3.1 Forarbeid til konsekvensutredningen

Plan- eller utredningsprogrammet skal sette krav til metodikk og innhold i konsekvensutredningen. For planer uten plan- eller utredningsprogram skal oppstartsvarselet eller referat fra oppstartsmøte med ansvarlig myndighet avklare innhold og metodikk. Det er viktig at utreder setter seg inn i disse dokumentene, for at konsekvensutredningene svarer på kravene som er satt.

Merknader til oppstartsvarselet som har vært på høring og offentlig ettersyn må også sjekkes for å se om høringsparter eller private har kommet med informasjon om stier og friluftsområder.

3.1.1 Beskrivelse av planforslaget/tiltaket

Beskriv planforslaget/tiltaket. Beskrivelsen bør være kortfattet og beregnet på lesere uten teknisk kompetanse.

Beskrivelsen av planforslaget/tiltaket bør være lik for alle fagutredningene.

3.1.2 Fagkompetanse og metodikk

I henhold til KU-forskriften § 17 skal utredninger følge anerkjent metodikk og utføres av personer med relevant faglig kompetanse.

Dette innebærer at befaring og utredning gjennomføres av fagperson med kompetanse til å utrede friluftsliv.

Innledningsvis i konsekvensutredningen skal det beskrives hvem som har utført befaring, hvilken fagkompetanse/erfaring de har og hvilke metoder som er brukt.

3.1.3 Nullalternativ

For å ha et sammenligningsgrunnlag skal utredningene måles opp mot et nullalternativ. Nullalternativet skal være definert i planprogram eller melding med utredningsprogram. Det samme gjelder om tiltaket har ulike alternativer.

For planer uten planprogram kan oppstartsmøtereferatet brukes for å innhente informasjon om nullalternativ og alternativer. For tiltak uten melding med utredningsprogram skal nullalternativ og eventuelle alternativer være definert av tiltakshaver. Se kapittel 2 (lenke) for mer informasjon om hvordan nullalternativ og alternativer skal defineres.

Beskriv friluftslivsområdet slik det er i dag. Dette kan være naturopplevelser, tilrettelegging, nærhet til tettsted/by, tilgjengelighet, urørt natur, viktige naturelementer som badevann osv. Nullalternativet benyttes for å synliggjøre tiltaket påvirkning på friluftsliv. 

3.1.4 Alternativer som skal utredes

I henhold til KU-forskriften § 19 skal konsekvensutredningen redegjøre for relevante og realistiske alternativer der dette finnes. Se kapittel 2 om planprogram for mer informasjon vurdering av alternativer.

Vurdering av alternativer skal være beskrevet i planprogrammet eller i melding med utredningsprogram. For planer og tiltak uten plan- eller utredningsprogram må alternativene defineres før utredningene starter.

Dersom ett eller flere av alternativene som skal utredes ikke er relevant å utrede med tanke på friluftsliv, skal dette begrunnes. Dette kan for eksempel være der ett alternativ ikke berører friluftslivsområder.

3.1.5 Influensområdet

Influensområdet er området der midlertidige eller permanente virkninger forventes å kunne opptre. Influensområdet definerer avgrensningen av konsekvensutredningen.

Influensområdet er

• plan- eller tiltaksområdet
• områder utenfor plan- eller tiltaksområdet som kan bli påvirket av planen eller tiltaket.

For friluftsområder er dette definert som hele områdetypen, se nærmere beskrivelse av områdetyper i tabellen i kapittel 3.4 om delområder. Alle områdetyper som planen/tiltaket berører direkte eller indirekte blir en del av influensområdet. Hensikten med å avgrense influensområdet til områdetypen er at friluftsområder skal vurderes helhetlig.

Influensområde for friluftslivets ferdselsårer

I tillegg til områdetypene, skal du registrere ferdselsårer. Dette er turruter, stier, turveger og løyper. Turruter er skiltede, merkede og kartfesta traseer for ferdsel i den sesongen som er aktuell for bruk.

• Ferdselsårer markeres på kart som en korridor med bredde mellom 30 og 50 meter.
• Korridoren kan være smalere på kortere strekninger hvor det er bebyggelse eller hindringer i dag.
• Hager og uteareal inkluderes i korridoren selv om dette ikke er offentlig tilgjengelig areal.

I utgangspunktet skal hele ferdselsåren være en del av influensområdet for å sikre helhet og sammenheng. Dette er imidlertid ikke alltid hensiktsmessig, for eksempel dersom ferdselsåren er svært lang, som for eksempel Pilgrimsleden. I slike tilfeller kan ferdselsåren illustreres med en stiplet linje på et kart for å vise sammenhengen, men ferdselsåren skal i slike tilfeller ikke brukes for å avgrense influensområdet.

3.1.6      Avgrensning mot andre fagtema

Innholdet i tema friluftsliv ligger tett på andre utredningstema. Utreder må avgrense sitt eget tema og ha dialog med andre fagutredere for å unngå dobbelttelling av verdier.   

Vi oppfordrer til samarbeid med andre fagutredere for å utveksle informasjon som kunnskapsgrunnlag til egen utredning.

Det er imidlertid viktig at det er kun er beskrivelser og informasjon som inhentes fra de andre fagtemaene. Verdier som er verdisatt i andre fagutredninger skal ikke verdsettes flere ganger.

For eksempel skal en utredning av friluftsliv ikke sette verdi på et kulturmiljø eller et kulturminner, men benytte informasjonen som grunnlag for å beskrive innholdet i friluftslivsområdet.

Les mer om avgrensningene ved å klikke på de ulike fagtemaene: