Dette gir oversikt over hvor det kan finnes naturskog i Norge. Kartene er nyttige som kunnskapsgrunnlag i arbeidet med frivillig skogvern. Sammen med annen kunnskap og feltundersøkelser kan de også gjøre oss bedre i stand til å forvalte skog og skogarealer.
Naturskog er gammel skog uten særlig påvirkning av mennesker, og den har derfor beholdt sin naturlige struktur og økologiske prosesser. Slik skog inneholder trær i ulike aldere og størrelser, og mye død ved.
Mange rødlistede arter er knyttet til denne typen skog, men forekomst av arter avhenger også av andre forhold som for eksempel berggrunn, fordeling av treslag og lokale klimatiske forhold.
Kartene gir oversikt over
- Hvor det kan finnes naturskog i hele Norge
- Hvor det kan finnes naturskog i ditt fylke, kommune eller nærområde
Den første versjonen av kartene finner du her:
Ønsker du tilgang til datasettet? Du kan laste det ned herfra:
Hvilke definisjoner av naturskog er brukt for å lage kartene?
Det finnes flere ulike definisjoner av naturskog. I kart over naturskog er det brukt tre ulike tilnærminger og definisjoner av naturskog og derfor finner du tre kartlag, som er beskrevet nedenfor. Du finner også kartlaget skogmaske. Det er et dekningskart, som viser hvilket skogareal som inngår i kartene.
I dette kartet er naturskog definert som skog som ikke har vært flatehogd etter 1940. Denne definisjonen av naturskog lå til grunn for oppdraget om å etablere kart over naturskog. Dette er en vid definisjon av naturskog som også omfatter arealer som er plantet og hvor det kan være utført skogskjøtsel.
Denne definisjonen er brukt for å lage kartlaget skog etablert før 1940, ikke flatehogd. I kartlaget er det markert om skogen er naturskog etter definisjonen eller ikke.
I dette kartet er naturskog definert som skog som er etablert før 1940, og der det ikke er registret noe inngrep eller behandling av skogen siden om lag 1965 (Storaunet & Rolstad 2020). Dette er en relativt vid definisjon av naturskog som også kan omfatte arealer som er plantet og hvor det kan ha vært utført skogskjøtsel før 1965. Denne definisjonen er brukt for å lage kartlaget naturskogsannsynlighet. I kartlaget er skogen gitt en sannsynlighet for at den er naturskog etter definisjonen.
Du finner ikke naturskog som begrep i Natur i Norge (NiN), men NiN 3.0 har et sett av skogegenskaper (variabler) som kan brukes for å beskrive "graden av naturskogsnærhet" (Skarpaas & Halvorsen 2022).
Naturskogsnærhet handler om hvor nær skogen er den naturlige dynamikken som kjennetegner skog som ikke i stor grad er påvirket av mennesker.
Graden av naturskogsnærhet kan beskrives ved hjelp av et sett variabler: dødvedandel, dødvedvariasjon og suksesjon på tresatt mark.
Denne tilnærmingen er brukt for å lage kartlaget naturskogsnærhet. I kartlaget er all skoge gitt en gradering fra lav til høy grad av naturskogsnærhet. Det er første gang de tre variablene er satt sammen for å uttrykke naturskogsnærhet, og modellert i et kart.
Hva kan kartene brukes til?
Kart over naturskog er et kunnskapsverktøy for å identifisere områder med naturskog i Norge, men det er ikke en fasit over hvor vi har naturskog i landet.
Mulige bruksområder er arbeid med skogvern, skog- og arealforvaltning, men det er per i dag ingen føringer for hvordan kartet skal brukes og hvilken status det skal ha i forvaltning av skog.
Kartene beskriver potensial for en viktig skogtilstand, men er ikke synonymt med grad av naturverdi eller verneverdi.
Dette er viktig å være klar over ved bruk av kartene:
- Kartene er utviklet på kort tid og må betraktes som en første versjon med betydelig potensial for videreutvikling.
- Kvaliteten i kartene varierer avhengig av for eksempel skogtype og region. Dette må du ta hensyn til ved bruk.
- Kartene gir en oversikt over hvor det kan være naturskog, men kan ikke brukes til nøyaktige estimater, altså statistikk, over hvor mye naturskog vi har, og hvor.
- Kartene har en akseptabel presisjon til å bruke som en del av et kunnskapsgrunnlag, men bør ikke brukes alene som grunnlag for forvaltningsbeslutninger. Kartene kan brukes sammen med andre data og feltundersøkelser.
- Vi må forvente at det finnes feil i kartene. Selv om kartene har høy oppløsning slik at du kan zoome inn på en eiendom, er ikke kvaliteten god nok til at kartene treffer i alle tilfeller.
- Foreløpige undersøkelser (validering) av kartenes kvalitet og presisjon, indikerer at det overordnet holder en middels god kvalitet eller presisjon, men at det er forbedringspotensial. Kartlaget Naturskogsnærhet er det som i dag har lavest presisjon, og presisjonen er lavest for de arealene med høyest grad av naturskogsnærhet.
Bruk av kartene i frivillig skogvern
Kart over naturskog kan bidra til et mer treffsikkert skogvern ved at skogeierorganisasjoner og grunneiere kan bruke kartene som kunnskapsverktøy før de tilbyr skog for vern.
Kartene kan også være et kunnskapsverktøy når staten skal vurdere tilbudene for vern. Her kan kartene være til hjelp for å få bedre oversikt over hvor mye naturskog som finnes i ulike regioner og hvilke forventninger staten kan stille til skogens kvaliteter.
Bruk av kartene i arealplanlegging
Kart over naturskog kan være til hjelp for kommuner, tiltakshavere, konsulenter og andre aktører når de planlegger tiltak i naturen som for eksempel veier, kraftlinjer eller utbygging i skog.
At et område er identifisert som naturskog i kartene, er grunnlag for å vurdere om det er behov for å skaffe mer kunnskap om hvilke naturverdier som finnes i området.
Kart over naturskog kan egne seg som kunnskapsgrunnlag i tidlige planfaser og arealplanlegging på overordnet nivå. Kartene kan være en del av kunnskapsgrunnlaget for eksempel i:
- regional planlegging
- konsekvensutredning på overordnet nivå
- tidlig runde av planvask
- planlegging av kraftlinjer
Siden denne første versjonen har begrensninger i kvalitet og presisjon, må den brukes med varsomhet i detaljert planlegging.
Miljødirektoratet sin rolle
Kartene er utviklet gjennom et oppdrag fra Klima- og miljødepartementet og Landbruks- og matdepartementet til Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet. Direktoratene har samarbeidet om oppdraget, men Miljødirektoratet har ledet arbeidet.
Bakgrunnen for oppdraget er et forskeropprop som ble levert i februar 2024, hvor 167 forskere ba regjeringen om å gjennomføre registrering og kartfesting av de siste naturskogene innen utgangen av 2025.
I april 2024 fikk Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet i oppdrag fra Klima- og miljødepartementet og Landbruks- og matdepartementet å etablere et offentlig tilgjengelig kart over naturskog, i betydningen skog som ikke har vært flatehogd etter ca. 1940. Fristen var så snart som mulig og senest innen utgangen av 2024.
Direktoratene har identifisert to delmål for arbeidet med oppdraget:
- Etablere en første versjon av et offentlig tilgjengelig kart over naturskog etter definisjonen i oppdraget.
- Synliggjøre grad av naturskogsnærhet for all skog vha. relevante skogegenskaper i Natur i Norge-systemet, NiN 3.0.
Kartene er utviklet av ledende forskningsmiljøer på fagfeltet: Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) og Naturhistorisk museum (NHM) ved Universitet i Oslo.
Kartene er basert på fjernmåling med bruk av referansedata. Bruk av eksisterende fjernmålingsdata og modellering har gjort det mulig å produsere landsdekkende kart over naturskog på kort tid. Det er ikke gjort verifisering i felt av områdene som er identifisert som naturskog i kartene. Du finner enkel dokumentasjon av kartene i Geonorge.
Dokumentasjon av modellene som er brukt til å lage kartene og hvilken presisjon disse har er foreløpig ikke tilgjengelig.
Videre arbeid
Kart over naturskog har gitt oss et forbedret kunnskapsgrunnlag for naturskog i Norge, men det er et klart behov for å forbedre kartet. Ved å øke kartets kvalitet og presisjon vil også kartets bruksverdi øke.
Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet ga i desember 2024 Klima- og miljødepartementet og Landbruks- og matdepartementet anbefaling om videre arbeid med kart over naturskog. Direktoratene anbefaler å videreføre det faglige utviklingsarbeidet som ble påbegynt i 2024. I første omgang er det behov for en mer grundig vurdering, evaluering og kvalitetssikring av kartene.
Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet fikk i februar 2025 i oppdrag å videreutvikle kart over naturskog over to år, i 2025 og 2026. Direktoratene skal også beskrive mulig nytte av kartet i forvaltningen, deriblant i arbeidet med skogvern, i skogbruket og som grunnlag for annen arealforvaltning. Det er ikke avklart når det kommer en ny forbedret versjon av kart over naturskog.
Melde inn feil i kartene
Du kan gi presise tilbakemeldinger om feil og mangler i kartene til Miljødirektoratet. Dette kan bidra til å forbedre kartene. Skriv til: wms@miljodir.no.
Vær klar over at feilene ikke rettes løpende, men vi vurderer hvordan de kan ivaretas i nye versjoner av kartene.