Hva viser kartet over grå arealer?
Kartet er landsdekkende og viser hvor grå arealer finnes i Norge. Målet er at kartet skal gjøre det enklere å planlegge utbygging, i allerede utbygde områder for å unngå å ta i bruk nye natur- og landbruksområder.
Kartet sier noe om hvor sterk menneskelig aktivitet det er i de grå områdene, blant annet ved å oppgi enkle mål på hvor sterkt arealene er påvirket. Du kan for eksempel se om det er et idrettsområde, en park eller bebyggelse på det aktuelle stedet.
Kartet gir oversikt over:
- hvor de grå arealene er
- hvor mye grønt det er på et areal (i prosent)
- hvor mye grått det er på et areal (i prosent)
- hvor stor del av arealet et er bygninger på (i prosent)
Grå arealer er områder som allerede er tatt i bruk eller sterkt påvirket av menneskelig bygge- og anleggsaktivitet, inkludert:
- bebyggelse (boliger, næringsbygg, offentlige bygg)
- konstruksjoner (veier, gater, parkeringsplasser, bruer og tuneller)
- permanente overflater og tilhørende arealer (asfaltflater, betongdekker og steinlagte områder)
Grå arealer står i kontrast til grønne områder som for eksempel skog, myr, landbruksjord og parker, og blå områder som vann, elv og sjø.
Test gjerne kartet ved å skrive inn et postnummer øverst til venstre i kartet nedenfor:
Dataene som er brukt til å si noe om hvor stor andel av det grå arealet som har vegetasjon eller grønt på seg (bakkevegetasjon, busker og trær), er hentet fra FKB Grønnstruktur:
Dataene som er brukt til å angi hvor mye av de grå arealene som er dekket av bygg er hentet fra SSB sitt datasett for bygninger. (Dette kartet er foreløpig ikke publisert offentlig).
En nærmere beskrivelse av metoden for kart over grå arealer finner du på GeoNorge.
Hvorfor bruke grå arealer i arealplanlegging?
Når vi bygger ny infrastruktur på grønne arealer, mister vi natur som gir oss viktige økosystemtjenester, som karbonlagring, pollinering og rekreasjon.
Derfor er det ofte en fordel å videreutvikle allerede utbygde områder, slik at vi kan bevare naturen og det biologiske mangfoldet vi er avhengige av.
Grå arealer er omdiskutert fordi de har flere negative konsekvenser for miljø, klima og samfunn, og det oppstår ofte interessekonflikter. Her er de viktigste årsakene:
Miljøpåvirkning: De reduserer biologisk mangfold ved å fjerne naturlige leveområder for arter. Harde flater gjør at vann ikke trekker ned i bakken, noe som øker risikoen for flom og forurensning i vassdrag.
Arealkonflikter: Utbygging av grå arealer skjer ofte på bekostning av natur eller landbruksområder. Det oppstår debatt mellom behovet for boliger, næringsarealer og hensynet til natur og friluftsliv.
Klimautfordringer: Skaper varmeøyer i byer, som gir høyere temperaturer og økt energibruk til kjøling. Bidrar til høyere klimagassutslipp gjennom transport og bygg.
Sosiale og estetiske hensyn: Mindre tilgang til grønne områder kan påvirke livskvalitet og folkehelse. Mange ønsker mer natur i byene, ikke bare asfalt og betong.
Hvordan kan dette kartet bidra til å bevare naturen?
Kartet gir oversikt over områder som allerede er utbygd eller opparbeidet, slik at vi kan planlegge smartere og unngå å bygge ned natur- og landbruksarealer.
Kartet over grå arealer kan brukes til å:
- planlegge arealbruk i større områder
- lage arealstatistikker for fylker og kommuner
- sammenligne grå arealer mellom kommuner og fylker
- zoome inn på aktuelle områder og se dagens bruk
- laste ned data for egne analyser
Kartet kan brukes av kommuner, planleggere, myndigheter, utbyggere og forskere som jobber med arealbruk og naturforvaltning.
Hvis du jobber i en kommune, kan du se data i for eksempel Naturbase kart, eller laste ned en fil med data fra GeoNorge.
Gi din tilbakemelding om kartet
Dette er første versjon av kartet. Si gjerne fra hvis du finner feil eller mangler, slik at vi kan justere det. Bruk innmeldingsløsningen "Finner du ikke svar på spørsmålet ditt?" nederst på denne nettsiden.
Miljødirektoratets rolle og oppgaver
Miljødirektoratet lanserer nå en første versjon av et kart over grå arealer, på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet.
Kartet er basert på data fra Nasjonalt grunnkart for arealanalyse. Det er utviklet i samarbeid med Statistisk sentralbyrå (SSB), Kartverket og Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).
Kartverket har ledet prosjektet på vegne av Miljødirektoratet, mens Nibio og SSB har hatt ansvar for å produsere kartet.
Veiledere om arealplanlegging og naturregnskap
Miljødirektoratet har ansvar for å veilede kommuner, fylkeskommuner og private aktører i arealplanlegging. I denne oversikten har vi samlet informasjon og veiledning om dette:
I tillegg blir kartet et viktig kunnskapsgrunnlag i arbeidet med naturregnskap. Dette utvikles parallelt og skal gi grunnlag for nasjonale mål, retningslinjer og lover som styrker naturen.