9.1 Praktisering av massebalansesystemet
Fra og med 1. januar 2025 skal massebalansen gjøres opp minst hver tredje måned.
Massebalansen skal gjøres opp minst hver tredje måned og et sett med bærekraftegenskaper kan ikke brukes til å rapportere på omsetningskravet hvis det har gått mer enn to år siden biodrivstoffet ble tatt inn på lokaliteten.
For å etterleve reglene i § 3-10a må omsettere etablere systemer for massebalanse og dokumenthåndtering. Omsettere må også forsikre seg om at reglene om massebalanse er overholdt av alle aktørene i biodrivstoffets forsyningskjede. I henhold til produktforskriften kan det benyttes godkjente frivillige ordninger for å dokumentere oppfyllelse av bærekraftskriteriene. For biodrivstoff hvor alle aktører i forsyningskjeden er sertifisert av en frivillig ordning, som omfatter kontroll av massebalansesystemet, er dokumentasjon på overholdelse av kravene til massebalansesystemet ivaretatt. Dette gjelder helt fram til den siste aktøren i forsyningskjeden som er sertifisert. De frivillige ordningene har regler og rutiner for kontroll av dokumentasjonskrav og massebalansesystem, som er godkjent av EU-kommisjonen.
I dette kapittelet blir det gitt veiledning om produktforskriftens regler om massebalanse, for de tilfeller der det ikke er benyttet godkjente frivillige ordninger til å dokumentere oppfyllelse av bærekraftskriteriene og massebalansesystemet, i hele eller deler av biodrivstoffets forsyningskjede. Veiledningen gjelder altså både bakover i forsyningskjeden, og innenfor lokasjoner der norske omsettere eller andre rapporteringspliktige håndterer drivstoff.
Oppsummert omhandler veiledningen håndtering av massebalanse hos alle aktører i biodrivstoffets forsyningskjede, så lenge aktørene:
- ikke er sertifisert av en frivillig ordning,
- er sertifisert av en frivillig ordning som ikke er godkjent for kontroll av massebalansesystem,
- er sertifisert av en frivillig ordning som er godkjent for kontroll av massebalansesystem, men massebalansesystemet til aktøren ikke er kontrollert eller
- er sertifisert av frivillige ordninger på enkelte lokasjoner aktøren disponerer, men biodrivstoffet er levert fra en lokasjon som ikke er omfattet av sertifiseringen.
Hver aktør skal ha kontroll på sitt eget massebalansesystem. Dersom flere aktører deler infrastruktur, for eksempel ved samlagring i et tankanlegg, skal hver enkelt aktør ha sitt eget massebalansesystem for dette tankanlegget. Det vil si at hver enkelt aktør må føre regnskap over volum og bærekraftsegenskaper på drivstoff de selv fører inn og tar ut. Dersom en aktør skal ta ut drivstoff de ikke selv har kjøpt og ført inn på anlegget, må det skje en transaksjon, hvor drivstoffet og bærekraftsegenskapene overføres fra aktøren som forsynte inn drivstoffet.
9.1.1 Prosedyrer og dokumenthåndtering
- Aktørene i forsyningskjeden må ha et system for bokføring av all dokumentasjon på bærekraftsopplysninger for alt drivstoff som føres inn og tas ut i et massebalansesystem.
- Aktørene bør utnevne en person med et overordnet ansvar for overholdelse av regelverket for massebalanse og videreformidling av opplysningene om bærekraftsegenskaper.
- Aktørene bør ha skriftlige prosedyrer for å sikre riktig gjennomføring av regelverket for massebalanse.
- Aktørene som kjøper produkter som oppfyller bærekraftskriteriene skal forsikre seg om at opplysninger om bærekraft er spesifisert på fakturaen (eller lignende dokument om transaksjon av drivstoff) eller på et dokument som fakturaen henviser til. Se kapittel 9.2 for nærmere beskrivelse av opplysningene som skal inngå.
9.1.2 Avgrensning av massebalansesystem
Massebalansesystemet skal avgrenses innenfor en fysisk avgrenset lokalitet som aktøren disponerer.
Med fysisk avgrenset lokalitet menes en klart avgrenset geografisk lokalitet med, hvor produktene som inngår i massebalansesystemet normalt vil være i fysisk kontakt. Dette skal sikre sporbarhet, og henger sammen med regelen om at opplysninger om bærekraftsegenskaper og størrelser på partier som blandes skal forbli knyttet til blandingen. En lokalitet kan for eksempel være flere siloer eller tanker, men disse skal befinne seg på samme fysiske lokasjon med klare avgrensninger. Dette er illustrert med eksempler i Figur 9-2 og Figur 9-3.
Dersom en omsetter selger et drivstoffparti til en videreforhandler som inneholder biodrivstoff, er det ikke i tråd med massebalansesystemet å «flytte» biodrivstoffet til andre partier etterskuddsvis. Andelen biodrivstoff og bærekraftsegenskapene som ble bestemt ved uttak fra omsetterens terminal, kan heller ikke allokeres ulikt for leveranser til ulike sluttbrukere etter at drivstoffet er tatt ut av lager. Dette skyldes at en slik allokering ikke ville foregått på et område som omsetteren disponerer.
9.1.3 Massebalansen skal gjøres opp minst hver tredje måned
Fra og med 1. januar 2025 skal massebalansen gjøres opp minst hver tredje måned, i henhold til § 3-10a andre ledd.
Kravet betyr at omsetterne og øvrige aktører i forsyningskjeden regelmessig, og som minimum hver tredje måned, skal bokføre følgende oversikt over volum (fossilt drivstoff og biodrivstoff) og bærekraftsegenskaper som:
- stod på lokaliteten ved inngangen av perioden,
- ble tatt inn på lokaliteten i løpet av perioden,
- ble tatt ut av lokaliteten i løpet av perioden og
- hva som gjenstår på lokaliteten ved utgangen av perioden.
Omsetterne skal ha denne oversikten over massebalansesystemet for hver enkelt geografisk lokalitet de håndterer drivstoff på.
En aktør kan ikke, innenfor en slik periode, ta ut en større mengde produkter med bestemte bærekraftsegenskaper enn summen av det som ble ført inn eller stod igjen på lager fra forrige periode. Oppgjøret av massebalansen kan bli positivt, og da kan overskuddet videreføres til neste periode.
Det kan ikke bokføres større menger produkter med tilhørende bærekraftsegenskaper i regnskapet enn hva aktøren besitter av fysiske produkter ved tidspunktet for oppgjør av massebalansen.
9.1.4 Dokumentasjon på bærekraftsegenskaper må benyttes til rapportering i løpet av 2 år
Fra og med 1. januar 2025 kan et sett bærekraftsegenskaper ikke brukes til rapporteringen på et omsetningskrav når det har gått mer enn to år fra det aktuelle partiet biodrivstoff eller biobrensel ble tatt inn på en lokalitet til partiet ble omsatt.
Bærekraftsegenskapene til et parti biodrivstoff skal forbli knyttet til blandingen, i tråd med § 3-10a bokstav b. Dersom et parti oppbevares lenge på en tank med mye aktivitet over tid, vil det ikke lenger være mulig å si at disse egenskapene er knyttet til blandingen. Fra 1. januar innføres det en regel om at et sett med bærekraftsegenskaper ikke kan brukes i rapporteringen på et omsetningskrav, når det har gått mer enn to år fra det aktuelle partiet biodrivstoff eller biobrensel ble tatt inn på en lokalitet til partiet ble omsatt.
Regelen oppstiller en siste frist for når et sett opplysninger om bærekraftsegenskaper kan brukes i rapporteringen på oppfyllelsen av et omsetningskrav, men hovedregelen er at bærekraftsegenskapene til et parti biodrivstoff skal forbli knyttet til blandingen. Opplysninger om bærekraftsegenskaper vil med andre ord kunne vurderes til ikke å være knyttet til blandingen før det har gått to år. Etter Miljødirektoratets vurdering vil dette som regel være tilfellet ved normal aktivitet på lokaliteten. Miljødirektoratet anser det som god praksis å benytte prinsippet om ‘first in, first out’, for å sikre at opplysningene om bærekraftsegenskaper og størrelsene på partiene forblir knyttet til blandingen.
9.1.5 Behandling av opplysninger ved blanding av ulike partier
- Partier kan adderes og sendes videre som ett parti hvis de opprinnelige partiene har like bærekraftsegenskaper.
- Et sett opplysninger om bærekraftsegenskaper skal holdes samlet. Det er altså ikke tillatt å fordele enkelte egenskaper mellom ulike fysiske partier.
- Partier som har like bærekraftsegenskaper, bortsett fra beregnet klimagassutslipp, kan slås sammen til ett parti hvis alle partiene som inngår overholder minstekravet til reduksjon av klimagassutslipp. Den samlede klimagassfaktoren for hele partiet blir da et vektet gjennomsnitt av de ulike partiene basert på energiinnhold (nedre brennverdi).
I de første leddene i forsyningskjeden, hvor det handles med enkeltstående råstoff, kan opplysninger knyttet til bestemte råstoff ikke byttes mellom ulike partier med ulike råstoff. Innenfor hver enkelt råstofftype kan imidlertid bærekraftsegenskaper gis videre, så lenge reglene om massebalanse i produktforskriften overholdes. Det vil for eksempel si at opplysninger kan byttes mellom ulike partier med raps, men ikke mellom ulike partier med raps og palmeolje. Dette er ilustrert i figur 9-4.
I de siste leddene i forsyningskjeden, hvor biodrivstoffet omsettes, kan opplysninger fritt byttes saom illustrert figur 9-5 , så lenge reglene om massebalanse i produktforskriften overholdes.
9.1.6 Massebalansesystemet kan ikke brukes til å rapportere biodrivstoff til et annet formål enn det opprinnelig ble solgt til
Hvis et parti biodrivstoff av tekniske årsaker er angitt som en bestemt råstoffblanding, skal opplysningene om råstoff tilsvare råstoffblandingen til det fysiske produktet. Hvis to partier biodrivstoff av tekniske årsaker ikke vil kunne blandes fysisk, kan det ikke byttes egenskaper mellom produktene. Dette er illustrert med jetdrivstoff og biodiesel i Figur 9-6. Det betyr også at egenskaper ikke kan byttes mellom produkter som fysisk ikke vil kunne omsettes i Norge, for eksempel på grunn av dårlige kuldeegenskaper.
9.1.7 Sambehandling av fossile brensler og biodrivstoff
Sambehandling er når biobaserte og fossile råmaterialer blir blandet, og sammen gjennomgår en raffineringsprosess hvor råmaterialet blir omdannet til drivstoff. Dette kalles også ofte ko-prosessering. Sluttproduktet vil dermed naturlig inneholde en bioandel. Sambehandling tillater utnyttelse av eksisterende petroleumsinfrastruktur.
Sambehandling er beskrevet i vedlegg V til produktforskriftens kapittel 2.
Det biobaserte råmaterialet kan for eksempel være et lipidbasert materiale, som vegetabilsk olje, rå tallolje eller pyrolyseolje. Det fossile råstoffet er som regel råolje. En rekke ulike drivstoff kan produseres via sambehandling, for eksempel diesel, jetdrivstoff, fyringsolje, marint drivstoff og bensinkomponenter.
Bioandelen fra samprosessering skal identifiseres i henhold til energibalansen og virkningsgraden til prosessen. Det er ikke tillatt å allokere bioandeler som inngår i andre sluttprodukter som produseres i prosessen til drivstoffproduktet. Bioandelen som går inn i en prosess skal allokeres til alle utgående produkter fra prosessen, både til drivstoff og andre produkter. For presis bestemmelse av bioandelen i drivstoffet kan 14C-datering bli benyttet.
EU-kommisjonen vedtok i 2023 en rettsakt som angir hvordan man skal fastsette bioandelen i samprosessert drivstoff. Rettsakten er en delegert rettsakt under fornybardirektiv 2018, som foreløpig ikke er innlemmet i EØS-avtalen.