7.3.2 Salg til offshorenæring

Hvordan dokumentere drivstoff som forsyningsfartøy leverer til innretninger på kontinentalsokkelen?

Drivstoff brukt av forsyningsfartøy (offshore supply-fartøy) er omfattet av omsetningskravet, mens drivstoffet fartøyene leverer til innretninger på kontinentalsokkelen (olje- og gassinstallasjoner) ikke er det. Fartøy i utenriksfart som definert i særavgiftsforskriften § 4-4-1 (3) er også unntatt fra omsetningskravet.

Forsyningsfartøy og olje- og gassinstallasjonene har samme forsyningskjede for drivstoff. Fartøyene bunkrer drivstoff som de frakter ut til olje- og gassinstallasjonene, samtidig som de også bruker av dette drivstoffet selv. Det varierer hvor mye som benyttes av hhv. forsyningsfartøyet og olje- og gassinstallasjonene. På salgstidspunktet kan omsetter derfor ikke vite nøyaktig hvor mye av drivstoffet som selges som skal rapporteres i oppfyllelsen av omsetningskravet.

Offshoreskip blir i EU omfattet av MRV-forordningen fra 2025 og offshoreskip med bruttotonnasje 5000 eller mer blir en del av EUs klimakvotesystem (EU-ETS) fra 2027. Det endrete klimakvotedirektivet er vedtatt i EU. Norge vil måtte delta i det endrede klimakvoteregelverket, men de nærmere vilkårene for EFTA-statenes deltakelse og innlemmelse av regelverket i EØS-avtalen, gjenstår å avklare. Dette betyr at forsyningsfartøy trolig vil få en rapporteringsforpliktelse overfor EU ETS/MRV som også kan være dokumentasjon i omsetningskravet for sjøfart.

Hvordan kan dokumentasjonskravet oppfylles?  

Mulige måter å oppfylle dokumentasjonskravet på: 

• Leveringssedler utstedt fra forsyningsfartøyet til omsetter ved kjøp av drivstoff, i kombinasjon med leveringsedler utstedt fra olje- og gassinstallasjon ved mottak av drivstoff fra forsyningsfartøyet.
• Annen egnet dokumentasjon, f.eks. rapportering på EUs klimakvotesystem kan være tilstrekkelig dokumentasjon på andelen drivstoff som har gått til olje- og gassinstallasjonen dersom omsetter kan dokumentere at de er eneste drivstoffleverandør som leverer til de aktuelle sluttbrukerne.

Kan biodrivstoff som fysisk blir levert til olje- og gassinstallasjoner rapporteres i oppfyllelsen av omsetningskravet for sjøfart?

Omsettere kan allokere bioandelen til forsyningsfartøyet, så lenge biodrivstoffet ikke selges til olje- og gassinstallasjonen. Det vil si at hverken omsetter, ev. videreforhandler eller forsyningsfartøyet kan levere dokumentasjon til olje- og gassinstallasjonen på at de har mottatt biodrivstoff. Dette betyr også at dokumentasjon på oppfyllelse av bærekraftskriterier og bærekraftsegenskaper ikke kan videreføres i forsyningskjeden til olje- og gassinstallasjonene, dersom volumet skal inkluderes i omsetningskravet.

I eksempelet under mottar forsyningsfartøyet en blanding av MGO og HVO. Det vil si at biodrivstoff fysisk vil ende opp på olje- og gassinstallasjonen. Så lenge omsetter ikke selger biodrivstoffet til olje- og gassinstallasjonen, kan omsetter regne biodrivstoffvolum i omsetningskravet for sjøfart.

Kan forsyningsfartøy levere biodrivstoff til olje- og gassinstallasjoner?

Det er biodrivstoffet omsetter har solgt til bruk av forsyningsfartøyet som er omfattet av omsetningskravet. Hvis en olje- og gassinstallasjon ønsker å kjøpe biodrivstoff, f.eks. for å kunne nulltelle utslipp i EU ETS, kan forsyningsfartøyet levere biodrivstoffet i egne tanker, se figur 7. Det kan også være mulig å selge den dokumenterbare fysiske blandingen forsyningsfartøyet bunkret, se figur 8. Biodrivstoffet skal da ikke medregnes i omsetningskravet.