10.6 Vurdere konsekvens

Sett først konsekvensgrad på hvert delområde ved bruk av konsekvensvifta i kapittel 10.6.1.

For hvert enkelt delområde brukes konsekvensvifta for å finne planen eller tiltakets konsekvens. Dette er basert på vurderingene av verdi og påvirkning.

Sammenstill deretter konsekvens for alle delområder til samlet konsekvens, ved bruk av konsekvenstabellen i kapittel 10.6.2. Beskriv tydelig hvilke vurderinger som er gjort.

I de to foregående stegene av metoden satte du verdi på hvert delområde, og vurderte hvilken påvirkning planen eller tiltaket har på delområdet. Nå skal du kombinere verdi og påvirkning for å fastsette konsekvensen planen eller tiltaket har for hvert delområde.

Vurderingene av både verdi og påvirkning legger nullalternativet til grunn, og det innebærer at konsekvensene beskriver endringer sammenliknet med nullalternativet. Det gjelder både miljøskader og miljøforbedringer. Noen ganger vil det bare være ett alternativ som vurderes mot nullalternativet.

10.6.1 Sett konsekvensgrad for delområder

Konsekvensgraden for kulturmiljø skal først bestemmes for hvert delområde. Det gjøres ved å sammenstille vurderingene av verdi og påvirkning for hvert kulturmiljø, og plasser disse i konsekvensvifta.

Konsekvensgraden for hvert enkelt delområde eller kulturmiljø skal begrunnes av den som gjennomfører vurderingen. Den vises i tabellen for skala og veiledning for konsekvensvurdering av delområder, som viser konsekvensgradene som følger av ulike kombinasjoner av verdi og påvirkning. Dette danner grunnlaget for en konsekvensvurdering av samlet konsekvens for kulturmiljø for hvert alternativ som konsekvensutredes.

Tabell: skala og veiledning for konsekvensvurdering av delområder

Konsekvensvifta er bygd opp slik at delområder med stor og svært stor verdi kan gis mest negativ konsekvensgrad. De kan få svært alvorlig miljøskade.

De mest positive konsekvensgradene, stor eller svært stor miljøforbedring, er forbeholdt områder eller delområder med lav, ubetydelig eller noe verdi. Her kan avbøtende tiltak, som restaurering eller istandsetting, gi bedret miljøtilstand.  

• Fagutreder begrunner konsekvensgraden for hvert delområde.
• Hvis det er usikkerhet knyttet til vurderingen som er relevant, skal det gjøres rede for den.

Ved en vurdering av konsekvens for kulturmiljøer i by bør du i begrunnelsen av konsekvensvurderingen for det enkelte kulturmiljø beskrive hvordan konsekvensen av planen eller tiltaket er for disse fire nivåene: Landskap, kulturmiljø, bygning og element.

Plassering i konsekvensvifta kan ikke endres basert på faglig skjønn. Hvis forhold endrer seg, må det gjøres nye vurderinger av verdi og påvirkning for delområdene og ny sammenstilling i konsekvensvifta.

10.6.2 Sammenstill konsekvens

Sammenstill konsekvens for alle delområder.

Konsekvensen av et alternativ baserer seg på en sammenstilling av alle konsekvensgradene fra de ulike delområdene. De tiltakene/planene som ikke har delområder, har ikke behov for sammenstilling og kan gå videre til rangering av alternativer.

Sammenstillingen er ikke en matematisk oppgave, men en vurdering av hvilken konsekvensgrad som er mest representativ for hvert alternativ. Sammenstilt konsekvens skal begrunnes, avveininger som er gjort i tilfeller hvor det ikke er en tydelig konsekvensgrad må beskrives.

I utgangspunktet bør høyeste konsekvensgrad gjelde i tilfeller hvor ingen konsekvensgrad utpeker seg. Som hovedregel skal ikke konsekvensgraden settes lavere enn den alvorligste konsekvensgraden, hvis et delområde har fått en av de tre øvre konsekvensgradene, kritisk, svært alvorlig eller alvorlig. I enkelte tilfeller kan dette imidlertid slå feil ut, for eksempel der et svært lite delområde har fått alvorlig konsekvens, mens de øvrige delområdene "bare" har noe negativ konsekvens. I slike tilfeller må utreder vurdere om det blir feil å la det lille delområdet dominere konsekvensgraden for hele planalternativet. Det er likevel viktig at delområder med alvorlig konsekvens ikke "utjevnes" av delområder med mindre alvorlig konsekvens.

For å vurdere samlet vurdering for kulturmiljø skal følgende kriterier benyttes:

Veiledning til sammenstilling

Arbeidet med sammenstilling av konsekvens er en viktig del av utredningen og må få fram det viktigste for tema kulturmiljø. Den samlede konsekvensen og rangeringen for fagtema kulturmiljø er det som blir med videre til den samlede vurderingen av alle fagtema. Se eget kapittel om sammenstilling av fagutredninger.

Når du sammenstiller konsekvens for hele tema kulturmiljø:

• Ta utgangspunkt i konsekvensgradene fra delområdene og avveiningene som er gjort over, og angi en samlet konsekvensgrad for kulturmiljø. Der det foreligger alternativer skal det angis en samlet konsekvensgrad for hvert alternativ.
• Begrunn valg av konsekvensgrad i en kort og konsis tekst. Begrunnelsen skal bygge logisk opp under vurderingene som er gjort over og det skal framgå tydelig hva som har vært utslagsgivende for den samlede konsekvensen for kulturmiljø.

Samlet konsekvensgrad for kulturmiljø skal følge med videre i sammenstillingen av konsekvenser for alle klima- og miljøtemaene

Resultatene fra konsekvensviftene og tilhørende begrunnelse for konsekvensgrad for hvert enkelt delområde, brukes til en samlet vurdering av konsekvensgrad for kulturmiljø for planen eller tiltaket. Hvis det er flere alternativer gis en samlet vurdering for hvert alternativ.

I tillegg til konsekvensgradene for delområdene, er det ytterligere avveininger som bør gjøres for å lande på samlet konsekvensgrad:

Er det særlige hensyn knyttet til kulturmiljø som må vurderes ved fastsetting av konsekvensgrad?

Eksempler:

• Er det særlig verdifulle kulturmiljø som påvirkes av planen eller tiltaket ved ulike alternativer?
• Hva er den mest negative konsekvensgraden?
• Er det store negative konsekvensgrader for flere delområder?
• Vurder hvordan ulike delområder bør vektlegges i forhold til hverandre. Antall delområder, størrelse og konsekvensgrad for delområdene, er forhold som kan være relevante. Dette kan for eksempel gjøres ved å tydeliggjøre hvilke delområder som har vært særlig utslagsgivende i vurderingen, eksempelvis alle eller delområde A og C. Dersom det er særlig alvorlig miljøskade med irreversible virkninger i noen delområder, kan dette også være grunner for å gi delområdet ytterligere vekt.
• Vurder samlede virkninger i tråd med beskrivelsen under. Er det virkninger mellom delområdene som ikke kommer fram fra de separate vurderingene av hvert enkelt delområde. Er det store negative konsekvensgrader for flere delområder?

Utreder må begrunne den samlede konsekvensgraden, slik at det kommer tydelig fram hva som er utslagsgivende, og hva som skiller alternativene fra hverandre og fra nullalternativet.

Ved konsekvensgrad betydelig, alvorlig eller svært alvorlig konsekvens vil planen eller tiltaket kunne være i konflikt med nasjonale og vesentlig regionale interesser på klima- og miljøområdet (rundskriv T-2/16) og dermed kunne være grunnlag for innsigelse.

Sammenstilling av konsekvensgradene fra delområdene kan være er utfordrende om et alternativ inneholder konsekvensgrader fra hele skalaen og det ikke foreligger overvekt eller flertall. Det er viktig at utreder begrunner valg av samlet konsekvens og hvilke verdier som er vektlagt for den samlede konsekvensen.

10.6.3 Vurdere alternativer

Samlet konsekvens gir grunnlag for rangering av alternativer. Alternativene rangeres fra lavest til høyest konsekvens hvor det alternativet som blir rangert som nummer 1 gir minst konsekvenser for kulturmiljø sammenlignet med de andre alternativene.

Dersom flere alternativ får lik konsekvens, kan de rangeres likt. I mange tilfeller kan lik rangering være riktig, men før alternativ rangeres likt må utreder bruke faglig skjønn og spesielt se på hvilke verdier og eventuelle sammenhenger som blir berørt. Er det fortsatt ingenting som kan skille alternativene, er lik rangering riktig. Rangering og konsekvensgrad for de ulike fagtemaene blir med videre til sammenstilling av alle fag.

Rangering av alternativ gjøres i hovedsak ut fra samlet konsekvensgrad. Likevel kan faglig skjønn og kunnskap om verdiene som ligger til grunn for den samlede konsekvensen endre rangeringen. Dersom rangering endres fra det som framstår logisk ut ifra konsekvensgrad må dette begrunnes godt, i tillegg må det framkomme hvilke verdier som er vektlagt for å endre på rangeringen bare basert på samlet konsekvensgrad.

For eksempel kan et delområde med svært høye verdi gi et alternativ en samlet høy konsekvens, selv om de andre delområdene har lave verdier. Samtidig kan et annet alternativ ha samlet høy konsekvens på grunn av flere ulike delområders jevnt over høye verdier. I slike tilfeller kan fagutreder begrunne at sistnevnte rangeres lavere, fordi alternativet vil berøre/ødelegge flere delområder med høy verdi.

Ved konsekvensgrad betydelig, alvorlig eller svært alvorlig konsekvens vil planen eller tiltaket kunne være i konflikt med nasjonale og vesentlig regionale interesser på klima- og miljøområdet (rundskriv T-2/16)  og dermed kunne være grunnlag for innsigelse.

Ulike alternativer vurderes mot hverandre. For hvert alternativ av planen eller tiltaket, skal samlet konsekvens vurderes.

I de forberedende arbeidene med konsekvensutredningen, kan det være pekt på ulike alternativer for planen eller tiltaket. Hvert av alternativene berører et ulikt sett av delområder.

• Nå skal du sammenstille konsekvensen for de ulike delområdene som utgjør planen eller tiltaket, inkludert eventuelle alternativer, og fastsette en samlet konsekvens for kulturmiljø.

Mal for å sammenstille konsekvens

Bruk tabellen under som en mal for å sammenstille konsekvens for alle alternativer.

Bruk kriteriene i tabell 6 over, for å finne samlet konsekvens.

Tabellen justeres med riktig benevnelse og antall delområder og alternativer. Er det ikke hensiktsmessig å dele influensområdet i delområder kan tabellen forenkles til å kun omfatte kulturmiljø og rangering.

Last ned tabellen i word her:

10.6.4 Vurdere samlede virkninger

Ett enkelt tiltak eller en plan har ikke alltid stor virkning på kulturminner eller kulturmiljø. Men i sammenheng med andre planer eller tiltak, kan de samlede virkningene bli for store. Der det er aktuelt skal de samlede virkningene redegjøres for.

Eventuell merbelastning for kulturmiljø, som følger av at flere faktorer virker samtidig, skal synliggjøres i den samlede vurderingen av konsekvens for kulturmiljø.

Samlede virkninger oppstår når flere virkninger virker sammen. Konsekvensutredningen må fange opp slike samlede virkninger. Dette innebærer at ulike typer planer, tiltak og påvirkningsfaktorer må sees i sammenheng. Du må derfor vurdere samlede virkninger for kulturmiljøer sett i lys av virkninger fra allerede gjennomførte, vedtatte eller godkjente planer og tiltak i influensområdet. Virkningene skal begrunnes.

Dette er særlig aktuelt der det er mange og omfattende inngrep, og hvor hele planen, tiltaket eller alternativet kan gi alvorlige konsekvenser for kulturmiljøer. En slik vurdering kan bare gjøres når en ser alle berørte delområder i sammenheng, og også vurderer allerede gjennomførte, vedtatte eller godkjente planer eller tiltak i utredningsområdet.