Norge er med i EUs klimakvotesystem (EU ETS), som er en av hjørnestenene i EUs virkemiddelpakke. EU ETS er et markedsbasert klimavirkemiddel, som også utgjør en av de tre pilarene for EUs klimaarbeid.

EU ETS omfatter utslipp fra industri, energiforsyning, petroleumssektoren, luftfart og maritim transport. 

Hovedprinsippet i EUs klimakvotesystem er at det settes et tak for de samlede lovlige utslippene i EU, gjennom at et visst antall klimakvoter er tilgjengelige i et kvotemarked.

Aktørene må handle klimakvoter i dette markedet for å gjøre opp for sine utslipp. Formålet er å skape insentiver til å redusere utslipp fra aktivitetene som er omfattet av kvotesystemet. Disse er listet opp i klimakvoteforskriften.  

EU har nå valgt å innføre et nytt system med lignende prinsipper for aktører innen bygg, veitrafikk og noen andre sektorer, kalt ETS2. Overvåking og rapportering starter i 2025, mens det nye kvotesystemet vil være i full drift fra 2027.

Gjennom ETS2 utvider EU antall utslippskilder som er omfattet av et felleseuropeisk prisvirkemiddel. Utslippene fra aktørene i ETS2 inngår i innsatsfordelingen.

Denne siden handler primært om EU ETS og gir en overordna forklaring på EUs klimakvotesystem. For flere detaljer, se egne sider for sektorene som omfattes av EU ETS eller for ETS2.

Klimakvoteregisteret

Klimakvoteregisteret er en nettbasert database (register) som inneholder oversikt over klimakvotene i EUs klimakvotesystem. Registeret er felleseuropeisk og driftes av EU, men hvert land administrerer sin egen inngang. Operatørene som er omfattet av klimakvotesystemet har hver sine registermyndigheter å forholde seg til. I Norge er det Miljødirektoratet som har denne rollen.

Mekanismer i EUs klimakvotesystem 

Hvordan kommer klimakvotene ut i markedet i EU ETS?

EU legger årlig klimakvoter ut på markedet gjennom salg av klimakvoter på auksjon (auksjonering) og utdeling av vederlagsfrie klimakvoter (tildeling). 

Auksjonering

Hvert år selges 57 prosent av EUs kvotebeholdning for det året, via en auksjonsplattform. Her kan aktører omfattet av EUs klimakvotesystem og enkelte andre aktører delta, og komme med bud på klimakvotene.

I praksis fungerer markedet slik at et fåtall aktører handler klimakvoter direkte på auksjon, før de videreselger til andre virksomheter. 

De fleste landene som deltar i EUs kvotesystem, inkludert Norge, bruker fellesplattformen The European Energy Exchange (EEX) for kjøp og salg av klimakvoter.

Tildeling av vederlagsfrie klimakvoter

En del av klimakvotene i EUs klimakvotesystem deles ut gratis til aktiviteter omfattet av systemet. Det er kun operatører innen industri og luftfart som har tildeling av vederlagsfrie klimakvoter. Ordningen skal bidra til å hindre karbonlekkasje.

Ved endringene av kvotedirektivet som følge av EUs klimapakke Klar for 55 blir tildeling av gratiskvoter i større grad også brukt som et direkte virkemiddel for å stimulere til grønn omstilling. Karbonlekkasje får vi når en virksomhet flytter sine aktiviteter fra et land til et annet, med svakere klimapolitikk.

I land utenfor kvotesystemet har ikke utslippene  nødvendigvis en pris, og flyttingen kan dermed åpne for høyere utslipp.

EU har introdusert en karbongrensejusteringsmekanisme (CBAM) som skal gjelde for import av sement, jern, stål, aluminium, gjødsel, hydrogen og elektrisitet. CBAM erstatter på sikt tildeling av gratiskvoter for disse produktene.

Kvotefinansierte EU-fond

Innovasjonsfondet

En andel av inntektene fra auksjonering av klimakvoter går inn i EUs innovasjonsfond og dette er et av verdens største finansieringsprogram for utvikling av innovative teknologier.

Fondet har fokus på energi- og industrisektoren. Målet er å få fram løsninger for å avkarbonisere europeisk industri og støtte overgangen til et klimanøytralt samfunn, samtidig som virksomhetenes konkurranseevne økes.

I Norge har Enova rollen som nasjonalt kontaktpunkt (NCP) for EUs Innovasjonsfond.

Moderniseringsfondet

EUs moderniseringsfond gir finansieringsstøtte til modernisering av energisystemer og forbedring av energieffektivitet i 13 av EUs medlemsland. De utvalgte landene har lav BNP per innbygger og Norge er derfor ikke et av disse.

Fondets mål er å hjelpe de aktuelle medlemslandene med å nå sine klimamål og målene i EUs grønne giv. 

Hvordan reguleres mengden klimakvoter i markedet for EU ETS?

Tilgjengeligheten av klimakvoter påvirker prisen i markedet. Det er særlig to forhold som påvirker den tilgjengelige mengden klimakvoter:

• Det ene er kvotetaket, som sikrerat det blir gradvis færre klimakvoter i markedet.
• Det andre er markedsstabiliseringsmekanismen, som skal bidra til at prisen holder et stabilt nivå. EU har en annen mekanisme ved spesielt store prissvingninger, som står beskrevet i klimakvotedirektivets Artikkel 29. 

Kvotetak

Kvotetaket begrenser hvor mange klimakvoter som finnes i markedet. Antallet klimakvoter som utstedes reduseres gradvis hvert år, slik figuren under viser. Kvotesystemet deles inn i ulike faser og regelverket i fasene har påvirkning på kvotetaket.

Fase 4, som vi er i nå, strekker seg fra 2021 til 2030. Som en del av klimapakken "Fit for 55" er kvotetaket for fase 4 strammet inn. 

Markedsstabiliseringsmekanismen (MSR)

Markedsstabiliseringsmekanismen er designet for å sikre balanse mellom tilbud og etterspørsel i kvotemarkedet på lang sikt. Den fungerer ved at klimakvoter føres til og fra en markedsstabiliseringsreserve (MSR) ut ifra hvor mange klimakvoter som er i sirkulasjon.

Hvis det er et stort overskudd av klimakvoter i markedet flyttes klimakvoter til MSR. Dermed reduseres tilbudet av klimakvoter. Hvis det er et underskudd av klimakvoter i markedet, frigjøres klimakvoter fra reserven. Da øker tilbudet av klimakvoter.

Hvorvidt det skal tilføres eller trekkes ut klimakvoter bestemmes av forhåndsdefinerte regler og formler, og skjer mer eller mindre automatisk. 

Artikkel 29 i klimakvotedirektivet

Artikkel 29 er en mekanisme som kan aktiveres ved ekstreme prisendringer i kvotemarkedet. Den utløses dersom kvoteprisen de siste seks månedene er over 2,4 ganger høyere enn gjennomsnittlig kvotepris. I en slik situasjon kan EU iverksette tiltak for å stabilisere markedet, for eksempel holde en ekstra auksjon av klimakvoter.

Artikkel 29 er ment for å gi en umiddelbar respons på ekstreme prisendringer og hjelper til med å forhindre uønskede økonomiske konsekvenser av for høye kvotepriser på kort sikt. Det har enda ikke vært nødvendig for EU å ta i bruk denne artikkelen.

Klimakvotemarkeder

Kvoter i både EU ETS og ETS2 er fritt omsettelige i markedet. I EU ETS utstedes først kvoter gjennom auksjoner eller tildeling av gratiskvoter, før kvotene deretter kan selges videre på børs eller direkte mellom handelspartnere.

I ETS 2 vil kvoter bare utstedes gjennom auksjoner, men etter auksjonene kan ETS2-kvoter kjøpes og selges fritt, på samme måte som i EU ETS. Det utstedes forskjellige kvoter til klimagassutslipp i henholdsvis EU ETS og ETS2, og det er ikke mulig å levere inn EU ETS-kvoter for utslipp i ETS2 og omvendt. 

Kvotesystemet og EUs klimapakke

EUs klimapakke Klar for 55 (Fit for 55) skal sikre at EU når målet om å redusere utslippene av klimagasser med 55 prosent fra 1990 til 2030. Den legger også grunnlaget for klimanøytralitet innen 2050.

Oppgaver for operatører i EU ETS

Operatørene som er innlemmet i EUs klimakvotesystem har flere sentrale krav. Kravene varierer noe, men i hovedsak skal alle gjennom fire trinn hvert år. I kolonne fem kan du se at operatører i ETS2 også har noenlunde likelydende krav.