Behandle plan eller tiltak og sende på høring

Forslagsstiller skal utarbeide og sende planforslag eller søknad med konsekvensutredning til ansvarlig myndighet.

1.4.1 Krav til ansvarlig myndighet før høring av konsekvensutredning

Ansvarlig myndighet skal motta planforslag eller søknad med konsekvensutredning. Deretter skal ansvarlig myndighet behandle planforslaget eller søknaden. Dette innebærer blant annet at ansvarlig myndighet skal:

• vurdere om konsekvensutredningen tilfredsstiller kravene i forskriften. Dersom utredningene er gjennomført i henhold til metodikken i beskrevet i del 2 i denne håndboka, skal i utgangspunktet kravene til innhold i en konsekvensutredning (som beskrevet i kapittel 5 i KU-forskriften) i utgangspunktet være tilfredsstilt.
• sjekke om utredningen er gjennomført i henhold til fastsatt plan- eller utredningsprogram
• se på oppstartsmøtereferat og oppstartsvarselet dersom planen eller søknaden ikke har plan- eller utredningsprogram
• sjekke om utredningen er gjennomført av fagkyndige utredere, og med bruk av anerkjent metodikk
• vurdere om kunnskapsgrunnlaget er godt nok, eller om det er behov for å innhente mer kunnskap. Se eget punkt i kapittel 1.2.4 om hva som spesielt bør sjekkes for å sikre tilstrekkelig hensyn til klima- og miljø.
• vurdere om det er behov for tilleggsutredninger eller ytterligere dokumentasjon. Dette vil også bli vurdert av høringspartene, og en eventuell beslutning om å pålegge tilleggsutredninger kan avventes til etter høringsrunden.
• vurdere om planen eller tiltaket kan få virkninger i andre land. I så fall skal Miljødirektoratet varsles. Les mer om planer og tiltak med virkninger i andre land (Espoo-konvensjonen) her (link).
• stille krav for å unngå, begrense, istandsette og om mulig kompensere vesentlige virkninger for miljø og samfunn, og om nødvendig stille krav om overvåking. Se kapittel under for mer veiledning. Krav om slike avbøtende tiltak bør stå i bestemmelser eller fremgå av saksfremlegg.
• sende planforslag eller søknad med konsekvensutredning på høring.

Ansvarlig myndighet eller forslagsstiller skal sende planforslag eller søknad om tiltak med konsekvensutredning på høring til berørte myndigheter, parter og interesseorganisasjoner og legge dokumentene ut til offentlig ettersyn. Det skal settes en rimelig frist for høringsuttalelser. Fristen skal være minst seks uker. Dette går frem av KU-forskriften § 25.

Regler for høring og behandling av planforslag eller søknad med konsekvensutredning framgår av kapittel 6 i KU-forskriften, og plan- og bygningslovens regler.

Sikre gjennomføring av avbøtende tiltak og overvåkningsordninger

Ansvarlig myndighet skal stille vilkår for å unngå, begrense, istandsette og om mulig kompensere vesentlige virkninger for miljø og samfunn.

Der det er nødvendig kan det også stilles krav om overvåking av vesentlige negative virkninger av planen eller tiltaket for miljø og samfunn. Når det stilles krav om overvåkning skal ansvarlig myndighet fastsette fremgangsmåte, varighet og omfang av overvåkingen. Det står i KU-forskriften § 29.

Ansvarlig myndighet bør selv vurdere behovet for slike avbøtende tiltak eller overvåkningsordninger før planen eller søknaden sendes på høring. Krav om avbøtende tiltak og overvåkning bør stå i bestemmelser eller komme frem av saksfremlegg. Slike krav blir også vurdert av høringspartene, som eventuelt kan kreve enda flere avbøtende tiltak, eller bedre bestemmelser og vilkår før sluttbehandling av saken.

Følgende forhold må være sikret gjennom planbestemmelser eller vilkår:

• hvilke grenseverdier eller andre miljøkvaliteter som skal tilfredsstilles
• hvilke forebyggende, avbøtende og kompenserende tiltak som skal gjennomføres
• tidspunkt for når tiltakene skal være gjennomført (rekkefølgebestemmelser)
• fremgangsmåte, varighet og omfang av en eventuell miljøovervåking

Ansvarlig myndighet skal påse at forslagsstiller overholder bestemmelser eller vilkår ved gjennomføring av planen eller tiltaket. Bestemmelsene må derfor være formulert slik at de gir mulighet for oppfølging og kontroll.

1.4.2 Høringsparter: Vurdere om klima- og miljøtema er tilstrekkelig ivaretatt

Miljømyndighetene har et spesielt ansvar for å påse at konsekvensene for klima- og miljø er tilstrekkelig utredet. Med miljømyndighetene menes Miljødirektoratet, Riksantikvaren, Statsforvalteren, fylkeskommunen og Sametinget.

• Statsforvalteren og fylkeskommunen er høringsparter i alle plansaker.
• Sametinget er høringspart i saker som berører samiske interesser.
• Miljødirektoratet og Riksantikvaren er høringsparter i saker hvor miljømyndigheten ikke er delegert til Statsforvalter og fylkeskommunen.

Hvordan sikre klima- og miljøhensyn i ved høring av konsekvensutredninger

Ved gjennomgang av planforslag eller søknad med konsekvensutredning, bør følgende punkter sjekkes ut for å sikre at klima- og miljøtemaene er tilstrekkelig ivaretatt:

• Sjekk om utredningene gjort i henhold til det plan- eller utredningsprogrammet
• Kontroller om utredningen er gjennomført av personer med relevant fagkompetanse og i henhold til anerkjent metodikk. Se håndbokens del 2 for krav til fagkompetanse og metodikk for det enkelte fagtema.
• Kontroller om, når, og i hvilket omfang det er gjennomført feltundersøkelser, kartlegging eller befaring der det er nødvendig, og/eller hvor det er satt krav om dette i planprogrammet. Se håndbokens del 2 for krav til kartleggingsmetodikk.
• Sjekk hvilke avbøtende tiltak som er foreslått i fagutredningene. Det skal fremgå av konsekvensutredningen hvilke tiltak som er vurdert, og hvilke tiltak som er eventuelt er forutsatt gjennomført. Se veiledning om dette i fagkapitlene i del 2 av håndboka. På bakgrunn av vurderingen i fagutredningen må ansvarlig myndighet avgjøre hvilke av disse tiltakene som må gjennomføres.
• Sjekk om det er foreslått overvåkningsordninger i fagutredningen. Vurder om det bør settes krav til overvåkningsordninger i bestemmelsene. Se punkt over om å sette krav om overvåkningsordninger i bestemmelser eller vilkår.

Miljømyndighetene skal også gjøre en faglig vurdering av konsekvensutredningene for klima- og miljøtemaene, og vurdere om kunnskapsgrunnlaget er godt nok, samt om planen vil medføre vesentlige konsekvenser for klima- og miljøtemaene.

Dersom planen eller tiltaket kan gi vesentlige negative konsekvenser for klima- og miljøtema av nasjonal eller vesentlig regional betydning, kan miljømyndighetene fremme innsigelse til planen. Se rundskriv T-2/16 om Nasjonale og vesentlige regionale interesser på miljøområdet – klargjøring av miljøforvaltningens innsigelsespraksis.

Miljømyndighetene skal også påse at det er tatt inn bestemmelser i planen som sikrer at nødvendige forebyggende, avbøtende eller kompenserende tiltak blir gjennomført. For å sikre at nødvendige tiltak blir gjennomført må det settes krav i bestemmelsene om at tiltakene skal gjennomføres. Manglende bestemmelser i planen kan gi grunnlag for innsigelse.

1.4.3 Sluttbehandling av saken

Ansvarlig myndighet skal, på bakgrunn av høringen og egne vurderinger, ta stilling til om konsekvensutredningen tilfredsstiller kravene til innhold i konsekvensutredningen, som beskrevet i kapittel 5 i KU-forskriften.

Ansvarlig myndighet skal ved behandlingen av planen eller tiltaket:

• vurdere høringsmerknadene, og ta tilbørlig hensyn til konsekvensutredningen og innkomne høringsuttalelser.
• vurdere om det er behov for tilleggsutredninger eller ytterligere dokumentasjon. Se mer veiledning under.
• stille nye, eller justere planbestemmelser eller vilkår som setter krav om gjennomføring av tiltak for å unngå, begrense, istandsette og om mulig kompensere vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Se kapittel over for mer informasjon om avbøtende tiltak.
• stille krav om overvåking av vesentlige negative virkninger av planen eller tiltaket for miljø og samfunn, der dette er nødvendig. Se kapittel over for mer informasjon om overvåkningsordninger.

I saksfremlegget eller innstillingen til vedtak skal egenskapene ved planen eller tiltaket beskrives. Det skal og gjøres rede for hvilke vesentlige virkninger planen eller tiltaket vil medføre for miljø og samfunn. Det skal fremgå hvordan høringsuttalelsene er vurdert og hvilken vekt de er tillagt. Dette går frem av KU-forskriften § 29.

Tilleggsutredninger

Ansvarlig myndighet skal også vurdere om det er behov for tilleggsutredninger eller ytterligere dokumentasjon. I mange tilfeller kan det komme krav om tilleggsutredninger fra høringspartene. Høringspartene har imidlertid ikke myndighet til å pålegge tilleggsutredninger. Det er opp til ansvarlig myndighet å avgjøre om det er behov for tilleggsutredninger og eventuelt stille krav om utarbeiding eller gjennomføring av slike.

Hvis det er behov for tilleggsutredninger skal disse sendes på høring til dem som har gitt høringsuttalelser til planforslaget eller søknaden, samt eventuelt andre myndigheter som blir berørt. Fristen for å gi høringsuttalelser til tilleggsutredningen skal ikke være kortere enn to uker. Dette går frem av KU-forskriften § 27.