M-1941 | Konsekvensutredning av friluftsliv

3.2 Innhente kunnskap om friluftsliv

Innhent tilstrekkelig kunnskap gjennom eksisterende informasjon og ny kartlegging.

Kunnskapsgrunnlaget for en utredning av friluftsliv innebærer:

  • søk i eksisterende databaser og innhenting av ny kunnskap om friluftsliv. Se punkt under for oversikt over relevante databaser med eksisterende kunnskap
  • bruk av eksisterende friluftlivskartlegging (M98), der det finnes (se kapittel 3.3.3)
  • befaring av området som skal utredes
  • samtaler med lokale for å få informasjon om bruken av området

Tilpass omfanget på befaring og samtaler til planen. Regn med mer omfattende feltarbeid og flere samtaler med brukerne, dersom tiltaket kan få store konsekvenser for dagens friluftsliv og bruken av området.

3.2.1 Krav i plan- eller utredningsprogram

Beskriv hvilke krav som er satt til metodebruk og feltarbeid i plan- eller utredningsprogrammet, der dette finnes.

Beskriv hvordan utredningskravene i plan- eller utredningsprogrammet er besvart. Gjør rede for, og begrunn eventuelle avvik mellom utredningskrav og den kartleggingen som er gjennomført.

3.2.2 Bruk eksisterende kunnskap

De tre viktigste kildene til informasjon om friluftsliv er:

Følgende kilder gir også nyttig informasjon:

Kommunen og fylkeskommunene kan også ha kommunale eller regionale kart, planer, mål og/eller informasjon om friluftsliv for sin kommune liggende på egen nettside og kartportal.

Vurder kvaliteten på eksisterende kunnskap

For alle karttjenester og registreringer som benyttes, må utreder vurdere kvaliteten på eksisterende kunnskap. Følgende forhold bør vurderes:

Kilde og dato: Informasjon som benyttes som kunnskapsgrunnlag må komme fra en pålitelig kilde og være oppdatert. Årstall på kart og informasjon, samt kilden til registreringene er eksempler på informasjon som kan belyse kvaliteten på et datamateriale. Kilde skal oppgis i kildeliste eller i tekst.

Har viktige forhold endret seg: Sjekk at informasjonen om området er korrekt. Hvis det har vært vesentlig utbygging i området siden informasjonen ble registrert kan dette ha endret forholdene. Eksempelvis kan etablering eller utvidelse av bebyggelse eller aktivitet ha medført at deler av friluftsområdet ikke lenger er like attraktivt, eller tilgjengelig som på kartleggingstidspunktet. Bruksfrekvens er også et eksempel på forhold som kan endre seg over tid.

Kartlegging gjort etter metodikk i M98: Kartlegging etter metodikken i Miljødirektoratets veileder M98 gjøres på kommunalt nivå og brukes som grunnlag for kommuneplan. De kartlagte friluftsområdene kan derfor være store og grovt avgrenset. Disse områdene må derfor ses på som et utgangspunkt for videre detaljering i reguleringsplan/tiltak.

3.2.3 Områder som allerede er registrert og verdsatt etter M98

Bruk den kommunale friluftskartleggingen som et kunnskapsgrunnlag. Friluftslivskartleggingen etter M98 viser hvilke områder kommunen mener er viktige i kommunal sammenheng.

Det er ulik detaljeringsgrad på kommunale friluftslivskart som er laget etter metodikken i M98. Noen kommuner har kartlagt svært detaljert og har verdisatt små områder og differensiert innenfor større områder. Andre kommuner har gjort en veldig grov kartlegging, og har registrert svært store arealer i de enkelte registreringskategoriene. Disse vurderingene er hovedsakelig gjort som skrivebordsarbeid ved hjelp av kart og eksisterende kunnskap.

En konsekvensutredning for en reguleringsplan eller et tiltak gir en mer detaljert vurdering av et friluftsområde enn det som er gjort i en kommunalt heldekkende vurdering. Det er derfor behov for å gjøre nye utredninger og verdivurderinger i en konsekvensutredning.

I eksemplet nedenfor er et steinbrudd inkludert i et friluftslivsområde som er registrert som svært viktig. Hele området, inkludert steinbruddet er dermed registrert som stor eller svært stor verdi.

3.2.4 Innhent ny kunnskap om friluftslivsområder

Metode for å innhente ny kunnskap innebærer:

  • vurdering av innhentet informasjon (planer og kart)
  • synlighetsanalyse, som grunnlag å velge egnede områder å befare
  • feltbefaring
  • samtale med brukere, som skoler, barnehager eller organisasjoner som for eksempel turlag og turistforeninger

I tillegg kan det også være aktuelt å utarbeide:

  • datagenerte visualiseringer av dagens friluftslivsområder, for eksempel hentet fra Kommunekart.com,
  • enkle snitt som illustrerer og tydeliggjør høydeforskjeller og siktlinjer
  • kartframstillinger som viser aktuelle tema i sammenheng med de ulike utredningsalternativene. Dette er mest aktuelt når forskjellene mellom alternativene er små, for å belyse påvirkningsgrad alternativene imellom

Hent også inn kunnskap om alternative friluftslivsområder i regionen eller kommunen. Bruk eksisterende kunnskap for å finne ut hvor god dekningsgrad det er på tilsvarende friluftslivsområder i nærheten. Med dekningsgrad menes hvor mange tilsvarende områder for friluftsliv som finnes i kommunen eller regionen, eventuelt i nærområdet dersom det er utredning av et nærturområde eller leke- og rekreasjonsområde.

Feltbefaring

Feltbefaring er nødvendig for å få en tilstrekkelig utredning av friluftsliv. Befaringen er viktig både for å kontrollere eksisterende kunnskap og for å få detaljert kunnskap om området som skal utredes.

Befaringen er nødvendig for å:

  • ta bilder som understøtter beskrivelsen av friluftslivsområdet
  • ta bilder som egner seg som grunnlag for visualiseringer (for å illustrere påvirkning)
  • supplere eller korrigere kunnskapsgrunnlaget
  • vurdere og verifisere antatt eksponering og influensavgrensning
  • stadfeste eller eventuelt korrigere inndelingen av delområder (se kapittel 5.3)

Planlegg en egnet befaringsrute før befaringen for å svare ut punktene ovenfor.

Under befaringen må det vurderes i hvilken grad årstidsvariasjoner vil innvirke på bruk, synlighet og eksponering.

Det er kun unntaksvis at det er aktuelt å ikke gjennomføre en befaring. Dette krever en faglig kompetent vurdering, og må baseres på at tiltaket allerede er godt nok belyst, og at eksisterende innhentet informasjon imøtekommer vedtatte utredningskrav. Det kan for eksempel være tilfeller hvor tiltaket medfører lite vesentlig endringer i forhold til tidligere utredninger, eller at det er et så lite tiltak at påvirkningen er minimal. Det kan også være tilfeller hvor tiltaket skal utredes på regionalt eller nasjonalt plannivå, eller at planleggingen er på et forberedende stadium, og at planen eller tiltaket er så lite detaljert at det er vanskelig å vurdere påvirkning på friluftslivet.

Dersom det ikke blir gjennomført befaring må dette begrunnes innledningsvis i rapporten. Begrunnelsen må vise hvordan kunnskapsgrunnlaget likevel tilfredsstiller denne håndbokens krav til kunnskap og utredning.

Samtaler med grupper og organisasjoner

Ta kontakt med barnehager og skoler og organiserte brukere av friluftslivsområdet. Barnehager og skoler kan gi god informasjon om hvordan og hvor ofte et friluftslivsområde brukes. Turlag og turistforeninger kan også sitte på viktig informasjon om området.

Be om at disse organiserte brukerne av området tegner inn for eksempel tråkk, stier, akebakker, grillplasser og lekeplasser på et kart for å få en oversikt over hvordan området blir brukt. Metodikken fra barnetråkkregistreringer eller folketråkk kan gi gode retningslinjer for arbeidet.

Samtaler kan med fordel gjøres i sammenheng med befaringen, og det bør vurderes om aktuelle informanter er med på hele/deler av befaringen. Utarbeid gjerne et enkelt spørreskjema som informantene kan bruke for å svare på spørsmål om bruken av området.

Kommunen kan også sitte på nyttig informasjon om bruken av friluftslivsområdene i kommunen.

Avgrensning av synlighet

Lag et synlighetskart som viser hvor tiltaket blir synlig fra. Valg av ståsted, antall og detaljnivå på visualiseringer avhenger av tiltakets kompleksitet og omfang, sammenstilt med hvor verdifullt eller sammensatt influensområdet er. Store inngrep som blir synlige over lange avstander krever flere standpunkter, enn små tiltak med lokal effekt.

Vurder synlighet under befaringen for å bestemme antall ståsteder. En synlighetsanalyse bør innebære oversikt over høydeforskjeller (terreng/koter), vegetasjonsbelter og bygg/tiltak som sperrer for sikt i øyehøyde, samt vurdering av eksponeringspotensiale (steder hvor mange oppholder seg, som skoler, boligfelt, turistattraksjoner, verdensarv mm). Det er nødvendig å vurdere om årstidsvariasjoner innvirker på synlighet og eksponering.

Den samlede informasjonen og vurderingene beskrevet ovenfor bidrar til å avgrense influensområdet.

Synlighetskart er også nyttig med tanke på medvirkning, slik at berørte parter kan se hvor tiltaket vil bli synlig. For eksempel vil det være viktig å vise om et planlagt steinbrudd eller et stort hytteområde vil være synlig for hele bygda, eller om det bare er synlig fra bare én side av fjellet.

3.2.5 Vurder usikkerhet

Beskriv de viktigste kildene til usikkerhet og gjør rede for om det er usikkerhet ved kunnskapsgrunnlaget.

Undersøkelser er forbundet med en viss usikkerhet. Det gjelder både usikkerhet i tidligere innsamlet data, og i ny feltbefaring/kartlegging, og ved mangel på kunnskap.

Vurder også om det er behov for mer kunnskap, og anbefal eventuelt ytterligere undersøkelser. Kravet om å beskrive usikkerhet går fram av KU-forskriften § 22. De viktigste kildene til usikkerhet skal oppsummeres i presentasjonen av fagutredningen.

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid