årsbudsjett, bidrag fra privat aktør eller lignende.
  • Framdriftsplan med tidsfrister for implementering av tiltaket.  Ansvarlig enhet/person for gjennomføring og evaluering.
  • Indikator/evalueringskriterier for å vurdere effekt av tiltaket.

Evaluering og offentligggjøring av måloppnåelse (KOL, offentliggjøring LAK?)

Miljødirektoratet ansvarlig.

xx Forklaring (denne kan evt tas helt til slutt og være felles for kommuner og FK

Den viktigste delen av klima- og energiplanlegging er selve gjennomføringen av tiltakene i handlingsprogrammet.

For å vurdere om handlingsprogrammet har den ønskede effekten på klimagassutslipp og energibruk er det viktig å både:

  • følge med på utviklingen av utslipp og energibruk i kommunen/fylket og de ulike kilder/sektorer over tid
  •  systematisk følge opp status for gjennomføring av tiltak og om man når de fastsatte mål i planen

I tiltaksvurderinger og utslippsregnskap er det viktig at kommunen er ryddig på hvor den faktiske direkte reduksjonen i utslipp og energibruk finner sted, slik at dette ikke telles dobbelt.

Indikatorer eller evalueringskriterier for å vurdere effekt av hvert enkelt tiltak, bør være fastsatt allerede i handlingsprogrammet.

Kommunen må vurdere:

  • hvilke tiltak det er mulig å registrere effekten av relativt nøyaktig
  • hvilke tiltak man kan beregne eller estimere den faktiske effekten av i CO2- ekvivalenter eller kWh
  • hvilke tiltak som istedenfor skal følges opp med andre resultatindikatorer enn CO2 og kWh
  • hvilke tiltak som det kun er mulig å vurdere effekten av gjennom en kvalitativ omtale

Ved oppdatering av styringsdokumentene er det viktig å justere tiltak og virkemidler, ansvarsfordeling og tidsfrister slik at målene i planene kan nås.

Offentliggjøre evaluering av måloppnåelse

(xx spørre KDD – er det regler i plansystemet om hvordan evalueringen skal offentliggjøres?)

tekst kommer

Fylkeskommunens klima- og energiplanlegging

Vurder om fylkeskommunen skal få et eget steg?

Miljødirektoratet ansvarlig. NVE kvalitetssikrer energiperspektivet og bidrar tekst og/eller eksempler ved behov

Forklaring. Denne må sannsynligvis deles opp i underoverskrifter

Til f: Fra gml veiledning:  Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning gjelder også for fylkeskommunens planlegging etter plan- og bygningsloven.

En regional plan skal bidra til å utløse potensialet aktørene ikke vil kunne utnytte hver for seg. En regional plan kan gjelde hele fylket, deler av et fylke eller ta opp mer avgrensede temaer for hele eller deler av fylket.

---

Hører denne hjemme her, eller kan den  legges inn under seksjon om organiseringen av arbeidet?

Sjekkliste for revidering av planstrategien (xx fra gml veiledning):

  • Er gjeldende klima- og energiplan fortsatt relevant, eller er det behov for oppdateringer og endringer?
  • Er det kapasitet til å revidere planen?
  • Skal det utarbeides en helt ny plan, eller skal revisjonen ha spesielt fokus på enkelte tema og kun oppdatere andre tema?
  • Er det mest hensiktsmessig å utarbeide en selvstendig klima- og energiplan, eller skal klima- og energiplanleggingen integreres i kommuneplanens samfunns- og arealdel? Dette bør vurderes opp mot tidspunkt for revisjon av kommuneplanen og andre relevante planer. Hva gir mest ressurseffektiv koordinering med andre planprosesser?
  • Ønsker fylkeskommunen eller  kommunen å inngå formelt samarbeid med andre kommuner og/eller fylkeskommuner om hele eller deler av klima- og energiplanleggingen?
  • Når skal planarbeidet startes opp? Tidspunkt for oppstart av planarbeid bør vurderes opp mot kommunale budsjettprosesser og milepæler for beslutninger i andre relevante planer eller enkeltbeslutninger.
  • Hvilken stilling eller enhet skal lede og følge opp arbeidet? Dersom oppstart skal skje snart, vil det være naturlig å avklare ressursdisponeringunder utarbeidelsen av planstrategien. Skal planarbeidet derimot startes opp sent i kommunestyreperioden, kan avklaring av ressursdisponering utsettes til planprogrammet.

---

Xx til pkt f fra gml veileder:

Fylkeskommunen kan anmode kommunene om å igangsette interkommunalt plansamarbeid som oppfølging av regional planstrategi, jamfør plan- og bygningsloven §9-1.

Pkt g: Innspill_  Les mer om medvirkning i planlegging på Planlegging.no

Miljødirektoratet ansvarlig


XX Intro om kommunens ulike roller. Viktigheten av å se disse målene i sammenheng med nye statlige planretningslinjer for arealbruk og mobilitet.

----

Vurder om plan for egen virksomhet skal ha et eget steg 

Klimagassreduksjon i kommunens egen virksomhet

Miljødirektoratet ansvarlig

XX Forklaring: Sette konkrete mål for egne utslipp og forbruk: • ta i bruk og fremme klimavennlige og energieffektive løsninger, som nullutslipp, redusert energibruk og økt energifleksibilitet

Klimagassreduksjon hos innbyggere, næringsliv og andre aktører

Miljødirektoratet ansvarlig

XX Forklaring: kommunens rolle i å bidra til at andre kan kutte sine utslipp:

Energifleksibilitet i kommunens egen virksomhet

NVE ansvarlig

Energifleksibilitet hos innbyggere, næringsliv og andre aktører

NVE ansvarlig

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid