Lage planprogram eller melding med utredningsprogram

1.2.1 Hva er formålet med plan- eller utredningsprogram?

For planer og tiltak som alltid skal konsekvensutredes, er det (med noen unntak) også krav om planprogram eller melding med forslag til utredningsprogram.

Plan- eller utredningsprogrammet skal legge rammene for utredningsprosessen, og er derfor veldig viktig. KU-forskriftens krav om at innhold og omfang av konsekvensutredningen skal tilpasses den enkelte planen eller tiltaket (se § 17) er avhengig av et konkret, målrettet og detaljert nok plan- eller utredningsprogram. Det skal også legge til rette for medvirkning i denne viktige fasen.

Planprogrammet eller melding med forslag til utredningsprogram skal gjøre rede for formålet med arbeidet, prosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger.

Avklar så tidlig som mulig om planen eller tiltaket kan få virkninger i andre land skal Miljødirektoratet varsles. Les mer om planer og tiltak med virkninger i andre land (Espoo-konvensjonen) her (link).

1.2.2 Når er det krav om planprogram eller melding med utredningsprogram?

I henhold til KU-forskriften § 6 er det krav om planprogram eller melding med utredningsprogram for:

• kommuneplanens arealdel når den fastsetter rammer for tiltak i vedlegg I og II
• regionale planer, kommunedelplaner og områdereguleringer når de fastsetter rammer for tiltak i vedlegg I og II
• reguleringsplaner for tiltak i vedlegg I
• tiltak i vedlegg I som behandles etter andre lover enn plan- og bygningsloven

Det er forslagsstiller som utarbeider forslag til planprogram eller melding med utredningsprogram. Veiledning i utarbeidelse av og krav til innhold i planprogram finnes i håndbokas kapittel 1 om plan- og utredningsprogram (link).

1.2.3 Når er det ikke krav om planprogram eller melding med utredningsprogram?

Det er ikke krav om planprogram for reguleringsplaner eller tiltak som er listet opp i forskriftens vedlegg II.

Det er heller ikke krav om melding for:

• tiltak i vedlegg II som behandles etter energi-, vannressurs- eller vassdragsreguleringsloven,
• og planer og programmer etter andre lover som fastsetter rammer for tiltak i vedlegg I og II og som vedtas av et departement (link).

Selv om det ikke er krav om planprogram eller melding med utredningsprogram, gjelder alle øvrige krav i KU-forskriften. Dette inkluderer krav til prosess og metodikk i konsekvensutredningen. Se kapittel 2 for veiledning om innhold og metodikk for konsekvensutredninger for klima- og miljøtema.

For planer etter plan- og bygningsloven som skal konsekvensutredes, men ikke har krav om planprogram, er det viktig at varselet om oppstart av planarbeidet beskriver tydelig hva som utløste krav om konsekvensutredning, hvilke temaer som skal utredes, og hvilken metodikk som skal benyttes. For klima- og miljøtemaene skal det vises til metodikk i M-1941.

Tydelig omtale av temaer som skal konsekvensutredes i oppstartsvarselet gjør det enklere for høringspartene å gi relevante høringsinnspill tidlig og kan bidra til en mer forutsigbar planprosess.

For tiltak etter annet lovverk anbefaler vi at forslagsstiller tar kontakt med ansvarlig myndighet så tidlig som mulig i prosessen. Dette er viktig for å avklare rammer for arbeidet og krav og forventninger til konsekvensutredningen.

1.2.4       Behandle planprogram eller melding med utredningsprogram

Ansvarlig myndighet skal:

• vurdere om plan eller tiltak krever konsekvensutredning
• behandle plan- og utredningsprogram
• sende plan- og utredningsprogram på høring i de tilfeller hvor forslagsstiller selv ikke gjør det
• fastsette plan- eller utredningsprogram

Forslag til planprogram eller melding med forslag til utredningsprogram skal sendes på høring til berørte myndigheter og interesseorganisasjoner. Dette står i § 15.

Se mer informasjon om høringsprosessen i bl.a. Kommunal- og distriktsdepartementet sin veileder om konsekvensutredninger: Konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven (regjeringen.no).

Berørte eller interesserte parter kan komme med synspunkter på hvilke forhold som bør utredes og bidra med kunnskap til konsekvensutredningen.

Berørte regionale eller statlige myndigheter skal i sin høringsuttalelse si fra dersom de mener at planen eller tiltaket kan komme i konflikt med nasjonale eller viktige regionale hensyn innenfor deres ansvarsområde (se § 15). Dette skal sikre at viktige hensyn blir avklart så tidlig som mulig.

Ivareta klima- og miljøhensyn i plan- og utredningsprogram

Statsforvalteren er ansvarlig for å ivareta nasjonale og vesentlig regionale hensyn knyttet til klima- og miljø. Fylkeskommunen har ansvar for at hensynet til kulturmiljø er ivaretatt. Dette innebærer at disse partene må kontrollere:

• om planen eller tiltaket kan komme i konflikt med nasjonale eller viktige regionale hensyn innenfor deres ansvarsområde. Regionale og nasjonalt viktige hensyn på miljøområdet er beskrevet i rundskriv T-2/16.
• om kunnskapsgrunnlaget er godt nok, eller om det er behov for å innhente ny kunnskap om klima- og miljøtema, og det ikke går frem av planprogrammet at dette skal gjøres
• om det er satt krav til omfanget av, og tidspunkt for, feltarbeid/registreringer for innhenting av ny kunnskap. Se kapittel 2 for krav til feltarbeid og tidspunkt.
• om programmet peker på og begrunner de mest relevante klima- og miljøforholdene som skal utredes (relevans), og ikke bare har en generell liste over mulige utredningstema
• om programmet stiller krav til fagkyndige utredere og bruk av anerkjent metodikk

Dersom planforslaget kan komme i konflikt med viktige klima- og miljøtema, og dersom det er behov for mer kunnskap om klima- og miljøtema, skal dette skal framgå av uttalelsen til forslaget til planprogram.

Forslagsstiller eller ansvarlig myndighet skal justere planprogrammet eller melding med utredningsprogram etter innspillene fra høringen. Justeringer av programmene skal skje før de fastsettes av ansvarlig myndighet. Dersom høringsinnspillene viser at planen eller tiltaket kommer i konflikt med vesentlige interesser, kan forslagsstiller eller ansvarlig myndighet vurdere om planen eller tiltaket er så konfliktfylt at saken bør avsluttes.