Hva er grønn infrastruktur?  

Grønn infrastruktur er viktige nettverk for naturmangfold og består av strukturer, arealer og elementer i landskapet som har en viktig funksjon som forflytningskorridorer for arter, og som bidrar til at økosystemenes struktur og funksjon opprettholdes i et langsiktig perspektiv.

En velfungerende grønn infrastruktur har naturkvaliteter som gjør at artene kan vandre eller spre seg mellom gode leveområder og bidrar på den måten til å opprettholde livskraftige bestander.  

Grønn infrastruktur har ikke bare verdi for naturmangfold, men er ofte også viktige områder for friluftsliv og kan være viktig for tilpasning til klimaendringer både for natur og samfunn, blant annet for temperaturregulering og overvannshåndtering i byer og tettsteder. 

Både landarealer og vann og vassdrag inngår i begrepet, og begrepet blågrønn infrastruktur brukes også. 

Grønn infrastruktur kan bestå av de grønne områdene i byer og tettsteder som er viktig for urbant naturmangfold og nærfriluftsliv, og områder utenfor by og tettsteder som har betydning for enkeltarter eller flere artsgrupper. Både det som benevnes som by- og tettstedsnær grønnstruktur, naturtyper, økologiske funksjonsområder for arter, sammenhengende naturområder og landskapsøkologiske sammenhenger kan inngå i grønn infrastruktur.   

  • Grønn infrastruktur kan omfatte blågrønne arealer og landskapselementer både i byer og tettsteder og arealer utenfor byer og tettsteder, som har særlig betydning som formerings-, oppvekst- og forflytningsområder for arter og for artenes overlevelse over lang tid. Grønn infrastruktur brukes også om viktige områder for sentrale økologiske prosesser slik som vannhusholdning, produktivitet, kretsløp av næringsstoffer mm. Grønn infrastruktur kan også refereres til som landskapsøkologiske sammenhenger og økologisk konnektivitet. 
     
  • By og tettstedsnær grønnstruktur brukes om veven av store og små naturpregede områder i bebygde soner. Den omfatter typisk parker, friområder, turdrag og andre ubebygde arealer med naturpreg. Langs vann og vassdrag kan elvekorridorer og bekkedrag være en del av grønnstrukturen. Grønnstrukturen kan avhengig av arealenes kvalitet og funksjon for arter være en del av en grønn infrastruktur. 

  • Arealformålet grønnstruktur i plan- og bygningsloven benyttes først og fremst for å regulere grønnstruktur i byer og tettsteder i en planprosess. 

Hvorfor er grønn infrastruktur viktig? 

Grønn infrastruktur som binder sammen leveområder og økosystemer er avgjørende for at arter og økosystemer skal kunne tilpasse seg endringer. 

Økosystemer og bestander som er isolerte, er mer sårbare for negativ påvirkning enn de som inngår i et sammenhengende nettverk. Når naturen henger sammen, får arter bedre mulighet til å forflytte seg og tilpasse seg nye forhold. 

Nedbygging og endret arealbruk fører til fragmentering og tap av økosystemer og viktige funksjonsområder for arter. Samtidig gjør klimaendringer at arter i økende grad må kunne flytte seg i landskapet – både over tid, som følge av endrede temperaturer og miljøforhold, og midlertidig ved ekstreme værhendelser, for eksempel til fuktigere områder ved ekstrem tørke. 

Artene i naturen, både planter og dyr, har bestemte krav til miljøet omkring seg for at de skal kunne leve. Ulike arter har ulike spredningsevne og det er forskjeller på hvor sårbare de er for fragmentering.

Variasjonen i hvordan arter beveger seg i landskapet, og i evnen de har til å tilpasse seg til endringer, gjør at de ulike artene kan ha ulike krav til hva som er egnet infrastruktur. Ved å ta vare på grønn infrastruktur, sikrer man at artene har muligheten til å bevege seg i landskapet slik at de har tilgang til egnet habitat for å dekke sine behov, som å finne mat, ly og reprodusere seg

Et viktig grep for å ivareta grønn infrastruktur med utgangspunktet i arter, er å identifisere et velfungerende nettverk av økologiske korridorer som er kan benyttes av et mangfold av arter.  

Det å legge til rette for og skape grønne korridorer for ferdsel, internt i byer og fra bebygde områder og inn i naturområder, er viktige grep for å øke bruken av friluftslivsområder. 

Naturmangfoldet spiller også en viktig rolle i friluftslivsopplevelsen. Tilgang til natur og naturopplevelser er godt dokumentert å ha positiv effekt på livskvalitet og helse. I NOU 2013:10 «Naturens goder – om verdier av økosystemtjenester» er det understreket at friluftsliv og mulighet for rekreasjonsopphold i naturen er en svært viktig økosystemtjeneste, med stor betydning for velferd og folkehelse.  

Å ivareta naturmangfoldet og sammenhenger i naturen er dermed også et viktig bidrag for å legge til rette for friluftsliv. 

Spesielt sammenhengene i grønnstrukturen i byer og tettsteder er av stor verdi, og er avgjørende for at vi kan oppleve naturmangfold. Grønnstrukturen gir oss opplevelsen av variasjoner i natur og årstider, lokal identitet og historie, og kan styrke tilhørigheten til stedet. 

Klimaet i Norge er allerede i endring og endringene vil forsterkes fremover. Hele samfunnet og økosystemene må tilpasse seg klimaendringene, og naturbaserte løsninger for klimatilpasning er viktige for å løse klimautfordringene i flere sektorer på en bærekraftig måte.  

For at naturbaserte løsninger skal bidra positivt til både klimatilpasning og naturen, bør de styrke den grønne infrastrukturen. Det betyr å bevare, restaurere eller etablere leveområder og forbindelser i naturen som arter kan bruke. 

Dette kan for eksempel være å 

  • bruke lokale frøblandinger og vekster til regnbed og grønne tak 
  • etablere og vedlikeholde yngleplasser for fisk i restaurerte elver eller åpnede bekker 
  • redusere risiko for brann ved å ta vare på eller etablere blandingsskog og drive skjøtsel av kystlynghei 
  • plante stedegne trær i parker og grønne anlegg for skygge og overvannshåndtering 

Hvordan ta vare på grønn infrastruktur?

Kommunen kan ta vare på grønn infrastruktur gjennom arealplanleggingen. Grønn infrastruktur er relevant både for planlegging etter plan- og bygningsloven og etter sektorregelverk. 

Hent inn relevant kunnskap 

Et solid kunnskapsgrunnlag om hvor vi finner artenes leveområder og de økologiske korridorer mellom disse, vil være relevant på alle nivå i arealforvaltningen, fra arbeidet med konseptvalgutredninger for arealtiltak via regionale planer til kommunal arealforvaltning.  

Unngå å dele opp viktige områder 

Et viktig grep for å ta hensyn til grønn infrastruktur er å unngå å dele opp sammenhengende naturstrukturer og -områder. Det er særlig viktig å ivareta grønn infrastruktur med betydning for mange arter, eller grønn infrastruktur i områder der det er lite av dette.  

Gjennom arealplanlegging kan kommunen også planlegge tiltak for å restaurere områder med grønn infrastruktur. 

Internasjonale og nasjonale mål og føringer  

Ivaretakelse av grønn infrastruktur er nødvendig for å nå internasjonale og nasjonale mål og føringer for arter, naturtyper og økosystemer. Både Naturavtalen (Kunming-Montreal-avtalen) og EUs strategi for biodiversitet omtaler ivaretakelse av økologiske korridorer og konnektivitet i sine mål.

Norge har forpliktet seg til å følge opp og rapportere på disse målene. Naturavtalens mål er videreført i Meld. St. 35 157 (2023-2024) Bærekraftig bruk og bevaring av natur.  

Kommunene skal gjennom arealplanleggingen blant annet bidra til å følge opp Norges- klima- og miljømål. Ivaretakelse av grønn infrastruktur er et viktig bidrag for å nå de nasjonale miljømålene for naturmangfold, og er relevant for miljømålet om klimatilpasning. 

Les mer om nasjonale mål for klima og miljø her: Norges klima- og miljømål 

Begrepet grønn infrastruktur inngår ikke nødvendigvis ordrett i nasjonale føringer og regelverk, men er relevant der det er fokus på sammenhengende naturområder og verdien av å ivareta blågrønne strukturer i landskapet. 

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2023-2027 

Regjeringens forventinger 

53. Viktig naturmangfold, jordbruksareal, vannmiljø, friluftslivsområder, overordnet grønnstruktur, kulturmiljø og landskap kartlegges og sikres i planleggingen. Samlede virkninger av eksisterende og planlagt arealbruk vektlegges 

Rundskriv T-2/16 Miljøforvaltningens innsigelsespraksis 

Rundskrivets kapittel 3 gir en tematisk gjennomgang av klima- og miljøinteresser av nasjonale og vesentlige regionale betydning, og som det er forventet at kommunene ivaretar i sin arealplanlegging.  For hvert tema er det listet opp innslagspunkt som angir når miljømyndighetene kan vurderes innsigelse hvis en plan kommer i konflikt med disse klima- og miljøinteressene.  

Kunnskap om grønn infrastruktur er viktig for å identifisere følgende innslagspunkt for innsigelse under temaet arter: 

  • Intakte sammenhenger mellom eller i tilknytning til større naturområder som har en viktig funksjon som forflytnings- og spredningskorridor for arter. 

Grønn infrastruktur er også relevant for følgende innslagspunkt: Sammenhengende naturområder med urørt preg 

  • Naturområder som i kraft av sin størrelse, urørthet, beliggenhet og sammenheng er viktige for arealkrevende arter, som regional økologisk infrastruktur, for klimatilpasning og friluftsliv.