Operatører i EUs klimakvotesystem må følge reglene for overvåking og rapportering av utslipp som følger av MR-forordningen (forordning (EU) 2018/2066).

Kravene for nulltelling av biobrensler følger av artikkel 38 nr. 5 i MR-forordningen. For å kunne nulltelles, må biobrenslene oppfylle bærekrafts- og utslippsreduksjonskriteriene i det reviderte fornybardirektivet/fornybardirektiv II (direktiv (EU) 2018/2001):

• bærekraftskriteriene er gitt i artikkel 29 nr. 2-7  
• utslippsreduksjonskriteriene er gitt i artikkel 29 nr. 10

Overholdelse av kriteriene skal dokumenteres i tråd med bestemmelsene i artikkel 30 og 31 nr. 1 i fornybardirektiv II.

1. 1. 1 Endringer i bærekraftskriteriene i fornybardirektiv II

Bærekraftskriteriene i fornybardirektiv II er endret ved endringsdirektiv (EU) 2023/2413. Endringene gjelder i hovedsak brensler produsert av råstoff fra skog- og jordbruk. Fornybardirektiv II inkludert endringer gjort ved endringsdirektiv (EU) 2023/2413 omtales i det følgende som fornybardirektiv II (2023).

Fornybardirektiv II (2023) blir gjeldende for norske operatører i EUs klimakvotesystem, som ønsker å nulltelle utslipp fra biobrensler, fra og med 1. mars 2026. Det vil si at:

• utslipp fra biobrensler som skal nulltelles i EUs klimakvotesystem og som produseres etter 1. mars 2026 må oppfylle bærekraftskriteriene i fornybardirektiv II (2023)
• utslipp fra biobrensler produsert før 1. mars 2026 kan nulltelles selv om de kun overholder kriteriene slik de var før fornybardirektiv II (2023)-endringene

Bærekraftskriteriene for skogsbiomasse i fornybardirektiv II (2023) kan oppfylles på såkalt A- eller B-nivå.

A-nivå innebærer at nasjonal eller regional lovgivning stiller krav som, forutsatt at de etterleves, sikrer oppfyllelse av bærekraftskriteriene, jf. artikkel 29 nr. 6a og 7a. Dersom det ikke finnes slik lovgivning som sikrer oppfyllelse, er det strengere krav til dokumentasjon og kontroll i forsyningskjeden, jf. artikkel 29 nr. 6b og 7b (B-nivå). Ved oppfyllelse på B-nivå må det etableres systemer for å kunne dokumentere overholdelse av bærekraftskriteriene der biomassen hogges. Dette må gjøres på områdenivå (hogstfelt) for den aktuelle hogsten.

På både A- og B-nivå er det krav om revisjon på oppfyllelse av bærekraftskriteriene av en uavhengig tredjepart, som illustrert i Figur 1. Etter artikkel 30 nr. 3 i fornybardirektiv II (2023) er det imidlertid tilstrekkelig at det gjennomføres første- eller andrepartsrevisjoner fram til første innsamlingspunkt for skogsbiomasse, når bærekraftskriteriene kan oppfylles på A-nivå. Ved oppfyllelse på B-nivå må tredjepartsrevisjon dekke hele forsyningskjeden for biomassen, også der biomassen høstes.

1.2.1 Bærekraftskriteriene for skogsbiomasse må i hovedsak oppfylles på B-nivå i Norge

Norsk lovgivning sikrer ikke fullt ut oppfyllelse av alle bærekraftskriteriene for skogsbiomasse i artikkel 29 i fornybardirektiv II (2023). Dette ble vurdert i følgende rapport, som er utarbeidet av Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet: Dokumentasjon av bærekraftskriterier for fast biomasse - miljodirektoratet.no. Flere av kriteriene må derfor oppfylles på B-nivå i Norge, med krav om tredjepartsrevisjon av underliggende dokumentasjon i hele forsyningskjeden.

Enkelte av bærekraftskriteriene for skogsbiomasse i fornybardirektiv II (2023) er vurdert som dekket av norsk regelverk (A-nivå). En oversikt over hvilke kriterier dette gjelder er gitt i Tabell 2. For disse kriteriene er det tilstrekkelig at operatøren sørger for at arealet der høstingen av skogsbiomasse har funnet sted er kartfestet og at hogstaktøren erklærer at biomassen er høstet i samsvar med norsk regelverk. Kartfestingen og erklæringen må kontrolleres av en uavhengig tredjepart.

Øvrige kriterier er på B-nivå, og overholdelse av disse kriteriene må dokumenteres tilbake til der biomassen høstes. Det er ikke tilstrekkelig å vise at biomassen er hogget i tråd med norsk regelverk. En uavhengig tredjepart må kontrollere underliggende dokumentasjon i hele forsyningskjeden.

Miljødirektoratets vurdering av hva som kan være mulig dokumentasjon for hvert enkelt kriterium i artikkel 29 nr. 3 til 7 er beskrevet i kapittel 2.

Hva slags type trebasert biomasse som forbrennes av en operatør i EUs klimakvotesystem avgjør hvilke bærekraftskriterier i fornybardirektiv II (2023) som må oppfylles for å kunne nulltelle utslippene. Det er bare skogsbiomasse, altså biomasse som stammer direkte fra skogbruk, som er omfattet av bærekraftskriteriene i fornybardirektiv II (2023). Bærekraftskriteriene delt opp i arealkriterier og kriterier til skogsbiomasse. En oversikt over ulike typer trebasert biomasse og hvilke bærekraftskriterier som må oppfylles fremgår av Tabell 1.

Arealkriteriene er gitt i artikkel 29 nr. 3 til 5 i fornybardirektiv II (2023), og stiller krav til hvilke områder biomasse som brukes til produksjon av biobrensler ikke kan komme fra. Arealkriteriene var ikke gjeldene for skogsbiomasse slik bærekraftskriteriene var før fornybardirektiv II (2023)-endringene, men noen av arealkriteriene er nå gjort gjeldene via endringsdirektivet.

Kriterier til skogsbiomasse er gitt i artikkel 29 nr. 6 og 7 i fornybardirektiv II (2023). Formålet med kriteriene er å minimere risikoen for bruk av skogsråstoff fra ikke-bærekraftig produksjon. Kriteriene til skogsbiomasse er delt i to kategorier; kriterier til skogforvaltning (artikkel 29 nr. 6) og kriterier til skog og arealbrukssektoren (artikkel 29 nr. 7).

Mer detaljert beskrivelse av arealkriteriene og kriteriene til skogsbiomasse er gitt i kapittel 2.

Tabell 1. Oppsummering av hvilke bærekraftskriterier som gjelder for ulike typer trebasert biomasse i fornybardirektiv II (2023).

Dersom det brukes trebasert biomasse som ikke stammer direkte fra skogbruk, og som ikke må oppfylle bærekraftskriteriene, må det likevel dokumenteres at det faktisk er biomasse som ikke er omfattet av kriteriene. For eksempel for trær utenfor skog må det dokumenteres hvilke arealer biomassen stammer fra, og at dette ikke er skogsarealer.