M-10 | Omsetningskrav for biodrivstoff - Sjøfart
7.3.1 Salg til videreforhandlere
En videreforhandler forstås normalt som en aktør som fysisk håndterer drivstoff de selv ikke er ansvarlig for å betale avgifter for etter særavgiftsforskriften § 2-1. Videreforhandlere kan imidlertid være registrert etter særavgiftsforskriften §§ 5-1 eller 5-2. Dersom drivstoff selges via en eller flere videreforhandlere, vil det være videreforhandler som har oversikt over sluttbruk og mottar leveringsseddel fra sluttbruker av drivstoffet ved salg til sjøfart.
Drivstoffmeglere som ikke håndterer drivstoff fysisk, er som hovedregel ikke å regne som videreforhandler etter denne forståelsen, dersom omsetter av drivstoffet mottar leveringsseddel eller lignende informasjon om sluttbruk.
Ved salg til videreforhandlere bør omsetter gjennom privatrettslige avtaler sørge for at videreforhandler innhenter og oppbevarer dokumentasjon iht. produktforskriften § 3-3d andre til fjerde ledd, jf. nedenfor. I praksis bør omsetter ansvarliggjøre videreforhandlere for å sikre at relevant underliggende dokumentasjon er korrekt og fremvises for Miljødirektoratet på forespørsel.
En omsetter kan selge drivstoff til en videreforhandler. For at omsetter skal kunne rapportere drivstoffet inn i riktig omsetningskrav til Miljødirektoratet, trenger omsetter informasjon fra videreforhandler om sluttbruken til drivstoffet.
Ved salg til videreforhandler er ikke omsetter nødvendigvis kjent med sluttbruken av drivstoffet på det tidspunktet de selger drivstoffet. For å ha best mulig kontroll for oppfyllelse av omsetningskravene, kan omsetter stille krav i avtaler med videreforhandlere om at videreforhandlere ved kjøpstidspunkt skal opplyse om hvordan drivstoffet vil fordeles mellom ulike markedssegment. Alternativt kan videreforhandlere sende informasjonen om sluttbruken til omsetter etterskuddsvis.
Håndtering av opplysninger om sluttbruk
Uavhengig av hvordan informasjonsflyten gjøres, skal omsettere sørge for at det innhentes og oppbevares dokumentasjon i tråd med produktforskriften § 3-3d.
Omsetteren trenger å få tilstrekkelig informasjon om sluttbruk fra videreforhandlere for å rapportere på omsetningskravene. De skal imidlertid ikke gis all informasjon om sluttbruk fra videreforhandlere. Dette er vesentlig for å unngå brudd på konkurranseregelverket.
For å kunne oppfylle omsetningskravet for sjøfart, er det tilstrekkelig at omsetter sørger for å ha oversikt over totalt volum biodrivstoff og fossilt drivstoff som er omsatt per år fordelt på tre formål/bruksområder:
- Formål som er omfattet av omsetningskravet for sjøfart
- Formål som er omfattet av omsetningskravet for andre formål
- Formål som ikke er omfattet av omsetningskrav
Omsetter skal ikke etterspørre informasjon fra videreforhandlere som kan gi omsetter innsikt i videreforhandlers kunder (enten direkte eller indirekte), for eksempel hvor store volum enkeltkunder kjøper eller annen konkurransesensitiv informasjon.
Vi viser for øvrig til konkurranseloven § 10 som forbyr samarbeid som har konkurransebegrensende formål eller virkning. Enhver form for utveksling av konkurransesensitiv informasjon mellom konkurrenter er forbudt, og dermed noe omsettere skal være seg bevisst ved salg via videreforhandlere.
I de tilfellene hvor omsetter selv ikke har dokumentasjon på sluttbruk, må omsettere sørge for at videreforhandlere innhenter og oppbevarer dokumentasjon i tråd med regelverket, dvs. i minst tre år.
Omsettere skal sørge for at den underliggende dokumentasjonen er tilgjengelig for Miljødirektoratet på forespørsel. Dette kan for eksempel gjøres ved å stille krav i salgskontrakter om at videreforhandlere må innhente dokumentasjon i tråd med produktforskriften § 3-3d andre til fjerde ledd, og at dette skal være tilgjengelig for Miljødirektoratet på forespørsel.
Som nevnt under avsnitt "Krav om massebalansesystem", skal massebalansesystemet avgrenses til en bestemt geografisk lokasjon som omsetterne disponerer. Dersom et uttak av drivstoff fra omsetterens lager som selges til en videreforhandler inneholder biodrivstoff iht. massebalansesystemet, er det ikke i tråd med massebalansesystemet å "flytte" biodrivstoffet til andre uttak etterskuddsvis. Andelen biodrivstoff og bærekraftsegenskapene som ble bestemt ved uttak fra omsetterens terminal, kan heller ikke allokeres ulikt for leveranser til ulike sluttbrukere etter at drivstoffet er tatt ut av lager. Dette skyldes at en slik allokering ikke ville foregått på et område som omsetteren disponerer.
Dersom omsetter og videreforhandler ikke har avtalt formålet for drivstoffet på kjøpstidspunktet, må omsetter sørge for å få informasjon om endelig formål i etterkant. Omsetter kan imidlertid ikke allokere bioandelene i ulike leveranser etterskuddsvis. Dersom biodrivstoff blir solgt til utenriks fart kan ikke dette volumet rapporteres i oppfyllelsen av omsetningskravet. For allokering av biodrivstoff mellom innretninger på kontinentalsokkelen og forsyningsfartøy (spesialskip til oppdrag på kontinentalsokkelen), er det egne retningslinjer.
Se kapittel 7.3.2 Salg til offshorenæring for informasjon om hvordan dette kan gjøres.
Figur 3 illustrerer god praksis for håndtering av opplysninger om sluttbruk for biodrivstoff og fossilt drivstoff ved salg til videreforhandlere.
Figuren viser eksempel på vilkår i salgsavtale med videreforhandler. I eksempelet spesifiseres det:
- at diesel til "andre formål" skal kun selges til formål som en omfattet av krav i § 3-3c.
- at diesel til "innenriks sjøfart" skal kun selges til formål omfattet av krav i § 3-3b.
- at videreforhandler skal innhente og oppbevare dokumentasjon om sluttbruk i tråd med § 3-3d, og
- at denne dokumentasjonen skal være tilgjengelig for Miljødirektoratet ved forespørsel.
Ved eventuelle feil eller bruk til andre formål enn det som ble oppgitt på kjøpstidspunktet, skal videreforhandler informere om dette.
Hva hvis flere omsettere selger til samme videreforhandler?
Dersom flere omsettere selger drivstoff til samme videreforhandler, må omsetter sørge for at videreforhandler har kontroll på hvilket formål volumet går til. Omsetter må sørge for at videreforhandler holder volumene fra omsetter administrativt adskilt fra eventuelle partier kjøpt av andre omsettere.
Se Figur 4 for en illustrasjon av dette.
Forskyving i tid
Når drivstoff selges via videreforhandlere, kan det oppstå en forskyvning i tid mellom når drivstoffet er omsatt i henhold til produktforskriften og når det er solgt fra videreforhandler til sluttbruker eller når omsetter får nødvendig informasjon om sluttbruk.
Hvordan dette skal håndteres, omtales i kapittel7.3.6 om hvordan håndtere eventuelle forsinkelser.