3.1 Beskriv planforslaget
Plan- eller utredningsprogrammet skal sette krav til metodikk og innhold i konsekvensutredningen. For planer uten plan- eller utredningsprogram skal oppstartsvarselet eller referat fra oppstartsmøte med ansvarlig myndighet avklare innhold og metodikk. Det er viktig at utreder setter seg inn i disse dokumentene, slik at konsekvensutredningene svarer på kravene som er satt.
Merknader til oppstartsvarselet som har vært på høring og offentlig ettersyn må også sjekkes for å se om høringsparter eller private har kommet med informasjon om stier og friluftslivsområder.
3.1.1 Beskrivelse av planforslaget/tiltaket
Beskriv planforslaget/tiltaket. Beskrivelsen bør være kortfattet og beregnet på lesere uten teknisk kompetanse.
Beskrivelsen av planforslaget/tiltaket bør være lik for alle fagutredningene.
3.1.2 Beskriv nullalternativet
Beskriv nullalternativet. Gjør rede for hvilke planer eller tiltak som er lagt til grunn i nullalternativet. Begrunn eventuelt hvorfor vedtatte planer eller prosjekter ikke er inkludert i nullalternativet.
Nullalternativet brukes som sammenlikningsgrunnlag når det vurderes hvilken påvirkning en plan eller et tiltak vil ha. Nullalternativet er likt for alle fagtema, men hvert fagtema må vurdere hva dette betyr for sitt fag. For friluftsliv omfatter dette en vurdering av dagens situasjon for de vedtatte tiltakene og planene som er definert som en del av nullalternativet.
Nullalternativet skal være definert i planprogram eller melding med utredningsprogram. Det samme gjelder om tiltaket har ulike alternativer.
For planer uten planprogram kan oppstartsmøtereferatet brukes for å innhente informasjon om nullalternativ og alternativer. For tiltak uten melding med utredningsprogram skal nullalternativ og eventuelle alternativer være definert av tiltakshaver. Se kapittel 1.1 i del 2 om plan- og utredningsprogram for veiledning om hvordan nullalternativ og alternativer skal defineres.
3.1.3 Alternativer som skal utredes
Beskriv hvilke alternativer som skal utredes. Hent alternativvurderingen fra planprogrammet eller melding med utredningsprogram der dette finnes.
Beskriv også alternativer som tidligere har vært vurdert og hvilke alternativer som eventuelt er forkastet i en tidlig fase (KVU eller silingsprosess).
I henhold til KU-forskriften § 19 skal konsekvensutredningen redegjøre for relevante og realistiske alternativer der dette finnes. Vurdering av alternativer skal være beskrevet i planprogrammet eller i melding med utredningsprogram. For planer og tiltak uten plan- eller utredningsprogram må alternativene defineres før utredningene starter.
3.1.4 Influensområdet
Beskriv og begrunn avgrensning influensområdet. Vis plan- eller tiltaksområdet og influensområdet på et kart.
Influensområdet er det området der midlertidige eller permanente virkninger forventes å kunne opptre. Influensområdet definerer avgrensningen av konsekvensutredningen.
Influensområdet er:
- plan- eller tiltaksområdet
- områder utenfor plan- eller tiltaksområdet som kan bli påvirket av planen eller tiltaket. Med påvirkning menes også visuelle virkninger som er av et slikt omfang at det vil påvirke friluftslivsområdets attraktivitet (se kapittel 3.5.1 om attraktivitet)
Et synlighetskart vil være til stor hjelp i å avgjøre hvor grensen går, men kan ikke alene brukes til å avgrense influensområdet. For områder hvor omfang av potensiell synlighet gir uhensiktsmessig store influensområder, må utreder avgrense. Avgrensning må begrunnes. Vær oppmerksom på at NVE har egne krav til avgrensning av visuelle virkninger for sine ansvarsområder, dette kan også gjelde andre aktører.
Friluftslivsområder deles inn i ulike områdetyper, som beskrevet i tabellen i kapittel 3.4 om delområder. Alle områdetyper som planen/tiltaket berører direkte eller indirekte blir en del av influensområdet. Hensikten med å avgrense influensområdet til områdetypen er at friluftslivsområder skal vurderes helhetlig.
Influensområde for friluftslivets ferdselsårer
Beskriv også influensområdet for friluftslivets ferdselsårer.
Ferdselsårene er turruter, stier, turveger og løyper. Turruter er skiltede, merkede og kartfesta traseer for ferdsel i den sesongen som er aktuell for bruk.
- ferdselsårer markeres på kart som en korridor med bredde mellom 30 og 50 meter
- korridoren kan være smalere på kortere strekninger hvor det er bebyggelse eller hindringer i dag
- hager og uteareal inkluderes i korridoren selv om dette ikke er offentlig tilgjengelig areal
I utgangspunktet skal hele ferdselsåren være en del av influensområdet for å sikre helhet og sammenheng. Dette er imidlertid ikke alltid hensiktsmessig, for eksempel dersom ferdselsåren er svært lang, som for eksempel Pilgrimsleden. I slike tilfeller kan ferdselsåren illustreres med en stiplet linje på et kart for å vise sammenhengen, men ferdselsåren skal i slike tilfeller ikke brukes for å avgrense influensområdet.
3.1.5 Avgrensning mot andre fagtema
Beskriv hvilke andre fagområder som blir utredet i prosjektet. Beskriv avgrensning mot andre fagområder.
Innholdet i tema friluftsliv ligger tett på andre utredningstema, utreder må avgrense sitt eget tema og ha dialog med andre fagutredere for å unngå dobbelttelling av verdier.
Det oppfordres til samarbeid med andre fagutredere for å utveksle informasjon som kunnskapsgrunnlag til egen utredning. Det er imidlertid viktig at det kun er beskrivelser og informasjon som innhentes fra de andre fagtemaene. Verdier som er verdisatt i andre fagutredninger skal ikke verdsettes flere ganger. For eksempel skal en utredning av friluftsliv ikke sette verdi på et kulturmiljø eller et kulturminner, men benytte informasjonen som grunnlag for å beskrive innholdet i friluftslivsområdet.