10.3 Del inn i delområder

Bruk det du har funnet i kartleggingene til å dele inn utredningsområdet i delområder i de planene eller tiltakene hvor dette er relevant. Det er ikke nødvendig å dele opp mindre utbyggingsområder i delområder. Vis delområdene på et kart.

Inndeling i delområder kan bidra til å systematisere utredningene og gi bedre oversikt over utbyggingsområdet. Delområdene vil variere i størrelse. Det er viktig å velge et detaljeringsnivå som er hensiktsmessig for å kunne levere beslutningsrelevante vurderinger.

Start med et kart der utredningsområdet for kulturmiljø er tegnet inn. Med utredningsområdet mener vi planområdet og influensområdet. Delområdene innenfor utredningsområdet for dette temaet, kalles kulturmiljøer. Utreder kan bruke kulturmiljø som en analyseenhet, der kulturminner som har en innbyrdes kulturhistorisk sammenheng defineres som kulturmiljøer.

10.3.1 Kulturmiljøer

Å avgrense kulturmiljøer er en metode for å vise hvilke områder og kulturhistoriske sammenhenger som er så viktige at en enten bør unngå inngrep, eller la verdiene i miljøet være styrende for utformingen av prosjektet. Kulturmiljøene som du identifiserer og avgrenser, bør inneholde kulturmiljøverdier som kan være sårbare for tiltaket eller planen.

Når utreder vurderer behovet for å identifisere og avgrense kulturmiljøer, tar du utgangspunkt i de kulturhistoriske verdiene i området, tiltakets art og hvordan det vil virke inn på miljøet. Det innebærer også at tidligere avgrensete verneverdige områder i noen tilfeller kan få en endret avgrensing i denne sammenhengen.

Kulturminner og kulturmiljøer har tilknytning til landskapet gjennom sammenhenger som speiler ressursutnytting, viktige landskapstrekk eller andre stedlige sammenhenger, som for eksempel dyrkbar jord eller vann, eller høyder og utsiktspunkter.

Utgangspunktet for å identifisere og avgrense et kulturmiljø er å definere den kulturhistoriske sammenhengen som gjør at et kulturmiljø oppfattes som en enhet eller helhet. Der kulturminner utgjør deler av en større sammenheng, er det viktig å synliggjøre denne sammenhengen. Enkeltvis kan de vurderes å ha lav kulturhistorisk verdi, men samlet sett, som kulturmiljø, ha høy kulturhistorisk verdi. Utstrekningen av kulturmiljøet avhenger av når denne sammenhengen brytes eller går over i noe annet. Eksempel: Et jordbruksområde omfatter gjerne bebyggelse, dyrka mark, utmark og infrastruktur som samlet gjør dette til et kulturmiljø. I urban sammenheng kan dette dreie seg om et byområde eller en hel bykjerne.

10.3.2  Tiltak og kulturmiljøer

Hvilke typer tiltak og inngrep som blir planlagt kan virke inn på hvordan kulturmiljøer bør avgrenses.

Eksempler:

• En ny trasé for veg eller jernbane gjennom et åpent landskap kan gripe inn i de store landskapstrekkene og dermed endre hvordan landskapet oppfattes. Den kan også bryte vesentlige kulturhistoriske sammenhenger. Her er det viktig å vise sammenhenger mellom flere kulturmiljøer, og hvordan disse ligger i forhold til det planlagte samferdselsanlegget.
• Ta stilling til hvordan tiltaket forholder seg til bylandskapet. Tenkt på hvordan tiltaket påvirker den kulturhistoriske sammenhengen mellom kulturmiljøet og det omkringliggende bylandskapet, som for eksempel kan bestå av karakteristiske bystrukturer, grønnstruktur, enkeltbygg, freda og verneverdige bygninger.
• Innenfor selve kulturmiljøet er det viktig å tenke på hvordan det nye tiltaket kan bygge videre på kulturmiljøverdiene i byrommene, hvordan skala, form, materialbruk og farge på nye tiltak forholder seg til det øvrige kulturmiljøet og bylandskapet.

10.3.3  Prosessen fram til å avgrense et kulturmiljø

Prosessen består av disse stegene:

1. Identifisere, definere og beskrive type kulturmiljø.
2. Velge og definere skala – geografisk, tematisk, andre?
3. Definere ett sett med kriterier for å avgrense. Det gjelder også hvilke kilder som kan benyttes for å bygge opp under den valgte avgrensingen
4. Hvordan visualisere og kartfeste avgrensningen for å utnytte den som forvaltningsverktøy i den videre konsekvensutredningen?

10.3.4  Definere type kulturmiljø

Type kulturmiljø har betydning for hvordan kulturmiljøer skal avgrenses. De vanligste typene kulturmiljøer, med eksempler, finner du i denne oversikten. Listen er ikke uttømmende:

10.3.5  Definer skala

Skalaer kan beskrives på ulike nivåer, og her ser du eksempler på ulike skalaer:

En geografisk skala eller flyhøyde kan brukes for å avgrense et kulturmiljø romlig fra overordnet landskapsnivå til ønsket detaljnivå. Fordeler med å bruke geografisk skala er at avgrensingen kan kartfestes. Den gir dermed et anvendbart analyseverktøy for å vurdere og sette verdi.

En tematisk skala kan brukes for å avgrense en funksjonell sammenheng som er viktig for hvordan en forstår kulturmiljøet.

• Et jernbanespor eller et veisystem er primært en funksjonell sammenheng som forbinder steder snarere enn hvordan traseen er plassert geografisk.
• Et industrianlegg kan forstås ut fra hvordan produksjonslinjen har fungert og hvordan verdikjeden er bygd opp (råvare, transport, kraft, foredling og distribusjon).

En tematisk skala kan være anvendbar for å forstå slike sammenhenger og for å holde ulike typer kulturmiljøer fra hverandre der flere typer kulturmiljøer er samlokalisert (for eksempel jordbruksmiljø, industrisamfunn og arkeologi).

10.3.6  Geografisk skala i byer og tettsteder

En by eller et tettsted inneholder ofte mange verdifulle bygningsmiljøer og enkeltbygninger. I noen tilfeller er det hensiktsmessig å vurdere byen eller tettstedet som bylandskap på flere romlige nivåer, for å få med seg verdifulle kulturhistoriske sammenhenger, og for å vurdere hvordan planen/tiltaket påvirker de ulike nivåene.

Utreder må redegjøre for, og begrunne, valget av skala og nivåene i skalaen som grunnlag for hvordan kulturmiljøet beskrives og verdivurderes.

Utredningsområdet kan deles inn i inntil fire romlige nivåer. Bruk dem etter behov:

Landskapsnivå

På landskapsnivå vurderes verdien av det overordnede bylandskapet som kulturmiljø og påvirkning av tiltaket på dette overordnede nivået.

Områdenivå

Et kulturmiljø i by kan være strukturer som gater, byrom og bebyggelse. Bebyggelse kan igjen være inndelt i kvartaler og gårder. Vi har dessuten uteoppholdsarealer, mangfoldige offentlig rom og urbane bomiljøer.

Bygnings- eller anleggsnivå

På bygningsnivå eller anleggsnivå vurderes verdier knyttet til bebyggelsen som enkeltbygg og som bygningsmiljøer, for eksempel et 1800-talls murgårdskvartal, og påvirkningen som tiltaket har på disse bygningsmiljøene.

Bebyggelsen består av bygninger som kan framstå som typer av ulik størrelse, form, høyde, modellering og detaljering. Dette nivået kan også omfatte andre typer kulturhistoriske anlegg som grøntanlegg, parker, hager, torg og arkeologiske kulturminner.

Elementnivå

På elementnivå vurderes verdier knyttet til elementer som møbleringen i byrommene, og påvirkning av tiltaket på disse elementene. Møbleringen i byrommene er for eksempel gatebelegg, fastmonterte større elementer og installasjoner som industrikraner. Mindre elementer kan være skilt, fontener, trær, lykter og skulpturer. Dette nivået kan i tillegg omfatte mobile elementer. Avhengig av tiltakets art og virkning er kulturmiljøene som identifiseres og avgrenses i hovedsak på et mer overordnet eller detaljert nivå.

Dette setter de registrerte kulturmiljøverdiene inn i en kontekst som ivaretar både overordnede bystrukturer og detaljer på bygningsnivå og i byrommene.

10.3.7  Kriterier for å avgrense kulturmiljøer

• Redegjør for hvilke kriterier og prinsipper som har ligget til grunn for å identifisere og avgrense kulturmiljøer i metodedelen i en konsekvensutredning
• Synliggjør hvilke kriterier som vektlegges i beskrivelsen av hvert kulturmiljø
• Begrunn hvilke kriterier som har fått større betydning enn andre

Kriteriene for å avgrense et kulturmiljø varierer etter hva som kjennetegner kulturmiljøet. Dersom kulturminner eller kulturmiljøer allerede er freda eller verna, er dette et naturlig utgangspunkt for avgrensing. Det fins også kulturmiljøer som er regulert til spesialområde bevaring eller gitt hensynssone med formål vern.

10.3.8  Visualiser og kartfest avgrensningen

I arbeidet med å utrede er det viktig å avklare hvilke prinsipper som skal brukes til å visualisere og kartfeste kulturmiljøet. Avgrensningen må være lesbar, tydelig, og avspeile faglige valg.

Å avgrense kulturmiljø er en kompleks prosess. Det er viktig å vise den analytiske prosessen som ligger til grunn for resultatet. På den måten blir resultatet etterprøvbart og logikken synlig.

Dette kan gjøres i sjekklisten under.

Last ned redigerbar sjekkliste i word-fil her:

10.3.9  Beskriv kulturmiljøene som er avgrenset

Når et kulturmiljø er identifisert og avgrenset må det beskrives. Denne beskrivelsen danner grunnlag for verdivurderingen i neste steg. Beskrivelsen skal være tilpasset planen eller tiltakets omfang og være beslutningsrelevant. Når konsekvensutredningen omfatter store arealer, vil beskrivelsen av kulturmiljøene måtte være noe mer overordnet.

• Start med å gi en kort, overordnet beskrivelse av kulturhistorien i utredningsområdet, hvor de viktigste kulturmiljøene trekkes fram. En kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer kan gi et godt grunnlag for en slik beskrivelse.
• Beskriv kulturmiljøets innhold av kulturminner og de kulturhistoriske hovedtrekkene i kulturmiljøet, som setter de sporene som fins i dag inn i sin historiske sammenheng. Legg vekt på perioder som har satt sitt preg på det enkelte kulturmiljøet slik det framstår i dag.

Bruk gjerne følgende komponenter for å tolke og beskrive kulturmiljøene som er avgrenset:

• Innholdet av kulturminner
• Topografi og landskapsform
• Romlig-estetiske forhold
• De eldste landskapselementene
• Menneskeskapte strukturer og linjeelementer i landskapet, inkludert bylandskapet
• Bebyggelsesstruktur

For å skildre det historiske bylandskapet, der det er relevant, bør også følgende komponenter vurderes:

• Byromsstruktur
• Tomte eller eiendomsstruktur
• Bebyggelsesmønster
• Gate- og plasstruktur
• Grønnstruktur
• Bygningstypologier
• Volum og formspråk
• Farge og materialbruk
• Detaljering

De eldste sporene fra menneskers bruk

De eldste sporene fra menneskers bruk skal beskrive spor etter bruk av kulturmiljøet i forhistorien og middelalderen.

Menneskeskapte strukturer og linjeelementer

Menneskeskapte strukturer og linjeelementer skal beskrive eiendomsstruktur og -grenser. Eksempler: gjerder, ferdselsårer eller jernbanelinjer.

Bebyggelsesstruktur

Bebyggelsesstruktur beskriver de geometriske ordningsprinsippene for bebyggelsens plassering i terrenget.

• Homogen bebyggelsesstruktur: Karré-, lamell-, lineær, punkt eller småhusstruktur.
• Heterogen bebyggelsesstruktur er sammensatt av ulike strukturer.

Bebyggelsesstrukturen avspeiler historiske endringer og brudd. Overgangssoner og retningsendringer mellom ulike strukturer kan være viktige å beskrive. Bebyggelsesstruktur kan for eksempel være kvartalsstruktur og gårdsstruktur, et boligområde eller et bygningsmiljø.

Byromsstruktur

Byromsstruktur, eller byromsnettverk, omfatter rommet mellom bygningene. Det utgjør både private og offentlige soner. Denne infrastrukturen består blant annet av gater, plasser, parker, blågrønne områder og fortauer.

10.3.10 Beskriv kulturhistorien og kulturmiljøer i by

Kunnskapsgrunnlaget etableres ved å beskrive og forstå hvordan natur- og kulturbetingede forutsetninger har formet dagens omgivelser i en by og hvilke historiske spor som gjør seg gjeldende i bybildet. På grunnlag av utredningsområdets karakter gjennomgås hovedtrekkene i byutviklingen med utgangspunkt i geografiske nivåer, tidsperioder og valg av tema. Denne gjennomgangen er grunnlaget for de neste stegene i konsekvensutredning, å sette verdi og vurdere påvirkning.

Bruk en tid-rom-matrise til å sortere, lagre og formidle informasjon om utredningsområdets historiske innhold og sammenhenger på ulike geografiske nivå, se skjemaet nedenfor. De tre sentrale parameterne i matrisen er tema, tid og rom. Disse kan organiseres på forskjellig måte ut fra hva som er beslutningsrelevant i den enkelte konsekvensutredning.

• Tema er for eksempel utviklingsmessige perioder, viktige fortellinger, næringsgrunnlag, prosesser og hendelser som har formet omgivelsene.
• Tidsinndelingen bør omfatte utviklingshistoriens hovedpunkter, milepæler og spesifikke inndelinger av stedets historiske utvikling i kronologisk rekkefølge. Langs matrisens horisontale akse beskrives utviklingen ut fra ulike undersøkelsesnivå, rom eller flyhøyder.

Du kan lese mer om temaet her:  

En tid-rom-matrise brukes til å beskrive den historiske utviklingen i en by, som ofte er kompleks.

Matrisen under kan brukes for å sortere den historiske utviklingen i en by:

Last ned redigerbar matrise i word-fil her:

Beskrivelsen av dagens situasjon er en tolkning av hvordan byens historiske utvikling har hatt betydning for byens stedsidentitet og lesbarhet. Den viser hvilke kulturmiljøer og kulturhistoriske karaktertrekk som er sentrale for å forstå og oppleve bylandskapet i dag.