Effektiv ressursbruk handler ikke bare om kostnadseffektivitet (å gjøre tingene til lavest mulig kostnad). Det handler også om å gjøre de riktige tingene (formålseffektivitet) og prioritere de tiltakene som gir størst nytte for samfunnet (prioriteringseffektivitet). Et godt beslutningsgrunnlag skal sørge for alle tre. Videre er det viktig at man prioriterer mellom ulike mål, formål eller politikkområder, slik at man samlet sett sikrer høyest mulig grad av måloppnåelse  (DFØ 2024 ^[1])

Fylkeskommunens og kommunens rolle som samfunnsutvikler er sentral i norsk forvaltning. Det er mange ulike samfunnshensyn og gode formål kommunene skal legge til rette for. En av disse er kommunens nøkkelrolle i Norges omstilling til et lavutslippssamfunn. Samtidig er ressursene til å utføre disse oppgavene knappe, og uavhengig om det er snakk om ressurser i form av kompetanse, areal, penger eller andre ting, vil prioritering av et formål gå på bekostning av andre formål. Det må derfor gjøres gjennomtenkte prioriteringer av ressursene for å få mest igjen for de ressursene som brukes. 

---

IKKE FERDIG

Bruk av samfunnsøkonomiske analyser og utredningsinstruksen 

Samfunnsøkonomiske analyser og utredningsinstruksen er hjelpemidler for å identifisere og synliggjøre alle vesentlige virkninger av klima- og energitiltak. 

For å kunne ta gode beslutninger på vegne av samfunnet er det viktig å kunne identifisere og belyse relevante tiltak for å løse samfunnets utfordringer knyttet til klimagassutslipp og energibruk. Dette gjøres ved å utrede hvilke konsekvenser de relevante tiltakene vil ha for samfunnet som helhet, også utover virkningene knyttet til klima og energi. Det kan være at tiltak er kostnadseffektive og gir god klimaeffekt på kort sikt, men på den andre siden har store negative konsekvenser på natur eller har uheldige fordelingseffekter for en gruppe i befolkningen eller lignende (DFØ 2024).

Alternativ plassering av Tekst under + boks "Utredninger og forholdsmessighet":

Utredninger må tilpasses størrelsen på tiltaket

Et viktig prinsipp er at jo større tiltakets virkninger er, desto grundigere skal de seks spørsmålene besvares. Dette innebærer at tiltak av mindre omfang kan utredes enklere og mer kortfattet enn større tiltak (DFØ, 2024).

Utredning av klima- og energitiltak i en kommune kan ha virkninger både innenfor og utenfor kommunen og fylket. For et tiltak som stort sett har lokale virkninger og for eksempel bare berører kommunen eller kommunens virksomhet, er det tilstrekkelig med en enklere analyse enn om tiltaket berører en større region.

Dersom en ser at virkningene kan ha stor regional eller nasjonal betydning, skal en vurdere behovet for en samfunnsøkonomisk analyse i tråd med veilederen for samfunnsøkonomiske analyser. For eksempel er det et krav i de nasjonale forventingene for tilrettelegging av grønne industrinæringer at de skal være samfunnsøkonomiske lønnsomme.

En full samfunnsøkonomisk analyse er i seg selv ressurskrevende. En utredning kan også gjøres mindre omfattende. I staten ligger det et krav om at alle statlige tiltak og utredninger skal ta utgangspunkt i utredningsinstruksen. Miljødirektoratet anbefaler kommunene og fylkeskommunene å ta utgangspunkt i denne instruksen i arbeidet med tiltak og virkemidler på klima- og energiområdet. Utredningsinstruksen er bygd opp rundt seks spørsmål som skal besvares i gitt rekkefølge, og er et godt hjelpemiddel for å bidra til gode beslutningsgrunnlag for en effektiv ressursbruk av offentlige midler.