Miljødirektoratet forvalter omsetningskravene for biodrivstoff. Vi gir klima- og miljøfaglige råd om biodrivstoff til Klima- og miljødepartementet. 

I Norge har vi fire omsetningskrav som sier at en viss andel drivstoff som selges til spesifikke formål skal være biodrivstoff. Så å si alt flytende drivstoff som blir omsatt i Norge omfattet av omsetningskrav.

• Det første omsetningskravet kom allerede i 2009, og gjaldt veitrafikk.
• I 2020 ble det innført et omsetningskrav for luftfart. 
• Fra 1. januar 2023 ble det innført et omsetningskrav for biodrivstoff for andre formål, også kalt ikke-veigående maskiner, som anleggsmaskiner og traktorer.
• Fra 1. oktober 2023 ble det innført et omsetningskrav for sjøfart.

Krav om salg av biodrivstoff

Et omsetningskrav betyr at en viss andel av fossilt drivstoff skal erstattes med biodrivstoff i løpet av et år. Det er den som omsetter drivstoff som skal sørge for dette.

De som omsetter drivstoff velger fritt hvordan de vil selge biodrivstoff, så lenge de selger nok hvert år til å oppfylle kravet. Det betyr at det ikke nødvendigvis er blandet inn like mye biodrivstoff i alt drivstoff gjennom hele året.

Noen ganger kan det være mye biodrivstoff i tanken, andre ganger lite eller ingenting. Men i snitt skal alle omsettere ha solgt en viss andel biodrivstoff i løpet av et år.

Omsettere rapporterer til Miljødirektoratet

De som omsetter drivstoff til et formål som er omfattet av omsetningskrav må hvert år dokumentere og rapportere til Miljødirektoratet hva slags biodrivstoff de bruker for å oppfylle omsetningskravet.

Omsetter skal kunne dokumentere oppfyllelse av bærekraftskriteriene for partier biodrivstoff som skal rapporteres i oppfyllelsen av omsetningskravene. Miljødirektoratet følger opp arbeid med utvikling og implementering av bærekraftskriteriene for biodrivstoff og flytende biobrensler.

Dette inkluderer også ansvar for å vurdere klassifisering av ulike typer råstoff som brukes til å lage biodrivstoff, for eksempel vurdering av om råstoff kan inkluderes i del A eller del B i vedlegg V til produktforskriften kapittel 3.

Miljødirektoratet kan føre tilsyn i forbindelse med innrapporteringen.

Bærekraftskriteriene og klassifiseringen av råstoff er basert på regelverk fra EU.

Miljødirektoratet har publisert en veileder for de som skal rapportere på bærekraftskriteriene som oppdateres årlig. Veilederen og annen informasjon som er relevant for rapporteringen finnes her:

Dette er biodrivstoff

Biodrivstoff er flytende eller gassformig brensel som er fremstilt av biologisk materiale, ofte kalt biomasse.

Hva slags råstoff og hvilken produksjonsmetode som er benyttet, har betydning for hvordan biodrivstoffet kan telles med i oppfyllelse av omsetningskravene og hvilke bærekraftskriterier som må oppfylles.

I norsk regelverk omtaler vi biodrivstoff basert på råstoffet

• Konvensjonelle biodrivstoff fremstilles av råstoff som også kan brukes til å produsere mat eller dyrefôr (hovedsakelig landbruksvekster). Konvensjonelt biodrivstoff er definert som biodrivstoff som ikke kan klassifiseres som avansert og ikke er fremstilt av råstoff på listen i vedlegg V, del B.  
• Avanserte biodrivstoff er biodrivstoff laget av råstoff på del A-lista i vedlegg V til produktforskriften kapittel 3. Dette er et bredt spekter av teknologisk umodne råstoff, som avfall, rester og biprodukter fra næringsmiddelindustri, landbruk, skogbruk og trebasert industri, og enkelte energivekster. Eksempler er matavfall, halm, tallolje og treflis fra treindustri og alger. Slike råstoff er relativt kostbare å utnytte til biodrivstoff og har behov for videre teknologi- og verdikjedeutvikling.
• Biodrivstoff laget av råstoff på del B-lista i vedlegg V (B-råstoff) er modne råstoff basert på avfall og rester. Per i dag er det kun animalsk fett kategori I og II (animalsk fett som er uegnet til mat eller dyrefôr) og brukt frityrolje som er på B-lista. Dette er råstoff som utnyttes i stor skala i dag, og som omdannes til biodrivstoff med moden teknologi.

I omsetningskravene i dag er det i hovedsak avansert biodrivstoff og biodrivstoff laget av B-råstoff som fremmes. Se mer om dette i kapittelet om norske krav til biodrivstoff.

Det finnes mange ulike typer biodrivstoff som kan blandes inn i eller erstatte fossilt drivstoff

• Bioetanol, bio-nafta og andre biokomponenter kan blandes inn i bensin.
• Biodiesel som FAME eller HVO kan blandes inn i diesel.
• Biogass kan erstatte naturgass.
• Flere typer biodrivstoff kan blandes inn i flydrivstoff.
• Det er også mulig å blande inn biodiesel i marin gassolje til skip.

Norske krav til biodrivstoff

Norge har fire omsetningskrav som retter seg mot ulike formål: veitrafikk, luftfart, sjøfart og andre formål. Omsetningskravene er gitt i produktforskriften kapittel 3.

Det kan bare brukes flytende biodrivstoff og flytende biobrensler for å oppfylle kravet. Det vil si at biogass ikke teller med.

Omsetningskravene skiller mellom ulike typer drivstoff. Konvensjonelt biodrivstoff kan kun telle med i omsetningskravet for veitrafikk. For de andre omsetningskravene kan det bare brukes avansert biodrivstoff eller biodrivstoff laget av B-råstoff.

En liste over klassifisering av råstoff finnes i vedlegg V i produktforskriften kapittel 3. 

Alt biodrivstoff som benyttes for å oppfylle omsetningskravene må oppfylle bærekraftskriteriene fra EUs fornybardirektiv.

Veitrafikk

Omsetningskravet til veitrafikk innebærer at de som selger drivstoff (omsettere) må sørge for at 19 volumprosent av drivstoffet de omsetter til veitrafikk er biodrivstoff. I tillegg er det et delkrav om at 12,5 prosent skal være avansert biodrivstoff eller biodrivstoff laget av B-råstoff.

Bruk av avansert biodrivstoff eller biodrivstoff laget av B-råstoff utover delkravet på 12,5 prosent teller dobbelt i omsetningskravet for veitrafikk. Dobbelttelling innebærer at en liter biodrivstoff teller som to liter konvensjonelt biodrivstoff.

Denne dobbelttellingen betyr at den fysiske andelen biodrivstoff som kreves for å oppfylle omsetningskravet er på mellom 15,75 og 19 prosent.

Luftfart

De som selger drivstoff til luftfart er også omfattet av et omsetningskrav for biodrivstoff. Kravet er at minimum 0,5 volumprosent av alt drivstoff som selges til luftfart i Norge per år skal være avansert biodrivstoff eller biodrivstoff fremstilt B-råstoff.

Det er ingen dobbelttelling i beregningen av dette kravet.

Andre formål

1. januar 2023 ble det innført et omsetningskrav for biodrivstoff solgt til "andre formål (også omtalt som omsetningskrav for "ikke-veigående maskiner"). Kravet er på 10 prosent og kan kun oppfylles ved bruk av avansert biodrivstoff eller biodrivstoff fremstilt av B-råstoff. 

Omsetningskravet til andre formål er «negativt avgrenset». Det vil si at alt drivstoff som ikke går til veitrafikk, luftfart og sjøfart er omfattet av kravet. Det er ingen dobbelttelling i beregningen av dette kravet.

Omsetningskravet omfatter diesel, lett fyringsolje og fyringsparafin som ikke går til veitrafikk, luftfart og sjøfart. Drivstofftyper som bensin og tungoljer er unntatt kravet.

Dette betyr at for eksempel alkylatbensin som omsettes til gressklippere, motorsager eller gokart som kjører på lukket bane ikke er omfattet omsetningskravet til andre formål.

Sjøfart

1. oktober 2023 ble det innført et omsetningskrav på 6 prosent for biodrivstoff til sjøfart. Omsetningskravet omfatter drivstoff som går til fartøy og akvakulturanlegg. 

Utenriks sjøfart er ikke omfattet av kravet. Kravet kan kun oppfylles ved bruk av avansert biodrivstoff eller biodrivstoff laget av B-råstoff. Det er ingen dobbelttelling i beregningen av dette kravet.

Det er et eget dokumentasjonskrav i omsetningskravet for sjøfart. Kravet innebærer at omsetterne skal dokumentere hvor drivstoffet de omsetter benyttes. Dette gjelder for fartøy, akvakulturanlegg til sjøs og innretninger på kontinentalsokkelen.

Bærekraftskriterier for biodrivstoff

Bærekraftskriteriene er en del av EUs fornybardirektiv og skal fremme bærekraftig produksjon av biodrivstoff og flytende biobrensler. 

Bærekraftskriteriene består av to deler

1) Krav om reduksjon av klimagassutslipp

Det må dokumenteres at biodrivstoffet gjennom livsløpet reduserer de totale klimagassutslippene med minst 50 prosent, sammenliknet med livsløpsutslippene fra fossil bensin og diesel. 

Nyere produksjonsanlegg (produksjonsstart 5. oktober 2015 eller senere) for biodrivstoff må oppfylle et krav om 60 prosent reduksjon i klimagassutslippene.

Bærekraftskriteriene i produktforskriften er fra EUs første fornybardirektiv. Det reviderte fornybardirektivet fra 2018 er foreløpig ikke implementert i norsk rett.

I forbindelse med Fit for 55 – EUs store klimapakke, har fornybardirektivet blitt revidert på nytt. Det innebærer at EU opererer med strengere bærekraftskriterier for biodrivstoff enn Norge.

2) Arealkrav

Arealkravene sikrer at råstoffet til biodrivstoffet ikke er dyrket på arealer som har høy biodiversitet eller et høyt karboninnhold. Man må kunne dokumentere at man ikke har hugget regnskog eller drenert myr for å skaffe areal til råstoffproduksjonen.

Biodrivstoff som er produsert av avfall eller rester fra produksjonsprosesser trenger ikke oppfylle arealkriteriene, men må oppfylle kravet til reduksjon av klimagassutslipp.

Norsk biodrivstoff-statistikk

Omsetningskravene sikrer at en viss andel av alt drivstoff som selges til veitrafikk, luftfart, sjøfart og andre formål skal være biodrivstoff, men det kan også selges mer enn kravene.

Hvert år sammenstiller Miljødirektoratet informasjonen om biodrivstoff som brukes til veitrafikk, sjøfart, luftfart og andre formål basert på det som blir rapportert inn. I 2023 ble det rapportert totalt 673 millioner liter flytende biodrivstoff i omsetningskravene.

Flytende biodrivstoff til veitrafikk

Veitrafikk er det eneste omsetningskravet hvor det kan brukes konvensjonelt biodrivstoff for å oppfylle kravet. Figuren over viser hvordan salget av flytende biodrivstoff til veitrafikk har utviklet seg fra 2015 til 2023. Her vises totalt volum fordelt på avansert, del B og konvensjonelt biodrivstoff.

Andelen konvensjonelt biodrivstoff som er laget av palmeolje og biprodukter fra palmeoljeproduksjon er merket.

Råstoff til flytende biodrivstoff

Grafene under viser fordelingen på råstoff for biodrivstoffet som ble omsatt i Norge i 2023, i kravet til veitrafikk og i kravene til andre formål, luftfart og sjøfart samlet.

Det er kun mulig å bruke avansert biodrivstoff og biodrivstoff fremstilt av B-råstoff for å oppfylle omsetningskravene for sjøfart, luftfart og andre formål.  

Biodrivstoff i klimagassregnskapet

I det nasjonale klimagassregnskapet bokføres utslipp av CO₂ fra forbrenning av biomasse som null i energisektoren. Dette gjelder også biodrivstoff til transport.

For ettårige vekster antas det at like mye karbon bindes til plantene i vekstsesongen, som det slippes ut når planten dør etter sesongslutt. CO₂-utslipp fra forbrenning av biodrivstoff basert på slike vekster regnes bare som en liten "omvei" i dette korte kretsløpet, og fører ikke til ekstra tilførsel av CO₂ til atmosfæren.

Vekster som raps, mais og hvete faller i denne kategorien. Det samme gjelder frukten fra oljepalmen som er råstoffet for palmeolje, samt biodrivstoff basert på brukt frityrolje laget fra ettårige vekster.

CO₂-utslipp fra biodrivstoff basert på slakteavfall og andre animalske biprodukter holdes også utenfor klimagassregnskapet. Begrunnelsen er den samme som for ettårige vekster og er en forenkling som forutsetter at antall husdyr som lever i mer enn ett år, holder seg omtrent konstant over tid.

Utslipp fra biodrivstoff basert på råstoff fra skog behandles i skog- og arealbrukssektoren. Skog er et karbonlager med lang levetid. CO₂-utslipp føres i forbindelse med uttak av råstoffet, i klimagassregnskapet til landet der uttaket skjer. Utslippet blir derfor ikke telt på nytt ved forbrenning av slike biodrivstoff. 

Utslipp fra dyrking og høsting, prosessering av råstoff til drivstoff og transport er med i klimagassregnskapet, og blir bokført i det landet aktiviteten fant sted. Omtrent alt flytende biodrivstoff til transportsektoren i Norge er importert.

I motsetning til flytende biodrivstoff er nesten all biogass som brukes i Norge produsert innenlands. Utslipp fra innenlands produksjon og transport av biogass er derfor med i det norske klimagassregnskapet.

Det meste av råmaterialet til biogassproduksjon i dag er avfall, som kloakkvann, matavfall, husdyrgjødsel og avfall fra skogindustrien, som har lave eller ingen assosierte direkte utslipp i regnskapet.

Som med annet biobrensel bokføres ikke utslipp av CO₂ ved bruk av biogass, og utslippene relatert til biogass i det norske klimagassregnskapet er primært metanutslipp ved produksjon, og utslipp fra transporten av biogassen.

Utslipp av metan og lystgass i forbindelse med forbrenning av biodrivstoff telles med i sektoren hvor biomassen forbrennes, men er små sammenlignet med CO₂-utslippene. 

Livsløpsutslipp og risiko for indirekte arealbruksendringer

Man kan vurdere utslippene fra biodrivstoff i et globalt perspektiv, med direkte livsløpsutslipp på tvers av landegrenser. Her inkluderes utslippene og opptak i landbruk, skogbruk og arealbruk, men også andre utslipp fra hele biodrivstoffets forsyningskjede. Dette inkluderer utslipp fra produksjon og transport av biodrivstoffet.

Livsløpsutslipp fra ulike typer biodrivstoff varierer, og minstekravet i EUs bærekraftskriterier og for å brukes i nåværende omsetningskrav er per i dag 50 prosent reduksjon sammenlignet med fossilt drivstoff.

Avansert biodrivstoff og biodrivstoff fremstilt av B-råstoff, har ofte lavere livsløpsutslipp enn konvensjonelt biodrivstoff. Dette skyldes i hovedsak at man ikke inkluderer utslippene som skjer før avfall og rester samles inn.

I tillegg til direkte livsløpsutslipp, kan produksjon av biodrivstoff også føre til utslipp som følge av indirekte arealbruksendringer, såkalt ILUC (indirect land use change).

Det innebærer at biodrivstoffproduksjon fortrenger areal som ble brukt til matproduksjon. Hvis matproduksjonen da flyttes, og dette for eksempel fører til avskoging, så medfører det utslipp.

Risikoen for indirekte arealbruksendringer er først og fremst knyttet til biodrivstoff fremstilt av konvensjonelle råstoff (det vil si råstoff som også kan brukes til mat og fôr), og særlig vegetabilske oljer som palme og soya.

Risiko for ILUC-utslipp er svært vanskelig å kvantifisere og avhenger av flere faktorer. Utslipp fra indirekte arealbruksendringer kan redusere eller i verste fall annullere hele utslippsreduksjonen fra bruk av konvensjonelt biodrivstoff. Indirekte arealbruksendringer utgjør også en risiko for biologisk mangfold.

På bakgrunn av dette fremmes ikke konvensjonelt biodrivstoff i EU-kommisjonens forslag til nye reguleringer i EUs klimapakke "Klar for 55" (Fit for 55). Dette er i tråd med Miljødirektoratets generelle anbefaling om å prioritere avansert biodrivstoff.