10.5 Vurder påvirkning for hvert delområde

Beskrivelse og verdivurdering av kulturmiljøene skal brukes til å vurdere om og i hvilken grad planen eller tiltaket påvirker disse.

I forrige steg av metoden satte du verdi på de ulike kulturmiljøene. I dette steget skal du vurdere i hvilken grad hvert delområde blir påvirket av planen eller tiltaket. Påvirkningstabellen hjelper deg med å fastsette riktig påvirkningsgrad.

Det er nødvendig med god oversikt over hva tiltaket eller planen innebærer for berørte områder, for å beskrive påvirkningen på en tilfredsstillende måte. Sett deg inn i hvordan planen eller tiltaket påvirker delområdene, for så å vurdere konsekvenser for kulturmiljø som helhet. Planen eller tiltaket påvirker kulturmiljøer ulikt i de ulike delområdene.  

Vurderingen av påvirkning legger nullalternativet til grunn.

Denne veiledningen viser hvordan du vurderer ulike påvirkningsfaktorer og miljøverdier knyttet til kulturmiljø. Vurderingene skal begrunnes ut fra et faglig skjønn.

10.5.1 Påvirkning på kulturmiljø

Når vi vurderer påvirkning, legger vi et grunnlag for å vurdere konsekvensene av planen eller tiltaket.

Ta utgangspunkt i

• den aktuelle planen eller tiltaket
• hva slags påvirkning det representerer
• særpreget og verdiene til kulturmiljøet

Det samme området kan være ulikt sårbart overfor ulike tiltak:

• I hvilken grad er kulturminnene og kulturmiljøene sårbare eller robuste for det aktuelle tiltaket?
• Hvilket handlingsrom for utvikling fins uten at kulturmiljøets verdi reduseres?

Påvirkningen kan være

• direkte eller indiekte
• reversibel eller irreversibel
• kvantitativ eller kvalitativ
• positiv eller negativ

En kvantitativ beskrivelse gir uttrykk for endringer i kulturmiljøet slik de kan observeres, måles eller telles. En kvalitativ beskrivelse gir uttrykk for hva endringene faktisk betyr, altså hvilke konsekvenser de har for kulturmiljøet. Påvirkningen er graden og typen av endring som den planlagte arealbruksendringen medfører innenfor eller i nærheten av kulturmiljøet.

Påvirkningen av det som planlegges for kulturmiljøer, skal vurderes i forhold til null-alternativet. Det tilsvarer sannsynlig utvikling av området uten utbygging.

Kunnskapen som trengs for å vurdere påvirkningen på kulturmiljøer av planlagte utbyggingsområder eller tiltak:

1. Opplysninger om utbyggingsområdet, for eksempel planlagt arealbruk, volumer, behov for veger og kraftlinjer
2. Kulturmiljøenes geografiske avgrensning
3. Hvilke kulturmiljøer blir direkte berørt?
4. Hvilke kulturmiljøer blir indirekte berørt?
5. Hvor blir utbyggingen synlig fra? Får den nærvirkning, for eksempel ved at et kulturminne eller kulturmiljø får utbygging tett innpå seg, eller får den fjernvirkning på innsyn og utsyn på lengre avstand?
6. Er kulturminnene eller kulturmiljøene særlig sårbare for inngrep og endringer i landskapet i en eller flere bestemte retninger?

Påvirkningen ved forskjellige arealbruksendringer for kulturmiljøer kan være både positiv og negativ.

Eksempler:

• En planlagt vegomlegging som reduserer trafikkbelastningen i et strøk med verneverdig bebyggelse, kan ha en positiv påvirkning.
• Et planlagt industriområde innenfor et kulturmiljø med arkeologiske kulturminner kan ha en negativ påvirkning.

Kartlegg sammenhengene i kulturmiljøet og se på hvordan disse blir endret av ulike tiltak. Det gir et utgangspunkt for å forstå påvirkning. Tiltakene innebærer endringer som kan påvirke både innhold og sammenhenger i miljøet.

Beskriv både de virkningene som følger av selve arealbeslaget og de virkningene en planlagt utbygging har for influensområdet til planen eller tiltaket. Vurder om kulturminner kan gå tapt ved en planlagt utbygging.

Mange kulturmiljøer er sårbare for endringer i sitt nærområde.

• Endres nærområdene til kulturmiljøet permanent?
• Blir kulturmiljøet utsatt for en økt belastning gjennom redusert naturlig drenering eller fuktigere forhold? Dette vil kunne forsterkes av klimaendringene.

Eksempler:

1. En ny veg gjennom et kulturmiljø kan fysisk bryte et gammelt nettverk av vegforbindelser. Vegene har vært utgangspunkt for organiseringen av arealene, funksjoner og bosetning i området. Som følge av bruddet, er det ikke lenger mulig å forstå den historiske bruken av området. Dersom en vurderer disse sidene ved kulturmiljøet som viktige, vil kulturmiljøet være sårbart når det gjelder denne typen påvirkninger.
   
   
2. Ei kraftlinje gjennom det samme området, vil påvirke først og fremst visuelt, men de fysiske sammenhengene blir i mindre grad brutt og forståelsen av den historiske bruken av området blir i mindre grad forringet. Kulturmiljøet vil, selv om det er verdifullt, altså kunne være mindre sårbart når det gjelder denne typen tiltak.

10.5.2 Kulturhistoriske sammenhenger

De kulturhistoriske sammenhengene står sentralt i vurderingen av påvirkning.

Noen kulturminner eller kulturmiljøer gir kunnskap om kulturhistoriske sammenhenger. Her kan vi studere skriftlige kilder, kart, lokale forhold, bygninger eller bygningsmiljøet og landskapet.

Målet er å forstå sammenhengene mellom de enkelte kulturminnene, kulturmiljøene og landskapet de er en del av.

Kulturmiljøer og landskapsrom

Et landskapsrom er den delen av landskapet som et menneske kan se fra et gitt ståsted i terrenget. Det endrer seg når man beveger seg gjennom landskapet og betrakter det fra ulike hold. Noen kulturminner og kulturmiljøer ligger i tydelig avgrensede landskapsrom, slik som en vik, en dal eller på ei strandflate. Andre ligger på en topp, høyde eller en åpen flate, hvor landskapsrommet blir stort.

• Sentrale vurderinger er hvordan kulturminnet eller kulturmiljøet oppleves i landskapsrommet og hvordan nye tiltak kan innvirke på opplevelsen av dette rommet.

Landskapsrom i by

Karakteristiske landskapsformasjoner og visuelle sammenhenger mellom historiske bygninger er viktig for opplevelsen av byer og for forståelsen av de historiske sammenhengene i byene.

Det samme er forholdet mellom eldre gateløp og eiendomsstrukturer og dagens bygninger. Kvalitetene i landskapsrommet, herunder sjø- og vannarealer og grøntområder, er viktige premisser for byutviklingen.

Karakteristiske bysilhuetter og topografiske trekk kan bety noe for opplevelsen og forståelsen av det historiske bylandskapet, og bidra til gjenkjennelse, særpreg og opplevelse.

Hvordan endres kulturmiljøets omgivelser?

Vurder om tiltaket føyer seg inn i allerede gjennomførte større endringer av kulturmiljøets omgivelser. Representerer tiltaket en ny type inngrep som gir en større påvirkning enn tidligere?

• Kommer det nye elementer i kulturmiljøets omgivelser? Gir de kontrast til de eksisterende elementene? Er dette en forbedring eller en forringelse av situasjonen for kulturmiljøet?
• Skrifter omgivelsene på sikt karakter ved at tiltaket medfører endret bruk av området?
• Hva slags omgivelser ønsker vi at kulturmiljøet skal inngå i for framtiden?

Bruk fotometoder for å visualisere indirekte eller visuell påvirkning, se veileder fra NVE:

10.5.3 Hvordan vurdere grad av påvirkning

Tabellen nedenfor viser hvordan de ulike typene påvirkning kan brukes til å vurdere graden av påvirkning for kulturmiljøer. I tillegg til å angi påvirkning på skalaen fra forbedret til sterkt forringet, skal du vurdere plassering innenfor kategorien. Dette gjøres ved bruk av "skyvelinjalen", som fins i del fire av håndboka. Dette er svært viktig for å kunne sette en riktig konsekvensgrad i neste steg i håndboka.

• Begrunn vurderingene i en kort og konsis tekst.
• Bruk gjerne illustrasjoner eller visualisering.
• Vurderingen skal bygge logisk opp under kriteriet som er brukt.
• En plan eller et tiltak trenger ikke å slå inn for alle virkningene som er nevnt i de enkelte feltene i tabellen, for at en gitt påvirkningsgrad kan velges for et delområde.

Det er viktig å være bevisst på om du vurderer påvirkning med eller uten avbøtende tiltak, der det er relevant. Vurder i utgangspunktet påvirkningen uten avbøtende tiltak.

Avbøtende tiltak skal imidlertid inkluderes i vurderingen av påvirkningsgrad dersom

1. du gjennom planleggingen har avklart at det er behov for vesentlige avbøtende tiltak, 
2. du vet kostnadene av de avbøtende tiltakene, og
3. det er tatt inn bestemmelser i planen som juridisk sikrer etablering av de avbøtende tiltakene.

Påvirkningsgraden skal altså vise påvirkningen av det du faktisk skal bygge, inkludert de nødvendige avbøtende tiltakene du har forutsatt gjennomført i planen.

Det må komme tydelig fram hvilke avbøtende tiltak du har tatt inn i planen (eksempelvis avtrapping av ny bebyggelse mot eldre bebyggelse eller vegetasjonsskjermer mellom tiltak og kulturmiljø). De avbøtende tiltakene skal være fastsatt i planbestemmelsene for å være en del av vurderingen av påvirkning.

I tabellen er typene av påvirkning delt i fem rader, som hver for seg vurderes opp mot påvirkningsskalaen, som går fra forbedret til sterkt forringet.

• Direkte inngrep og arealbeslag
• Nærvirkninger – fysiske og visuelle
• Visuell fjernvirkning
• Tiltakets formgivning
• Muligheten for tilpasset bruk av kulturmiljøet

Når du vurderer påvirkning, kan du stille følgende spørsmål:

• Hvordan blir kulturmiljøets innhold påvirket?
• I hvor stor grad blir kulturmiljøets innhold påvirket?
• Hvordan påvirkes sammenhenger i kulturmiljøet?

Når du vurderer påvirkningen av kulturmiljøer i by, beskriv hvordan påvirkningen av planen eller tiltaket er for de fire nivåene landskap, kulturmiljø, bygning og element, som er diskutert som en del av inndelingen i kulturmiljø.

10.5.4 Direkte inngrep eller arealbeslag

Noen planer og tiltak medfører direkte inngrep i et kulturmiljø ved at kulturmiljøet med kulturminner endres, transformeres, fjernes eller flyttes. Endringer av kulturminner som er en tilbakeføring til tidligere dokumentert tilstand kan vurderes som en forbedring.

10.5.5 Nærvirkninger – fysiske og visuelle

En plan eller et tiltak kan føre til endringer innenfor eller i nærheten av et kulturmiljø. Planen eller tiltaket er ikke et direkte inngrep, men kan likevel påvirke de kulturhistoriske verdiene.

Disse påvirkningene er samlet i kolonnen nærvirkninger – fysiske og visuelle. Det kan være tiltak som bryter opp et kulturmiljø og skaper barrierer, eller som endrer den visuelle kontakten mellom viktige kulturminner innad i kulturmiljøet, eller innsynet til kulturmiljøet fra viktige standpunkter. Påvirkning fra støy og støv er tatt med her.

Det er tatt med virkninger som er en følge av tiltaket eller planen, og som vil kunne forsterkes av klimaendringene. Dette gjelder virkninger som redusert naturlig drenering som en følge av tiltaket eller planen, økt eller endret erosjon og fuktigere forhold og seinere opptørking innenfor kulturmiljøet.

10.5.6 Visuell fjernvirkning

Den tredje raden i tabellen omhandler visuell fjernvirkning. Den tar for seg påvirkning av utsynet fra kulturhistorisk viktige utsynspunkter i kulturmiljøet. Det gjelder påvirkningen av innsynet til kulturmiljøet, og om enkeltkulturminner som er laget for å være svært synlige mister, eller får sterkt endret utsyn eller innsyn. Dette kan for eksempel være kirker, store gravhauger eller bygdeborger.

Vurder om kulturhistorisk viktige sammenhenger svekkes.

• Eksempel: Utsyn fra en bygdeborg mot skipsleia.
• Eksempel: Viktige siktakser i en by.

Sjekkliste for å vurdere visuell fjernvirkning:

1. Visuell dominans: Domineres synsfeltet fra kulturminnet eller kulturmiljø av tiltaket? Konkurrerer tiltaket med godt synlige og markante kulturminner?
2. Skala: Har tiltakets skala, høyde og utforming betydning for virkningen?
3. Topografi og vegetasjon: Er tiltaket plassert slik i forhold til topografi og vegetasjon at de visuelle virkningene av tiltaket reduseres eller forsterkes?
4. Visuelle og funksjonelle sammenhenger: Bryter tiltaket slike sammenhenger? Påvirker tiltaket sammenhengenes lesbarhet?
5. Utsikt og siktlinjer: Bryter tiltaket viktige utsyn eller siktlinjer fra et kulturminne eller kulturmiljø?
6. Forventning: Hvilken historie ønsker vi at stedet skal formidle?
7. Antall berørte: I spesielle tilfeller er det nyttig å antyde hvor mange personer som opplever at kulturminnet eller kulturmiljøet blir visuelt berørt.
8. Årstidsvariasjon: Værforhold, sikt og mørketid kan påvirke det visuelle omfanget av et tiltak.
9. Skyggevirkning: I hvor stor grad blir kulturmiljøet påvirket av skyggevirkning fra det planlagte tiltaket?
10. Reversibelt tiltak: Er tiltaket reversibelt og hvilke muligheter er det for å gjenskape tidligere landskap eller kulturmiljø på et seinere tidspunkt?

På hvilken måte påvirker tiltaket kulturmiljøets synlighet og sammenheng med omgivelsene? Dette gjelder også for kulturminner som ikke er synlige over markoverflaten. Relevante spørsmål å stille i vurderingen er:

• Ble kulturminnet eller kulturmiljøet opprinnelig plassert for å synes? Og i så fall hvordan, for eksempel innsyn, utsyn, plassering ved ferdselsårer?
• Endrer tiltaket dagens synlighet til kulturminnet eller kulturmiljøet eller sammenhengen med omgivelsene?

10.5.7 Tiltakets formgivning

Den fjerde raden omhandler en vurdering av formgivningen av selve tiltaket.

• Dette vurderes i den grad planforslaget eller tiltaket konkretiserer dette.
• Formgivningen vurderes opp mot berørte kulturmiljøer.
• I kulturmiljøer hvor bebyggelsesstrukturen og/eller byplanen er en viktig del av kulturmiljøet, bør tiltakets utforming vurderes opp mot denne.
• Det bør beskrives om formgivningen av tiltaket er tilpasset kulturmiljøene det påvirker, eller om formgivningen av tiltaket er et brudd med kulturmiljøenes egen utforming og struktur.
• Tiltakets formgivning bør ses i sammenheng med både landskap, topografi, kulturmiljø og bebyggelsesstruktur.

Utfordringer ved denne påvirkningskategorien er hva en sammenligner nåsituasjonen med. Detaljgrad, kvalitet og type framstilling av illustrasjoner og visualiseringer er et kritisk punkt. Både fagutreder og høringsparter må se på illustrasjoner og visualiseringer med et kritisk blikk og vurdere detaljeringsgrad og kunstnerisk tolkning.

Utreder må fri seg fra bruk av effekter, men forholde seg til volumer, dimensjoner, silhuettlinjer, eksponerte flater, og eventuell materialbruk og fargebruk. Utreder må så langt det er mulig gjøre seg kjent med, og tolke i hvilken grad innholdet i framstillingene er utslag av bevisste og grunngitte valg, og hva som er tolkning og kunstnerisk framstilling.

I en reguleringsplan skal illustrasjonene vise det som er det maksimale planen vil tillate av høyder, volumer, tetthet mellom bygg, osv. Det må altså være samsvar mellom det som illustreres og vurderes i utredningen og det som tillates gjennom vilkår/bestemmelser i konsesjon eller planvedtaket.

Gjør rede for om det fins planbestemmelser og/eller føringer som er bestemmende for utformingen av tiltaket. Bestemmelser kan styre eksempelvis fargebruk, dimensjoner, volum, terrengtilpasning, vegetasjonsbruk med mer. Det kan også være bestemmelser som omhandler hva som ikke er tillatt.

Utredningen skal gi grunnlag for bestemmelser, og det er viktig at forutsetningene fra utredningen videreføres i bestemmelsene. Det er bare tiltak/formgivning som er tatt inn i planen eller søknaden som kan legges til grunn for vurdering av påvirkning og konsekvens.

Det må gå fram av utredningen hvor stor betydning formgivning har for vurdering av påvirkning, og hvordan påvirkning og konsekvens vil bli dersom formgivningen ikke gjennomføres som forutsatt i utredningen.

10.5.8 Bruk

For mange kulturmiljøer med kulturminner er det helt avgjørende at det er mulig å opprettholde en tilpasset og hensiktsmessig bruk av kulturminnene. For eksempel må eldre bygninger sikres en bruk som gjør det regningssvarende å vedlikeholde dem over tid. Det at en plan eller et tiltak påvirker muligheten til bruk, bør derfor vurderes i de tilfellene der dette er relevant. Bruk og opplevelse av kulturminner og kulturmiljøer fordrer også tilgang til kulturmiljøet. Redusert tilgang kan gjøre det vanskeligere å bevare kulturminnet eller kulturmiljøet på sikt.

10.5.9 Virkninger som følge av klimaendringer

Klimaendringene kan påvirke kulturminner og kulturmiljø på flere måter. Dette bør være en del av vurderingen av påvirkning der det er fare for at det planlagte tiltaket kan ha påvirkninger som vil kunne forsterkes ved for eksempel økt nedbør, flere stormer eller økende havnivå. Dette vil ikke kunne bli eksakte angivelser, ettersom en i dag ikke vet for eksempel hvor mye mer nedbør det blir i framtida. Målet er å påpeke om påvirkninger som planen eller tiltaket vil ha i dagens situasjon, også er påvirkninger som vil kunne forsterkes ved for eksempel økt nedbør.

Eksempler på påvirkninger av klimaendringene som kan forsterkes ved enkelte tiltak:

• Biologisk vekst
• Frostsprengning
• Kjemisk nedbryting
• Økte snølaster på tak
• Gjengroing

Støttespørsmål for å vurdere forventede endringer

Ekstrem flo, flom og skred

• Vil planen eller tiltaket bidra til endret erosjon i områdene rundt, som kan få konsekvenser for kulturminner?
• Kan planen eller tiltaket hindre eller forsinke vannløpet i elver, bekker eller innsjøer og dermed utsette større arealer for flom?

Økt fuktighet med økt nedbør

• Vil planen eller tiltaket føre til seinere opptørking etter regn i tilstøtende områder?
• Biologisk vekst: Endrer planen eller tiltaket det lokale klimaet, slik at det bidrar til økt sopp- og algevekst eller kjemisk nedbryting?
• Endrer planen eller tiltaket det lokale klimaet, og bidrar til økt risiko for frostsprengning?

Stigende havnivå, stormflo og kysterosjon

• Vil planen eller tiltaket bidra til utbygging eller utfylling i strandsonen som øker risikoen for kysterosjon i områder med kulturmiljøverdi?

Her kan du lese mer om temaet:

• Veiledere: Klima og kulturminner, Riksantikvaren https://riksantikvaren.no/veiledere/klima/
• Fylkesvise klimaprofiler https://klimaservicesenter.no/kss/klimaprofiler/om

10.5.10 Endring av planen eller prosjektet for å unngå eller begrense virkninger

Dersom konsekvensutredningen viser at prosjektet har negative virkninger for kulturmiljø, bør det vurderes avbøtende tiltak for å unngå eller redusere miljøskaden. I konsekvensutredningen skal det beskrives hvilke avbøtende tiltak som er vurdert, og hvilke tiltak som er innarbeidet i planen/søknaden. Det er bare avbøtende tiltak som er sikret gjennom plankart og bestemmelser, eller gjennom prosjektsøknaden, som kan legges til grunn for vurdering av påvirkning.

Vurdering av påvirkning og konsekvensgrad kan ikke justeres ned dersom det ikke er sikret gjennomføring av konkrete avbøtende tiltak i kart og bestemmelser eller søknad. Eksempelvis er det ikke tilstrekkelig med et vilkår eller bestemmelse som sier at "det bør så langt det er mulig ikke rives eldre bebyggelse i planområdet". En slik bestemmelse sikrer ikke at verdifulle bygninger i området faktisk blir bevart. Imidlertid kan en hensynssone som er regulert inn i plankartet legges til grunn for vurdering av påvirkning, hvis det også står i bestemmelsene at det ikke er tillatt å rive bygninger innenfor hensynssonen.

Det kan likevel foreslås flere skadebegrensende tiltak enn de som inkluderes i planforslaget. Slike tiltak bør beskrives i presentasjonen av konsekvensutredningen. Se kapittel 10.8.

Tiltakshierarkiet

Konsekvensutredningen skal beskrive de tiltakene som er planlagt for å unngå, begrense, istandsette og om mulig kompensere vesentlig negative virkninger for miljø og samfunn, både i bygge- og driftsfasen. Dette går fram av § 23 i KU-forskriften.

Figur: Presentasjon av tiltakshierarkiet. Først og fremst skal man unngå skadevirkninger på miljø og klima. Der det ikke er mulig skal man begrense skaden, deretter istandsette arealer. |Miljødirektoratet

Tiltak for å unngå negative virkninger bør vurderes først. Dette kan innebære en vurdering av endret lokalisering av tiltaket. Å finne nye arealer til utbygging er først og fremst er relevant i overordnede planer. For reguleringsplaner fins det ofte ikke alternative utbyggingsarealer. Det kan likevel være mulig å unngå negativ påvirkning av kulturmiljø innenfor et utbyggingsområde ved å endre plassering av bygninger eller inngrep.

Dersom det ikke er mulig å unngå negative virkninger, bør det vurderes avbøtende tiltak for å begrense de negative virkningene. Slike avbøtende tiltak kan være endring eller tilpasning av utbyggingen innenfor planområdet, for eksempel ved endret plassering av bebyggelse eller ved å sette av arealer innenfor utbyggingsområdet som ikke skal bebygges. Eksempelvis kan det settes av et grøntareal med vegetasjon som fungerer som visuell skjerm, eller tas inn bestemmelse om kotehøyde, som begrenser høyden på ny bebyggelse.

Dersom det ikke er mulig å begrense de negative virkningene, skal det vurderes tiltak for å istandsette arealer. Dette er spesielt aktuelt for anleggsarealene. Anleggsbelter, fyllinger, skjæringer og andre anleggsarealer bør så langt det er mulig istandsettes og revegeteres. Gjennomføring av slike tiltak må beskrives. Det kan også være aktuelt å vurdere istandsetting av eldre bygninger som blir påvirket av planen eller tiltaket.

Dersom det ikke er mulig å unngå eller begrense skade, kan det vurderes kompenserende tiltak. Kompensasjon skal imidlertid bare vurderes dersom det fremdeles gjenstår vesentlige negative virkninger etter at tiltak for å unngå, begrense eller istandsette er vurdert. Kompensasjon er altså siste utvei. Innenfor tema kulturmiljø er det ingen praksis for å sette i gang kompenserende tiltak. Hvert kulturmiljø er unikt, og det å sette i stand et annet kulturmiljø som kompensasjon vil som regel ikke være et tilfredsstillende tiltak.

10.5.11 Vurder usikkerhet ved avbøtende tiltak

Det forutsettes at de avbøtende tiltakene som beskrives i dette kapittelet er relevante og realistiske. Med relevante og realistiske menes at det er økonomisk og teknisk mulig å gjennomføre de avbøtende tiltakene. I enkelte tilfeller kan det imidlertid være usikkerhet knyttet til om avbøtende tiltak kan gjennomføres.

Usikkerheten kan for eksempel være knyttet til om:

• det er praktisk mulig å gjennomføre tiltaket, for eksempel om det er mulig å hindre fjerning av kulturminner eller å etablere en ny vegetasjonsskjerm
• de avbøtende tiltakene gir tilstrekkelig effekt, for eksempel om utforming av ny bebyggelse vil redusere de visuelle virkningene i tilstrekkelig grad
• de avbøtende tiltakene er svært kostbare og at det ikke fins økonomi i prosjektet til å gjennomføre de foreslåtte tiltakene
• det er behov for tiltak på andre eiendommer/ekspropriasjon, for eksempel for å etablere vegetasjonsskjermer
• de avbøtende tiltakene krever overvåkning eller vedlikehold og det er usikkert hvordan slik overvåkning kan gjennomføres

10.5.12 Supplerende vurderinger

En vurdering av påvirkning skal belyse positive og negative virkninger, både direkte og indirekte. Det skal framgå hvor varige påvirkningene er.

En god beskrivelse av skader på miljøet og av eventuelle forbedringer skal bygge opp under den påvirkningsgraden som fastsettes.

Vurderingene bør være etterprøvbare, for å kunne vurdere avbøtende tiltak og eventuell overvåking av tiltaket.

Virkningens varighet

Alle områder som blir berørt av et tiltak eller en plan skal identifiseres, men bare områder som blir varig påvirket skal vurderes. Varig påvirkning kan være både miljøskader og miljøforbedringer. Med varige miljøskader menes både irreversible inngrep og miljøendringer hvor det vil kreve lang tid eller omfattende restaurering for å gjenskape før-situasjonen, hvis det er mulig. Varig påvirkning kan følge både av tiltak i anleggsperioden og av det ferdige tiltaket.

Langsiktige virkninger er varige miljøvirkninger av tiltaket, som kan inntreffe på lang sikt, også utover planen eller tiltakets levetid.

I enkelte tilfeller er det relevant å beskrive midlertidige påvirkninger på et område, gjerne knyttet til anleggsfasen. Beskriv slike virkninger separat fra selve påvirkningsvurderingen.

Indirekte virkninger

Miljøvirkninger som ikke følger direkte av tiltaket eller planen, kalles indirekte virkninger. De kan utløses av tiltaket eller planen. Eksempel: Tiltak og planer som legger til rette for byspredning eller etablering av næringsområder, som i neste omgang gir økte klimagassutslipp eller påvirker friluftsområder, natur- og kulturmiljøer.

Indirekte virkninger er ofte kompliserte å dokumentere og beskrive, og kan være avhengige av mange forskjellige faktorer. De kan være usikre og koblet til forhold som ligger utenfor tiltaket som vurderes. Det kan derfor være riktig å håndtere indirekte virkninger som tilleggsanalyser, eller omtale dem i presentasjonen for beslutningstaker.

Kulturminnelovens bestemmelser om utilbørlig skjemming

Det er forbudt å gjennomføre en rekke tiltak på eller nær automatisk freda kulturminner, som følge av kulturminneloven § 3.

Et av tiltakene er å utilbørlig skjemme automatisk freda kulturminner. Det er ikke lov å påvirke nærområdene til kulturminnene på en slik måte at det får varige konsekvenser for kulturminnene, eller den kulturhistoriske- eller landskapssammenhengen disse inngår i.

Det er kulturminneforvaltningen i fylkeskommunen eller Sametinget som avgjør om et tiltak er utilbørlig skjemmende. Et unntak er for stående kirker som er automatisk freda, altså eldre enn 1650. Her er det Riksantikvaren som avgjør hva som er utilbørlig skjemmende. Det samme gjelder for automatisk freda kulturminner som står på Riksantikvarens liste, for eksempel borganlegg fra middelalderen: 

Vær oppmerksom på at vurderinger fra utredere av grad av påvirkning ikke alltid samsvarer med myndighetenes vurderinger om utilbørlig skjemming. Det kan derfor være nyttig å kontakte fylkeskommunen, Sametinget eller Riksantikvaren i arbeidet med en konsekvensutredning. De kan svare på hva de mener er utilbørlig skjemmende.

Bestemmelsen om utilbørlig skjemming i kulturminneloven slår fast at omgivelsene til automatisk freda kulturminner er viktige både i forståelsen av og vernet av disse kulturminnene.

Se veileder om skjemming av automatisk freda kulturminner fra Riksantikvaren: