Miljødirektoratet har fått i oppgave av Klima- og miljødepartementet (KLD) å veilede og legge til rette for bruk av kommunale naturregnskap. Det er den enkelte kommune som bestemmer om de vil lage et kommunalt naturregnskap. 

Miljødirektoratet ønsker å tilby tilrettelagte data og verktøy som skal gjøre det lettere for kommuner og fylkeskommuner å lage og bruke kommunale naturregnskap. Vi skal også lage en veileder om kommunale naturregnskap. 

Hva skiller et kommunalt naturregnskap fra det nasjonale naturregnskapet? 

Et nasjonalt og et kommunalt naturregnskap har det samme utgangspunktet:  

Naturregnskapet skal gi en oversikt over arealer og natur, inneholde informasjon om tilstanden i naturen, hvilke tjenester naturen gir til innbyggerne og hvordan dette endrer seg over tid. Et naturregnskap skal dekke alle typer areal, inkludert utbygde områder og dyrka mark.  

Den viktigste forskjellen mellom et nasjonalt og et kommunalt naturregnskap er at det nasjonale naturregnskapet må følge en internasjonal standard og skal brukes til både nasjonal og internasjonal rapportering. Det nasjonale naturregnskapet kan imidlertid også inneholde data som kan benyttes i kommunale naturregnskap. 

Kommunale naturregnskap må ikke oppfylle de samme formelle kravene. For kommunene er det viktigste at naturregnskapet gir informasjon som de kan bruke i arealplanlegging.

Kommunene velger selv om de ønsker å bruke naturregnskap i sin planlegging. Regjeringen har i naturmeldingen oppfordret kommunene til å utarbeide areal- og naturregnskap.  

Hva kan et kommunalt naturregnskap brukes til? 

Et kommunalt naturregnskap skal gi informasjon som er nyttig for arealplanlegging og naturforvaltning. Et slikt regnskap skal hjelpe kommunene til å ta gode og informerte beslutninger om hvordan arealene i kommunen skal brukes framover.

En viktig del av et naturregnskap er data som viser hva som er status for ulike økosystemer i dag. Ved å oppdatere denne informasjonen med jevne mellomrom, vil et naturregnskap vise hvilke endringer som har skjedd i naturen over tid.  

Et kommunalt naturregnskap kan for eksempel vise at det har blitt bygd ned mye kystlynghei i kommunen over tid og at det nå bare er små områder igjen av denne naturtypen. Slike opplysninger er viktig for å bestemme hvordan de gjenværende arealene skal forvaltes, for eksempel når kommuneplanen skal revideres eller når det kommer forslag om utbygging i et område med kystlynghei.  

Hva bør inngå i et kommunalt naturregnskap? 

Utgangspunktet for kommunale naturregnskap er at det skal gi oversikt over natur og arealer i kommunen og hvordan dette endrer seg over tid. Både kart og statistikk bør brukes for å formidle innholdet i naturregnskapet.

Kart som grunnlag

Miljødirektoratet mener at kommunale naturregnskap må baseres på Nasjonalt grunnkart for arealanalyse og den økosysteminndelingen som er brukt der. Denne inndelingen gir en oversikt på et overordnet nivå, hvor alt areal i hele landet er plassert etter hvilket økosystem det tilhører. 

Ved å bruke økosysteminndelingen i grunnkartet, kan vi sammenligne og utveksle data mellom kommunale regnskap. Den samme økosysteminndelingen brukes også i det nasjonale naturregnskapet.  

Grunnkartet gir også grunnlag for å vise statistikk for hvor mye areal det finnes av økosystemene i hver kommune.  

Relevante naturdata

I tillegg til grunnkartet, finnes det en rekke datasett om ulike naturtema som kan og bør inngå i et naturregnskap. Når Miljødirektoratet skal legge til rette for kommunale naturregnskap, skal vi også anbefale hvilke data som er sentrale i en slik sammenheng og tilrettelegge for bruk av slike data. Dette jobber vi med nå.  

Vi jobber også for å skaffe nye naturdata til bruk i naturregnskap. Det nå satt i gang flere prosjekter der vi bruker satellittdata for å få mer heldekkende kunnskap, blant annet for naturtyper. 

Hvilke naturdata kan ikke inngå i et kommunalt naturregnskap? 

Ikke alle naturdata kan inngå i et naturregnskap. Det er noen typer naturdata som det ikke er mulig å føre regnskap med over tid, for eksempel tilfeldige observasjoner av fugler og pattedyr. Det kan også være naturdata som samles inn bare en gang, til et bestemt formål, og som ikke blir vedlikeholdt over tid. Dette kan likevel være nyttig kunnskap i kommunenes arealplanlegging og naturforvaltning. 

Er arealregnskap og naturregnskap det samme? 

I den offentlige debatten om arealbruk og nedbygging av natur snakkes det både om behovet for arealregnskap og naturregnskap. Arealregnskap er en oversikt over hvordan arealene i kommunene brukes i dag og/eller hvordan kommunene planlegger å bruke arealene i fremtiden, mens naturregnskap er en oversikt over endringer som har skjedd i naturen. Både naturregnskap og arealregnskap er viktige for kommunenes arealplanlegging. La oss se nærmere på forskjellene mellom arealregnskap og naturregnskap og hvordan de henger sammen. 

Hva er et arealregnskap?

Arealregnskap er en samlebetegnelse som kan dekke regnskap for mange ulike typer arealer og ha mange ulike formål.  

I denne sammenhengen forstår vi arealregnskap som arealregnskap i kommuneplan, slik Kommunal- og distriksdepartementet definerer begrepet:

«Arealregnskap er en oversikt over kommunens arealer, i form av faktisk arealbruk og/eller planlagt arealbruk. Arealregnskap kan gi oversikt over utbyggingspotensialet i eksisterende planer og beregninger av behov.»    

Grunnleggende er dette en oversikt over kommunens planlagte arealbruk. Arealregnskapet viser hvor mye av byggeområdene som ikke er utnyttet (planreserven), estimert behov for utbyggingsareal framover og behov for å øke eller redusere omfanget av byggeområder i kommuneplanen. Dette kan også kalles et regnskap for arealformål.  

Hva er et naturregnskap?

Naturregnskap skal gi oss en oversikt over endringer i naturen. Naturregnskap defineres slik: 

«Et naturregnskap er systematisk og regelmessig oppdatert informasjon om utbredelse av de ulike økosystemene, hvilken tilstand økosystemene er i, hvilke økosystemtjenester naturen gir oss, og hvordan dette har utviklet seg over tid.» 

Naturregnskap er dermed en oversikt over endringer som faktisk har skjedd i økosystemene. Naturregnskap kan lages for små og store arealer – i denne sammenhengen for en kommune. Et naturregnskap kan også lages for ulike tidsperioder.

Et naturregnskap omfatter alt areal, også utbygde områder og dyrka mark. Over tid vil derfor et naturregnskap også vise endring i utbygd areal og hvilke typer områder som er bygd ut.

Sammenhengen mellom naturregnskap og arealregnskap kan framstilles slik:  

På nasjonalt nivå har Kommunal- og distriktsdepartementet ansvaret for veiledning om arealregnskap, mens Miljødirektoratet har ansvaret for veiledning om naturregnskap. Framover vil vi samarbeide om veiledning om areal- og naturregnskap, slik at det blir enklere for kommunene å ta de i bruk. 

Fylkeskommunene har ansvaret for å veilede kommunene i sitt fylke i bruk av plan- og bygningsloven.  

Bruken av arealregnskap og naturregnskap i planlegging 

Arealregnskap og naturregnskap skal hjelpe kommunene i arealplanlegging. Det er viktig at disse to typene regnskap sees i sammenheng på kommunalt nivå.  

Bruken av arealregnskap og naturregnskap i planlegging kan illustreres slik:  

Både arealregnskap og naturregnskap inneholder informasjon som kommunene kan bruke i sin planlegging.  

Arealregnskapet gir en oversikt over hvor store arealer som allerede er satt av til utbygging, hva som fortsatt ikke er utnyttet, hva framtidig behov for arealer er og hvordan dette bør dekkes.   

Naturregnskapet skal gi kunnskap om hvordan ulike utbyggingsalternativer, som kommunen vurderer for å dekke fremtidige arealbehov, vil påvirke naturen. 

Samarbeid med kommunesektoren og KS  

I 2023 startet KS et forskning- og utviklingsprosjekt (FoU-prosjekt) om areal- og naturregnskap i kommuner og fylkeskommuner. Gjennom FoU-prosjektet arrangerer KS digitale plenumssamlinger om aktivteter og resultater fra prosjektet gjennom hele prosjektperioden, som varer ut 2026. Kommunene og fylkeskommunene er sentrale målgrupper for disse samlingene.

Miljødirektoratet deltar i styringsgruppen for dette prosjektet sammen med KS, Kommunal- og distriktsdepartementet og tre fylkeskommuner (Agder, Akershus og Innlandet). For Miljødirektoratet er deltagelse i prosjektet viktig for å få bedre kunnskap om kommunenes behov, få innsikt i erfaringer med bruk av areal- og naturregnskap i kommunene og for å samordne innsats. 

Eksempler på arealregnskap og naturregnskap 

Flere kommuner og fylkeskommuner har utviklet areal- og naturregnskap de siste årene. De har brukt begrepene arearegnskap og naturregnskap litt annerledes enn de definisjonene Miljødirektoratet bruker på denne nettsiden.

Agder fylkeskommune

Agder fylkeskommune har laget en modell for fylkesvise og kommunale arealregnskap, og denne er tatt i bruk av alle fylkeskommuner. I denne modellen inngår også noe naturdata. Denne modellen gir et godt grunnlag for videre utvikling av kommunale areal- og naturregnskap. 

Akershus, Buskerud og Østfold fylkeskommuner

Akershus, Buskerud og Østfold fylkeskommuner har tatt utgangspunkt i Agdermodellen når de har jobbet sammen for å lage et areal- og naturregnskap. I tillegg har de lagt til mer detaljerte naturdata og utarbeidet konfliktanalyser for å synliggjøre konsekvenser av nedbygging.

Ringerike kommune

Ringerike er et eksempel på hvordan en kommune har utviklet et areal- og naturregnskap basert på eksisterende data.  

Under finner du to presentasjoner fra Ringerike kommune.

Den første presentasjonen viser hvilke kartlag Ringerike kommune har brukt, og hvordan de har laget natur- og arealanalyser som de bruker i sin arealplanlegging. Den andre presentasjonen viser hvordan disse analysene er brukt i praksis. Det er viktig at de to presentasjonene sees i sammenheng.