EUs klimakvotesystem er en sentral del av den europeiske innsatsen for å redusere utslipp av klimagasser, og omfatter i dag energisektoren, industri og luftfart. Nå utvides kvotesystemet med nye sektorer. Hovedprinsippet er at det settes et tak for de samlede lovlige utslippene i EØS gjennom at et visst antall kvoter er tilgjengelige i et kvotemarked.

EUs klimakvotedirektiv vil også gjelde skipsfart

EU-kommisjonen la sommeren 2021 fram et forslag til endret direktiv 2003/87/EF ("EUs klimakvotedirektiv") som en del av klimapakken "Klar for 55". Et sentralt grep var å inkludere skipsfartaktiviteter, og endringer i forordning (EU) 2015/757 ("MRV-forordningen") ble derfor også foreslått. I desember 2022 ble det politisk enighet om endringene. Endringene i regelverket ble formelt vedtatt 25. april 2023.

Mange av de samme reglene som gjelder for kvotepliktige anlegg og luftfart, vil også gjelde for skipsfart. Under gir vi en oppsummering av hovedinnholdet som vil gjelde skipsfarten i EUs kvotesystem. Mer detaljerte regler vil vedtas av EU i gjennomføringsrettsakter i løpet av høsten 2023.

Se EU-kommisjonen sine nettsider om skipsfart og EUs klimakvotesystem:

Når vil endringene gjelde fra?

I EU vil endringene i regelverket som gjelder skipsfarten bli gjeldende fra 1. januar 2024.

I Norge er EUs klimakvotedirektiv gjennomført i klimakvoteloven og klimakvoteforskriften, og endringene i direktivet må også innlemmes i EØS-avtalen og gjennomføres i norsk rett for at regelverket skal gjelde i Norge. 

Norge vil måtte delta i det endrede klimakvoteregelverket, men de nærmere vilkårene for EFTA-statenes deltakelse og innlemmelse av regelverket i EØS-avtalen, gjenstår å avklare. Det arbeides for at implementering av skipsfarten i EUs kvotesystem i Norge skal skje samtidig med EU, blant annet må klimakvoteloven endres for å inkludere skipsfart.

Endringer i klimakvoteloven for å inkludere skipsfart er lagt ut på høring

Forslag til endringer i klimakvoteloven er sendt ut på offentlig høring. Forslaget gjennomfører endringer i direktiv 2003/87/EF ("klimakvotedirektivet") og forordning (EU) 2015/757 ("MRV-forordningen") i norsk rett.

Frist for å inngi kommentarer til forslaget er 16. august 2023.

Hvilke regelverk blir gjeldende?

Både klimakvotedirektivet og MRV-forordningen vil suppleres med en rekke gjennomføringsrettsakter for å sette skipsfarten i stand til å rapportere og overvåke utslipp i EUs klimakvotesystem.

I tillegg må forordning (EU) 2019/1122 om drift av unionsregisteret (den syvende registerforordningen) revideres for å tilpasse klimakvoteregisteret for skipsfarten.
Regelverkene vil gjennomføres i klimakvoteloven og klimakvoteforskriften.

Klimakvoteregelverket som allerede er innlemmet i EØS-avtalen, og i norsk rett ved lov og forskrift, vil også bli gjeldende for skipsfarten der det er aktuelt.

Hvilke aktører i næringen vil bli ansvarlig?

Det er "Shipping company" som er pliktsubjektet for skipsfartsaktiviteter i henhold til klimakvotedirektivet.

"Shipping company" blir blant annet ansvarlig for oppgjør av kvoter, innlevering av overvåkingsplaner for alle sine underliggende skip til administrerende myndighet, og for rapportering av utslippsdata både på skipsnivå og aggregert på selskapsnivå. Samtidig ilegges de reaksjoner og sanksjoner ved eventuelt mislighold.

Definisjonen av "Shipping company" i klimaakvotedirektivet henviser direkte til forordning (EF) nr. 336/2006, som gjennomfører ISM-koden som ble vedtatt av FNs sjøfartsorganisasjon IMO i 1993. Definisjonen er tråd med definisjonen av "company" som følger av forordningen.

Hvilke skip er omfattet?

Klimakvotedirektivet vil fra start omfatte utslipp fra skip med bruttotonnasje 5000 eller mer som har transport av passasjerer eller last/cargo for kommersielle formål, og som reiser innad i, eller til og fra en havn innenfor EØS. Klimakvotedirektivet vil ha samme avgrensning mot enkelte skip som allerede følger av MRV-forordningen i dag.

Noen skip er kun omfattet av MRV-forordningen inntil videre

Bestemte skip med bruttotonnasje mellom 400-4999 (inkludert offshoreskip), samt offshoreskip med bruttotonnasje 5000 eller mer skal i første omgang kun rapportere under MRV-regelverket, og ikke være omfattet av klimakvotesystemet (herunder å måtte levere kvoter inn til oppgjør, sanksjoner i kvotesystemet mv.).

Endret MRV-forordning vil derfor ha et bredere virkeområde enn klimakvotedirektivet. Det er grunn til å tro at det vil være store likhetstrekk mellom rapporteringskravene for skipsfartsaktiviteter som faller innenfor klimakvotedirektivet, og de som kun i første omgang omfattes av MRV-forordningen.

Hvilke klimagasser er omfattet?

CO2-utslipp fra skipsfartsaktiviteter har vært rapportert på av selskaper med skip med bruttotonnasje over 5000 siden 2018, under MRV-forordningen.

Regelverket utvides nå til å omfatte utslipp av metan (CH4) og lystgass (N2O). Utslipp av disse gassene skal derfor overvåkes og rapporteres på fra 2024 for alle skip som blir omfattet av MRV-forordningen. Fra 1. januar 2026 skal gassene inkluderes i EUs klimakvotesystem.

Hvilke seilas/ruter er omfattet?

For skip som ferdes innad i EØS, eller inn og ut av EØS, skal det rapporteres utslipp fra havn til havn. Det avgjørende er skipsfart som skjer fra "port of call" til "port of call", et begrep som er definert i klimakvotedirektivet artikkel 3. Det skal også rapporteres utslipp fra skip som ligger til havn i EØS.

For skip som ferdes innad i EØS skal det som hovedregel svares kvoter tilsvarende det rapporteringspliktige utslippet, dvs. 100 % oppgjør for de rapporterte utslippene. For skip som ferdes inn til eller ut av EØS skal det svares kvoter for 50 % av de rapporterte utslippene. Innlevering av kvoter til oppgjør skal fases inn over år.

Innfasing av plikt til å levere inn klimakvoter til oppgjør

Hvert "Shipping company" som er ansvarlig for skip som er omfattet av klimakvotedirektivet må hvert år, levere inn et antall klimakvoter til oppgjør som svarer til utslippene i det foregående år.

Det vil for skipsfartsaktiviteter bli en gradvis innfasing av plikten til å levere inn kvoter til oppgjør:

  • 40 % av verifiserte utslipp som er rapportert for 2024
  • 70 % av verifiserte utslipp som er rapportert for 2025
  • 100 % av verifiserte utslipp som er rapportert for 2026, og hvert år deretter.

Frist for å levere inn kvoter tilsvarende de kvotepliktige utslippene forrige år er i det endrede klimakvotedirektivet 30. september hvert år. Dersom kvoteplikten inntrer fra 1. januar 2024 vil fristen for å levere kvoter første gang være 30. september 2025.

Administrasjon i medlemslandene

Administrerende myndighet er ansvarlig for skipsfartsaktiviteter i sitt land, i EØS og utenfor EØS, alt ettersom hvor "Shipping company" som svarer til myndighetene har ferdsel. Hvem som er myndighet for et "Shipping company", skal etter klimakvotedirektivet fordeles etter tre metoder. Myndighetene vil i henhold til reglene bli administrerende myndighet for følgende "Shipping company":

  • "Shipping company" som er registrert i sitt land
  • "Shipping company" som er registrert utenfor EØS-medlemsland (tredjeland), der "Shipping company" sine skip har flest av sine EØS-anløp i Norge over de fire foregående årene
  • "Shipping company" som er registrert i tredjeland som ikke har hatt havneanløp i en EØS-medlemsland de siste fire rapporteringsårene og som har skip som ankommer eller starter sin første EØS-reise i medlemslandet.

EU-kommisjonen vil innen 1. februar 2024 vedta en liste over ansvarlige "Shipping Company" og hvilke medlemsland som skal administrere hvilke selskap sin deltakelse i EUs kvotesystem.
Denne listen skal oppdateres hvert 2. og 4. år med henholdsvis informasjon om bytte av EØS-registreringsstat og nye skipsoperatører som er registrert i tredjeland, samt skipsoperatører registrert i tredjeland som på grunn av endrede havneanløp skal tilskrives et annet medlemslands oppfølging.

Årlig rapportering med frist 31. mars

Det skal leveres inn to utslippsrapporter årlig, en utslippsrapport per skip og en rapport med aggregerte utslippsdata på "Shipping company"-nivå. Disse rapportene skal leveres til administrerende myndigheter innen 31. mars hvert år. Dersom regelverket trer i kraft i Norge på samme tid som i EU, så vil første frist for å rapportere være 31. mars 2025.

Det vil komme mer informasjon senere om hvilket format og tekniske løsninger som skal benyttes for denne rapporteringen.

Overvåkingsplaner

Hvert skip skal ha en verifisert overvåkingsplan og denne skal godkjennes av administrerende myndighet. Administrerende myndighet skal også godkjenne endringer i overvåkingsplanene.

Verifikasjon

Både overvåkingsplaner, utslippsrapporter per skip og rapporter med aggregerte utslippsdata på selskapsnivå skal verifiseres av en akkreditert verifikatør. Under er oversikt over hvilke verifikatører som er akkreditert for verifikasjon av aktiviteter i EUs kvotesystem i dag, enten av Norsk Akkreditering eller av utenlandske akkrediterings organer.

Merk: Verifikatørene kan være akkreditert for forskjellige typer aktiviteter, og det vil ikke nødvendigvis være de samme verifikatørene som verifiserer under MRV-forordningen i dag, som verifiserer de forskjellige i aktivitetene i stasjonær industri og luftfart i EUs kvotesystem i dag.

Akkrediterte verifikatører

Konto i klimakvoteregisteret

Det er "Shipping company" som skal levere inn kvoter til oppgjør for skip i sin "portefølje". Dette skal gjøres til det aktuelle medlemslandet sitt klimakvoteregister. Listen over administrerende myndighet som publiseres innen 1. februar 2024 og "Shipping company" er derfor sentral for hvilket register selskapene skal registreres i.

Registerforordningen må revideres for å ta inn skipsfart. Regelverksutvikling av denne forordningen pågår i EU.