10.2 Hent inn kunnskap

10.2.1 Eksisterende kunnskap

De viktigste kildene til kunnskap om kulturminner og kulturmiljøer er de to nasjonale registrene SEFRAK og Askeladden.

Askeladden

Askeladden er riksantikvarens offisielle database over kulturminner og kulturmiljøer i Norge som har en form for vern. Denne databasen er passordbeskyttet, men konsulenter og kommunalt ansatte kan søke Riksantikvaren om tilgang.

Data fra Askeladden er også tilgjengelig fra WMS-tjeneste fra GeoNorge.

Askeladden omfatter:

• automatisk freda og vedtaksfreda kulturminner og kulturmiljøer
• KULA-registeret: et register over landskap av nasjonal kulturhistorisk interesse i alle fylker
• NB!-registeret: et register over byer og tettsteder i Norge som viser kulturmiljøer i by av nasjonal interesse
• listeførte kirker
• kulturminner som er verna av kommunen gjennom plan- og bygningsloven. For eksempel bygninger regulert til spesialområde bevaring, som har fått hensynssone vern, eller som er satt på kommunale lister

SEFRAK - Sekretariatet for registrering av faste kulturminner

SEFRAK er et register som omfatter alle bygninger eldre enn 1900. Her finnes viktig informasjon om kulturminner. Ikke alle bygningene som er registrert i SEFRAK har en kulturminneverdi. Dette må vurderes som en del av konsekvensutredningen. Merk: SEFRAK blir ikke oppdatert, men det er krav om at data er oppdaterte i en konsekvensutredning.

SEFRAK fins også som et eget lag i Askeladden, med lenke til BRA-arkiv for de bygningene der registreringsskjema er skannet inn der.

Du finner en oversikt over verktøy fra Riksantikvaren på denne nettsiden:

Det er også en rekke andre kilder som kan være nyttige å bruke for å sikre et godt kunnskapsgrunnlag:

10.2.2  Vurder usikkerhet ved kunnskapsgrunnlaget

• Beskriv de viktigste kildene til usikkerhet og gjør rede for om det er usikkerhet ved kunnskapsgrunnlaget.
• Undersøkelser er forbundet med en viss usikkerhet. Det gjelder både usikkerhet i tidligere innsamlet data, og i ny feltbefaring/kartlegging, og ved mangel på kunnskap.
• Vurder også om det er behov for mer kunnskap, og anbefal eventuelt ytterligere undersøkelser. Kravet om å beskrive usikkerhet går fram av KU-forskriften § 22. De viktigste kildene til usikkerhet skal oppsummeres i presentasjonen av fagutredningen.

10.2.3 Kartlegging og befaring

Å innhente ny kunnskap er nødvendig der kunnskapsgrunnlaget er dårlig, eller der det er viktig å få avklart mest mulig om konsekvensene av en utbygging for kulturminnene. Det er også viktig for å avgrense kulturmiljø og sette verdi på kulturmiljøene.

Det bør legges størst vekt på befaring av kulturminner og kulturmiljøer som ligger i eller nær utbyggingsområder. Eventuelle nye undersøkelser bør ikke legges opp for omfattende, men skreddersys til de forholdene det trengs ytterligere kunnskap om.

Det er viktig at det foreligger nok kunnskap til å vurdere konsekvensene av arealbruken for kulturminner og kulturmiljøer. Til dette trengs det oppdatert kunnskap. Kulturminner og kulturmiljøer som blir direkte eller indirekte berørt av planlagte arealbruksendringer eller tiltak må befares, og fotografier må inngå i statusbeskrivelsen.

Høringen av planprogrammet kan resultere i at kommunen blir oppmerksom på for eksempel private registreringer en ikke kjente til, eller at en får en bredere kunnskap om et kulturminne eller kulturmiljø enn det som var kjent på forhånd. Da er det viktig å supplere kunnskapsgrunnlaget fra planprogrammet med mer detaljerte undersøkelser i de områdene som foreslås til utbygging.