3.2 Innhente kunnskap om friluftsliv

Innhent tilstrekkelig kunnskap gjennom eksisterende informasjon og ny kartlegging.

Kunnskapsgrunnlaget for en utredning av friluftsliv innebærer

  • søk i eksisterende databaser og innhenting av ny kunnskap om friluftsliv. Se under for oversikt over relevante databaser med eksisterende kunnskap
  • befaring av området som skal utredes
  • samtaler med lokale for å få informasjon om bruken av området

Tilpass omfanget på befaring og samtaler til planen. Regn med mer omfattende feltarbeid og flere samtaler med brukerne, dersom tiltaket kan få store konsekvenser for dagens friluftsliv og bruken av området.

3.2.1 Krav i plan- eller utredningsprogram

Beskriv hvilke krav som er satt til metodebruk, feltarbeid og artskartlegging i plan- eller utredningsprogrammet, der dette finnes.

Beskriv hvordan utredningskravene i plan- eller utredningsprogrammet er besvart. Gjør rede for og begrunn eventuelle avvik mellom utredningskrav og de kartleggingen som er gjennomført.

3.2.2 Bruke eksisterende kunnskap

De tre viktigste kildene til informasjon om friluftsliv er:

Følgende databaser gir også nyttig informasjon:

Kommunen og fylkeskommunene kan også ha kommunale eller regionale kart, planer, mål og/eller informasjon om friluftsliv for sin kommune liggende på egen nettside og kartportal.

Vurder kvaliteten på eksisterende kunnskap

For alle karttjenester og registreringer som benyttes, må utreder vurdere kvaliteten på eksisterende kunnskap. Følgende forhold bør vurderes:

Kilde og dato: Informasjon som benyttes som kunnskapsgrunnlag må komme fra en pålitelig kilde og være oppdatert. Årstall på kart og informasjon, samt kilden til registreringene er eksempler på informasjon som kan belyse kvaliteten på et datamateriale. Kilde skal oppgis i kildeliste eller i tekst.

Har viktige forhold endret seg: Sjekk at informasjonen om området er korrekt. Hvis det har vært vesentlig utbygging i området siden informasjonen ble registrert kan dette ha endret forholdene. Eksempelvis kan etablering eller utvidelse av bebyggelse eller aktivitet ha medført at deler av friluftsområdet ikke lenger er like attraktivt, eller tilgjengelig som på kartleggingstidspunktet. Bruksfrekvens er også et eksempel på forhold som kan endre seg over tid.

Kartlegging gjort etter metodikk i M98: Kartlegging etter metodikken i Miljødirektoratets veileder M98 gjøres på kommunalt nivå og brukes som grunnlag for kommuneplan. De kartlagte friluftsområdene kan derfor være store og grovt avgrenset. Disse områdene må derfor ses på som et utgangspunkt for videre detaljering i reguleringsplan/tiltak.

3.2.3 Ny utredning av friluftslivsområder

Hent inn ny kunnskap gjennom befaring.

Det er alltid nødvendig å befare utredningsområdet og influensområdet. Befaringen er nødvendig både for å kontrollere eksisterende kunnskap og for å få detaljert kunnskap om utredningsområdet.

For å få bedre oversikt over kvaliteter og verdier i et område må brukerne av området kontaktes.

Spesielt barns bruk blir ofte oversett når voksne skal registrere opplevelseskvaliteter. Barnehager og skoler kan gi god informasjon om hvordan og hvor ofte et friluftsområde brukes.

Turlag og turistforeninger kan også sitte på viktig informasjon om området.

Be om at disse organiserte brukerne av området tegner inn for eksempel tråkk, akebakker, grillplasser og lekeplasser på et kart for å få en oversikt over hvordan området blir brukt. Metodikken fra barnetråkkregistreringer eller folketråkk kan gi gode retningslinjer for arbeidet.

Hent også inn kunnskap om alternative friluftsområder i regionen eller kommunen.

Bruk eksisterende kunnskap for å finne ut hvor god dekningsgrad det er på tilsvarende friluftsområder i nærheten. Med dekningsgrad menes hvor mange tilsvarende områder for friluftsliv som finnes i kommunen eller regionen, eventuelt i nærområdet dersom det er utredning av et nærturområde eller leke- og rekreasjonsområde.

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid