M-10 | Omsetningskrav for biodrivstoff - klassifisering av råstoff
10.2 Avfall, rester og biprodukter
Noen typer avfall og rester er unntatt deler av bærekraftskriteriene.
Biodrivstoff produsert av avfall og visse typer rester er unntatt arealkriteriene eller kan regnes å ha klimagassutslipp lik null i prosessene i livssyklusen som skjer før innsamlingen av råstoffet.
10.2.1 Avfall
Produktforskriften § 3-2 bokstav d definerer avfall som ethvert råstoff eller materiale som innehaveren kvitter seg med eller har til hensikt eller er forpliktet til å kvitte seg med. Dette inkluderer for eksempel husholdningsavfall.
Råvarer som bevisst har blitt endret for å regnes som avfall, skal ikke anses som avfall. Dette kan for eksempel være å blande rene fraksjoner av råstoff med avfallsfraksjoner, eller å bevisst lagre et råstoff til etter at holdbarhetsdatoen har gått ut.
Biodrivstoff og biobrensler produsert av avfall trenger ikke å oppfylle arealkriteriene og skal anses å ha klimagassutslipp lik null i de prosessene i forsyningskjeden som skjer før innsamlingen av råstoffene.
10.2.2 Rester
Produktforskriften § 3-2 bokstav e definerer rester som restprodukter fra jordbruk, havbruk, fiskeri og skogbruk, samt prosesseringsrester. Et prosesseringsrestprodukt er et råstoff som oppstår i en produksjonsprosess som primært tar sikte på å fremstille noe annet. Restproduktet må ikke være et direkte mål med produksjonsprosessen, og prosessen må ikke ha vært endret bevisst for å produsere Dette betyr også at prosessen ikke må ha vært endret for å produsere mer av restproduktet.
Biodrivstoff produsert av restprodukter er delt inn i to underkategorier:
- rester fra jordbruk, akvakultur, fiskeri og skogbruk
- prosesseringsrester
Rester fra jordbruk, akvakultur, fiskeri og skogbruk er rester som oppstår under normal kultivering, høsting, tynning, hogst og lignende. Eksempler er halm og hogstrester som bark, greiner og topper. Biodrivstoff og flytende biobrensel laget av slike rester må oppfylle arealkriteriene, men anses å ha klimagassutslipp lik null i de prosessene i som skjer før innsamling i livssyklusen.
Prosesseringsrester oppstår i industrielle prosesser. Bark som oppstår ved en papirmassefabrikk og skrell i næringsmiddelindustrien er derfor rester fra en produksjonsprosess, ikke rester fra henholdsvis skogbruk og jordbruk. Biodrivstoff og flytende biobrensel laget av rester fra produksjonsprosesser trenger ikke å oppfylle arealkriteriene, og regnes å ha klimagassutslipp lik null i de prosessene i livssyklusen som skjer før innsamlingen.
10.2.3 Biprodukter
Et biprodukt er et materiale som ikke er hovedproduktet i en produksjonsprosess, men som heller ikke kan klassifiseres som avfall eller rest, slik disse er definert over. Det vil si at biproduktet utgjør en betydelig av sluttproduktene i prosessen, enten fysisk eller økonomisk. Dersom prosessen endres for å øke mengden eller endre kvaliteten på dette produktet, vil det også regnes som et biprodukt.
Hvis en prosess kan optimaliseres til å få maksimalt utbytte av et produkt, og det andre ganger optimaliseres for et annet produkt, avhengig av for eksempel markedspris, regnes begge disse produktene som hovedprodukter i prosessen.
Biodrivstoff og flytende biobrensler som er laget av biprodukter må oppfylle arealkriteriene. I tillegg må klimagassutslipp fra hele livsløpet regnes med for å oppfylle kravet til klimagassreduksjon.
Et eksempel på skillet mellom rest og biprodukt er produksjonen av sagflis. Hvis man bevisst bruker et tykkere sagblad for å øke mengden sagflis, på bekostning av mengden tømmer som produseres, regnes sagflis som et biprodukt. Hvis sagflis oppstår som en vanlig del av prosessen, for eksempel ved bruk av et normalt dimensjonert sagblad, regnes det som en rest.
Figur 10-1 viser skillet mellom biprodukt og rest i en produksjonsprosess.
Valget av produksjonsteknologi når en prosess settes i drift bør ikke være avgjørende for hvorvidt et produkt fra prosessen klassifiseres som rest eller biprodukt. For eksempel vil valget mellom sulfat- og sulfittprosessen i papirproduksjon, der sulfatprosessen gir svartlut og (rå)tallolje og sulfittprosessen gir brunlut, ikke i seg selv være avgjørende for klassifiseringen. Dette er fordi prosessvalget regnes som teknisk begrunnet og ikke som en bevisst endring av produksjonen for å produsere svartlut framfor brunlut.
Noen produksjonsprosesser for biodrivstoff og biobrensel kan bestå av flere delprosesser som gir ulike materialer. I enkelte tilfeller kan det vurderes at produksjonsprosessen har flere hovedformål, selv om den vanligvis bare er optimalisert for å produsere ett bestemt materiale som hovedprodukt.
Et eksempel på dette er produksjon av vegetabilsk råolje ved pressing av oljefrø, der fôrprotein i form av rapskake eller soyamel også oppstår. Selv om prosessen primært er rettet mot å produsere olje, regnes fôrproteinet som et biprodukt fordi det har betydelig mengde og økonomisk verdi, og kan brukes til andre formål enn energiproduksjon som gir en bedre ressursutnyttelse. Når slike materialer har en viktig rolle i prosessen, klassifiseres de som biprodukter.
