Biobrensler som forbrennes i EU ETS og ETS2 må oppfylle bærekrafts- og utslippsreduksjonskriteriene i artikkel 29 nr. 2 til 7 og nr. 10 i fornybardirektiv II (direktiv (EU) 2018/2001) for å kunne nulltelles. Oppfyllelse av bærekrafts- og utslippsreduksjonskriteriene må dokumenteres i henhold til artikkel 30 i fornybardirektiv II (se mer informasjon om dette i kapittel 2).

Kravene til oppfyllelse av bærekrafts- og utslippsreduksjonskriteriene følger av artikkel 38 nr. 5 i MR-forordningen (forordning (EU) 2018/2066). MR-forordningen gjelder for anleggsoperatører og luftfartøysoperatører i EU ETS, og brenselsoperatører i ETS2. Kravene til oppfyllelse av bærekrafts- og utslippsreduksjonskriteriene gjelder også for skipsoperatører i EU ETS, jf. MRV-forordningen (forordning (EU) 2015/757) vedlegg II punkt C 1.2.

MR- og MRV-forordningene er tatt inn i norsk rett i klimakvoteforskriften § 2-1 og § 2-1a.

Regelverk

Hvilken versjon av fornybardirektiv II gjelder via kvoteregelverket?

Fornybardirektiv II er endret ved endringsdirektiv (EU) 2023/2413, hvor det er gjort endringer i bærekrafts- og utslippsreduksjonskriteriene. De oppdaterte kriteriene ble gjeldene for operatører i EU ETS og ETS2 fra 1. mars 2026. Dette var tidspunktet endringsforordning (EU) 2024/2493 til MR-forordningen tredde i kraft i norsk rett.

Når fornybardirektiv II omtales i denne veilederen mener vi fornybardirektiv II (direktiv (EU) 2018/2001) inkludert endringer gjort ved endringsdirektiv (EU) 2023/2413. I fagmeldinger og på Miljødirektoratets andre nettsider om EU ETS og ETS2 kan denne versjonen av fornybardirektiv II også være omtalt som “fornybardirektiv II (2023)”.

Biobrensler som brukes som innsatsmidler er ikke omfattet av kriteriene i fornybardirektiv II  

Biobrensler som brukes som innsatsmidler i en prosess, og ikke til energiformål (som hovedformål), er ikke omfattet av bærekrafts- og utslippsreduksjonskriteriene. Dette følger av fornybardirektiv II. Dette er typisk trekull og treflis som brukes som reduksjonsmidler i en produksjonsprosess. For å kunne nulltelle slik biomasse må operatøren kun dokumentere at biomassen er ren biomasse.

Hensikten med bærekraftskriteriene er å unngå at biobrensler til energiformål produseres på en måte som gir direkte arealbruksendringer på visse typer arealer, eller gir betydelige negative konsekvenser for naturmangfold. Kriteriene skal også sikre at hogst av skogsbiomasse gjennomføres på en måte som tar hensyn til naturverdier og karbonlageret i skogen.  

Bærekraftskriteriene er gitt i artikkel 29 nr. 2 til 7 i fornybardirektiv II.

Se mer informasjon om bærekraftskriteriene i kapittel 3.5.6.1 i EUs veileder om nulltelling av utslipp:

Endringer for skogsbiomasse ble gjeldende fra 1. mars 2026

Miljødirektoratet har utarbeidet en veileder om bærekraftskriteriene for skogsbiomasse i fornybardirektiv II, og hvordan oppfyllelse av disse kan dokumenteres. Veilederen fokuserer spesielt på endringene i kriteriene som følger av endringsdirektiv (EU) 2023/2413 til fornybardirektiv II:

Utslippsreduksjonskriteriene krever at bruk av biobrensler fører til lavere livsløpsutslipp av CO₂ enn bruk av sammenlignbart fossilt brensel. Med livsløpsutslipp menes summen av fossilt CO₂-utslipp fra alle ledd i prosessen fra biobrenselet tas ut av naturen til det forbrennes av en sluttbruker.

Utslippsreduksjonskriteriene følger av artikkel 29 nr. 10 i fornybardirektiv II. Beregningsmetoden er gitt i artikkel 31 og i vedlegg V og VI til fornybardirektiv II.

Se mer informasjon om utslippsreduksjonskriteriene under avsnitt 3.5.6.2 i EUs veileder om nulltelling av utslipp:  

Endringer for anlegg som bruker fast biomasse og biogass ble gjeldene fra 1. mars 2026

Ved endringsdirektiv (EU) 2023/2413 til fornybardirektiv II ble det gjort noen endringer i utslippsreduksjonskriteriene.

Endringene går ut på at anlegg må dokumentere overholdelse av utslippsreduksjonskriteriene for forbrenning av fast biomasse og biogass, dersom anleggene tok i bruk biobrensler før 2021. Se tabell 1 i EUs veileder om nulltelling av utslipp for hvilke krav til utslippsreduksjonskriterier som gjelder i ulike tilfeller.

For brensler som anses som avfall og er produsert ved anlegget, kan kvotepliktige operatører i noen tilfeller slippe å dokumentere oppfyllelse av utslippsreduksjonskriteriene. Merk at det må kunne dokumenteres at det aktuelle materialet kan klassifiseres som avfall. Les mer om dette i kapittel 3.5.6.2 og 3.5.6.4 i EUs veileder om nulltelling av utslipp.

Unntak fra bærekraftskriteriene for avfall og visse typer rester

Det er ikke krav om oppfyllelse av bærekraftskriteriene (jf. artikkel 38 nr. 5 i MR-forordningen) for biobrensler:

• framstilt av avfall
• framstilt av rester, bortsett fra rester som stammer fra jordbruk, akvakultur, fiskeri og skogbruk

Unntaket gjelder også for avfall og rester som først bearbeides til et produkt, for deretter å bearbeides til biobrensler.

Det bemerkes at selv om avfall fra jordbruk er unntatt bærekraftskriteriene, så er det likevel krav om at biomassen skal komme fra arealer hvor nasjonale myndigheter, eller aktørene i forsyningskjeden, har overvåknings- eller forvaltningsplaner som ivaretar jordkvalitet og karboninnholdet i jorden. Dette følger av artikkel 29 nr. 2 i fornybardirektiv II.  

Krav til dokumentasjon for å dokumentere at man er unntatt fra kriteriene er beskrevet i kapittel 2.3.

Mer informasjon om hva som regnes som avfall og rester er beskrevet i veiledning for omsetningskravene for biodrivstoff, og i kapittel 3.4.6.4 i EUs veileder om nulltelling av utslipp:

Unntak fra bærekrafts- og utslippsreduksjonskriteriene for kommunalt avfall

For fast kommunalt avfall som brukes til produksjon av elektrisitet, varme eller kulde er det ikke krav om oppfyllelse av bærekrafts- eller utslippsreduksjonskriteriene. Unntaket følger av artikkel 38 nr. 5 i MR-forordningen.

Kommunalt avfall er husholdningsavfall som definert i forurensningsloven § 27a første ledd og husholdningsliknende avfall som definert i avfallsforskriften § 10-3d. 

For å kunne nulltelle utslipp må opplysninger om bærekrafts- og utslippsreduksjonsegenskaper være i samsvar med et massebalansesystem slik det fastsettes i artikkel 30 nr. 1 og 2 i fornybardirektiv II. For partier av biobrensler hvor alle aktører i forsyningskjeden er sertifisert av en frivillig ordning er PoS ("Proof of Sustainability") tilstrekkelig dokumentasjon på at krav om massebalanse er ivaretatt. Sertifiseringen skal sikre kontroll av massebalansesystemet. Se mer informasjon om denne dokumentasjonsmetoden i kapittel 2.1.

Massebalanse innebærer at opplysninger om bærekrafts- og utslippsreduksjonsegenskaper er dokumentert på en måte som gjør det mulig å spore partier med råstoff, biobrensler, RFNBO, RCF og syntetiske lavkarbonbrensler bakover i forsyningskjeden, for å sikre at opplysninger ikke telles dobbelt noe sted. 

For mer detaljert informasjon om hvordan massebalansesystemet skal praktiseres, se kapittel 9 i veileder for omsetningskrav for biodrivstoff: