Arealformål, bestemmelser og hensynssoner brukes både for å unngå og begrense konflikt med klima- og miljøverdier. Arealformål og bestemmelser brukes også for å sikre istandsetting og restaurering av ødelagte natur- og friluftslivsområder.

Her får du en overordnet veiledning til hvilke arealformål, bestemmelser og hensynssoner som kan brukes til å ivareta klima- og miljøinteresser i kommuneplanens arealdel og i reguleringsplaner.

Kommuneplanens arealdel

Du finner overordnet veiledning om bruk av arealformål, bestemmelser og hensynssoner i kapittel 4 i kommunal- og distriktsdepartementets veileder:

Kommuneplanens arealdel - regjeringen.no.

Arealformål

Arealformålet LNFR (landbruk, natur, friluft og eventuelt reindrift) er egnet til å ta vare på natur- og friluftslivsområder i områder hvor kommunen ønsker å unngå utbygging. Det er i utgangspunktet strenge regler for hva som kan bygges innenfor LNFR. Det gir dermed et godt grunnlag for å bevare natur- og friluftslivsområder og karbonrike arealer fri for utbygging og inngrep.

Innenfor grønnstrukturen, og i tilknytning til byer og tettsteder er grønnstruktur, underformål naturområde, et egnet arealformål for å unngå eller begrense utbygging og inngrep.

Arealformålet bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone, underformål naturområde, kan brukes for å ivareta klima- og miljøinteresser ved sjø eller vassdrag, og unngå eller begrense inngrep.

Arealformålene til kommuneplanens arealdel og kommunedelplaner er gitt i plan- og bygningsloven § 11-7. 

Bestemmelser til arealformål 

Hvilke bestemmelser det er mulig å knytte til de ulike arealformålene, går fram av plan- og bygningsloven § 11-11.

lenke: plan- og bygningsloven § 11-11.

Hvis det er aktuelt med landbruksbygg eller andre former for bebyggelse eller anlegg innenfor LNFR-områdene, bør kommunen stille krav til lokalisering, slik at man unngår  nedbygging av verdifulle lokaliteter. Dette kan gjøres gjennom bestemmelse etter plan- og bygningsloven § 11-11 nr. 1 eller 2.

Langs vassdrag kan kommunen fastsette planbestemmelser som forbyr bestemt angitte bygge- og anleggstiltak, stiller krav om bevaring av kantvegetasjon, eller fastslår at allmennheten skal ha tilgang til strandsonen. Se plan- og bygningsloven § 11-11 nr. 3.

Innenfor arealformålet sjø og vassdrag kan kommunen stille krav til arealbruk og tiltak, for eksempel forby inngrep som kan skade naturtypelokaliteter. Dette inngår i muligheten til å fastsette bestemmelser om "bruk og vern av vannflate, vannsøyle og bunn" etter loven, plan- og bygningsloven § 11-11 nr. 5.

Det er også mulig å regulere ferdsel i områder med spesielle vernehensyn i LNFR-områder og på sjøen, etter plan- og bygningsloven § 11-11 nr. 6. Slik regulering skal bare brukes på arealer og i tidsperioder da det er tungtveiende grunner til å begrense ferdsel. Allmennhetens ferdselsrett veier tungt i forvaltningen av norsk natur. Lovkommentaren til plan- og bygningsloven tar opp dette.

Hensynssoner, bestemmelser og retningslinjer

Kommunen kan fastsette hensynssoner med bestemmelser eller retningslinjer. Hensynssonene synliggjør viktige klima- og miljøinteresser. Det kan knyttes bestemmelser til hensynssone sikrings, støy- og faresone.

Hensynssone med særlig hensyn til naturmiljø

Kommunen kan for eksempel vise områder med verdifullt naturmangfold som hensynssone med særlig hensyn til naturmiljø etter plan- og bygningsloven § 11-8 bokstav c. Det må angis hva som er miljøinteressen i sonen.

• For eksempel kan det være aktuelt å sette av en hensynssone for å synliggjøre bestemte leveområder eller funksjonsområder for arter, med retningslinjer som sier at det ikke bør gjøres inngrep av hensyn til områder som er kjente funksjonsområder for nærmere angitte arter.
• Et annet eksempel kan være retningslinjer for å synliggjøre behovet for skjøtsel av områder.

Hensynssone for særlige hensyn til naturmiljø kan også markere områder kommunen vil prioritere å ivareta klimahensyn. Kommunen kan da gi retningslinjer til sonen, for eksempel om at det ikke bør gjøres inngrep av hensyn til klimagassutslipp.

Til hensynssone naturmiljø er det kun mulig å lage retningslinjer som er førende for kommunens egen praktisering av sektorlovverk og annen forvaltning. En slik retningslinje vil være grunnlag for avveininger når kommunen fatter vedtak etter sektorlovverk eller som ledd i egen virksomhet.

Hensynssone med særlige hensyn til friluftsliv

Det finnes også en egen hensynssone for å synliggjøre områder hvor det er viktig å ta spesielle hensyn til friluftsliv. Se plan- og bygningsloven § 11-8 punkt c, sone med særlige hensyn til friluftsliv.

Til hensynssone friluftsliv er det kun mulig å lage retningslinjer som er førende for kommunens egen praktisering av sektorlovverk og annen forvaltning. En slik retningslinje vil være grunnlag for avveininger når kommunen fatter vedtak etter sektorlovverk eller som ledd i egen virksomhet.

Hensynssone sikrings-, støy- og faresone

Hensynssonen sikrings-, støy- og faresone, etter plan- og bygningsloven § 11-8 punkt a, kan brukes for å synliggjøre områder hvor grunnen er forurenset, og områder der kommunen vurderer at det er risiko for det. Dette kan for eksempel være områder med tidligere industrivirksomhet, gamle deponiområder, der det er syredannende bergarter.

Hensynssonen sikrings-, støy- og faresone, etter plan- og bygningsloven § 11-8 punkt a, kan også brukes for å synliggjøre støysoner rundt samferdselsanlegg og støyende virksomheter. Det kan knyttes bestemmelser til hensynssone sikrings, støy- og faresone som hindrer eller setter begrensninger for inngrep og utbygging i disse områdene.

Generelle planbestemmelser som kan ivareta klima- og miljøinteresser

Kommunen kan uavhengig av arealformål vedta generelle bestemmelser for bevaring av naturmiljø. Se plan- og bygningsloven § 11-9 nr. 6.  

Reguleringsplaner

Overordnet veiledning om bruk av arealformål, bestemmelser og hensynssoner i reguleringsplaner finnes i Kommunal- og distriktsdepartementets veileder Reguleringsplan - regjeringen.no.

Arealformål

Innenfor LNFR-områder kan underformålet naturformål brukes til å angi områder som har naturtypelokaliteter som skal ivaretas.

Grønnstruktur underformål naturområde kan også benyttes for å ivareta naturmangfold. Hensynet til plante- og dyreliv er da førende for hva som kan gjøres innen området.

På areal som dekker sjø, vann, vassdrag og strandsone kan arealformålet bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone, underformål natur- og friluftsområde benyttes der inngrep og tilrettelegging ikke skal tillates. Intensjonen med bruk av dette formålet skal være å sikre naturverdiene i området.

Arealformålene til reguleringsplaner er gitt i plan- og bygningsloven § 12-5. Se også veileder om reguleringsplaner (punkt 4.5.1), der det framkommer tydelig at naturformål kan brukes alene som underformål til LFNR-områder.

Vær oppmerksom på at det kan påløpe erstatning hvis et område reguleres til LNFR, underformål naturvern (ikke det samme som naturformål). Se plan- og bygningsloven § 15-3 første ledd.

Bestemmelser til arealformål

I reguleringsplaner kan kommunen fastsette planbestemmelser både til arealformål og hensynssoner. Kommunen kan fastsette bestemmelser for å sikre naturtyper og annen verdifull natur, samt retningslinjer for særlige drifts- og skjøtselstiltak innenfor arealformålene omtalt over. Se plan- og bygningsloven § 12-7 nr. 6 og nr. 9.

Det er viktig å ha god, oppdatert og nøyaktig kunnskap om naturtypelokalitetene for å planlegge arealbruk og anleggsarbeid. Kommunen kan fastsette bestemmelser som krever at tiltakshaver bekoster nærmere undersøkelser av miljøforhold før en reguleringsplan gjennomføres, etter plan- og bygningsloven § 12-7 nr. 12.

Bestemmelser som knyttes til hensynssoner, kan ikke stride mot det underliggende arealformålet.