Xx vurdere å beholde denne infoen fra gml veiledning på en egen side på Miljødoriretoratet.no, og som kan lenkes opp et sted i veiledningen. Dersom siden beholdes bør den sjekkes raskt ut hos de ulike aktørene.

xx legges i ekspanderbar hvis med?

Statlige aktører

I oversikten nedenfor gis det en oversikt over de mest sentrale statlige aktørenes ansvar knyttet til statlig planretningslinje for klima og energi og annet lokalt klimaarbeid.

Miljødirektoratet

Miljødirektoratet har ansvar for å utarbeide veiledning om oppfølgingen av statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning.

Gjennom sin styring med statsforvalteren skal Miljødirektoratet følge opp statsforvalterens arbeid med klimagassreduksjon i fylkene. Dette inkluderer statsforvalterens ansvar for å veilede og følge opp kommunenes klima- og energiplanlegging og ivaretakelse av klimahensyn i arealplanlegging.

Miljødirektoratet lager også klimagassregnskap for kommuner, og forvalter støtteordningen Klimasats.

Statsforvalteren

Veilede: Statsforvalteren skal veilede kommunene i deres klimaarbeid, herunder klima- og energiplanlegging og ivaretakelse av klimahensyn i arealplanlegging. Planretningslinjen slår også fast at statsforvalteren og andre som veileder kommunene skal legge retningslinjene til grunn for sin veiledning og deltakelse i planprosesser. Dette er forankret i Statlig planretningslinje punkt 2.

Påse: Statsforvalteren skal påse at kommunene følger opp statlige planretningslinjer om klima- og energiplanlegging og klimatilpasning, og samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging.

Innsigelse: Statsforvalteren kan komme med innsigelse dersom arealplaner er i strid med retningslinjene. Forutsetningen er at statsforvalteren har deltatt aktivt i planleggingen, jamfør plan- og bygningsloven § 3-2.

Forhold som kan gi grunnlag for innsigelse kan være:

• at kommunen ikke har innarbeidet tiltak eller virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser og sikret mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging i planlegging
• at det er vesentlige mangler i innhold i plan som behandler klima- og energispørsmål, jamfør planretningslinjen punkt 3.

Reglene om innsigelse framgår av plan- og bygningsloven § 5-4, § 11-16 og § 12-13.

Kommunal- og distrikstdepartementet (KDD)

Kommunal- og moderniseringsdepartementet er ansvarlig for plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter. Dette innebærer blant annet et ansvar for at landet har en helhetlig, framtidsrettet arealpolitikk, og for å bidra til at den kommunale samfunns- og arealplanleggingen fungerer effektivt.

KDD fastsetter statlige planretningslinjer, jamfør plan- og bygningsloven. § 6-2, herunder eventuelle endringer i disse.

KDD er ansvarlig for og veileder om Statlige planretningslinjer for arealbruk og mobilitet.

KDD er nasjonal arealmyndighet og avgjør eventuelle saker om innsigelse til kommunale arealplaner.

KDDs veiledning om planlegging etter plan- og bygningsloven er samlet på www.planlegging.no

Klima- og miljødepartementet (KLD)

Klima- og miljødepartementet har faglig hovedansvar for å utarbeide eventuelle forslag til endringer, og følge opp gjeldende statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning.

Norges vassdrags- og energidirektorat

En viktig del av NVEs samfunnsoppdrag er å sikre en effektiv og miljømessig forsvarlig produksjon, overføring, omsetning og bruk av energi. NVE arbeider både med endringer som bidrar til å redusere klimagassutslipp og til å tilpasse samfunnet til klimaendringene. NVE arbeider med disse målene på et overordnet nivå, blant annet gjennom analyser og kartlegging av energisystemet, kartlegging av effekter av klimaendringer og utvikling og oppfølging av regelverk.

NVE forvalter regelverk om blant annet beredskap i kraftforsyningen, energiutredninger, tilknytning, leveringsplikt og anleggsbidrag. Videre arbeider NVE også med behandling av konsesjonssaker for produksjons- og overføringsanlegg.

Ved avvikling av lokale energiutredninger høsten 2015 ble det innført en informasjonsplikt i forskrift om energiutredninger for alle områdekonsesjonærer, fjernvarmeområdekonsesjonærer og kraftsystemutredningsansvarlige. Informasjonsplikten sikrer at kommunen skal få relevant informasjon til klima- og energiplanleggingen fra konsesjonær. NVE følger opp denne forskriften og kommunene bør melde fra til NVE dersom plikten ikke blir fulgt.

Enova

Enova er et statsforetak som er eid av Klima- og miljødepartementet og har i oppdrag å skape varige endringer i tilbud og etterspørsel etter effektive og fornybare energi- og klimaløsninger. Dette gjøres i hovedsak gjennom støtteordninger og rådgivning.

Finansieringen av virksomheten skjer via tildelte midler fra Energifondet. Energifondet finansieres blant annet gjennom et lite påslag på strømregningen, kalt nettpåslaget. I tillegg blir Energifondet tilført avkastningen fra "Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging" som forvalter bevilgninger fra Stortinget.

Direktoratet for forvaltning og økonomi (DFØ)

DFØ utarbeider veiledningsmateriale om offentlige anskaffelser og bistår offentlige innkjøpere med kompetanseheving og nettverksbygging.

Særlig relevant for kommunenes klima- og energiplanlegging er:

• klima- og miljøkrav i innkjøp
• innovative anskaffelser
• innkjøp av rådgivningstjenester knyttet til planarbeid
• leverandørdialog om grønne løsninger

Statens vegvesen (SVV)

Statens vegvesen har ansvar for miljøet i forbindelse med planlegging, bygging og drift av det overordnede riksvegnettet. Statens vegvesen har ansvar for praktisk forvaltning av vegloven og vegtrafikkloven med virkemidler med relevans for trafikk og utslippsreduksjon. Dette gjelder også forvaltning av bymiljøavtaler/byvekstavtaler og utvikling av bypakker, samt kjøp av riksvegfergetjenester.

Etaten har også et sektoransvar for å bidra til oppfølging av nasjonal politikk, på områder der andre har myndighet. Dette utøves gjennom utvikling av fagkompetanse, veiledning og pådriv i ulike prosesser, blant annet for å bidra til god arealbruk, kollektivtilbud og bærekraftig bytransport. Etaten har ansvar for rapportering om miljøutviklingen i sektoren og om effekter og kostnader av gjennomførte tiltak. Statens vegvesen vil gjennom sin rolle som sektormyndighet kunne gi viktige innspill til kommunenes klima- og energiplaner.

XX Fra gml veiledning til mulig bruk:

Kommunens klima- og energiplan bør inneholde informasjon om klimagassutslipp i kommunen fordelt på sektorer og utslippskilder. For mange kommuner kan det være aktuelt å få til et interkommunalt samarbeid om kunnskapsgrunnlaget, eventuelt også samarbeid med fylkeskommunale myndigheter. Dette kan være fornuftig av kapasitetsmessige grunner, men også av hensyn til kompetanse og for å få til helhetlige, integrerte løsninger for en region.

Start med en grov kartlegging av utslippene og en fokusbetraktning på hva som er de største utfordringene og mulighetene i kommunen eller regionen. Etter en slik runde/drøfting kan en avgrense det videre arbeidet og søke mer dybdekunnskap om det som er viktig. Se til at arbeidet med kartlegging av status ikke får en dominerende plass i prosessen. Det er viktig å ”vite hvor man står, før en skisserer veien dit en ønsker å komme”, men en må ikke miste fokus på de nære og opplagte problemstillingene. Rapporten kan ellers fort bli et svært kartleggingsdokument med mindre verdi for en senere fokusert strategi- og tiltaksplan.

Beskrivelse av nåtilstand

Xx fra enova-veileder: Dette er en beskrivelse av kommunen i et energi- og klimaperspektiv. Et kort historisk tilbakeblikk på utviklingen i direkte utslipp fra ulike sektorer de ti siste år, samt en beskrivelse av dagens situasjon med hensyn på folketall, beboelsesmønster, næringsliv, miljø og andre faktorer som er sentrale relatert til energi og klima. Det bør også være en kort beskrivelse av særegne forhold i kommunen som har betydning for sammensetningen og størrelsen på energi - bruken og klimagassutslippene. Dette gjelder for eksempel viktige industri- og næringsinteresser. Også tidligere politiske vedtak som forplikter kommunen, bør omtales. Overskriften kan nærmest være ” Hvor står vi, og hva var det som førte oss hit”