Hvilke luftfartøysoperatører er omfattet av
EUs klimakvotesystem (EU ETS)?

I hovedsak er disse luftfartøysoperatørene omfattet av EU ETS:

  • Kommersielle fly- og helikopteroperatører med utslipp over 10 000 tonn CO2 fra flygninger til eller fra en lufthavn i EØS-området er kvotepliktige.
  • Ikke-kommersielle fly- og helikopteroperatører med utslipp over 1000 tonn CO2 fra flygninger til eller fra en lufthavn i EØS-området er kvotepliktige.

    Kommersielle operatører med utslipp på mindre enn 10 000 tonn per år eller med færre enn 243 flygninger i tre etterfølgende firemånedersperioder unntatt kvoteplikt.

Hvilke flygninger er kvotepliktige i EU ETS?

Kvoteplikten gjelder i dag flygninger innad i EØS-området, og flygninger fra EØS-området til Storbritannia eller Sveits. Det er imidlertid gitt noen unntak fra kvoteplikten blant annet for fartøy under 5700 kg, politi- og redningsflyvninger.

I utgangspunktet var alle flygninger til eller fra en lufthavn i EØS-området kvotepliktige. Det er imidlertid innført et midlertidig unntak for overvåking, rapportering og innlevering av kvoter fra flygninger inn og ut av EØS-området. Derfor er det kun flygninger internt i EØS-området (og til Storbritannia og Sveits) som er kvotepliktige fram til utgangen av 2023.

EU har også innført et midlertidig unntak for flygninger mellom EØS-området og de mest fjerntliggende regionene i EU, som for eksempel Kanariøyene. Disse unntakene utgjør en betydelig reduksjon av omfanget til systemet.

Tilknyttede kvotesystemer

Sveits og Storbritannia har sine egne kvotesystemer, kalt CH ETS og UK ETS. Flygninger innad i disse to landene, samt fra disse landene til EØS-området er kvotepliktige i de respektive systemene. Flygninger fra EØS-området til disse landene er kvotepliktige i EU ETS.

Miljødirektoratet er ansvarlig myndighet i Norge

Luftfartøysoperatører som er omfattet av EU ETS, administreres av det landet som har utstedt den enkelte operatørs driftstillatelse i henhold til relevant luftfartslovverk.

Operatører som har driftstillatelse fra land utenfor EU/EØS, administreres av den EØS-staten hvor den største andelen av det kvotepliktige utslippet blir tilskrevet. Hvert år publiserer EU-Kommisjonen en liste som viser hvilke EU/EØS-land som administrerer de ulike operatørene som er omfattet av kvotesystemet.

Luftfartøysoperatører som administreres av Norge

Norwegian Air Shuttle AOC AS
Widerøe AS
Bristow Norway AS
CHC Helikopter Service AS
Flyr AS
Sundt Air Management AS
Rely AS

Overvåkingsplan og årlig rapportering

Kvotepliktige luftfartøysoperatører må til en hver tid ha en oppdatert overvåkningsplan som beskriver hvordan de overvåker og rapporterer sine kvotepliktige utslipp. Overvåkingsplanen skal godkjennes av Miljødirektoratet. 

Innen 31. mars hvert år skal foregående års utslipp rapporteres til Miljødirektoratet. Utslippene i EU ETS, CH ETS og CORSIA rapporteres samlet i en utslippsrapport. Utslippsrapporten skal verifiseres av en akkreditert verifikatør før den sendes inn.

Innen 30. april skal det gjøres opp for foregående års utslipp i EU ETS og CH ETS ved å levere inn kvoter tilsvarende det verifiserte utslippet i klimakvoteregisteret.

Tildeling av gratiskvoter

Luftfartøysoperatører har tidligere kunnet søke om å få en del kvoter utdelt vederlagsfritt. Tildelingen til den enkelte luftfartøysoperatør for perioden 2012-2023 er basert på innrapporterte aktivitetsdata for 2010 målt i tonn-kilometer. Tonn-kilometer er tilbakelagt distanse multiplisert med vekten av passasjerer, frakt og post. Flyoperatørene får tildelt 0,6422 kvoter per 1000 tonn-kilometer i perioden 2013-2023. 

Tildelingen er endret flere ganger for å hele tiden reflektere omfanget av kvotesystemet for luftfart. Blant annet i forbindelse med at omfanget ble innskrenket til bare å gjelde flygninger internt i EØS-området i 2014, og at UK gikk ut av EU. 

ICAO CORSIA - utslipp fra internasjonale flygninger

CORSIA (Carbon Offsetting and Reduction Scheme for International Aviation) er et markedsbasert virkemiddel for å begrense utslipp fra internasjonal luftfart som ble vedtatt i FNs luftfartsorganisasjon (ICAO) i juni 2018. Miljødirektoratet er ansvarlig myndighet i Norge.

CORSIA omfatter utslipp av CO2 fra internasjonale flygninger foretatt av luftfartøysoperatører tilknyttet ICAOs medlemsstater.

Målet for CORSIA er å bidra til at videre vekst i internasjonal luftfart etter 2020 ikke øker netto klimagassutslipp, såkalt karbonnøytral vekst, gjennom at luftfartøysoperatører kompenserer for veksten med kjøp av utslippsenheter.

Luftfartøysoperatørene skal kompensere for økte utslipp etter 2020 ved å kjøpe og slette utslippsenheter. Hvilke utslippsenheter som er godkjent er angitt på ICAOs nettsider for CORSIA.

Fra 2021-2026 gjelder mekanismen kun internasjonale flygninger mellom stater som frivillig har sagt at de vil delta i pilotfasen (2021-2023) og første fase (2024-2026). Fra 2027 er deltagelse obligatorisk for alle som er medlem av ICAO, med unntak av noen få stater.

Rapportering

I hovedsak er det operatører med over 10 000 tonn utslipp av CO2 per år fra internasjonale flygninger som er omfattet av CORSIA og dermed må følge reglene for overvåking, rapportering og verifisering (MRV).

Hver operatør må rapportere til sin ansvarlige myndighet. Operatørene må ha en godkjent overvåkingsplan og årlig sende inn utslippsrapporter verifisert av en uavhengig tredjepart.

Markedsmekanismen implementeres gjennom EU ETS direktivet i Europa og klimakvoteloven i Norge. Det er ventet at EU, før 2023, tar stilling til hvilke regler som skal gjelde for internasjonale flygninger innad i EØS-området.