Kortlevde klimadrivere: https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/klima/kortlevde-klimadrivere/ 

Miljødirektoratets oppfølging av dette 

https://www.miljodirektoratet.no/sok?q=kortlevde%20klimadrivere

---

Bidrar til global oppvarming  

Kortlevde klimadrivere er gasser og partikler som bidrar til oppvarming eller avkjøling, og som lever kort tid i atmosfæren. Vedvarende utslippsreduksjoner kan bidra til å redusere hastigheten i den globale oppvarmingen.

Oppvarmende kortlevde klimadrivere

Metan, bakkenær ozon, flyktige organiske forbindelser uten metan (NMVOC), karbonmonoksid (CO), svart karbon og noen hydrofluorkarboner (HFKer) er oppvarmende kortlevde klimadrivere.

Metan

Metan er en gass som dannes ved ufullstendig forbrenning av fossile brensler, biobrensler og biomasse, og ved nedbryting av enkelte typer organisk materiale.

I Norge er storfe- og sauehold den største kilden til metanutslipp, etterfulgt av avfallsdeponigass og olje- og gassutvinning. Metan sto for ca. 10 prosent av de totale norske klimagassutslippene i 2021.

Bakkenær ozon

Ozon er en gass som både finnes nær jordas overflate og i de øvre lagene av atmosfæren. Mens ozon i den øvre atmosfæren beskytter alt liv på jorda mot skadelig ultrafiolett solstråling, er bakkenær ozon en klimagass. Bakkenær ozon slippes ikke ut direkte, men dannes i atmosfæren.

Stoffene som bidrar til dannelse av bakkenær ozon kalles ozonforløpere. Metan, NMVOC, NOx og karbonmonoksid er ozonforløpere.

  • Metan: se omtaler lenger oppe.
  • Flyktige organiske forbindelser uten metan (NMVOC): frigis ved fordamping fra behandling av råolje, bensin og bruk av løsemidler.
  • NOx: se omtale lenger nede, under avkjølende kortlevde klimadrivere. 
  • Karbonmonoksid kommer fra utslipp av ufullstendig forbrenning av fossile brensler, biobrensler og biomasse. I Norge er industri og bergverk den største utslippskilden, etterfulgt av vedfyring.

Svart karbon

Svart karbon er partikler som hovedsakelig dannes ved ufullstendig forbrenning av fossile brensler, biobrensler og biomasse, i tillegg til slitasje på vei og bildekk. Mange bruker begrepet sot om svart karbon.

I Norge kommer de største utslippene fra vedfyring, etterfulgt av luftfart, sjøfart, fiske og motorredskaper, olje- og gassutvinning og veitrafikk. Det som kalles oppvarming i andre næringer og husholdninger i grafen under, er for det meste vedfyring.

De norske utslippene av svart karbon har blitt redusert med 40 prosent siden 1990, og var på litt under 3000 tonn i 2020.

HFK-er

HFK-er er en gruppe industrielt framstilte gasser som består av hydrogen, fluor og karbon. Fem av de ni HFK-ene som brukes i Norge har en levetid på under 20 år, og er derfor definert som kortlevde klimadrivere.

I Norge kommer utslippene fra produkter som inneholder fluorgasser, som frysedisker, ventilasjonsanlegg og varmepumper. I 1990 var utslippene nærmest ubetydelige, men fra midten av 1990-årene økte bruken kraftig, fordi HFK-gasser ble faset inn som erstatninger for KFK- og HKFK-gasser som bryter ned ozonlaget.

I 2021 utgjorde HFK-er ca. 1,4 prosent av de totale norske klimagassutslippene.

Avkjølende kortlevde klimadrivere

Svoveldioksid (SO2) og organisk karbon er avkjølende kortlevde klimadrivere. Nitrogenoksider (NOx) bidrar totalt sett til avkjøling, på grunn av dannelse av nitratpartikler i atmosfæren.

Svoveldioksid (SO2)

Svoveldioksid er en gass som dannes ved forbrenning av stoffer som inneholder svovel, i hovedsak olje og kull, og ved en rekke industriprosesser. SO2 danner sulfatpartikler i atmosfæren.

I Norge er den største utslippskilden industri og bergverk, etterfulgt av energiforsyning og luftfart, sjøfart, fiske og andre motorredskaper med mer.

Organisk karbon

Organisk karbon dannes, i likhet med svart karbon, ved ufullstendig forbrenning av fossile brensler, biobrensler og biomasse. Organisk karbon er partikler som alltid slippes ut sammen med svart karbon.

I Norge kommer utslippene hovedsakelig fra vedfyring.

Nitrogenoksider (NOx)

Nox slippes ut ved forbrenning av fossilt brensel til havs og på land.

I Norge er de største kildene olje- og gassutvinning og luftfart, sjøfart, fiske, motorredskaper med mer, etterfulgt av veitrafikk. Her i landet har utslippene fra veitrafikken gått vesentlig ned siden 1990 på grunn av strengere avgasskrav.

De senere årene har andelen el- og hybridbiler økt, dette har også bidratt til å redusere utslippene.

Skadelig for klima, helse og miljø

Fordi kortlevde klimadrivere har kort levetid i atmosfæren rekker de ikke å bli transportert over store avstander. Derfor påvirker de mest i nærheten av der de slippes ut.

Utslippene av svart karbon i land med nærhet til snø- og isdekte områder, som for eksempel Himalaya og Arktis, vil ha høyere klimaeffekt enn utslipp ellers i verden. Årsaken er at svart karbon som avsettes på snø og is gjør at overflaten blir mørkere, og tar opp mer energi fra sola. Dermed forsterkes smeltingen av is og snø, og oppvarmingen øker fordi det blir mindre is og snø som kan reflektere solstråling ut av atmosfæren.

Norske utslipp av svart karbon kan bidra til is- og snøsmelting i Arktis. De norske utslippene har omtrent 1,5 ganger høyere klimaeffekt per tonn enn utslippene ellers i verden.

Mange av de kortlevde klimadriverne gir også skade på miljø og helse, og kan skade vegetasjonen og dermed redusere matproduksjonen. Dette gjelder spesielt svart karbon og organisk karbon, NOx og bakkenær ozon.

Internasjonalt samarbeid

Det er stor internasjonal oppmerksomhet om kortlevde klimadrivere, og Norge har vært en pådriver for arbeidet med å kartlegge og redusere utslippene. Men tiltak for å redusere disse utslippene kan ikke erstatte tiltak for å redusere klimagassen CO2. De må komme i tillegg, for å redusere oppvarmingshastigheten raskere.

Det er også viktig at tiltakene er varige, ellers vil effekten forsvinne raskt.

Globalt samarbeid

FNs klimapanel sammenstiller vitenskapelig litteratur, og rapportene er det viktigste faglige grunnlaget om klimaendringene for de internasjonale forhandlingene under FNs klimakonvensjon. Det pågår nå et arbeid for å lage metodikk for å beregne utslipp av kortlevde klimadrivere.

I forbindelse med klimaforhandingene i Glasgow i 2022 lanserte EU og USA et metan-initiativ. Over hundre land, inkludert Norge, ble enige om å sammen redusere de globale metanutslippene med 30 prosent innen 2030, sammenlignet med 2020-nivået.

Gjennom FN støtter Norge også arbeidet med et globalt nedfasingsregime for HFKer under Montrealprotokollen om ozonreduserende stoffer.

Den globale koalisjonen for klima og ren luft (CCAC) arbeider sammen med UNEP for å redusere utslippene av kortlevde klimadrivere. Koalisjonen ser klima og luftforurensning i sammenheng, og arbeider for å redusere oppvarmingshastigheten på kort sikt. Den gir støtte til utviklingsland som vil redusere utslippene. Norge har vært medlem siden oppstarten i 2012.

Samarbeid i Arktis og Norden

I 2017 vedtok Arktisk råd et mål om at utslippene av svart karbon skal reduseres med 25–33 prosent i 2025 sammenlignet med 2013. Det var første gang i historien at det ble inngått en avtale om å redusere utslippene av svart karbon.

Norge deltar i arbeidsgrupper under Arktisk råd som ser på ulike utslippsreduserende tiltak, gjennomfører pilotprosjekter og bidrar til å utarbeide det vitenskapelige grunnlaget for å vurdere effekter av kortlevde klimadrivere i Arktis.

De nordiske landene har jobbet lenge med å styrke innsatsen for å redusere utslippene av kortlevde klimadrivere, og de nordiske miljøministrene kom med en felleserklæring allerede våren 2012 (Svalbard-deklarasjonen).

Tiltak i Norge

Norge arbeider med å redusere utslippene av svart karbon og andre kortlevde klimadrivere. I tilleggsrapporten til Klimakur 2030 nevnes blant annet følgende tiltak som vil ha stor betydning på kort sikt:

  • Metan: overgang fra rødt kjøtt til plantebasert kost og fisk, redusert matsvinn og økt uttak av metan fra avfallsdeponi
  • Metan og NMVOC: lavere utslipp av metan og NMVOC fra kaldventilering offshore
  • Svart karbon: forsert utskifting av vedovner

Som det går fram av grafen under regnes overgang fra rødt kjøtt til plantebasert kost og fisk å gi aller størst effekt på kort sikt. Som nummer to følger raskere utskifting av gamle vedovner. 

Flere tiltak og ulike initiativer er satt i gang, her er noen av de viktigste:

  • Intensjonsavtalen om å redusere utslippene i jordbruket med 5 millioner tonn CO2-ekvivalenter i perioden 2021–2030, som er inngått mellom regjeringen, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Her er det nedfelt at det skal jobbes for å endre matforbruket, slik at det i størst mulig grad blir i tråd med de nasjonale kostrådene.
  • Helsedirektoratets kostråd, som er at vi skal spise maksimalt 500 gram rødt kjøtt i uka.
  • Avtalen om å redusere matsvinnet i Norge med 50 prosent innen 2030, som er inngått mellom flere departementer og bransjeorganisasjoner.
  • Støtten til å bytte ut gamle vedovner, som gis av mange kommuner.