Det er EU-kommisjonen som godkjenner frivillige ordninger. Ordningene blir godkjent for inntil fem år av gangen. EU-kommisjonen stiller detaljerte krav om hvordan bærekrafts- og utslippsreduksjonskriteriene og kravene til massebalansesystem skal overholdes for å godkjenne en frivillig ordning. I tillegg må sertifiseringsorganene som jobber på vegne av de frivillige ordningene akkrediteres av kompetente, nasjonale myndigheter i et EU-land.

Ved bruk av en frivillig ordning godkjent av EU-kommisjonen vil kravet til uavhengig revisjon være oppfylt gjennom den frivillige ordningen. For å dokumentere at utslipp fra forbrenning av biobrensler oppfyller krav for nulltelling, må operatøren fremlegge PoS ("Proof of Sustainability)/bærekraftsbevis utstedt i tråd med en frivillig ordning, eventuelt en PoC ("Proof of Compliance").

En PoS dokumenterer oppfyllelse av bærekrafts- og utslippsreduksjonskriteriene til brenslet etter kravene i fornybardirektiv II, og at kravene til massebalanse er oppfylt frem til mottaker av beviset.

Det er kun aktører som er sertifisert av en godkjent frivillig ordning som kan utstede PoS i tråd med den frivillig ordning. Dokumentasjonen skal gjennomgås av verifikatør under verifikasjon av årlig utslippsrapport.

Miljødirektoratet vil godta dokumentasjon utsted i tråd med en av de frivillige ordningene godkjent av EU-kommisjonen (som dekker alle relevante kriterier), uten behov for underliggende dokumentasjon på at kravene er overholdt, jf. artikkel 30 nr. 9 i fornybardirektiv II.

Hvilke krav gjelder for sluttbrukere av brensler i EU ETS?

For at sluttbrukere i EU ETS (anleggsoperatør, luftfartøysoperatør eller skipsoperatør) skal kunne fremlegge et PoS i tråd med en frivillig ordning godkjent av EU-kommisjonen, må operatør benytte seg av en leverandør (f.eks. en brenselsoperatør i ETS2) som er sertifisert gjennom en av de frivillige ordningene.

Operatøren i EU ETS må kunne fremlegge PoS som gjelder helt frem til operatøren for å kunne nulltelle utslipp fra biobrenslet. For at PoSen skal gjelde helt frem, må operatøren stå som mottaker i hver enkelt PoS. Dette skal sikre at kravene for nulltelling er overholdt helt frem til operatøren og at samme PoS ikke er brukt til nulltelling av biobrensler hos flere sluttbrukere. For maritim transport må skipet (med IMO-nummer) stå som mottaker.

Hvilke krav gjelder for brenselsoperatører i ETS2?

For brenselsoperatører i ETS2 må brenslet oppfylle kravene for nulltelling på det tidspunktet brenslet blir tilgjengelig i markedet. Dette innebærer blant annet at det må foreligge dokumentasjon på oppfyllelse av krav om massebalanse. Brenselsoperatøren må derfor selv være sertifisert av en frivillig ordning, og utstede PoS på alle utgående partier. Dersom operatøren ikke er sertifisert, eller ikke utsteder PoS på alle utgående partier, vil dokumentasjonen på overholdelse av kravene regnes som egen dokumentasjon som må gjennomgås av en uavhengig revisor i forkant av verifikasjon av utslippsrapporten.

Dersom operatøren selv ikke blander noen brensler, altså at alle brensler selges videre i den form de ble innkjøpt, vil det være tilstrekkelig med dokumentasjon tilsvarende som for sluttbrukere av brensler, som nevnt over.

EU-kommisjonen har publisert en oversikt over hvilke frivillige ordninger (nasjonale eller internasjonale) de har godkjent som kan benyttes for sertifisering av ulike typer biomasse:

Se mer informasjon om bruk av dokumentasjon utstedt under frivillige ordninger godkjent av EU-kommisjonen under kapittel 3.4. i EUs veileder om nulltelling av utslipp:  

Ved bruk av egen dokumentasjon må operatøren i EU ETS eller ETS2 selv sørge for å innhente all relevant dokumentasjon som viser at kravene for nulltelling er oppfylt, og dokumentasjonen må være gjenstand for revisjon av tilstrekkelig kvalitet.

Operatøren må sikre at alle aktører bakover i forsyningskjeden oppfyller og kan dokumentere at alle relevante kriterier i fornybardirektiv II artikkel 29 nr. 2 til 7 og nr. 10 er oppfylt, i tråd med artikkel 30 og 31 nr. 1. Dette innebærer at operatøren må sørge for at det finnes dokumentasjon på at bærekrafts- og utslippsreduksjonskriteriene er overholdt. Det skal også dokumenteres at kravene til massebalansesystem er oppfylt, for å sikre at ingen opplysninger telles dobbelt i biobrenslets forsyningskjede og at sporbarheten til bærekraftsegenskapene er ivaretatt. I tillegg er det krav om at en uavhengig revisor med kompetanse om relevante krav i fornybardirektiv II skal gjennomgå dokumentasjonen, jf. artikkel 30 nr. 3.

Oppfyllelse av bærekraftskriteriene må dokumenteres i det første leddet av forsyningskjeden, der råstoffet dyrkes eller samles inn. Dersom råstoffet er en type avfall eller rest som ikke trenger å oppfylle bærekraftskriteriene skal råstoffklassifiseringen dokumenteres, se mer informasjon om dette i kapittel 2.3. Beregning av utslippsreduksjoner må hensynta utslipp i hele forsyningskjeden. I tillegg gjelder kravene til massebalanse for alle ledd i forsyningskjeden. Kravene til revisjon av egen dokumentasjon som gjelder omsetningskravene for biodrivstoff, jf. produktforskriften § 3-11, kan brukes som veiledning for hvordan den uavhengige revisjonen skal utføres.

Dokumentasjon på gjennomført revisjon av egen dokumentasjon skal sjekkes av verifikatør i forbindelse med årlig utslippsrapportering. All dokumentasjon må også kunne fremlegges på forespørsel fra Miljødirektoratet. Dersom det på forespørsel ikke kan legges fram tilstrekkelig dokumentasjon eller revisjonen vurderes som utilfredsstillende, vil Miljødirektoratet kunne fastsette utslippstallet i henhold til artikkel 70 i MR-forordningen.

Egen dokumentasjon innebærer således en risiko, da både verifikatør og Miljødirektoratet kan vurdere at dokumentasjonen ikke tilfredsstiller kravene og at oppfyllelse av bærekrafts- og utslippsreduksjonskriteriene dermed ikke anses oppfylt.

Miljødirektoratet understreker at det krever mer omfattende arbeid og kompetanse å framskaffe egen dokumentasjon for oppfyllelse av bærekrafts- og utslippsreduksjonskriteriene sammenliknet med å benytte seg av PoS fra en frivillig ordning godkjent av EU-kommisjonen. Det er spesielt krevende dersom det må fremskaffes dokumentasjon fra en hel forsyningskjede, men det er også krevende dersom det er benyttet bærekraftsbevis fra en frivillig ordning for store deler av forsyningskjeden. Kravene til egen dokumentasjon må da oppfylles for de delene av forsyningskjeden som PoSene ikke gjelder for.

For noen forsyningskjeder kan det være mindre krevende å oppfylle dokumentasjonskravene med egen dokumentasjon. Det gjelder spesielt dersom det er korte forsyningskjeder med få eller ingen mellomledd mellom produsent og operatør. Fordi forsyningskjedene i slike tilfeller er oversiktlige, antar vi at disse kan ha lavere risiko for brudd. Eksempler kan være fast biomasse eller biogass, der brenslet produseres og forbrennes i samme land. Miljødirektoratet presiserer at operatør har ansvar for at dokumentasjonen er god nok, og også for disse forsyningskjedene er det risiko for at dokumentasjonen ikke aksepteres som tilstrekkelig bevis på oppfyllelse av bærekrafts- og utslippsreduksjonskriteriene. 

Som nevnt i kapittel 1.3, er det unntak fra oppfyllelse av bærekraftskriteriene for noen typer biobrensler. Det gjelder biobrensler framstilt av avfall eller rester, bortsett fra rester som stammer fra landbruk, akvakultur, fiskeri og skogbruk.

For å kunne unntas bærekraftskriteriene vil operatør måtte fremvise dokumentasjon som viser hvorfor biobrenslet kan klassifiseres som avfall eller rest. Dette kan gjøres ved bruk av dokumentasjonsmetodene beskrevet i kapittel 2.1 og 2.2:

• Bærekraftsbevis fra en frivillig ordning godkjent av EU-kommisjonen
• Egen dokumentasjon med kontroll av uavhengig revisor

Luftfart-, skipsfart- og brenselsoperatører

For luftfartøys- og skipsoperatører i EU ETS, og brenselsoperatører i ETS2 som benytter flytende biobrensler eller biogass som anses som avfall/rest, så må en av de ovennevnte dokumentasjonsmetodene benyttes for å klassifisere råstoffet.

Anleggsoperatører

For anleggsoperatører i EU ETS kan det i enkelte tilfeller, der det er enkelt for operatør å dokumentere at biobrenslet kan kategoriseres som avfall/rest, være tilstrekkelig at verifikatør kontrollerer klassifiseringen av råstoffet (uten bruk av ovennevnte dokumentasjonsmetoder). Dette forutsetter at verifikatør har tilstrekkelig kompetanse for å klassifisere råstoffet. Det kan for eksempel gjelde for brensler som fast kommunalt avfall, returtrevirke eller avfall som er produsert ved anlegget.

For anlegg som er unntatt kvoteplikt grunnet 95 %-regelen, og dermed ikke benytter en EU ETS-verifikatør, så må de ovennevnte dokumentasjonsmetodene benyttes for å dokumentere unntak fra bærekraftskriteriene.