M-1941 | Konsekvensutredning av kulturmiljø
10.4 Sette verdi i hvert delområde
Verditabellen for kulturmiljø hjelper deg å angi verdier for delområdene ut fra deres egenskaper.
10.4.1 Hvordan sette verdi?
Når delområdenes kvaliteter skal vurderes må det gjøres på en helhetlig måte ved bruk av verdikategorier, som angir hvilke typer verdier som tilskrives det enkelte kulturmiljøet.
- Hvilke kategorier er mest relevante for hvert enkelt delområde?
- Skal verdivurderingen gjøres på bakgrunn av en eller flere kategorier?
- Finn fram til hvilke verdier vi tillegger kulturmiljøene vi har registrert/befart og avgrenset.
- Ranger disse verdiene.
- Finn allerede gjennomførte verdivurderinger:
- for eksempel for bygninger som er fredet ved eget vedtak
- kulturmiljøer som er oppført i Riksantikvarens Oversikt over kulturmiljø og landskap av nasjonal interesse
- Finn fylkeskommunale oversikter og kommunale kulturminneplaner
Mange kulturminner er ikke verdivurdert, og da må dette gjøres som en del av konsekvensutredningen.
I verdivurderingene er det verdiene i nullalternativet som legges til grunn.
Det er vanlig å organisere verdiene i tre hovedgrupper:
Hvilke kunnskaper kan kulturmiljøet gi oss?
Kulturminnene og kulturmiljøene har en særlig betydning som kilde til kunnskap om og forståelse av fortida.
Dette kan gjelde ulike forhold som kulturminnene og kulturmiljøenes opprinnelse, bruken og betydningen av dem, menneskers liv, tro og samfunnsforhold generelt og interaksjonen mellom menneske og natur.
Hvilke opplevelser kan kulturmiljøet gi oss?
Opplevelsesverdiene er knyttet til allmenhetens eller ulike gruppers opplevelser og kan slik sett sies å ha en mer personlig forankring enn kunnskapsverdiene.
Kulturminner og kulturmiljø kan gi opplevelser knyttet til for eksempel lokal byggeskikk, arkitektonisk uttrykk, at de inneholder eller har kunstnerisk og estetisk verdi. De kan også gi opplevelser knyttet undring over ulike livsbetingelser til ulike tider.
Sammen kan kulturminner og kulturmiljøer være med på å gi byer og steder sitt lokale særpreg og skape en følelse av tilhørighet.
Hva kan vi bruke kulturmiljøet til?
Bruksverdiene er en verdikategori som har fått økt oppmerksomhet. Verdiskaping knyttes både til det økonomiske så vel som det kulturelle, sosiale og miljømessige.
Kulturminnenes eller kulturmiljøenes verdi kan ivaretas og økes gjennom ny og/eller endret bruk, men de kan også reduseres gjennom manglende eller feilaktig bruk.
Når kulturminner og kulturmiljøer vurderes som bruksressurs, vektlegger vi for eksempel økonomien i å bruke eksisterende bygningsmiljøer og anlegg framfor å bygge nytt. I tillegg til vurdering av lønnsomhet, bør en vurdere miljøulemper og klimabelastning ved riving og nybygging.
10.4.2 Verdisetting
De ulike kategoriene for å sette verdi kalles verdikategorier. Målet med å bruke verdikategoriene er å finne fram til hvilke verdier vi gir et kulturmiljø. Disse verdiene er noe som ulike aktører setter på ulike kulturminner eller kulturmiljøer.
I tabellen for verdisetting og verdirangering står de forskjellige verdiene i den loddrette kolonnen helt til venstre. I tabellen kalles de verdikategorier.
Du finner en tabell for verdisetting og -rangering nedenfor.
For hvert enkelt kulturmiljø velger du de verdikategoriene som er mest relevante for det aktuelle kulturmiljøet. Om det er et lavt eller høyt antall kategorier som er relevant for et kulturmiljø vil ikke være avgjørende for om et kulturmiljø har liten eller stor verdi. Alle verdikategoriene som er satt opp i venstre kolonne i tabellen for verdirangering, skal kunne brukes på alle typer kulturmiljøer fra alle tidsperioder.
Trykk på overskriftene for å lese mer om vurderingskategoriene:
10.4.3 Verditabell
Bruk verditabellen for å sette verdi.
10.4.4 Verdikart
Lag verdikart som viser verdiene i de ulike delområdene der dette er hensiktsmessig. Dersom det er flere delområder som overlapper kan det også lages en tabell i tillegg, for å bedre lesbarheten.
Verdikartet skal vise verdiene på delområdene og skal dekke planområdet og relevante delområder i influensområdet. Alle arealene innenfor planområdet skal vurderes, og skal fargelegges i henhold til tabellen som viser anbefalt fargebruk på verdikart:
- Avgrensning av området: Markeres med sort, stiplet linje.
- Uten betydning: Grå. R: 217, G: 217, B: 217
- Noe verdi: Gul. R: 255, G: 254, B: 55
- Middels verdi: Lys oransje. R: 254, G: 192, B: 45
- Stor verdi: Oransje. R: 253, G: 112, B: 50
- Svært stor verdi: Rød. R: 175, G: 15, B: 15
Gjør en konkret vurdering av hvilken transparens det enkelte delområdet skal ha. For å øke lesbarheten kan verdikartene for eksempel deles opp i flere kart. Lag gode tegnforklaringer og bruk tekst for å øke lesbarheten.
Bruk fortrinnsvis et gråtonekart som bakgrunnskart. Fargekart eller flyfoto vil påvirke fargeframstillingen til det enkelte delområdet, og det kan bli store avvik fra de opprinnelige fargekodene for verdi.
10.4.5 Hvordan rangere verdi?
Dette gjør du ved å:
- Identifiser verdiene knyttet til dem
- Vurder betydningen av disse verdiene
- Prioriter deres verdi for oss
Når vi rangerer verdiene brukes et felles kriteriesett. Det finner du som hjelpetekster i tabellen for verdivurdering. Vurder om et kulturmiljø oppfyller en eller flere av verdikategoriene i venstre kolonne, og på hvilket nivå. Rangeringen avgjør hvor på skalaen du plasserer verdiene du har tilskrevet kulturmiljøene. Skalaen går fra lav til høy verdi, altså fra uten betydning til svært stor verdi. Merk at du i tillegg skal vurdere plassering innenfor trinnene i skalaen. Dette gjøres ved bruk av "skyvelinjalen", som fins i del fire av håndboka. Dette er svært viktig for å kunne sette en riktig konsekvensgrad i konsekvensvifta, som er et av de neste stegene i håndboka.
Et kulturmiljø representerer en eller flere av de verdikategoriene som er satt opp i venstre kolonne i tabellen. Det er ikke nødvendigvis slik at et kulturmiljø som representerer mange av verdikategoriene automatisk rangeres med svært stor verdi. Det kan også fins kulturmiljøer som i hovedsak omfattes av en av verdikategoriene, men der denne rangeres med svært stor verdi.
Verdikategoriene i verdisettingsskjemaet er ikke satt opp i prioritert rekkefølge. Rekkefølgen er derimot plassert ut fra de tre overordnede verdiene kunnskap, opplevelse og bruk, med kunnskapsverdiene øverst.
10.4.6 Eksempler på kjennetegn som kan tas med i en verdivurdering
Vurder hvilke egenskaper som kjennetegner kulturmiljøet. Egenskapene representerer mer allmenne forhold som kan knyttes til alle typer kulturmiljøer.
10.4.7 Verdivurderinger i lovverk og offentlige vedtak
For noen kulturminner og kulturmiljøer er det allerede gjort verdivurderinger som skal legges til grunn.
For andre av de kulturmiljøene som avgrenses og vurderes i en konsekvensutredning, foreligger det ikke noen verdivurdering på forhånd.
Hvis verdivurdering ikke er gjort, skal den gjennomføres som en del av konsekvensutredningen.
Dette er eksempler på vurderinger som skal brukes:
- Automatisk fredning i kulturminneloven
- Fredningsvedtak
- Listeføring (internasjonal, statlig, regional eller kommunal)
- Vedtak etter plan- og bygningsloven
I forbindelse med vurdering av plansaker for innsigelse, er det utarbeidet et rundskriv av Klima- og miljødepartementet, T-2/16, som sier noe om hvilke verdier som er av vesentlig regional eller nasjonal betydning. Verdier som kan gi grunnlag for innsigelse jf. T-2/16 inngår i kategoriene Stor eller Svært stor i verditabellen.
Automatisk freda kulturminner
Automatisk freda kulturminner er gitt et særskilt vern som grupper, men det skal gjennomføres konkrete verdivurderinger som del av konsekvensutredningen.
Automatisk freda kulturminner er:
- alle kulturminner eldre enn år 1537
- stående bygninger erklært eldre enn år 1650, inkludert kirker
- samiske kulturminner fra år 1917 eller eldre
- skipsfunn eldre enn 100 år
Kulturminner freda gjennom vedtak eller forskrift
For vedtaksfreda og forskriftsfreda bygninger og anlegg er det gjennom fredningsvedtaket gjort en vurdering av at disse er av nasjonal verdi, og dermed hører med til landets viktigste kulturminner. Denne vurderingen skal følges i alle konsekvensutredninger.
Les mer om ulike typer fredning:
Listeførte og andre verdifulle kirker
Vi har rundt 300 kirker bygget i perioden 1650–1850. Disse har en særlig verneverdi som kulturminner. En del kirker bygget etter 1850 har spesiell verneverdi, og er valgt ut og listeført som særlig verdifulle av Riksantikvaren. Disse skal forvaltes på samme måte som kirkene bygget i perioden 1650-1850.
Les mer om dette her:
Oversikt over kulturmiljø og landskap av nasjonal interesse
Riksantikvaren har en oversikt over kulturmiljø og landskap som er av nasjonal interesse. Disse skal tas med i vurderingene i konsekvensutredningen.
Verneplaner
Verdivurderinger kan fins i:
- Nasjonale verneplaner
- Regionale planer for kulturminner og andre regionale planer
- Rapporter fra:
- Samla plan for vassdrag
- Kulturmiljøanalyser
- Kulturhistoriske stedsanalyser
- Kommunedelplaner for kulturminner og andre kommunale planer, inkludert reguleringsplaner
SEFRAK-registeret
Dette registeret inneholder en registrering av alle bygninger eldre enn år 1900, og eldre enn 1945 i Finnmark.
Noen fylker har i tillegg verdivurdert de husene som er registrert i SEFRAK-registeret. De er ikke freda, men delt inn i forskjellige verdiklasser.
Hvis kulturminnene er vurdert på denne måten, skal det synliggjøres i konsekvensutredningen.
Merk at bare et lite utvalg eldre bygninger er vedtaksfreda. Det kan derfor forekomme bygninger i SEFRAK-registeret med svært høy verdi.
