Målet om at Norge skal være et lavutslippssamfunn i 2050 bør være førende for all planlegging og investeringer. Det er derfor viktig å unngå at det lages kommuneplaner og investeres i infrastruktur som på sikt vil gjøre det vanskeligere å nå målet.
I dette steget går vi gjennom SPR kapittel 4.2 bokstav a, c og e og j til o. i de statlige planretningslinjene for klima og energi. For å sikre at kommuner og fylkeskommuner kan redusere utslipp og energibruk, er det viktig å sette klare mål og velge effektive tiltak og virkemidler. Vi gir en oversikt over hvordan man kan utarbeide mål og prioritere tiltak som bidrar til å nå målet om et samfunn med minimale utslipp innen 2050.
Veiledningen skal hjelpe kommuner og fylkeskommuner med å sette konkrete mål og implementere tiltak som gir størst mulig reduksjon i utslipp og energibruk.
Her finner du informasjon om hvordan kommunene kan:
- a, c og e: Sette mål
- j. Arbeide for lavest mulig utslipp og strekke seg mot nullutslipp.
- k. Fremme klimavennlige og energieffektive løsninger i egen virksomhet og innkjøp.
- l. Redusere energibruk og øke energifleksibilitet i egen drift.
- m. Legge til rette for at næringsliv og innbyggere kutter utslipp og energibruk.
- n. Samarbeide med fjernvarmekonsesjonærer for å utnytte lokale varmeressurser.
- o. Samarbeide med nettselskap for å avdekke behov for utvidelser i kraftnettkapasitet.
a, c og e. Sette mål
Kommunene skal i sin samfunnsplanlegging innarbeide ambisiøse og konkrete mål, tiltak og virkemidler for
- klimaomstilling, og
- effektiv og fleksibel energibruk
i egen virksomhet og innen sitt geografiske område. Dette følger av SPR 4.2 a, c og e.
Lokale mål skal bidra til å nå nasjonale klimamål
Kommunen kan velge å sette mål som er høyere eller lavere enn målene nasjonale og regionale myndigheter har satt.
Kommunens valg bør likevel forankres i de nasjonale og regionale målene, i tråd med formålet for planretningslinjen. Samtidig er det viktig at virkemidlene kommunen tar i bruk for å nå sine klima- og energimålsettinger, ikke bryter med nasjonale eller regionale målsettinger på andre områder.
Hva betyr ambisiøs og konkret?
At mål, tiltak og virkemidler skal være ambisiøse, betyr at kommunen skal strekke seg langt for å bidra vesentlig til klimaomstilling, og effektiv og fleksibel energibruk.
At de samme målene, tiltakene og virkemidlene skal være konkrete betyr at de skal være tydelige, forståelige, gjennomførbare og med en klar og logisk sammenheng mellom mål, tiltak og virkemidler.
Det er viktig at mål og valg av strategi for å nå målene er klart formulert, og at ambisjonsnivået er riktig i forhold til hva kommunen har vilje, virkemidler og ressurser til å følge opp.
Anbefalinger
Målene settes ut fra egne politiske prioriteringer og ut fra spesielle forhold i kommunen knyttet for eksempel til befolkningsutvikling eller næringsstruktur.
Kildene til klimagassutslipp og potensial for energieffektivisering varierer fra kommune til kommune, og er avhengig av blant annet næringsstruktur og bosettingsmønster. Hver kommune må derfor tilpasse mål, delmål og tiltak for enkeltsektorer til sine forhold.
Det er viktig at mål og valg av strategi for å nå målene er klart formulert, og at ambisjonsnivået er riktig i forhold til hva kommunen har vilje, virkemidler og ressurser til å følge opp.
Kommunenes roller i å oppnå utslippsreduksjoner er mange og sammensatte. Det kan være hensiktsmessig å sette ulike typer mål for de utslippene kommunen har direkte styring over og der kommunens viktigste virkemiddel er å legge til rette for at andre kutter sine utslipp.
Kvantitative mål kan være godt egnet for egen virksomhet
Kommunen har utslipp både fra egen virksomhet og fra kjøp av varer og tjenester. Vi anbefaler at kommunene fastsetter egne mål for klimagassreduksjon og energieffektivisering i kommunens egen virksomhet, der kommunen har direkte styring over utslippene og kan gjennomføre nødvendige tiltak alene. Mål for egen virksomhet kan helt eller delvis kvantifiseres i CO2 og kWh.
Strategiske mål eller prosessmål kan være egnet for kommunesamfunnet
Kommunene legger avgjørende premisser for andre aktørers mulighet til å kutte sine utslipp gjennom myndighetsutøvelse og tilrettelegging. For utslippsreduksjoner og energitiltak som er avhengig av at innbyggere eller næringsliv gjennomfører tiltak for å oppnå den ønskede klima- eller energi- effekten, anbefaler vi at kommunen setter mål om hvordan og hva kommunen skal bidra med for at aktørene i fellesskap skal oppnå ønsket effekt. Dersom kvantitative mål skal settes, bør målet være grundig forankret hos de involverte aktørene, eller kommunen må ha en betydelig påvirkning på utslippene.
Tiltak for å redusere klimagassutslipp og å få til mer effektiv energibruk er ofte to sider av samme sak. Samtidig er det gode grunner til å ha separate, men parallelle målformuleringer og resultatregnskap for klimagassutslipp og energibruk.
Fordelen med separate mål er at kommunen vil ha gode styringsparametere for intern oppfølging, og at regnskapet som føres for å vurdere måloppnåelse vil være sammenlignbart med nasjonalt klimagassregnskap og energistatistikk.
Miljødirektoratet anbefaler at kommuner prioriterer nullutslippsløsninger og tiltak som reduserer energi- og transportbehovet, og ikke flytende biodrivstoff for å nå sine utslippsmål. Biogass er et alternativ der nullutslipp ikke er mulig.
Klimaeffekten ved kjøp av flytende biodrivstoff er svært begrenset fordi bruken allerede er regulert av nasjonale omsetningskrav. I tillegg er biodrivstoff med gode bærekraftsegenskaper en svært knapp og kostbar ressurs på kort og lang sikt, og det krever betydelig kompetanse for å stille gode bærekraftskrav og følge opp dette.
j. Kommunen skal strekke seg mot nullutslipp
Kommunen skal sette seg ambisiøse mål, og prioritere tiltak og virkemidler som gir lavest mulig utslipp og legger til rette for at kommunen kan strekke seg mot nullutslipp i hele sin virksomhet.
Ikke alle nullutslippsløsninger er ferdig utviklet eller økonomisk mulige å ta i bruk i dag. Det er likevel viktig planlegge for at nullutslippsløsningene kommer og skal tas i bruk. For eksempel er det nødvendig å sikre tilstrekkelig energi på rett sted til rett tid for å kunne bygge ut ladeinfrastruktur som gjør det mulig å bytte ut dieseldrevne maskiner og tunge kjøretøy med elektriske alternativer.
Ved å etterspørre lave utslipp i alle anskaffelser vil kommunen jobbe målrettet mot stadig lavere utslipp.
k. Klimavennlige og energieffektive løsninger i egen virksomhet og innkjøp
Kommuner og fylkeskommuner har et stort handlingsrom når det gjelder å kutte utslipp fra egen virksomhet, og bør sette seg mål og iverksette tiltak som gjenspeiler denne bredden.
Kommunesektoren utfører en rekke offentlige tjenester, og er eier og drifter av eiendom og utstyr. Kommunesektoren har blant annet nesten 23 000 kjøretøy på diesel og bensin og ca. 32 millioner kvadratmeter formålsbygg. Kommunene serverer mange titusen måltider hver dag til barn og eldre. Kommunen er eier av virksomheter, og har ofte eierinteresser i energiselskaper, pensjonsselskaper og fond. I 2021 kjøpte kommuner og fylkeskommuner varer og tjenester for 265 milliarder kroner, inkludert 60 milliarder til bygg- og anleggsvirksomhet.
l. Redusere energibruk og øke energifleksibilitet i egen drift
I henhold til SPR kapittel 4.2 bokstav l. skal kommunene redusere egen energibruk.
Energieffektivisering i offentlig sektor bidrar til reduserte energiutgifter og kan ha samfunnsøkonomisk merverdi. Det sender også et positivt signal overfor andre virksomheter og allmennheten.
Mange kommuner har selv en betydelig egen energibruk, og det er et stort potensial for å redusere energiutgiftene. I de siste årene, med høye energipriser, har flere kommuner vist at det er et stort potensial for energisparing. Både tiltak som reduserer energibehovet og tiltak som gir økt energifleksibilitet bidrar til å redusere energiutgiftene.
Energieffektivisering krever tid og kompetanse med deltagelse fra både ledelse og driftspersonell. Om kommunene ikke har egen kompetanse, kan energisparekontrakt (EPC) være en god mulighet til å etablere gode relasjoner med konsulenter og entreprenører for gjennomføring av energioppgradering av en bygningsportefølje. KS har oppdaterte maler for etablering av energisparekontrakter.
For å komme i gang med energikartlegging av ett eller noen få bygg har KS og KLP et tilbud til selvkost for utvalgte bygg.
m. Aktivt legge til rette for innbyggernes og næringslivets klima- og energitiltak
Mange tiltak krever innsats fra flere
Mange klimatiltak forutsetter at flere ulike aktører handler koordinert og samtidig. Kommunene har ofte begrenset handlingsrom alene, og er avhengig av samspill med andre myndigheter og samfunnsaktører for å utløse potensialet for utslippskutt og omstilling.
Manglende handling fra kommunen kan hindre andres innsats
I tiltak som er avhengig av at kommunen bidrar i sine roller, vil manglende handling fra kommunen hindre andre aktører i å kutte sine utslipp og energibruk og forsinke omstillingen til lavutslippssamfunnet. Derfor må kommunesektoren ha mål om å være en aktiv tilrettelegger, og iverksette tiltak som gjør det mulig for andre aktører å kutte sine utslipp.
Særlig i transportsektoren er svært mange tiltak avhengig av handling fra kommunen, både arealvedtak og fysisk tilrettelegging. Uten at kommunesektoren legger til rette for økt kollektivtransport og trygge gang- og sykkelveier, samtidig som det iverksettes restriktive tiltak for bilbruk, er det vanskelig for innbyggerne å redusere bilkjøring. Uten kommunens regulering av areal til lade- og fylleinfrastruktur for store kjøretøy, er det vanskelig for transportnæringen å bytte til nullutslippskjøretøy.
Sirkulære løsninger er et annet eksempel på tiltak som krever kommunal tilrettelegging, og mange aktører må bidra med sin innsats.
Vurder mål for kommunens innsats
Når klimaeffekten er avhengig av at mange aktører handler koordinert og samtidig, har ikke kommunen full kontroll over alle tiltak og virkemidler som trengs for å oppnå utslippskuttet. Reduksjonsmål om hvor store reduksjonene i klimagassutslipp eller energibruk skal være, innenfor en gitt tidsramme, bør bare settes hvis målene er tilstrekkelig godt forankret hos de andre aktørene.
Dersom reduksjonsmål ikke er omforent og godt forankret hos de andre aktørene, anbefaler vi at kommunen heller vurderer mål for i hvilken grad og hvordan kommunen skal bidra til realisering av klimatiltakene. Slike strategiske mål eller aktivitetsmål vil være mulig å nå, samtidig som kommunen vil bidra aktivt til det overordnede målet om reduserte utslipp og mer effektiv og fleksibel energibruk.
I 2025 har kommunene fått hjemmel til å stille klimakrav til bygge- og anleggsplasser. Forskrift om å begrense utslipp fra bygge- og anleggsplasser gir kommunen myndighet til å påby bruk av nullutslippsløsninger og biogass på bygge- og anleggsplasser. De lokale klimakravene må kommunen vedta som en forskrift.
Kommunen kan avgrense krav til å gjelde hele eller nærmere angitte deler av kommunen, enkelteiendommer eller visse typer bygge- og anleggsplasser. Kommunene kan ikke stille krav til anleggsplasser som krysser kommunegrensen.
Kommunene kan også innrette kravene slik at en andel av utslippene omfattes, og kravene kan trappes opp over tid.
Krav i en lokal forskrift kan gi økt etterspørsel etter utslippsfrie løsninger, økt innfasing av elektriske eller andre utslippsfrie maskiner og bidra til å modne teknologien og markedet.
n. Samarbeide med fjernvarmekonsesjonærer for å utnytte lokale varmeressurser
Fjernvarme og fjernkjøling er varmeproduksjon, overføring og fordeling av temperert vann eller annen varmebærer til eksterne forbrukere. I mange sammenhenger er små anlegg omtalt som nærvarme. Kommunen skal bidra til at lokale varmeressurser utnyttes. Dette følger av SPR kapittel 4. 2 bokstav n.
Energiloven krever at anlegg over 10 megawatt (MW) må søke konsesjon etter energiloven. Mindre anlegg kan søke om konsesjon. Innenfor området til en fjernvarmekonsesjon kan kommunen vedta tilknytningsplikt for nybygg. Alle kunder som er pålagt å knytte seg til fjernvarme, er beskyttet av maksprisbestemmelsene i energiloven, og kan klage til NVE hvis de mener at prisen bryter med disse.
Fjernvarme kan ha stor betydning for å styrke forsyningssikkerheten gjennom avlastning av elektrisk effekt i høylastperioder. Fjernvarme frigjør også elektrisk energi som kan benyttes i andre sektorer.
Norsk fjernvarmeforening har nettsiden Fjernkontrollen.no som gir en oversikt over medlemmene med kontaktadresser og energiproduksjonen fordelt på energikilde.
o. Samarbeide med nettselskapene i deres utredningsprosesser
Områdeplaner er et verktøy for en mer helhetlig og forutsigbar utredningsprosess for behov for utvikling av kraftnettet. Områdeplaner har som mål å legge til rette for mer helhetlige løsninger, tydeligere og mer forutsigbar nettutvikling, og en mer effektiv prosjektgjennomføring. I arbeidet skal nettselskapene involvere kommunene og andre interesser.
PlanNett er en tjeneste fra NVE for å gi lett tilgang til nettselskapenes planer for nye utbygginger i strømnettet. Tjenesten inkluderer utbygginger i transmisjonsnettet og det regionale distribusjonsnettet.
Utbygginger i det lokale distribusjonsnettet vil ikke inngå i oversikten.
Planene er inndelt i en utredningsportefølje og en tiltaksportefølje. I utredningene beskrives behovet for ny utbygging, og alternative løsningskonsepter som kan imøtekomme behovet skisseres. Det beste løsningskonseptet realiseres gjennom et eller flere konkrete tiltak (typisk nettforsterkninger). Tiltakene må som regel gjennom omfattende konsesjonsbehandling hos myndighetene (NVE) før de eventuelt får byggetillatelse.