3.2 Ulike typer biodrivstoff og flytende biobrensler
Biodrivstoff framstilles av biologisk råstoff, også kalt biomasse. Hva slags råstoff og hvilken produksjonsmetode som er benyttet, har betydning for hvordan biodrivstoffet kan telles med i oppfyllelse av omsetningskravene og hvilke bærekraftskriterier som må oppfylles. Produktforskriften skiller på ulike typer biodrivstoff og flytende biobrensler.
Konvensjonelle biodrivstoff framstilles av råstoff som også kan brukes til å produsere mat eller dyrefôr (hovedsakelig landbruksvekster). Konvensjonelt biodrivstoff er i forskriften definert som biodrivstoff som ikke kan klassifiseres som avansert eller som er fremstilt av råstoff på listen i vedlegg V, del B.
A-råstoff er råstoff som står oppført på del A i listen over råstoff i vedlegg V til produktforskriften kapittel 3. Dette er et bredt spekter av teknologisk umodne råstoff, som avfall, rester og biprodukter fra næringsmiddelindustri, landbruk, skogbruk og trebasert industri, og enkelte energivekster. Eksempler er matavfall, halm, tallolje og treflis fra treindustri, alger eller fangvekster. Slike råstoff er relativt kostbare å utnytte til biodrivstoff og har behov for videre teknologi- og verdikjedeutvikling.
Råstoff på del B-lista er råstoff som står oppført på del B i listen over råstoff i vedlegg V til produktforskriften kapittel 3. B-listeråstoff er modne råstoff basert på avfall og rester som kan brukes til å oppfylle omsetningskravene til sjøfart, luftfart og andre formål, samt delkravet i omsetningskravet til veitrafikk.
Per i dag er det kun animalsk fett kategori I og II (animalsk fett som er uegnet til mat eller dyrefôr) og brukt frityrolje som er på B-lista. Dette er råstoff som utnyttes i stor skala i dag, og som omdannes til biodrivstoff med moden teknologi.
Se kapittel 10 for utfyllende veiledning om klassifisering av råstoff.