Lavutslippssamfunn og klimaomstilling

I klimaloven er det lovfestet at Norges mål for 2050 er å bli et lavutslippssamfunn. Da skal utslipp av klimagasser være redusert med 90–95 prosent sammenlignet med utslippsnivået i 1990. Ved vurdering av måloppnåelse skal det tas hensyn til effekten av norsk deltakelse i det europeiske klimakvotesystemet for virksomheter.   
Lov om klimamål (klimaloven) § 4 

Lavutslippssamfunnet kan beskrives som et samfunn der:

• areal, skog og andre ressurser skal forvaltes på en bærekraftig måte som legger til rette for lave utslipp og høyt opptak
• næringslivet utnytter ressursene effektivt og har lave utslipp
• byer og lokalsamfunn er klimasmarte og attraktive, og gir grunnlag for gode liv 
• dagens arbeidsplasser er videreutviklet, samtidig som vi har skapt nye, trygge jobber
• prosessen for å komme dit har vært bredt forankret og inkluderende

Kilde: Klimameldingen 2035 Meld.St.25 (2024-2025)

En omstilling til lavutslippssamfunnet, ofte kalt klimaomstilling, innebærer kraftig reduksjon i direkte og indirekte utslipp, økt opptak og lagring av karbon, energieffektivisering og miljøvennlig energiomlegging, og en mer sirkulær økonomi der ressursene utnyttes så effektivt som mulig.

Sirkulær økonomi og omstilling til sirkulær økonomi

Sirkulær økonomi er et system hvor vi utnytter naturressurser og produkter effektivt og så lenge som mulig, i et kretsløp der minst mulig ressurser går tapt.

Omstilling til sirkulær økonomi innebærer endringer i design, produksjon, valg av produksjonsmetoder og forbruksmønster. I en sirkulær økonomi må produktene vare så lenge som mulig, repareres, oppgraderes og i større grad brukes om igjen. Når produktene ikke kan brukes om igjen, kan avfallet materialgjenvinnes og brukes som råvarer i ny produksjon. Slik utnytter vi de samme ressursene flere ganger og minst mulig går tapt. Omstillingen til en sirkulær økonomi er en nødvendig del av omstillingen til lavutslippssamfunnet, og for å nå FNs bærekraftsmål.

Effektiv energibruk/energieffektivisering

Effektiv energibruk brukes som fellesnevner for begreper som energieffektivisering og energiøkonomisering (ENØK) og kan utrykkes som forholdet mellom energi som innsatsfaktor og et fremstilt produkt eller tjeneste Effektiv energibruk omhandler ulike metoder som bidrar til at formålet oppnås med minst mulig bruk av energi. Effektivisering kan måles med energi brukt per enhet (oppvarmet areal, kjørte km, per elev, per tidsenhet osv.)

Fleksibel energibruk/energifleksibilitet

Fleksibilitet er evne og vilje til å regulere forbruket i samspill med energisystemet.
Fleksibilitet kan være mulighet til å veksle mellom ulike energikilder og tilpasse forbruket til variable priser på kort og lang sikt. 

Mål, tiltak og virkemidler

•    mål er ønsket sluttresultat
•    tiltak er en konkret aktivitet som iverksettes for å nå målet.
•    virkemidler brukes som et verktøy til å få utløst ønskede tiltak

Virkemidler kan deles i juridiske virkemidler som påbud og forbud, økonomiske virkemidler som avgifter, subsidier, gebyrer og administrative/informative virkemidler.

Klimatiltak

I denne veilederen forstås klimatiltak som alle tiltak som reduserer utslipp av klimagasser, sikrer at nye utslipp unngås, eller øker opptaket av klimagasser.

Energitiltak

I denne veilederen forstås energitiltak som energieffektivisering som reduserer behovet for energi, økt energifleksibilitet og lokal produksjon av fornybar energi. 

Grå arealer 

Arealer som allerede er tatt i bruk, eller sterkt påvirket av menneskelig bygge- og anleggsaktivitet, herunder alle typer bebyggelse, konstruksjoner og permanent opparbeidet overflate samt tilhørende arealer.

Kilde: Grå arealer - regjeringen.no