Det er krav om at alt relevant måleutstyr som benyttes til overvåking og rapportering av utslipp av klimagasser skal kalibreres, justeres og kontrolleres før det tas i bruk, og deretter jevnlig. Dette følger av MR-forordningen artikkel 59 og 60.

Kalibreringsfrekvens

Hva som er forsvarlig kalibreringsfrekvens vil avhenge av type måleutstyr og dets plassering og må fastslås på bakgrunn av produsentens spesifikasjoner, faglige vurderinger og andre relevante kilder.

Kalibreringsfrekvens for det enkelte måleutstyr skal fremgå i en skriftlig prosedyre, det foreligger også et minstekrav til hva prosedyren skal inneholde. Prosedyren skal beskrives i overvåkingsplan jf. vedlegg I nr. 1 bokstav e) til MR-forordningen. 

Det innebærer

• krav til skriftlig prosedyre, se artikkel 59 nr. 2 bokstav b 
• minstekrav til innhold i prosedyren, se artikkel 59 nr. 3 

I overvåkingsplanen er dette per i dag løst ved at måleutstyret legges inn i en tabell med informasjon om hvordan utstyret kontrolleres/kalibreres.

Endring i kalibreringsfrekvens utgjør en vesentlig endring av overvåkingsplanen dersom dette har påvirkning på usikkerheten til utslippsdata, og må søkes inn som en vesentlig endring av overvåkingsplanen etter artikkel 15 nr. 3 bokstav i) i MR-forordningen.  

Se EUs veileder 4 kapittel 7 for eksempler:

Anleggsoperatøren skal, for hver kildestrøm, dokumentere at usikkerhetskravet tilhørende det aktuelle metodetrinnet overholdes jf. artikkel 12 nr. 1 bokstav a). Usikkerhetskravet for metodetrinn er beskrevet i vedlegg II og VII til MR-forordningen. 

For målere under anleggets kontroll må følgende kriterier være oppfylt, jf. artikkel 28 nr. 1 i MR-forordningen. 

• Anleggsoperatøren skal utføre en usikkerhetsvurdering og sikre at metodetrinnskravet overholdes.  
• Anleggsoperatøren må minst én gang i året, og etter hver kalibrering av måleutstyret, sørge for at kalibreringsresultatet ganget med en konservativ justeringsfaktor (kalibreringsfaktor) sammenlignes med det relevante metodetrinnskravet.  
• Den konservative justeringsfaktoren (kalibreringsfaktoren) skal baseres på en passende tidsserie av tidligere kalibreringer av det aktuelle, eller tilsvarende, måleutstyret for å ta hensyn til usikkerhet i bruk. 

Hvis anleggsoperatøren oppdager at kravene til metodetrinnet ikke lenger blir oppfylt, eller at måleutstyret ikke fungerer som det skal, må operatøren raskt gjøre nødvendige tiltak og melde fra til Miljødirektoratet.

For måleinstrumenter som ikke kan kalibreres grunnet kostnad eller tekniske forhold, åpnes det for bruk av alternative kontrolltiltak – dette må søkes inn og godkjennes av Miljødirektoratet og følger av MR-forordningen artikkel 60 nr. 1.  

De alternative kontrolltiltakene skal beskrives i et vedlegg til overvåkingsplanen, og de må være tilstrekkelige til å sikre at metodetrinnskravet overholdes. At en måler ikke kan kalibreres må være begrunnet med at det enten er teknisk umulig å kalibrere måleren, eller at det er urimelig kostbart å utføre jevnlig kalibrering. Dette følger av artikkel 17 og 18 i MR-forordningen.  

Begrunnelse og dokumentasjon på at en måler ikke kan kalibreres grunnet tekniske forhold eller urimelig kostnad skal legges ved søknad om endring av overvåkingsplen. For å dokumentere at det er urimelig kostbart, skal standard skjema benyttes.

Målere under anleggets kontroll 

Hvis målere under anleggets kontroll er underlagt krav i Justervesenet regelverk (brukt til økonomisk oppgjør), kan den maksimale tillatte målefeilen fra regelverk om metrologisk kontroll benyttes. Det kreves da ikke ytterligere dokumentasjon på oppnådd usikkerhet.  

Denne forenklingen kan benyttes så fremt anlegget kan legge frem dokumentasjon på bruksverifikasjon av måleutstyret utført av Justervesenet eller en annen aktør som er akkreditert til denne tjenesten eller er utpekt som metrologisk myndighet, jf. artikkel 28 nr. 3, første avsnitt i MR-forordningen. 

I en overgangsperiode på 2 år, til og med 31. januar 2028, vil Miljødirektoratet godta fremleggelse av dokumentasjon på tilsyn utført med "full måleteknisk gjennomgang" av Justervesenet for de aktuelle målerne, istedenfor bruksverifikasjon. Deretter er kravet at det kan legges frem dokumentasjon på bruksverifikasjon av måleutstyret.   

Forenklet metode fritar ikke fra: 

• Jevnlig kontroll/kalibrering av måleutstyr. 
• Overholdelse av metodetrinnskravet, jf. artikkel 28 nr. 1 i MR-forordningen.

Dersom bruk av denne forenklingen ikke overholder krav til metodetrinn, må annen metode benyttes eller det må søkes om unntak fra metodetrinnskravet (om mulig).  

Målere utenfor anleggets kontroll 

I tilfeller hvor det blir benyttet måleutstyr utenfor anleggets kontroll til økonomisk oppgjør kan den maksimale tillatte målefeilen fra regelverk om metrologisk kontroll benyttes som usikkerhet for den kommersielle transaksjonen (mellom to handelspartnere) uten å legge frem ytterligere dokumentasjon, jf. artikkel 29 i MR-forordningen.

En av følgende datakilder kan da benyttes:  

1. mengde på faktura, så fremt dette er en kommersiell transaksjon mellom to handelspartnere;   
2. direkte avlesning av måleutstyr.  

Denne forenklingen kan kun benyttes dersom den overholder et like høyt metodetrinn som ved bruk av målere under anleggets kontroll. Vurdering gjøres da med en forenklet usikkerhetsvurdering, jf. artikkel 29 nr. 1 i MR-forordningen. 

Det er ikke krav til å fremlegge dokumentasjon på at måleutstyret er underlagt kontroll av Justervesenet. 

Når trenger du mer dokumentasjon? 

Dersom kravene i annen nasjonal lovgivning er mindre strenge enn metodetrinnskravet, må anleggsoperatør hente inn dokumentasjon på faktisk usikkerhet for måleutstyret fra handelspartner, jf. artikkel 29 nr. 2 andre avsnitt i MR-forordningen.  

Anlegget må sikre at metodetrinnskravet overholdes i henhold til artikkel 26 i MR-forordningen.