EUs klimakvotesystem (EU ETS) er en sentral del av den europeiske innsatsen for å redusere utslipp av klimagasser fra industri, kraftproduksjon, luftfart og maritim transport.

Hovedprinsippet i EUs klimakvotesystem er at det settes et tak for de samlede lovlige utslippene i EØS gjennom at et visst antall kvoter er tilgjengelige i et kvotemarked.

Systemet er rettslig forankret i direktiv 2003/87/EF (EUs klimakvotedirektiv) og flere underordnede rettsakter. Formålet med systemet er å skape insentiver til å redusere utslipp fra aktivitetene (som er listet opp i vedlegg 1 til EUs klimakvotedirektiv) i tråd med overordnede klimamål.

Information in English

Please visit our english site for more information in english:

You can also visit the official website of the European Union for more information about the inclusion of maritime emissions in the EU Emissions Trading System (ETS)

Hvilke aktører i næringen vil bli ansvarlig?

Det er "shipping company"/skipsoperatør som er pliktsubjektet for maritim transportaktivitet i henhold til klimakvotedirektivet.

Skipsoperatør er skipets eier eller en annen organisasjon eller person, for eksempel forvalteren eller totalbefrakteren, som har overtatt ansvaret for driften av skipet fra skipets eier. Ved å påta seg dette ansvaret har skipsoperatør gått med på å overta alle plikter og alt ansvar som følger av Den internasjonale norm for sikkerhetsstyring for drift av skip og hindring av forurensning fastsatt i vedlegg I til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 336/200637.

Den 22. november 2023 ble forordning (EU) 2023/2599 vedtatt. Rettsakten supplerer klimakvotedirektivet, og presiserer blant annet når det er skipets eier som er pliktsubjekt, og når det er den som har overtatt det tekniske driftsansvaret (den ISM-ansvarlige). Rettsakten angir at det er skipets eier som er shipping company/skipsoperatør, såfremt forpliktelsene i henhold til klimakvotedirektivet ikke er overført til den med teknisk driftsansvar for skipet.

Kontrakten må inngås mellom skipseier og den tekniske driftsansvarlige i tråd med kravene i rettsakten. Rettsakten har vært på høring i EU, og er tilgjengelig her:

Dere finner også ytterligere informasjon i EØS-notatet:

Skipsoperatør blir blant annet ansvarlig for oppgjør av kvoter, innlevering av overvåkingsplaner for alle sine underliggende skip til administrerende myndighet, og for rapportering av utslippsdata både på skipsnivå og aggregert på selskapsnivå. Samtidig ilegges de reaksjoner og sanksjoner ved eventuelt mislighold.

Administrerende myndighet

Skipsoperatører skal administreres av en administrerende myndighet i et EØS-land.

Miljødirektoratet er administrerende myndighet i Norge

Miljødirektoratet er administrerende myndighet for klimakvoteregelverket, herunder MRV-forordningen. Fra 1. januar 2024 tok Miljødirektoratet over som ansvarlig myndighet for MRV-forordningen, som er EUs regelverk for overvåking, rapportering og verifikasjon av drivstoffbruk og utslipp fra skip, fra Sjøfartsdirektoratet.

Alle myndighetsoppgaver er derfor ihht. klimakvoteregelverket lagt til Miljødirektoratet, men dette kan delegeres, se klimakvoteloven § 21a og klimakvoteforskriften § 13-1. Det er så langt ikke foretatt noen delegeringer.

Skipsoperatører skal administreres av en administrerende myndighet i et medlemsland. Hvilke medlemsland som skal administrere skipsoperatørene, skal etter klimakvotedirektivet fordeles etter gitte kriterier. Et medlemsland blir administrerende myndighet for:

  • skipsoperatører som er registrert i det aktuelle medlemslandet, og
  • skipsoperatører som er registrert utenfor EØS, dersom disse har flest EØS-anløp fra sine skip i medlemslandet over de fire foregående årene, og
  • skipsoperatører som er registrert i tredjeland og som ikke har hatt havneanløp i EØS de siste fire årene, dersom skip under dets ansvar ankommer eller starter sin første EØS-reise i medlemslandet.

EU-kommisjonen publiserte 31. januar 2024 er liste over administrerende myndighet og skipsoperatører. Listen gir en bindende oversikt over administrerende myndighet for de som finnes på listen, og som er utpekt som skipsoperatør basert klimakvoteregelverket som gjelder fra 1. januar 2024. Merk at listen er basert på data innhentet fra EUs digitale løsning (Thetis-MRV) i november 2023, og vil derfor ha begrenset relevans for å gi oversikt over hvem som er skipsoperatører. På dette tidspunktet hadde MRV-regelverket en angivelse av pliktsubjektet som avviker fra dagens regelverk.

Bakgrunnen for at listen ikke kan brukes til å peke på rette pliktsubjekt, kun administrerende medlemsland, er at:

  • listen ikke inkluderer skipseiere som har overført det øvrige ansvaret for den tekniske driften av skipet til et driftsselskap, men som velger å beholde ansvaret for forpliktelsene i klimakvoteloven og derfor selv vil være skipsoperatør.
  • listen vil heller ikke inkludere skipsoperatører som først har aktivitet i EØS-området i 2024.
  • listen kan inneholde selskap som ikke skal anses som skipsoperatører i EUs klimakvotesystem: dette vil særlig være driftsansvarlige som ikke har inngått kontrakt med skipets eier om å overta ansvaret for forpliktelsene i klimakvoteloven.

Overvåkingsplan

Skipsoperatører må utarbeide en overvåkingsplan som er i tråd med gjeldende MRV-regelverk for hvert av sine skip. Overvåkingsplanen må være verifisert av en akkreditert uavhengig tredjepart.

Dette følger av forordning (EU) 2023/2917 (AV-forordningen for maritim transport) og forordning (EU) 2015/757 (MRV-forordningen).

Verifisert overvåkningsplan må leveres til Miljødirektoratet for godkjenning

For skip som faller inn under EUs klimakvotesystem, må overvåkingsplanen godkjennes av Miljødirektoratet, og fristen for å levere denne inn via EUs digitale løsning (Thetis-MRV) er innen 1. april 2024.

For skip som seiler for første gang i EØS etter 1. januar 2024, skal skipsoperatør levere inn en overvåkingsplan til administrerende myndighet uten ubegrunnet opphold, og senest innen tre måneder etter første havneanløp i et medlemsland.

Fra 1. januar 2024 er en rekke supplerende rettsakter til MRV-forordningen og EUs klimakvotedirektiv trådt i kraft i EU. En rekke av disse er også tatt inn i norsk rett, men enkelte rettsakter avventer gjennomføring og innlemmelse i EØS-avtalen. Det forventes imidlertid at rettsaktene skal gjelde i Norge på lik linje med EU, uten særnorske tilpasninger.

Miljødirektoratet anmoder derfor om at overvåkingsplanene som skal sendes inn innen 1. april, utarbeides i sin helhet, tråd med gjeldende regelverk i EU.

Overvåkingsplanen legger grunnlaget for den årlige rapporteringen av utslipp

Overvåkingsplanen legger grunnlaget for det utslippet som skal rapporteres for hvert skip og aggregert på skipsoperatørnivå året etter (for utslipp i hele foregående år). Første rapportering for skipsoperatørene er innen 31. mars 2025.

Rapporteringen legger grunnlaget for antall klimakvoter som skal leveres inn til oppgjør innen 30. september samme år.

Verifikasjon

Både overvåkingsplaner, utslippsrapporter per skip og rapporter med aggregerte utslippsdata på skipsoperatørnivå skal verifiseres av en akkreditert verifikatør. Under er oversikt over hvilke verifikatører som er akkreditert for verifikasjon av aktiviteter i EUs kvotesystem i dag, enten av Norsk Akkreditering eller av utenlandske akkrediterings organer.

Merk: Verifikatørene kan være akkreditert for forskjellige typer aktiviteter, og det vil ikke nødvendigvis være de samme verifikatørene som verifiserer under MRV-forordningen i dag, som verifiserer de forskjellige i aktivitetene i stasjonær industri og luftfart i EUs kvotesystem i dag.

Akkrediterte verifikatører

Konto i klimakvoteregisteret

Det er skipsoperatør som skal levere inn kvoter til oppgjør på aggregert nivå for alle sine skip, og det er et krav i regelverket at skipsoperatørene må åpne driftskonto for skipsoperatører (MOHA) i klimakvoteregisteret for å levere inn kvotene.

Klimakvoter skal leveres inn til oppgjør årlig innen 30. september.

Første frist for å levere inn kvoter for maritim transport er 30. september 2025.

I Norge er Miljødirektoratet registermyndighet, les mer om klimakvoteregisteret og hvordan åpne driftskonto for skipsoperatører (MOHA) her:

Innfasing og unntak fra kvoteplikt

Skipsoperatør som er ansvarlig for skip som er omfattet av klimakvotedirektivet må hvert år levere inn et antall klimakvoter til oppgjør som svarer til de kvotepliktige utslippene i det foregående år.

Det vil for maritim transportaktivitet bli en gradvis innfasing av plikten til å levere inn kvoter til oppgjør:

  • 40 % av verifiserte utslipp som er rapportert for 2024
  • 70 % av verifiserte utslipp som er rapportert for 2025
  • 100 % av verifiserte utslipp som er rapportert for 2026, og hvert år deretter.

I tillegg til at det er en gradvis innfasing av kvoteplikten, er det også mulig for skipsoperatører å benytte seg av flere unntak i regelverket for å levere inn færre kvoter til oppgjør, som bl.a. står oppført i artikkel 12 (3) i EUs klimakvotedirektiv. Ett eksempel er at skipsoperatører med skip med isklasse kan velge å svare 5 % færre kvoter frem til 31. desember 2030.

For skip som ferdes innad i EØS skal det som hovedregel svares kvoter tilsvarende det rapporteringspliktige utslippet, dvs. 100 % oppgjør for de rapporterte utslippene. For skip som ferdes inn til eller ut av EØS skal det svares kvoter for 50 % av de rapporterte utslippene.

Frist for å levere inn kvoter tilsvarende de kvotepliktige utslippene det foregående år, er i det endrede klimakvotedirektivet 30. september. Fristen for å levere kvoter første gang vil være 30. september 2025 for utslipp i 2024.

Hvilke regelverk blir gjeldende?

Både klimakvotedirektivet og MRV-forordningen vil suppleres med en rekke gjennomføringsrettsakter for å sette maritim transport i stand til å rapportere og overvåke utslipp i EUs klimakvotesystem.

I tillegg må forordning (EU) 2019/1122 om drift av unionsregisteret (den syvende registerforordningen) revideres for å tilpasse klimakvoteregisteret for skipsfarten.
Dette kan dere lese mer om i høring nummer 2023/9641 med høringsfrist 01.02.2024:

Regelverkene vil gjennomføres i klimakvoteloven og klimakvoteforskriften.

Klimakvoteregelverket som allerede er innlemmet i EØS-avtalen, og i norsk rett ved lov og forskrift, vil også bli gjeldende for maritim transport der det er aktuelt.

 

Klimakvotedirektivet vil fra start omfatte utslipp fra skip med bruttotonnasje 5000 eller mer som har transport av passasjerer eller last/cargo for kommersielle formål, og som reiser innad i, eller til og fra en havn innenfor EØS. Klimakvotedirektivet vil ha samme avgrensning mot enkelte skip som allerede følger av MRV-forordningen i dag.

  • Fiskefangst- eller fiskeforedlingsskip
  • krigsskip
  • forsvarets logistikk- og støttefartøy
  • treskip av primitiv konstruksjon
  • skip som ikke drives frem med mekaniske midler
  • statlige skip brukt til ikke-kommersielle formål.

CO2-utslipp fra maritim transportaktivitet har vært rapportert på av selskaper med skip med bruttotonnasje over 5000 siden 2018, under MRV-forordningen.

Regelverket utvides nå til å omfatte utslipp av metan (CH4) og lystgass (N2O). Utslipp av disse gassene skal derfor overvåkes og rapporteres på fra 2024 for alle skip som blir omfattet av MRV-forordningen.

Fra 1. januar 2026 skal gassene inkluderes i EUs klimakvotesystem.

For skip som ferdes innad mellom EØS-anløpshavn eller inn og ut av EØS-anløpshavn, skal det rapporteres utslipp fra anløpshavn til anløpshavn. Det avgjørende er skipsfart som skjer fra "port of call"/anløpshavn til et annet anløpshavn. Det skal også rapporteres utslipp fra skip som ligger til anløpshavn i EØS.

Noen skip er kun omfattet av MRV-forordningen inntil videre

Stykkgodsskip  og offshoreskip med bruttotonnasje mellom 400-4999 samt offshoreskip med bruttotonnasje 5000 eller mer, skal i første omgang kun rapportere under MRV-regelverket, og ikke være omfattet av klimakvotesystemet (herunder å måtte levere kvoter inn til oppgjør, sanksjoner i kvotesystemet mv.).

Endret MRV-forordning vil derfor ha et bredere virkeområde enn klimakvotedirektivet. Det er store likhetstrekk mellom rapporteringskravene for maritim transportaktivitet som faller innenfor klimakvotedirektivet, og de som kun i første omgang omfattes av MRV-forordningen.

Du kan holde deg oppdatert ved å abonnere på vårt nyhetsbrev.