8.3 Metoder for å beregne reduksjon av klimagassutslipp
8.3.1 Minstekrav til reduksjon av klimagassutslipp
Omsetter må sørge for at alle partier biodrivstoff og flytende biobrensel som er omfattet av bærekraftskriteriene, overholder minstekravet til reduksjon av klimagassutslipp. Utslippene fra hele livsløpet til biodrivstoffet eller biobrenselet sammenlignes med utslipp fra tilsvarende energimengde fossilt brensel. Referanseverdien for det fossile brenselet er 83,8 gram CO2-ekvivalenter per MJ.
Minstekravet i produktforskriften for reduksjon av klimagassutslipp over livsløpet er:
- Biodrivstoff og flytende biobrensel skal ha en reduksjon av klimagassutslipp på minst 50 prosent sammenlignet med den fossile referanseverdien. Dette tilsvarer et utslipp på maksimalt 41,9 gram CO2-ekvivalenter per MJ.
- For biodrivstoff og flytende biobrensel som er produsert på anlegg med produksjonsoppstart 5. oktober 2015 eller senere, skal reduksjonen av klimagassutslipp utgjøre minst 60 prosent. Dette tilsvarer et utslipp på maksimalt 33,5 gram CO2-ekvivalenter per MJ.
8.3.2 Alternativer for klimagassberegning
For å beregne klimagassutslipp fra biodrivstoff eller flytende biobrensler kan du velge mellom tre metoder:
- Alternativ 1: Standardverdier aggregert.
- Alternativ 2: Standardverdier disaggregert kombinert med egne beregninger.
- Alternativ 3: Egne beregninger av klimagassutslipp.
Før du velger metode, må du avklare om det har vært en arealbruksendring på arealet der råstoffet ble produsert. Du kan ikke bruke Alternativ 1 hvis produksjonen medfører klimagassutslipp på grunn av endret arealbruk.
Hvis et parti biodrivstoff er sertifisert av en godkjent frivillig ordning som kontrollerer klimagassutslipp, er dokumentasjonskravet for klimagassreduksjon oppfylt. Dette gjelder så lenge klimagassutslipp fra hele forsyningskjeden er omfattet av sertifiseringen.
I Figur 8-2 er det vist et flytskjema til hjelp for valg av beregningsmetode. Figuren gir en oppsummering av forholdene omtalt ovenfor. Merk:
- Egen beregning (Alternativ 2 eller 3) kan være tidkrevende og stiller større krav til kompetanse, dokumentasjon og kontroll sammenliknet med Alternativ 1.
- Standardverdier for CO2-intensitet er generelt konservative og gir vanligvis mindre utslippsreduksjoner sammenliknet med bruk av faktiske data.
Flytskjema og beskrivelse av de ulike alternativene for klimagassberegning er basert på «Communication from the Commission on the practical implementation of the EU biofuels and bioliquids sustainability scheme and on counting rules for biofuels (2010/C 160/02)».
Aggregerte standardverdier er samlede verdier for reduksjon av klimagassutslipp for hele produksjonsprosessen til biodrivstoffet. Det er bare noen typer produksjonsprosesser det er fastsatt aggregerte standardverdier for, og disse er gitt i vedlegg II, del A eller B til produktforskriften kapittel 3.
Hvis en aggregert standardverdi for hele forsyningskjeden benyttes, skal omsetter kunne dokumentere at det aktuelle biobrenselets egenskaper (type, råstoff, og produksjonsprosess) svarer til den aktuelle standardverdien.
Merk: Dersom produksjonen medfører klimagassutslipp som følge av arealbruksendring kan det ikke benyttes en slik aggregert standardverdi.
Arealbruksendringer
I produktforskriften er arealbruksendring definert som: «endring i bruken av et areal mellom de seks arealbrukskategoriene som benyttes av FNs klimapanel (skog, gressmark, dyrket mark, våtmark, bebyggelse og annet)». Dette innebærer for eksempel at endring av arealbruk fra gressmark til dyrket mark er å anse som en arealbruksendring, mens en endring fra en avlingstype (som mais) til en annen avlingstype (som raps) ikke er en arealbruksendring. Dyrket mark inkluderer brakkmark (dvs. mark som ligger brakk/udyrket i et eller flere år før det dyrkes opp på nytt). En endring i skjøtsel, jordbearbeiding eller gjødsling er ikke å anse som en arealbruksendring. Uttak av råstoff fra en arealkategori som ikke endrer arealkategorien er ikke å anse som en arealbruksendring. For eksempel vil et skogsareal hvor det på grunn av hogst, uttak eller naturlige årsaker midlertidig er redusert skogdekke, men hvor det forventes at området vil vokse til igjen med skog, fortsatt være å anse som skog. Slik hogst eller uttak innebærer dermed ikke en endring i arealkategorien som er å anse som en arealbruksendring i denne sammenheng.
Merk: Aggregert standardverdi kan heller ikke benyttes dersom råstoffet er framstilt i et område som forventes å ha høyere klimagassutslipp enn hva de aggregerte standardverdiene tar høyde for. I slike tilfeller må egen beregning, eventuelt kombinert med disaggregerte standardverdier, benyttes.
I mange tilfeller vil det være nødvendig å kombinere bruk av disaggregerte standardverdier med egne beregninger. Disaggregerte standardverdier er fastsatte verdier for klimagassutslippet til deler av produksjonsprosesser, og er gitt i vedlegg II, del D og E til produktforskriften kapittel 3.
Bruk av egne beregninger er forklart nærmere under «Alternativ 3: Egne beregninger».
Klimagassutslipp for hele verdikjeden skal beregnes etter metoden i produktforskriftens vedlegg II, del C. Dette gjelder enten det benyttes disaggregerte standardverdier alene eller kombinert med egne beregninger. Fordi metodikken er beskrevet i forskriften, vil veilederen ikke gå gjennom hele metodikken i detalj. Det vil imidlertid bli gitt utfyllende informasjon til enkelte av punktene.
Merk: Kun fem ledd av beregningsmetoden i forskriftens vedlegg II del C har disaggregerte standardverdier.
Disse er:
- eec= utslipp fra utvinning eller dyrking av råstoff
- ep= utslipp fra foredling
- etd= utslipp fra transport og distribusjon
- eu= utslipp fra bruk av brenselet
- eee= utslippsreduksjon fra overskuddselektrisitet fra kraftvarme
Disaggregert standardverdi for utvinning eller dyrking av råstoff (eec) kan ikke benyttes dersom råstoffet er produsert i et område som forventes å ha høyere klimagassutslipp enn hva den disaggregerte standardverdien tar høyde for. I slike tilfeller må egen beregning benyttes for dette leddet. I tillegg skal ikke avfall eller rester fra landbruksvekster eller foredling belastes med klimagassutslipp før første innsamlingspunkt.
Velger du å benytte disaggregerte standardverdier i beregningen for de leddene hvor det er etablert disaggregerte standardverdier, må du bruke egen beregning og dokumentasjon for resten av leddene. Disse leddene er:
- el= utslipp på årsbasis fra endringer i karbonlagre forårsaket av arealbruksendring
- esca= utslippsreduksjon fra akkumulering av karbon i jord gjennom forbedret landbruksforvaltning
- eccs= utslippsreduksjon fra fangst og geologisk lagring av karbon
- eccr= utslippsreduksjon fra fangst og erstatning av karbon
For egne beregninger av de enkelte ledd bør det benyttes en anerkjent standard eller metode. Utslippsfaktorer benyttet i beregningene må kunne dokumenteres.
For egne beregninger bør det benyttes en anerkjent standard eller metode.
Reelt utslipp for hvert ledd beregnes ved å innhente data om de konkrete forhold gjennom hele produktets livsløp. Dette skal gjøres etter metoden i forskriftens vedlegg II, del C. Utslippsfaktorer benyttet i beregningene må kunne dokumenteres. For å beregne de enkelte leddene for klimagassutslipp vil man normalt måtte legge til grunn forutsetninger og gjøre valg utover hva som er spesifisert i forskriftens metodikk. I tillegg må det kunne dokumenteres at utslippsfaktorer og konverteringsfaktorer etc. fra alle ledd i produktets livsløp er representative. Dette kan være et omfattende arbeid som krever kompetanse og innsikt hos den som skal utføre beregningen. I tillegg er det nødvendig å samle inn tilstrekkelig med informasjon om hele produktets livsløp.
Veilederen vil ikke gå gjennom hele metodikken, men det vil bli gitt utfyllende informasjon til enkelte av leddene.
I en beregning av klimagassutslipp basert på egne beregninger skal alle trinn i produksjons- og forsyningskjeden inkluderes. Det vil si alle klimagassutslipp knyttet til prosessen fra dyrking av råstoff fram til ferdig produkt selges til sluttbruker. Metoden i del C i forskriftens vedlegg II angir ni elementer som skal hensyntas ved beregningen av utslipp.
Oppsummert, består produksjons- og forsyningskjeden typisk av tre hovedelementer:
- dyrking av råstoff,
- prosessering av råstoff og framstilling av mellomprodukter og ferdig produkt og
- transport og distribusjon av mellomprodukter og ferdig produkt.
Det kan være flere ledd innenfor hvert hovedelement. For eksempel kan flere råstoff inngå i et produkt, det kan være flere mellomprodukter som leder til et ferdig produkt, og transport og distribusjon vil typisk inngå flere ganger i forsyningskjeden. Avfall eller rester fra landbruksvekster og foredling skal ikke belastes med klimagassutslipp før første innsamlingspunkt.
8.3.2.1 Standarder og verktøy for klimagassberegning
Det er utarbeidet ulike standarder, metoder og verktøy for å utføre slike beregninger i samsvar med produktforskriften og fornybardirektivets krav. Slike metoder kan inneholde både beregningsmetodikk, regneverktøy og lister over relevante utslippsfaktorer for ulike råstoff og produksjonsprosesser. Bruk av slike standarder og metoder vil både forenkle og kvalitetssikre beregningen av klimagassutslipp for biodrivstoff og flytende biobrensel.
Miljødirektoratet anbefaler derfor at en anerkjent standard eller metodikk som er i samsvar med fornybardirektivet benyttes ved egne beregninger av klimagassutslipp.
Nedenfor følger en omtale av aktuelle standarder og metoder. Dette er ikke en fullstendig liste over alle standarder og metoder som finnes, men eksempler på noen av disse.
8.3.2.2 Sammenlikning med fossilt brensel
Sammenlikningsverdiene med fossilt drivstoff er:
- For biodrivstoff til transport: 83,8 gram CO2-ekvivalenter per MJ*.
- For flytende biobrensel til elektrisitetsproduksjon: 91 gram CO2-ekvivalenter per MJ.
- For flytende biobrensel til varmeproduksjon: 77 gram CO2-ekvivalenter per MJ.
- For flytende biobrensel i kombinert kraft-varmeproduksjon: 85 gram CO2-ekvivalenter per MJ.
* For biodrivstoff skal sammenlikningsfaktoren for det fossile brenselet være det siste tilgjengelige faktiske gjennomsnittsutslippet fra den fossile delen av bensin og diesel som er brukt i EØS, som rapportert i henhold til direktiv 98/70/EF. Dersom ingen slike data foreligger, skal verdien som brukes være 83,8 gram CO2-ekvivalenter per MJ, jf. vedlegg I til produktforskriften kapittel 3, punkt 19.