M-10 | Omsetningskrav for biodrivstoff - Sjøfart

6.3 Eksempler på oppfyllelse av dokumentasjonskravet

I dette kapittelet viser vi hvordan dokumentasjonskravet kan oppfylles, ved å gjennomgå ulike praktiske eksempler:

  • 6.3.1 Salg til offshorenæring
  • 6.3.2 Salg av anleggsdiesel på marinaer
  • 6.3.3 Salg til skip i utenriks fart

6.3.1 Salg til offshorenæring

Drivstoff brukt av forsyningsfartøy (offshore supply-fartøy) er omfattet av omsetningskravet, mens drivstoffet fartøyene leverer til innretninger på kontinentalsokkelen (olje- og gassinstallasjoner) ikke er det.

Forsyningsfartøy og olje- og gassinstallasjoner er omfattet av samme forsyningskjede for drivstoff. Fartøyene bunkrer drivstoff som de frakter ut til olje- og gassinstallasjonene, samtidig som de også bruker av dette drivstoffet selv. Det varierer hvor mye som benyttes av henholdsvis forsyningsfartøyet og olje- og gassinstallasjonene. På salgstidspunktet kan omsetter derfor ikke vite nøyaktig hvor mye av drivstoffet som selges som skal rapporteres i oppfyllelsen av omsetningskravet.

Offshoreskip blir i EU omfattet av MRV-forordningen fra 2025 og offshoreskip med bruttotonnasje 5000 eller mer blir en del av EUs klimakvotesystem (EU-ETS) fra 2027. Dette betyr at forsyningsfartøy trolig vil få en rapporteringsforpliktelse overfor EU ETS/MRV som også kan være dokumentasjon i omsetningskravet til sjøfart.

6.3.1.1 Hvordan kan dokumentasjonskravet oppfylles?  

Mulige måter å oppfylle dokumentasjonskravet på: 

  • Leveringssedler utstedt fra forsyningsfartøyet til omsetter ved kjøp av drivstoff, i kombinasjon med leveringsedler utstedt fra olje- og gassinstallasjon ved mottak av drivstoff fra forsyningsfartøyet, se Figur 6-5.
  • Annen egnet dokumentasjon, for eksempel rapportering på EUs klimakvotesystem, kan være tilstrekkelig dokumentasjon på andelen drivstoff som har gått til olje- og gassinstallasjonen dersom omsetter kan dokumentere at de er eneste drivstoffleverandør som leverer til de aktuelle sluttbrukerne.

6.3.1.2 Kan biodrivstoff som fysisk blir levert til olje- og gassinstallasjoner rapporteres i oppfyllelsen av omsetningskravet til sjøfart? 

Omsettere kan allokere bioandelen til forsyningsfartøyet, så lenge biodrivstoffet ikke selges til olje- og gassinstallasjonen. Det vil si at hverken omsetter, eventuell videreforhandler eller forsyningsfartøyet kan levere dokumentasjon til olje- og gassinstallasjonen på at de har mottatt biodrivstoff. Dette betyr også at dokumentasjon på oppfyllelse av bærekraftskriterier ikke kan videreføres i forsyningskjeden til olje- og gassinstallasjonene, dersom volumet skal inkluderes i omsetningskravet.

I eksempelet i Figur 6-6 mottar forsyningsfartøyet en blanding av MGO og HVO. Det vil si at biodrivstoff fysisk vil ende opp på olje- og gassinstallasjonen. Så lenge omsetter ikke selger biodrivstoffet til olje- og gassinstallasjonen, kan omsetteren regne biodrivstoffvolumet i omsetningskravet til sjøfart.

6.3.1.3 Kan forsyningsfartøy levere biodrivstoff til olje- og gassinstallasjoner?

Det er biodrivstoffet omsetter har solgt til bruk av forsyningsfartøyet som er omfattet av omsetningskravet. Hvis en olje- og gassinstallasjon ønsker å kjøpe biodrivstoff, for eksempel for å kunne nulltelle utslipp i EU ETS, kan forsyningsfartøyet levere biodrivstoffet i egne tanker, se Figur 6-7.

Det kan også være mulig å selge den dokumenterbare fysiske blandingen forsyningsfartøyet bunkret, se Figur 6-8. Biodrivstoffet skal da ikke medregnes i omsetningskravet.

6.3.2 Salg av anleggsdiesel på marinaer

Salg av anleggsdiesel på marinaer kan være omfattet av både omsetningskravet til sjøfart og omsetningskravet til andre formål, som illustrert i Figur 6-9. Drivstoff på en marina kan gå til fritidsbåter, fiskebåter og andre mindre arbeidsbåter. Det er også mulig at noe drivstoff som selges fra marina kan gå til andre formål, det vil si ikke-veigående maskiner slik som traktorer.

Med marina menes her ubemannede pumpestasjoner med pistolpumpe hvor mindre båter og potensielt ikke-veigående maskiner kan fylle anleggsdiesel, bensin og eventuelt andre drivstoffprodukter. Større båter kan ikke bunkre på marinaer, fordi det på marinaer bare er pistolpumpe med begrenset gjennomstrømmingskapasitet. Større båter krever mer drivstoff enn en slik pumpe kan gi.

Vi legger til grunn at en marina kan ha flere pumper, men at pumpene hvor båter kan fylle bare kan brukes av båter, på grunn av plassering. Vi antar også at den som eier pumpene har informasjon om hvor mye drivstoff som ble tatt ut fra hvilken pumpe.

6.3.2.1 Hvordan rapportere på riktig omsetningskrav? 

Avgrensningen mellom omsetningskravene til sjøfart og andre formål er som følger:

  • Drivstoff til fiskebåter skal regnes med i kravet til sjøfart
  • Drivstoff til fritidsbåter, traktorer og ikke-veigående maskiner skal regnes med i omsetningskravet til andre formål, se § 3-3c.

Det er krav om at omsetter innhenter en erklæring eller annet egnet dokumentasjon på at drivstoffet har gått til formål omfattet av omsetningskravet, se § 3-3d. Dette betyr i utgangspunktet at omsetter også må innhente dette fra sluttkunder på en marina. Ettersom en marina normalt er ubemannet, volum per sluttkunde ofte er små og omsetter ofte ikke har detaljert opplysninger om sluttkundene, kan dette være vanskelig.

6.3.2.2 Aktørene kan benytte en fordelingsfaktor etter eget estimat

Omsetter kan selv estimere hvordan drivstoffet fordeler seg på henholdsvis omsetningskravet til sjøfart og for andre formål for hver enkelt marina. Estimatet skal gjøres etter godt skjønn, og empiriske data skal benyttes så langt det lar seg gjøre. Selskapene kan bruke informasjon om hvordan marinaen er utformet, hvor mye drivstoff som går gjennom de forskjellige pumpene og lignende for å gjøre denne vurderingen.

Dersom drivstoffet selges fra en marina via en videreforhandler, skal videreforhandler gi omsetteren en erklæring på at produktene har gått til sjøfart. Det er da naturlig at det er videreforhandleren som estimerer fordelingen av drivstoffet på marinaen. Vi minner om at det ikke skal deles konkurransesensitiv informasjon mellom omsetter og videreforhandler.

6.3.3 Salg til skip i utenriks fart

Drivstoff som har gått til utenriks sjøfart er ikke omfattet av omsetningskravet, og omsetter skal sørge for at det finnes dokumentasjon på volumene som er levert til utenriks fart for å skille disse fra volum som er omfattet av kravet. Dette følger av § 3-3d andre ledd siste punktum. Hva som er skip i utenriks fart, følger av definisjonen i særavgiftsforskriften § 4-4-1 (3).

For at omsetter skal kunne levere drivstoff som er fritatt for CO2-avgift for skip i utenriks fart må sluttbruker avgi en erklæring til den registrerte virksomheten (omsetteren) om at produktet er brukt til skip i utenriks fart. Dette følger av særavgiftsforskriften § 4-4-4. For rapportering på omsetningskravet, vil slike erklæringer være tilstrekkelig dokumentasjon. Det er kun drivstoff solgt til skip i utenriks fart som er unntatt omsetningskravet. Drivstoff solgt til fartøy som driver fiske og fangst i fjerne farvann er omfattet av omsetningskravet til sjøfart, selv om drivstoffet er fritatt for CO2-avgift.

Særavgiftsforskriften

Dersom drivstoffet selges ilagt CO2-avgift, og sluttbruker søker om refusjon, må omsetter (eventuelt videreforhandler) innhente erklæring om dette for å overholde dokumentasjonskravet i produktforskriften § 3-3d.

Erklæring i tråd med særavgiften § 4-4-4 eller dokumentasjon på at sluttbruker har fått refusjon for CO2-avgift for utenriks fart vil være gyldig dokumentasjon på at drivstoff er brukt av skip i utenriks fart.

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid