M-10 | Omsetningskrav for biodrivstoff - klassifisering av råstoff

10.3 Avfall og rester

Avfall og rester som er unntatt deler av bærekraftskriteriene.

For at råstoff skal omfattes av unntaket fra dokumentasjon av arealkriteriene og regnes å ha klimagassutslipp lik null i prosessene i livssyklusen som skjer før innsamlingen av disse råstoffene, må råstoffet klassifiseres som avfall eller visse typer rester. Figur 10-1 viser hvordan vi skiller mellom biprodukt og rest i en produksjonsprosess.

Avfall defineres som ethvert råstoff eller materiale som innehaveren kvitter seg med eller har til hensikt eller er forpliktet til å kvitte seg med, etter produktforskriften § 3-2 bokstav d. Dette inkluderer for eksempel husholdningsavfall. Råvarer som bevisst har blitt endret for å regnes som avfall, skal ikke anses som avfall. Dette kan for eksempel være å blande rene fraksjoner med avfallsfraksjoner, eller bevisst lagre råstoff til etter holdbarhetsdatoen. I begge disse tilfellene har råstoffet blitt endret bevisst for å «skape» et avfall og råstoffet vil derfor ikke defineres som avfall i henhold til produktforskriften.

Rester er fremstilt i en prosess som primært tar sikte på å fremstille noe annet. Restproduktet må ikke være et direkte mål med produksjonsprosessen og prosessen må ikke ha vært endret bevisst for å produsere restproduktet. Med unntak av rester fra jordbruk, akvakultur, fiskeri og skogbruk, må biodrivstoff eller biobrensler produsert av avfall og rester ikke oppfylle arealkriteriene.

Hvis et produkt ikke er det primære produktet i en produksjonsprosess, men heller ikke kan klassifiseres som avfall eller rest i henhold til definisjonene over, regnes det som et biprodukt fra prosessen. Det vil si at biproduktet utgjør en betydelig del av sluttproduktene i prosessen og/eller at prosessen er endret for å øke mengden eller endre kvaliteten på biproduktet. Dersom en prosess bevisst kan optimaliseres til å få maksimalt utbytte av et produkt, mens det ande ganger optimaliseres for maksimalt utbytte av et annet produkt (for eksempel avhengig av aktuell markedspris) så vil begge disse produktene anses som prosessens primære formål. Biodrivstoff som er fremstilt av biprodukter er ikke omfattet av unntaksreglene og må dermed oppfylle arealkriteriene, og klimagassutslippene fra hele livsløpet skal inkluderes for å oppfylle kravet til klimagassutslipp.

Et eksempel på hvordan skillet mellom rest og biprodukt avgjøres er dersom man bevisst har benyttet et tykkere sagblad for å øke mengden sagflis som oppstår på bekostning av mengde tømmer som produseres, er sagflis klassifisert som biprodukt. Dersom sagflis oppstår som en vanlig del av prosessen, det vil si ved bruk av et normalt dimensjonert sagblad, vil det derimot bli klassifisert som rest.

Det opprinnelige valget av prosessteknologien når produksjonen ble satt i drift bør ikke være avgjørende for hvorvidt et produkt fra prosessen klassifiseres som biprodukt eller rest. Dersom det for eksempel ble bestemt å benytte sulfat-prosessen i papirproduksjonen (der det oppstår svartlut og tallolje) i stedet for sulfitt-prosessen (der brunlut oppstår), er bare et teknisk valg og anses ikke som en bevisst endring av produksjonsprosessen for å produsere svartlut framfor brunlut.

Noen delprosesser som inngår i produksjonsprosessen for biodrivstoff og biobrenselet der flere materialer produseres er av en slik art at det i denne sammenheng kan anses at produksjonsprosessen har flere hovedmål, selv om prosessen vanligvis bare er optimalisert for ett materiale (hovedproduktet).

Dersom de andre materialene som oppstår i prosessen i disse tilfeller er et viktig produkt i prosessen (i mengde eller økonomisk verdi), og materialene kan brukes til andre formål som vil gi en bedre ressursutnyttelse enn energiproduksjon, så bør disse klassifiseres som biprodukt.

For eksempel er fôrprotein i form av rapskake eller soyamel biprodukter fra produksjon av vegetabilsk råolje ved hjelp av pressing av oljefrø, selv om prosessen normalt er optimalisert for vegetabilsk olje.

10.3.1 Ulike typer rester

Biodrivstoff produsert av restprodukter er delt inn i to underkategorier som avgjør om restproduktet må oppfylle arealkriteriene:

  • rester fra jordbruk, akvakultur, fiskeri og skogbruk
  • rester fra produksjonsprosesser

Rester fra jordbruk, akvakultur, fiskeri og skogbruk er rester som oppstår under normal kultivering, høsting, tynning, hogst og lignende. Eksempler er halm og hogstrester som bark, greiner og topper. For biodrivstoff og flytende biobrensel som er fremstilt av slike råvarer, må arealkriteriene oppfylles.

Rester fra produksjonsprosesser oppstår i forbindelse med en industriell prosess etter transport av råstoffet. Bark som oppstår ved en papirmassefabrikk og avskrell i næringsmiddelindustrien er derfor rester fra en produksjonsprosess, ikke rester fra henholdsvis skogbruk og jordbruk. Det betyr at arealkriteriene for biodrivstoff fremstilt av disse restene ikke må oppfylles; mens arealkriteriene for biodrivstoff produsert av for eksempel halm må oppfylles.

10.3.2 Råstoff som er vurdert som avfall, rester og biprodukt

Tabell 10-2 til 10-4 oppsummerer Miljødirektoratets vurdering av ulike råstoff per desember 2021, og lister råstoff i de ulike kategoriene. Råstoffene er kategorisert som;

  • avfall og rester fra produksjonsprosesser (Tabell 10-2),
  • rester fra jordbruk, akvakultur, fiskeri og skogbruk (Tabell 10-3) eller
  • biprodukt fra produksjonsprosesser (Tabell 10-4).

Inndelingen her vil endre seg over tid og noen råstoff vil kunne falle inn under flere av kategoriene, avhengig av produksjonsprosessen. Legg også merke til at listene kun gjelder dersom prosessen ikke er endret for å produsere mer av en rest eller det er gjort andre bevisste endringer for å produsere materialet (som for eksempel å blande jomfruelige oljer med brukt frityrolje).

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid