For å kunne ta vare på den viktige naturen i Norge, må vi vite hvor de forskjellige artene og naturtypene finnes. Samtidig er kun en liten del av naturen i Norge kartlagt. Ved hjelp av modelleringer, kan vi se hvor sannsynligheten er høyest for å finne artsrike områder for ulike grupper av arter.

Hotspot-kart

Kartene gir oversikt over hvor i Norge vi forventer å finne såkalte hotspots for ulike kategorier av arter. En hotspot er i denne sammenhengen et spesielt artsrikt område.

En hotspot er her definert per artsgruppe, for alle arter innen en gruppe, trua arter etter Norsk Rødliste for arter 2021, og for nasjonale ansvarsarter.

Kartene inkluderer artsgruppene

  • fugler
  • insekter og edderkoppdyr
  • karplanter
  • sopp
  • lav

Kartet har en oppløsning på 500 x 500 meter (0,25 km2).

Vi anbefaler at du bruker kartlagene ett og ett. Når du bruker flere kartlag samtidig legger de seg oppå hverandre, slik at det øverste kartlaget vil blokkere visningen av eventuelle markeringer som ligger i de andre kartlagene. Om du vil se på flere samtidig, bør du justere gjennomsiktigheten (transparansen) til lagene du ser på.  

Miljødirektoratet har laget et eget overlappskart som viser artsrike områder for alle truede arter i artsgruppene. Markeringene i kartet viser antall artsgrupper et område hotspot for, som i dette karter er de xx % mest artsrike områdene for artene.

Prosjektet har vært ledet av NTNU Gjærevollsenteret, sammen med eksperter fra NINA og Senter for bærekraftig arealbruk (CeSAM) ved UIB. Det er finansiert av Miljødirektoratet.

Kartene er bygget på integrerte artsutbredelsesmodeller (iSDM). Modellen inkluderer

  • data på observasjoner av arter (funn)
  • data på hvor man har kartlagt, men ikke observert artene man leter etter (ikke-funn)
  • heldekkende kart over ulike miljøvariabler (temperatur, kalkinnhold i berggrunn o.l.)

Kravet har vært at det må være flere enn 50 observasjoner per art, og en koordinatpresisjon bedre enn 100 meter.

Mer enn 35 millioner registreringer er brukt i modelleringen som inkluderer data fra over 7700 arter. Og er samlet inn med innsatsen fra over 88 000 unike personer eller institusjoner.

Les mer om metoden her:

For å sikre etterprøvbarhet er alle benyttede data, med noen få unntak slik som sensitive artsdata, offentlig tilgjengelig i maskinlesbar og standardisert form. For artsdata betyr dette at de er publisert på Artskart/GBIF.

Kart over kartleggingsbehov

Miljødirektoratet har laget egne kart for trua arter som sammenstiller hotspot-kartene, kart over hvor det er blitt gjennomført artskartlegging, og usikkerheter i estimatene av hotspotområder. Det gir oss et bilde på hvor sikre dataene for hotspots er.

Hotspotkartene bør alltid brukes sammen med kart over usikkerhet. Hvis man har et område som framstår spesielt artsrikt eller artsfattig, og som har stor usikkerhet, kan dette skyldes at området er lite kartlagt. Slike områder bør kommunen prioritere å kartlegge før de vurderer å gjøre store inngrep i naturen.

<lenke til nedlasting?>

Betadiversitetskart

Relativt artsfattige områder kan være svært viktige hvis de artene som finnes der, ikke finnes noen andre steder.

Forskjell i artssammensetning fra ett område til et annet kalles ofte betadiversitet. Dette sier noe om hvor viktig et lokalt område er for biodiversiteten i et større område, i dette tilfellet 20x20 km.

For å ta vare på lokale eller regionale naturverdier, er det derfor viktig å ikke bare se på de mest artsrike områdene, men også om områdene har høy betadiversitet. 

Med tanke på kartlegging kan disse kartene informere om hvorvidt kartlegging fra nærliggende områder er overførbare. I områder med lav betadiversitet så endrer det lokale artsmangfoldet seg over korte avstander, slik at kunnskap om artsforekomster i nærliggende områder kan i mindre grad overføres.

Åpne kartet i eget vindu her:

<lenke>

Noen forbehold

Kartene gir den beste oversikten over sannsynlige artsrike områder, gitt dagens kunnskap og tilgjengelige artsdata.

Det er imidlertid viktig å huske på at dette dreier seg om modellerte data med de feilkildene det medfører, for eksempel skjevheter i underliggende datasett.

Kartene angir hvor naturforholdene på stedet tilsier at potensialet for artsrikhet og hotspots er størst, og erstatter ikke tradisjonell kartlegging av arter og naturtyper ute i naturen.

Kartene inkluderer kun et utvalg artsgrupper. Andre grupper, slik som moser, amfibier og reptiler, flaggermus og pattedyr, mangler gode nok data over innsamlingsinnsats, slik at det per nå ikke er mulig å modellere hotspot-kart som er justert for skjevheter i dataene over artsforekomster.

Hva kan kartene brukes til?

Bruke kartene i arealplanlegging

Hotspot-kartene har en oppløsning som gir en rask og god oversikt over potensielt viktige områder for arter på regional og nasjonal skala. Kartene har derfor målestokkbegrensninger slik at man ikke zoome inn til svært detaljerte målestokker.  Kartene er nyttige for å vurdere naturverdiene i tidlig fase av utbyggingsprosjekter med store planområder og mange alternativer.

Kartene er egnet for bruk i forbindelse med konseptvalgutredninger, regional planlegging, kommunal overordnet planlegging og ved planlegging og konsekvensutredning av større arealkrevende tiltak. De kan benyttes for å få en oversikt over hvor det kan forventes at et tiltak kan komme i konflikt med viktige arealer for arter, eller hvor det det er behov for feltkartlegging av ulike artsgrupper.

Kartene bør ikke brukes alene som grunnlag for forvaltningsbeslutninger, men må brukes sammen med annen kunnskap som er tilgjengelig i naturbase og andre relevante offentlige databaser.

Bruke kartene i verneplanarbeidet

Kartene kan brukes på et overordnet nivå for å vurdere hvordan vernet fanger opp viktige arealer for truede arter og bidra til at videre vern rettes mot regioner av stor betydning for artsmangfoldet.

Velge områder til naturrestaurering

Områder med mye karbon har også stor artsrikhet, slik at sannsynlig artsrikhet kan være en indikator for hvilke områder som bør prioriteres for restaurering.

Oppløsningen på kartene gjør at de egner seg godt til regionale vurderinger av hvilke omr

Her kan også hotspots-kartene for trua arter inngå som en bidrag i utvelgelsen siden man først bør ivareta den trua naturen (jf. Naturavtalens mål 4).

Spørsmål og svar

Referanser:

Olsen et al. 2018: NINA Brage: Geografisk utbredelse av truede karplanter i Norge: modellering av hotspots

Olsen et al. 2020: Geografisk utbredelse av truede insekter og edderkoppdyr, sopp, lav og moser: modellering av hotspots.

Lenker

Se rapportene fra NTNU Gjærevollsenteret her: