Forordning om overvåking og rapportering av utslipp av klimagasser (MR-forordningen) er tatt inn i norsk lov i klimakvoteforskriftens § 2-1. Det følger av artikkel 38 (5) at for å kunne nulltelle utslipp ved bruk av biomasse, så må biomassen oppfylle bærekrafts- og utslippsreduksjonskriteriene i avsnitt 2 til 7 og 10 i artikkel 29 i fornybardirektivtivet (EU) 2018/2001. Artikkel 38 (5) henviser videre til artikkel 30 og 31 (1) i fornybardirektivet for hvordan oppfyllelse av bærekrafts- og utslippsreduksjonskriterier skal dokumenteres.

For biomassekildestrømmer må det oppgis hvilket måleutstyr som brukes til å beregne aktivitetsdata. Om faktura benyttes må det oppgis måleutstyr for lagerbeholdning.  

Ved bruk av metodetrinn 2a (nasjonale standardfaktorer) og 1 (andre standardfaktorer) skal det legges inn faste verdier for nedre brennverdi og utslippsfaktor, og informasjonskilde for disse verdiene. Hvis det benyttes litteraturverdier, må det legges ved begrunnelse for hvorfor disse verdiene er representative for biomassen. For fast biomasse må det også oppgis hvilken fuktprosent faktorene er basert på da dette påvirker energitap fra fordamping av vann ved forbrenning. Eventuell tilleggsinformasjonen kan legges ved som vedlegg. 

Ved bruk av "ikke-trinn" skal det legges ved et vedlegg som beskriver hvordan faktoren bestemmes og hvordan det sikres at den er konservativ som beskrevet i artikkel 26 (3) i MR-forordningen.

Aktivitetsdata skal rapporteres som tørt

Aktivitetsdata for faste biomasse skal fortrinnsvis rapporteres som tørt materiale. Om anleggsoperatøren ønsker å rapportere aktivitetsdata med fukt, skal fuktprosent oppgis under "beskrivelse av kildestrøm" i skjema for ny/endret tillatelse til kvotepliktige utslipp. Biomassen må rapporteres ved dette fuktinnholdet hvert år. Dersom biomassen et år har høyere fuktinnhold enn det som er angitt i overvåkingsplanen, må aktivitetsdata korrigeres til riktig fuktinnhold.  

Faktorer for nedre brennverdi og utslipp skal oppgis ved samme tilstand som aktivitetsdata (tørt eller ved valgt fuktprosent). Uavhengig av tilstanden til aktivitetsdata skal det ved fastsettelse av faktorene tas hensyn til energitapet fra fordamping av vannet som er i brenselet ved forbrenning. Vi vil bemerke at om aktivitetsdata er basert på innkjøpt mengde og brenselet tørkes før forbrenning, vil fuktinnholdet i brenselet ved forbrenning avvike fra fuktinnholdet i aktivitetsdata. Miljødirektoratet kan være behjelpelige med å beregne utslippsfaktor og nedre brennverdi korrigert for fukt, forutsatt at anleggsoperatøren har framskaffet nedre brennverdi og karboninnhold i tørt brensel. Ta i så fall kontakt per e-post.

Fuktforutsetninger for faktorer skal enten oppgis under feltet for "informasjonskilde" eller i vedlegg i søknadsskjemaet. 

Standardfaktorer for fast biomasse

For fast trevirke og pellets har Miljødirektoratet utarbeidet nasjonale standardfaktorer(metodetrinn 2a) basert på litteraturstudier.

Last ned Nasjonale standardfaktorer

Biomasseandelen skal bestemmes i henhold til krav til metodetrinn som følger av MR-forordningen. Det er ikke tilstrekkelig å bruke opphavsgarantier eller leverandørens krav til innblanding av biodrivstoff under omsetningskravet som grunnlag for bestemmelse av biomasseandel.

I blandede kildestrømmer der den biogene og fossile andelen har ulike utslippsfaktorer, som for eksempel plast og trevirke, er det to måter å rapportere utslippet på.

1. Kildestrømmen kan splittes i to, slik at hver ny kildestrøm får en egen utslippsfaktor (en for biomasse og en for den fossile delen).
2. Det kan beregnes en vektet utslippsfaktor som tar høyde for ulike andeler (tonn andel/tonn total) i den sammensatte kildestrømmen og utslippsfaktorene (CO2/tonn andel) til disse andelene. I så fall må biomasseandelen som legges inn i skjemaet ikke basere seg på vektprosent, men på hvor mange prosent av totalt karbon i kildestrømmen som er biogen.

Når biomasse inngår i en massebalanse for industriprosesser må alle utgående kildestrømmer ha en biomasseandel for at beregnet utslipp av biogent CO₂ skal bli riktig. Biomasseandelen i utgående kildestrømmer kan enten fastsettes basert på analyse eller beregnes ut fra en antagelse om at andelen biogent karbon vil være tilsvarende for utgående kildestrømmer som i det vektede snittet av biogent karbon i alle inngående kildestrømmer i massebalansen. 

Ved bruk av beregningsmetode for å finne biomasseandel i utgående kildestrømmer, skal metodetrinn 2 oppgis som metodetrinn i søknadsskjemaet. Miljødirektoratet krever ikke at anlegget beviser at det er teknisk umulig eller har urimelige kostnader å oppnå høyere metodetrinn i dette tilfellet.  

Det er mulig å beregne biomasseandel for gass som leveres fra et gassnett som inneholder både fossil og biogen gass basert på et eksisterende massebalansesystem for gassnettet og faktura fra gassdistributøren.

MR-forordningens artikkel 39 (4) utdyper at følgende må kunne dokumenteres for å benytte seg av denne metoden:

• Det er ingen dobbelttelling av biogassen
• Produsenten(e) av biogass og anleggsoperatøren er koblet til samme gassnett
  
  

For å sikre at biogassen ikke dobbelttelles må det være etablert et massebalansesystem for all biogassen som går inn og ut av gassnettet. Miljødirektoratet anser revisjon av massebalansesystemet av statsautorisert revisor for det aktuelle utslippsåret som tilstrekkelig dokumentasjon på at biogass i gassnettet ikke dobbelttelles.

Ved vurdering av om det kvotepliktige anlegget og produsenter av biogass er koblet til samme gassnett, vurderer vi at dette oppfylles så lenge aktørene inngår i samme massebalansesystem og at det er fysiske overleveringer både mellom produsenten og nettet, og mellom nettet og anlegget. På grunn av utfordringer med sporing og rapportering på tvers av landegrenser godtas det ikke bruk av massebalanse og faktura på tvers av landegrenser.

Anlegg som mottar biogass fra gassnett må implementere en skriftlig prosedyre som angir hvordan anlegget unngår dobbelttelling av biogassen. Overvåkingsplanen skal inneholde en beskrivelse av denne prosedyren som angitt i artikkel 12 (2) i MR-forordningen.

Anleggsoperatøren skal implementere en skriftlig prosedyre som beskriver hvordan anlegget overholder kravene i artikkel 38 (5) i MR-forordningen. Overvåkingsplanen skal inneholde en beskrivelse av denne prosedyren som angitt i artikkel 12 (2) i MR-forordningen.

Prosedyrebeskrivelsen skal som minimum ha med

• hvilke kildestrømmer som inneholder biomasse som skal nulltelles,
• informasjon om hvilke krav anlegget må oppnå for å nulltelle biomassen,
• hvordan anleggsoperatøren dokumentere oppfyllelse av disse kravene.

Ved unntak fra krav skal prosedyrebeskrivelsen forklare hvilket unntak som er gjeldende og hvordan anlegget dokumenterer at biomassen oppfyller kravene for å kunne få unntak. Dette kan f.eks. gjøres ved å dokumentere opprinnelsen til biomassen.

Eksempel på prosedyrebeskrivelse

Kildestrøm 4 (Biodiesel) og kildestrøm 8 (treflis) inneholder biomasse som nulltelles. 

Biodiesel er omfattet av bærekraftskriterier og utslippsreduksjonskriterier i henhold til artikkel 38(5) i MR-forordningen. Oppfyllelsen av disse kravene dokumenteres ved bærekraftsbevis mottatt fra leverandøren i henhold til en av EUs godkjente frivillige sertifiseringsordninger. Sertifiseringsordningen som anvendes kan variere basert på leverandør, men det skal forsikres at sertifikatet gjelder helt fram til anlegget.  

Treflis leveres fra sagbruket "Sagbruk AS" og anses som rester fra sagbruksindustri. Kildestrømmen har derfor unntak fra krav om oppfyllelse av bærekrafts- og utslippsreduksjonskriterier. Hvor treflisen kommer fra og mengde flis er oppgitt på faktura.

Hensikten med bærekraftskriteriene er å unngå at biomasse produseres på en måte som konkurrerer med matproduksjon eller fører til vesentlig skade gjennom endring av landarealer.

Bærekraftskriteriene er gitt i artikkel 29 punkt 2 til 7 i fornybardirektivet.

Bærekraftskriteriene gjelder forbrenning av alle typer biomasse.

Mer informasjon om bærekraftskriteriene og hva som regnes som avfall og restprodukter er beskrevet under henholdsvis avsnitt 3.4.6.1 og 3.4.6.4 i EUs veileder om biomasse. 

Kriteriene for utslippsreduksjon stiller krav til at bruk av biomasse må føre til lavere livsløpsutslipp av CO₂ enn ved bruk av sammenlignbart fossilt brensel. Med livsløpsutslipp menes summen av fossilt CO₂-utslipp fra alle ledd i prosessen fra biobrenselet tas ut av naturen til det forbrennes hos virksomheten. Kravene er gitt av artikkel 29 (10) i REDII, og beregningsmetoden er gitt i punkt C i vedlegg V til REDII.

Det står mer om utslippsreduksjonskriteriene under avsnitt 3.4.6.2 i EUs veileder om biomasse.

Miljødirektoratet anser det som krevende for en anleggsoperatør å kunne fremskaffe tilstrekkelig egendokumentasjon på at bærekraftskriterier og krav til utslippsreduksjoner er overholdt.

Anleggsoperatør må i slike tilfeller selv dokumentere at kravene i fornybardirektivets artikkel 29 (2)-(7) og (10) og artikkel 31 (1) er oppfylt, i tråd med artikkel 30. Dette innebærer blant annet at operatøren må dokumentere at bærekraftskriteriene og krav til utslippsreduksjoner er overholdt og at det sikres at det ikke er dobbeltelling ved bruk av massebalansesystem. I tillegg er det krav om at en uavhengig revisor med kompetanse om relevante krav i fornybardirektivet skal gjennomgå dokumentasjonen, jf. artikkel 30 (3).

Bærekraftskriteriene må dokumenteres i det første leddet av forsyningskjeden, der råstoffet dyrkes eller samles inn. Beregninger av utslippsreduksjoner må gjelde for hele kjeden helt fram til anlegget. I tillegg gjelder kravene til massebalanse for alle ledd i forsyningskjeden, og må sjekkes i hvert ledd.

Dokumentasjon på gjennomført revisjon av egendokumentasjonen skal sjekkes av verifikatør i forbindelse med årlig utslippsrapportering. All dokumentasjon må også kunne fremlegges på forespørsel fra Miljødirektoratet. Dersom Miljødirektoratet ikke mottar tilstrekkelig dokumentasjon for oppfyllelse av bærekraftskriteriene og krav til utslippsreduksjoner eller revisjonen vurderes som utilfredsstillende, er det mulig utslippene ikke vil kunne nulltelles. Miljødirektoratet vil da kunne fastsette utslippstallet i henhold til artikkel 70 i MR-forordningen.

Det innebærer altså en risiko for anleggsoperatøren å dokumentere kravene på egenhånd, da både verifikatør og Miljødirektoratet kan underkjenne dokumentasjonen dersom de ikke tilfredsstiller kravene.

Miljødirektoratet understreker at det krever mer omfattende arbeid og kompetanse å framskaffe egendokumentasjon for oppfyllelse av bærekraftskriteriene og krav til utslippsreduksjoner sammenliknet med å benytte seg av en frivillig ordning godkjent av EU-kommisjonen. Det er spesielt krevende for en hel forsyningskjede, men det er også krevende dersom det er benyttet bærekraftsbevis fra en frivillig ordning for store deler av forsyningskjeden. Kravene til egendokumentasjon må da oppfylles for leddene der bærekraftsbeviset mangler.

Oppfordrer til bruk av frivillig ordning godkjent av EU-kommisjonen

Miljødirektoratet oppfordrer i utgangspunktet til bruk av frivillig ordning godkjent av EU-kommisjonen for å dokumentere oppfyllelse av kravene for nulltelling av utslipp fra forbrenning av all type biomasse. Miljødirektoratet har imidlertid fått signaler fra bransjen om at det ennå ikke finnes en frivillig ordning godkjent av EU-kommisjonen som egner seg for å sertifisere fast biomasse fra norsk skog.

Fast biomasse – det kan benyttes egendokumentasjon for nulltelling av utslipp

Anleggsoperatører kan per i dag benytte egendokumentasjon for å dokumentere at bærekraftskriteriene og krav til utslippsreduksjoner i fornybardirektivet er oppfylt for fast biomasse fra norsk skog. Dette vil også være tilfellet for 2025. Ved å benytte egendokumentasjon må kravene i overnevnte +-boks overholdes. Som nevnt i +-boksen, kreves revisjon av en uavhengig tredjepart, jf. fornybardirektivet artikkel 30 (3). Revisor må ha kompetanse om relevante krav i fornybardirektivet.

Kravene for revisjon av egendokumentasjon i omsetningskravet, jf. produktforskriften § 3-11, kan brukes som generell veiledning for hvordan den uavhengige revisjonen skal utføres. I tillegg er enkelte revisoroppgaver presisert i fornybardirektivet, slik som at revisoren skal verifisere at biomassen ikke bevisst er endret slik at den kan regnes som avfall eller restprodukt. 

Se § 3-11 for veiledning for kravene til revisjon

Se følgende rapport for nærmere beskrivelse av hva bærekraftskriteriene og krav utslippsreduksjoner i fornybardirektivet innebærer:

Miljødirektoratet understreker at det krever mer omfattende arbeid og kompetanse å framskaffe egendokumentasjon på oppfyllelse av bærekraftskriteriene sammenliknet med å benytte seg av en frivillig ordning godkjent av EU-kommisjonen.

For å kunne nulltelle utslipp ved bruk av egendokumentasjon må anleggsoperatøren fremlegge dokumentasjon på gjennomført revisjon for verifikatør ved verifikasjon av den årlige utslippsrapporten. All dokumentasjon må også kunne fremlegges på forespørsel fra Miljødirektoratet. Dersom Miljødirektoratet ikke mottar tilstrekkelig dokumentasjon for oppfyllelse av bærekraftskriteriene og krav til utslippsreduksjoner eller revisjonen vurderes som utilfredsstillende, er det mulig utslippene ikke vil kunne nulltelles. Miljødirektoratet vil da kunne fastsette utslippstallet i henhold til artikkel 70 i MR-forordningen. 

Biomasse som forbrennes og som mangler dokumentasjon på oppfyllelse av bærekrafts- og utslippsreduksjonskriterier, skal rapporteres på samme måte som fossilt brensel.

Rent praktisk gjøres dette ved å endre biomasseandelen på skjemaside 2.2 Faktorer ved rapportering, og legge inn denne andelen biomasse som "Andel som ikke nulltelles".

Hvis biomassen som mangler dokumentasjon inngår i en biomassekildestrøm med forenklede krav (på bakgrunn av at all biomassen kan nulltelles), vil dette være i brudd med tillatelsen.

Hvis dette er tilfelle, må anleggsoperatør så fort dette avdekkes søke om å endre tillatelsen.

Anleggsoperatør kan da:

• enten søke om å endre biomassekildestrømmen med forenklede krav til en kildestrøm med ordinære krav, eller
• søke om å legge til en ny kildestrøm for biomasse som ikke nulltelles.

For følgende typer biomasse er det ikke krav om oppfyllelse av bærekraftskriteriene:

• biomasse framstilt av avfall
• biomasse framstilt av restprodukter som ikke stammer fra landbruk, akvakultur, fiskeri og skogbruk

Punktene over gjelder også for avfall og restprodukter som først bearbeides til et produkt, for deretter å videre bearbeides til biobrensler.

Unntakene er gitt av artikkel 38 (5) i MR-forordningen. Mer informasjon om hva som regnes som avfall og restprodukter er beskrevet under avsnitt 3.4.6.4 i EUs veileder om biomasse.

Virksomheter som benyttet biomasse som energiformål før 1. januar 2021 har ikke krav til oppfyllelse av kriteriene for utslippsreduksjoner for biogass og fast biomasse. Dette unntaket er gitt i fornybardirektivets artikkel 29 (10) (d).

For kommunalt avfall brukt til produksjon av elektrisitet, varme eller kulde er det ikke krav om oppfyllelse av utslippsreduksjonskriteriene eller bærekraftskriteriene. Unntaket er gitt av artikkel 38 (5) i MR-forordningen.

Kommunalt avfall er husholdningsavfall som definert i forurensningsloven artikkel 27a første ledd og husholdningsliknende avfall som definert i avfallsforskriftens artikkel 10-3d.