2.1 Frivillig ordning godkjent av EU-kommisjonen

Det er EU-kommisjonen som godkjenner frivillige ordninger. Ordningene blir godkjent for inntil fem år av gangen. EU-kommisjonen stiller detaljerte krav om hvordan bærekrafts- og utslippsreduksjonskriteriene og kravene til massebalansesystem skal overholdes for å godkjenne en frivillig ordning. I tillegg må sertifiseringsorganene som jobber på vegne av de frivillige ordningene akkrediteres av kompetente, nasjonale myndigheter i et EU-land.

Ved bruk av en frivillig ordning godkjent av EU-kommisjonen vil kravet til uavhengig revisjon være oppfylt gjennom den frivillige ordningen. For å dokumentere at utslipp fra forbrenning av biobrensler oppfyller krav for nulltelling, må operatøren fremlegge PoS ("Proof of Sustainability)/bærekraftsbevis utstedt i tråd med en frivillig ordning, eventuelt en PoC ("Proof og Compliance", se kapittel 3). En PoS dokumenterer oppfyllelse av bærekrafts- og utslippsreduksjonskriteriene til brenslet etter kravene i fornybardirektiv II, og at kravene til massebalanse er oppfylt frem til mottaker av beviset.

Det er kun aktører som er sertifisert av en godkjent frivillig ordning som kan utstede PoS i tråd med den frivillig ordning. Dokumentasjonen skal gjennomgås av verifikatør under verifikasjon av årlig utslippsrapport.

Miljødirektoratet vil godta dokumentasjon utsted i tråd med en av de frivillige ordningene godkjent av EU-kommisjonen (som dekker alle relevante kriterier), uten behov for underliggende dokumentasjon på at kravene er overholdt, jf. artikkel 30 nr. 9 i fornybardirektiv II.

Hvilke krav gjelder for sluttbrukere av brensler i EU ETS?

For at sluttbrukere i EU ETS (anleggsoperatør, luftfartøysoperatør eller skipsoperatør) skal kunne fremlegge et PoS i tråd med en frivillig ordning godkjent av EU-kommisjonen, må operatør benytte seg av en leverandør (f.eks. en brenselsoperatør i ETS2) som er sertifisert gjennom en av de frivillige ordningene.

Operatøren i EU ETS må kunne fremlegge PoS som gjelder helt frem til operatøren for å kunne nulltelle utslipp fra biobrenslet. For at PoSen skal gjelde helt frem, må operatøren stå som mottaker i hver enkelt PoS. Dette skal sikre at kravene for nulltelling er overholdt helt frem til operatøren og at samme PoS ikke er brukt til nulltelling av biobrensler hos flere sluttbrukere. For maritim transport må skipet (med IMO-nummer) stå som mottaker.

Hvilke krav gjelder for brenselsoperatører i ETS2?

For brenselsoperatører i ETS2 må brenslet oppfylle kravene for nulltelling på det tidspunktet brenslet blir tilgjengelig i markedet. Dette innebærer blant annet at det må foreligge dokumentasjon på oppfyllelse av krav om massebalanse. Brenselsoperatøren må derfor selv være sertifisert av en frivillig ordning, og utstede PoS på alle utgående partier. Dersom operatøren ikke er sertifisert, eller ikke utsteder PoS på alle utgående partier, vil dokumentasjonen på overholdelse av kravene regnes som egen dokumentasjon som må gjennomgås av en uavhengig revisor i forkant av verifikasjon av utslippsrapporten (se kapittel 2.2).

Dersom operatøren selv ikke blander noen brensler, altså at alle brensler selges videre i den form de ble innkjøpt, vil det være tilstrekkelig med dokumentasjon tilsvarende som for sluttbrukere av brensler, som nevnt over.

EU-kommisjonen har publisert en oversikt over hvilke frivillige ordninger (nasjonale eller internasjonale) de har godkjent som kan benyttes for sertifisering av ulike typer biomasse:

Se mer informasjon om bruk av dokumentasjon utstedt under frivillige ordninger godkjent av EU-kommisjonen under kapittel 3.4. i EUs veileder om nulltelling av utslipp: