10.2 Hent inn kunnskap

Innhent tilstrekkelig kunnskap gjennom eksisterende informasjon og ny kartlegging.

Kunnskapsgrunnlaget for en utredning av kulturmiljø innebærer å:

• søke i eksisterende databaser og innhente kunnskap om kulturmiljø. Se under for oversikt over relevante databaser
• bli kjent med tiltakets formål og omfang
• analysere utredningsområdet for å oppnå egnet grunnlag for befaring
• befare området som skal utredes 
• der det er nødvendig ha samtaler med kommunen, bygdelag eller interessegrupper

10.2.1 Krav i plan- eller utredningsprogram

Beskriv hvilke krav som er satt til metodebruk og feltarbeid i plan- eller utredningsprogrammet, der dette fins. For planer uten plan- eller utredningsprogram skal oppstartsvarselet eller referat fra oppstartsmøte med ansvarlig myndighet avklare innhold og metode.

Det er viktig at utreder setter seg inn i disse dokumentene, for at konsekvensutredningene svarer på kravene som er satt. Merknader til oppstartsvarselet som har vært på høring må også sjekkes for å se om det er krav om utredning av spesifikke forhold.

10.2.2 Bruk av eksisterende kunnskap

De viktigste kildene til kunnskap om kulturminner og kulturmiljøer er den nasjonale kulturminnedatabasen Askeladden og SEFRAK-registeret over hus eldre enn 1900 (1945 i Finnmark).

Askeladden

Askeladden er riksantikvarens offisielle database over kulturminner og kulturmiljøer i Norge som har en form for vern. Denne databasen er passordbeskyttet, men konsulenter og kommunalt ansatte kan søke Riksantikvaren om tilgang.

Data fra Askeladden er også tilgjengelig som WMS-tjeneste fra GeoNorge.

Askeladden omfatter blant annet

• registrerte, automatisk freda kulturminner (mange automatisk freda kulturminner er ennå ikke registrert)
• vedtaksfreda kulturminner og kulturmiljøer
• oversikt over kulturmiljø og landskap av nasjonal interesse
• listeførte kirker
• kulturminner som er verna av kommunen gjennom vedtak etter plan- og bygningsloven, eller ved andre politiske vedtak. Dette kan for eksempel være bygninger regulert til spesialområde bevaring, som har fått hensynssone vern, eller som er satt på kommunale lister (Askeladden er ikke fullstendig når det gjelder disse kulturminnene og kulturmiljøene)

SEFRAK - Sekretariatet for registrering av faste kulturminner

SEFRAK er et register som omfatter alle bygninger eldre enn 1900, og eldre enn 1945 i Finnmark. Her fins viktig informasjon om kulturminner. Ikke alle bygningene som er registrert i SEFRAK har en kulturminneverdi. Dette må vurderes som en del av konsekvensutredningen.

Merk: SEFRAK blir ikke oppdatert, men det er krav om at data er oppdaterte i en konsekvensutredning.

SEFRAK fins også som et eget lag i Askeladden, med lenke til BRA-arkiv for de bygningene der registreringsskjema er skannet inn og lagret der.

Du finner en oversikt over verktøy fra Riksantikvaren på denne nettsiden:

Det er også en rekke andre kilder som kan være nyttige å bruke for å sikre et godt kunnskapsgrunnlag:

10.2.3  Vurder usikkerhet ved kunnskapsgrunnlaget

• Beskriv de viktigste kildene til usikkerhet og gjør rede for om det er usikkerhet ved kunnskapsgrunnlaget.
• For alle kunnskapskilder som benyttes må utreder vurdere kvaliteten på kunnskapen. Følgende forhold bør vurderes:
  • Årstall og årstid for registreringer og kartlegging
  • Har viktige forhold endret seg siden det opprinnelig ble gjennomført en kulturminneregistrering?
• Undersøkelser er alltid forbundet med en viss usikkerhet. Det gjelder både usikkerhet i tidligere innsamlet data, og i ny feltbefaring/kartlegging, og ved mangel på kunnskap.
• Vurder om det er behov for mer kunnskap, og anbefal eventuelt ytterligere undersøkelser. Kravet om å beskrive usikkerhet går fram av KU-forskriften § 22. De viktigste kildene til usikkerhet skal oppsummeres i presentasjonen av fagutredningen.

10.2.4 Kartlegging og befaring

Å innhente ny kunnskap er nødvendig der kunnskapsgrunnlaget er dårlig, eller der det er viktig å få avklart mest mulig om konsekvensene av en plan eller et tiltak for kulturmiljø. Det er også avgjørende for å avgrense kulturmiljø og sette verdi på kulturmiljøene.

Det bør legges størst vekt på befaring av kulturminner og kulturmiljøer som blir direkte berørt. Eventuelle nye undersøkelser bør ikke legges opp for omfattende, men skreddersys for å gi beslutningsrelevant kunnskap for den aktuelle konsekvensutredningen.

Det er viktig at det foreligger nok kunnskap til å vurdere konsekvensene av arealbruken for kulturminner og kulturmiljøer. Til dette trengs det oppdatert kunnskap. Kulturmiljøer som blir direkte eller indirekte berørt av planlagte arealbruksendringer eller tiltak må befares, og fotografier må inngå i statusbeskrivelsen. Det må oppgis hvor mange dager som har vært brukt i felt, og når på året befaringer har vært gjennomført.

Høringen av planprogrammet kan resultere i at kommunen eller forslagsstiller blir oppmerksom på for eksempel private registreringer en ikke kjente til, eller at en får en bredere kunnskap om et kulturminne eller kulturmiljø enn det som var kjent på forhånd. Da er det viktig å supplere kunnskapsgrunnlaget fra planprogrammet/meldingen med mer detaljerte undersøkelser i de områdene som berøres av planen/tiltaket som skal vurderes.