Denne siden gir en oversikt over hvordan kommunen kan bruke utslippsfaktorer og andre omregningsfaktorer til å beregne klimagassutslipp, f.eks. i forbindelse med kvantifisering av utslipp fra kommunens virksomhet eller vurdering av tiltak.
Omregning fra energivare til utslipp
Utslipp fra bruk av ulike energivarer som bensin, diesel og naturgass kan beregnes ved hjelp av utslippsfaktorer og aktivitetsdata. Aktivitetsdata kan for eksempel være antall liter eller kilo bensin eller antall kilometer kjørt.
Faktorene forteller hvor mye som slippes ut når man forbrenner en gitt mengde av ulike energivarer, for eksempel eksosutslipp fra bilkjøring. Utslipp fra verdikjeden til brenselet, for eksempel fra råvareutvinning og produksjon, er dermed ikke hensyntatt i disse faktorene.
I klimagassregnskapet telles utslipp og opptak av CO2 knyttet til biomasse i skog- og arealbrukssektoren. Når man beregner utslipp fra forbrenning av biogene brensler i klimagassregnskapet nulltelles derfor CO2-utslippene, slik at man unngår dobbeltelling. Utslipp av metan (CH4) og lystgass (N2O) i forbrenning av biogene brensler telles imidlertid med.
Du kan lese mer om "Hvordan telles utslipp fra biobrensler og bruk av andre produkter basert på biomasse?" i spørsmål og svar delen på denne siden: Klimagassregnskap for Norge - miljodirektoratet.no.
Så å si alle flytende drivstoff og flytende brensler som omsettes i Norge er omfattet av nasjonale omsetningskrav. Omsetningskravene sikrer at det i løpet av et år blandes inn en viss mengde flytende biodrivstoff i alt drivstoff som selges.
Det er egne omsetningskrav for veitrafikk, sjøfart, luftfart og andre formål (også kalt omsetningskravet for "ikke-veigående maskiner").
Omsetningskravene innebærer at de som selger drivstoff, omsettere, må sørge for at en viss andel av drivstoffet de omsetter til de ulike transportformålene, er biodrivstoff. Omsetningskravene justeres årlig. Miljødirektoratet tar sikte på å komme med utslippsfaktor som reflekterer innblandingsprosenten gitt av omsetningskravene.
Utslipp fra kjøretøy, per km
Tabellen viser utslipp i gram CO2 per kjørte kilometer for ulike kjøretøy og drivstofftyper. Verdiene er gjennomsnitt i 2023.
Tabellen gjelder gjennomsnittskjøretøy, og skiller ikke mellom nye og gamle kjøretøyer eller ulike størrelser.
Utslippsfaktoren er også et gjennomsnitt for kjøring på ulike typer veier, og det kan være store lokale variasjoner, alt etter hvilken hastighet det kjøres i, om det er områder med mye akselerasjon, køkjøring, stigning på veien og så videre.
Utslippsfaktorene har ikke tatt høyde for innblanding av biodiesel og biobensin i drivstoffet. Siden biodrivstoff har ikke-fossil opprinnelse regnes det tradisjonelt ikke med i utslippsberegninger for CO2. Derfor bør andelen biodrivstoff trekkes fra utslippsberegningene.
I 2023 var andelen biodrivstoff til veitrafikk på 15 volumprosent av totalt drivstoffvolum.
Gjennomsnittlig utslippsfaktorer* for CO2
Tabellen viser oversikt per kjøretøy- og drivstofftype i 2023
*inkludert kaldstart og fordamping. Plug-in hybrid personbiler er ikke inkludert.
Kilde: National Inventory Document 2025
Kommunespesifikke utslippsfaktorer (g CO₂-ekv/km) finnes under tilleggsinformasjon for sektoren veitrafikk i utslippsregnskapet for kommuner.
Disse faktorene tar høyde for hvilke kjøretøy som kjører på veiene i den enkelte kommunen, bioinnblanding i drivstoffet på nasjonalt nivå, og andel kjøring i ulike trafikksituasjoner (fartsgrenser, stigningsforhold, kø-forsinkelser, veityper og omgivelser).
Beregne effekt av ulike klimatiltak
Omregning til CO2-ekvivalenter
Det er vanlig å oppgi klimagassutslipp i CO2-ekvivalenter. De ulike klimagassene virker med ulik styrke, men kan sammenlignes ved å regne om til CO2-ekvivalenter ved hjelp av en omregningsfaktor.
Omregningsfaktoren som benyttes til å vekte utslippene etter deres globale oppvarmingspotensial kalles GWP-verdier. Faktorene vekter utslipp av en gitt gass basert på den akkumulerte påvirkningen det vil ha på drivhuseffekten over en gitt periode. En periode på 100 år og GWP-verdier fra den femte hovedrapporten til FNs klimapanel benyttes i klimagassregnskapet for kommuner og i det nasjonale klimagassregnskapet:
- Karbondioksid (CO2): GWP = 1
- Lystgass (N2O): GWP = 265
- Metan (CH4): GWP = 28
Over en hundreårsperiode vil for eksempel utslipp av et kilo lystgass (N2O) bidra 265 ganger mer til global oppvarming enn utslipp av et kilo CO2. Ved å omregne utslipp av ulike klimagasser til samme enhet, tonn CO2-ekvivalenter, synliggjør man hvilke klimagasser som bidrar mest til global oppvarming.
Husk at tonn CO2 og tonn CO2-ekvivalenter (CO2-ekv) er to forskjellige enheter, og vær tydelig i din kommunikasjon om hvilken enhet som brukes.
Det er IPCC som publiserer GWP-verdiene i sine hovedrapporter (Assessment Reports), og ved publisering av nye hovedrapporter vil GWP-verdiene kunne endre seg. Vær oppmerksom på at det kan være GWP-verdier fra ulike hovedrapporter som brukes i klimagassregnskapet for kommuner og for eksempel virksomheters bærekraftsrapportering. Det viktigste er konsistent faktorbruk, det vil si å bruke faktorer fra samme versjon i beregningene man gjør. I denne veiledningen anbefaler vi at det brukes samme GWP-faktorer som i det nasjonale og kommunale klimagassregnskapet, som gjengitt over.
En oversikt over GWP-verdier for flere komponenter fra FNs fjerde, femte og sjette hovedrapport kan finnes her:
Utslippene fra motorsykler og mopeder i Norge i 2023 var på 108 000 tonn CO2, 219 tonn metan og 2 tonn lystgass. Dette regnes om til CO2-ekvivalenter på følgende måte:
Formel: tonn CO2 ekv. = tonn CO2 * GWP(100,CO2) + tonn CH4 * GWP(100,CH4) + tonn N2O * GWP 100,N2O
Utregning: tonn CO2 ekv. = 108 000 tonn*1 + 219 tonn*28 + 2 tonn*265 = 114 662 tonn CO2 ekv.
Utslipp fra strøm
Ingen energibruk er helt utslippsfri. Selv om det ikke er noen direkte utslipp knyttet til forbruket av strøm, så er det blant annet utslipp forbundet med å produsere strømmen. I et livsløpsperspektiv er det ofte utslipp i tilknytning til arealbruk, produksjon av komponenter, utslipp i anleggsperioden, driftsperioden, transport og i forbindelse med avhending.
Utslipp fra strømforbruk er indirekte, såkalte "scope 2" utslipp. De direkte utslippene er null, fordi utslippene skjer i andre ledd i verdikjeden enn der forbruket skjer.
Utslipp knyttet til bruk av en kWh kan beregnes med ulike metoder, avhengig av analysens formål og kontekst. Utslippsfaktorer for energibruk (gram CO2/kWh) må derfor brukes med forsiktighet, og med tydelig beskrivelse av hvilke metoder, antagelser og utslippsfaktorer som er lagt til grunn.
Avhengig av valgt beregningsmetode for utslipp fra strøm (se temaet ulike metoder for å beregne utslipp fra strøm), kan utslipp fra strøm brukt i Norge utgjøre en liten del av kommunenes klimagassutslipp. Samtidig er tilgang til ren strøm en begrensende faktor for gjennomføring av viktige klimatiltak som elektrifisering av transport og industri.
Vi anbefaler derfor å sette et egnet kWh mål for effektiv bruk av strøm i klima og energiplanen, i større grad enn å fokusere på utslipp knyttet til strømforbruk.
Kommunenes roller i å oppnå utslippsreduksjoner er store og sammensatte, og det kan være hensiktsmessig å sette ulike type mål avhengig av om kommunen har direkte styring over utslippene, eller om kommunens viktigste virkemiddel er å legge til rette for at andre kutter sine utslipp.
Kommunen har direkte utslipp fra egen virksomhet og indirekte utslipp fra kjøp av varer og tjenester. Vi anbefaler at kommunene fastsetter egne mål for klimagassreduksjon og energieffektivisering i kommunens egen virksomhet, der kommunen har direkte styring over utslippene og kan gjennomføre nødvendige tiltak alene. Mål for egen virksomhet kan helt eller delvis kvantifiseres i CO2 og kWh.
Kommunene legger avgjørende premisser for andre aktørers mulighet til å kutte sine utslipp gjennom myndighetsutøvelse og tilrettelegging. For utslippsreduksjoner og energitiltak som er avhengig av at innbyggere eller næringsliv gjennomfører tiltak for å oppnå den ønskede klima- eller energi- effekten, anbefaler vi at kommunen setter mål om hvordan og hva kommunen skal bidra med for at aktørene i fellesskap skal oppnå ønsket effekt, snarere enn et mål om hvilken effekt målt i CO2 eller kWh som skal oppnås.