Hvilke luftfartøysoperatører er omfattet av
EUs klimakvotesystem (EU ETS)?

I hovedsak er disse luftfartøysoperatørene omfattet av EU ETS:

  • Kommersielle fly- og helikopteroperatører med utslipp over 10 000 tonn CO2 fra flygninger til eller fra en lufthavn i EØS-området.
  • Ikke-kommersielle fly- og helikopteroperatører med utslipp over 1000 tonn CO2 fra flygninger til eller fra en lufthavn i EØS-området.

    Kommersielle operatører med utslipp på mindre enn 10 000 tonn per år eller med færre enn 243 flygninger i tre etterfølgende firemånedersperioder  er unntatt fra systemet.

Hvilke flygninger er omfattet av EU ETS?

EU ETS gjelder i dag flygninger innad i EØS-området, og flygninger fra EØS-området til Storbritannia eller Sveits. Det er imidlertid gitt noen unntak fra kvoteplikten blant annet for fartøy under 5700 kg, politi- og redningsflyvninger.

I utgangspunktet var alle flygninger til eller fra en lufthavn i EØS-området dekket av EU ETS. Det er imidlertid innført et midlertidig unntak for overvåking, rapportering og innlevering av kvoter fra flygninger inn og ut av EØS-området. Derfor er det kun flygninger internt i EØS-området (og til Storbritannia og Sveits) som er omfattet av EU ETS fram til utgangen av 2026.

EU har også innført et midlertidig unntak for flygninger tilknyttet de fjerntliggende regionene i EU, som for eksempel Kanariøyene. Flygninger mellom to fjerntliggende regioner eller mellom en fjerntliggende region en lufthavn i samme EØS-land er unntatt til og med 2030.

Aktiviteter og klimagasser som er omfattet av EU ETS, samt unntakene følger av klimakvoteforskriften, se § 1-4. § 1-4a, § 1-4b, § 1-4c og § 1-4d.

Tilknyttede kvotesystemer

Sveits og Storbritannia har sine egne kvotesystemer, kalt CH ETS og UK ETS. Flygninger innad i disse to landene, samt fra disse landene til EØS-området er omfattet av de respektive systemene. Flygninger fra EØS-området til disse landene er omfattet av EU ETS.

CORSIA

Miljødirektoratet er ansvarlig myndighet for EU ETS

Luftfartøysoperatører som er omfattet av EU ETS, administreres av det landet som har utstedt den enkelte operatørs driftstillatelse i henhold til relevant luftfartslovverk.

Operatører som har driftstillatelse fra land utenfor EU/EØS, administreres av den EØS-staten hvor den største andelen av det utslippet blir tilskrevet. Hvert år publiserer EU-Kommisjonen en liste som viser hvilke EU/EØS-land som administrerer de ulike operatørene som er omfattet av kvotesystemet.

Luftfartøysoperatører som administreres av Norge

Norwegian Air Shuttle AOC AS
Widerøe AS
Bristow Norway AS
CHC Helikopter Service AS
Norse Atlantic Airways AS
Sundt Air Management AS
Rely AS

Overvåkingsplan og årlig rapportering av CO2-utslipp i EU ETS

Luftfartøysoperatører må til en hver tid ha en oppdatert overvåkningsplan som beskriver hvordan de overvåker og rapporterer sine utslipp som omfattes av EU ETS og CORSIA. Overvåkingsplanen skal godkjennes av Miljødirektoratet. 

Innen 31. mars hvert år skal foregående års utslipp rapporteres til Miljødirektoratet. Utslippene i EU ETS, CH ETS og CORSIA rapporteres samlet i en utslippsrapport. Utslippsrapporten skal verifiseres av en akkreditert verifikatør før den sendes inn.

Innen 30. september skal det gjøres opp for foregående års utslipp i EU ETS og CH ETS ved å levere inn kvoter tilsvarende det verifiserte utslippet i klimakvoteregisteret.

MR-forordningen er oppdatert med regler for rapportering av utslipp av klimagasser fra alternative flydrivstoff (biodrivstoff, RFNBO, RCF, syntetiske lavkarbonbrensler og andre støtteberettigede flydrivstoff). Støtteberettigede flydrivstoff er alternative drivstoff det kan søkes om tildeling for. Reglene for alternative flydrivstoff er i stor grad tilsvarende reglene for rapportering av biodrivstoff. 

Det har kommet nye regler for å bestemme andel av RFNBO, RCF og syntetiske lavkarbonbrensler i en blanding. Det er også innført regler for når utslipp fra bruk av disse brenslene kan nulltelles, med henvisning til krav om utslippsreduksjoner angitt i fornybardirektivet og gassmarkedsdirektivet.  

Overvåking og rapportering av ikke-CO2-effekter

Fra og med 1. januar 2025 kreves det ifølge EUs klimakvotedirektiv at luftfartøysoperatører overvåker, rapporterer og verifiserer ikke-CO2-effekter. Med "ikke-CO2-effekter" menes utslipp av nitrogenoksider (NOx), sotpartikler, oksiderte svovelforbindelser og effekter fra vanndamp (H2O), samt atmosfæriske prosesser som forårsakes av slike utslipp, f.eks. dannelsen av ozon og kondensstriper.  

Luftfartøysoperatørene skal foreløpig ikke levere kvoter til oppgjør for ikke-CO2-effekter, slik det gjøres for CO2-utslipp, men dette skal utredes videre av EU-kommisjonen etter 2026. 

Virkeområde for overvåking og rapportering

Luftfartøysoperatørene skal ifølge det nye regelverket overvåke og rapportere utslipp av ikke-CO2-effekter for flygninger internt i EØS-området, men også flygninger ut av EØS-området. For å tilrettelegge for en mykere oppstart av overvåkningen og rapporteringen, er det innført en midlertidig innsnevring av virkeområdet for regelverket. I 2025 og 2026 skal det kun rapporteres på utslipp internt i EØS-området, samt flygninger fra EØS-området til Sveits og Storbritannia. Det er frivillig å rapportere for flygninger som ikke faller innenfor virkeområdet.  

Regelverket gjelder kun for fly med jetmotor, og vil dermed ikke gjelde for helikoptre eller propellfly.  

Rapportering med IT-verktøyet NEATS

EU-kommisjonen utarbeider et nytt IT-verktøy som heter Non-CO2 Aviation Effects Tracking System (NEATS) som er ment for å automatisere prosessen med å overvåke og rapportere utslipp fra ikke-CO2-effekter. Verktøyet vil ikke kreve lisens og er planlagt ferdig våren 2025. NEATS utvikles for å minimere den administrative og økonomiske byrden for operatørene, men de står også fritt til å benytte andre IT-verktøy gitt at de oppfyller visse kriterier.  

I NEATS må luftfartøysoperatørene som et minimum fylle inn flytekniske egenskaper og drivstoffegenskaper. Dersom operatøren ikke har tilgang til all data som kreves, kan blant annet informasjon om flygninger, flyrute og værdata kan hentes ut automatisk i NEATS.  

NEATS sammenstiller den overnevnte dataen og regner ut utslipp per flygning. Utslippet regnes om til CO2-ekvivalenter ved bruk av globalt oppvarmingspotensial (GWP) for tre tidshorisonter (20, 50 og 100 år). 

Overvåkingsmetoder og overvåkingsplan

EU-kommisjonen har utviklet to ulike overvåkningsmetoder for ikke-CO2-effekter. 

Metode C – værbasert tilnærming – er standardmetoden. Luftfartøysoperatørene må i henhold til MR-forordningen i bruke metode C for å beregne CO2-ekvivalenter. NEATS er tilpasset denne metoden.  

Luftfartøysoperatører med små utslipp, kan bruke Metode D – lokalitetsbasert tilnærming. Denne metoden er forenklet og har andre krav til datainput.  

De to metodene er forklart ytterligere i regelverket. De har ulike krav til datainput, og disse er angitt i MR-forordningens vedlegg IIIa punkt 4. 

Operatørene skal levere én felles overvåkningsplan for CO2-utslipp og ikke-CO2-effekter. Denne kan leveres til Miljødirektoratet så fort som mulig etter at malen fra EU er klar. Overvåkning av ikke-CO2-effektene skal starte fra og med 1. januar 2025. Reglene er foreløpig ikke formelt tatt inn i Norge. 

Separat utslippsrapport

Luftfartøysoperatørene skal levere en separat rapport som dekker de årlige ikke-CO2-effektene til Miljødirektoratet, som vedlegg til den årlige utslippsrapporten. Hva rapporten skal inneholde er oppgitt i MR-forordningens vedlegg X punkt 2a. NEATS genererer automatisk en XML-tabell med relevant informasjon per flygning som kreves for rapportering av ikke-CO2-effekter. 

Tildeling av vederlagsfrie klimakvoter

Årene 2024-2025

Tildeling av vederlagsfrie klimakvoter for luftfart skal fases ut. Fra og med 2026 vil alle klimakvotene for luftfart auksjoneres ut. For årene 2024 og 2025 gis det gradvis mindre tildeling og grunnlaget for tildelingen for disse årene er luftfartøyoperatørens utslipp i 2023. Tildeling blir dermed beregnet ut fra utslippet og luftfartøysoperatøren trenger ikke å søke om tildeling.

Årene 2012-2023

Luftfartøysoperatører har tidligere kunnet søke om å få en del kvoter utdelt vederlagsfritt. Tildelingen til den enkelte luftfartøysoperatør for perioden 2012-2023 er basert på innrapporterte aktivitetsdata for 2010 målt i tonn-kilometer. Tonn-kilometer er tilbakelagt distanse multiplisert med vekten av passasjerer, frakt og post. Flyoperatørene får tildelt 0,6422 kvoter per 1000 tonn-kilometer i perioden 2013-2023. 

Tildelingen er endret flere ganger for å hele tiden reflektere omfanget av kvotesystemet for luftfart. Blant annet i forbindelse med at omfanget ble innskrenket til bare å gjelde flygninger internt i EØS-området i 2014, og at UK gikk ut av EU.