5.1 Innledning til konsekvensutredning for støy

Innhent tilstrekkelig kunnskap ved bruk av eksisterende informasjon og nye beregninger.

5.1.1 Fagkompetanse og metodikk

Beskriv hvem som har utført støyvurderingen, hvilken fagkompetanse de har og hvilke metoder som er brukt.

I henhold til KU-forskriften § 17 skal utredninger følge anerkjent metodikk og utføres av personer med relevant faglig kompetanse.

Støyberegninger gjøres med anerkjente metoder, og gjennomføres av fagkyndige, som akustikere og myndigheter/firmaer som har spesialisert seg på beregning av støy. Den som utfører beregninger, skal ha kjennskap til metodene som brukes for støyberegning. Det skal kunne dokumenteres hvilken metode som er brukt for beregninger, og hvorfor denne metoden er valgt.

5.1.2 Nullalternativet

Beskriv hvilke planer eller tiltak som er lagt til grunn i nullalternativet. Begrunn eventuelt hvorfor vedtatte planer eller prosjekter ikke er inkludert i nullalternativet.

I henhold til KU-forskriftens § 20 skal konsekvensutredningen inneholde en beskrivelse av den nåværende miljøstanden og en oversikt over hvordan miljøet antas å utvikles seg hvis planen eller tiltaket ikke gjennomføres (null-alternativet).  Nullalternativet skal være definert i planprogrammet eller melding med utredningsprogram. For planer og tiltak uten planprogram eller melding med utredningsprogram må nullalternativet defineres før utredningene starter. Se kapittel 1 Plan- og utredningsprogram for mer informasjon om hvordan nullalternativet vurderes.

Nullalternativet brukes som sammenlikningsgrunnlag når det vurderes hvilken påvirkning en plan eller et tiltak vil ha. Nullalternativet er likt for alle fagtema, men hvert fagtema må vurdere hva dette betyr for sitt fag. For støy omfatter dette en vurdering av dagens støysituasjon for de vedtatte tiltakene og planene som er definert som en del av nullalternativet.

5.1.3 Alternativer som skal utredes

Beskriv hvilke alternativer som skal utredes. Hent alternativvurderingen fra planprogrammet eller melding om utredningsprogram der dette finnes.

I henhold til KU-forskriften § 19 skal konsekvensutredningen redegjøre for relevante og realistiske alternativer. Relevante og realistiske alternativer skal være beskrevet i planprogrammet eller i melding med utredningsprogram. For planer og tiltak uten plan- eller utredningsprogram må alternativene defineres før utredningene starter. Se kapittel 1 Plan- og utredningsprogram for mer informasjon om hvordan alternativer vurderes.

Alle alternativ som er beskrevet i planprogrammet eller melding med utredningsprogram skal utredes.

5.1.4 Influensområdet

Beskriv og begrunn avgrensning av utredningsområdet. Vis plan- eller tiltaksområdet og utredningsområdet på et kart.

Influensområdet er det området der virkninger forventes å kunne opptre, og definerer avgrensningen av konsekvensutredningen.

Influensområdet er:

• Støy som kan påvirke den aktuelle planen - områder utenfor utredningsområdet som i dag har aktivitet som kan ha konsekvenser for planen eller tiltaket, for eksempel der det er støyende virksomheter eller samferdselsanlegg
• Støy fra den aktuelle planen - områder som kan bli påvirket av planen eller tiltaket, for eksempel der endring av trafikkmønsteret fører til at tilgrensende veger får økt trafikk, og dermed økt støynivå.

Influensområdet avgrenses til de områdene hvor støynivået antas å gi overskridelse av grenseverdiene i tabell 2 i T-1442/2021.

Avgrensning av influensområdet skal beskrives og begrunnes.

5.1.5 Avgrensning mot andre fagtema

Beskriv hvilke andre fagområder som blir utredet i prosjektet. Beskriv avgrensning mot andre fagområder. 

Støy i denne sammenhengen omfatter vurdering av hvordan støyen påvirker, og har konsekvens for menneskers helse, og er avgrenset til vurdering av støyfølsom bebyggelse (som definert i T-1442) med tilhørende uteoppholdsarealer.

Støyens påvirkning på og konsekvens for natur- og friluftslivsverdier vurderes under temaene naturmangfold og friluftsliv. Fagpersoner som utreder disse to temaene må få tilgang til beregninger og støykart som viser støysonene i natur- og friluftslivsområder, slik at dette kan vurderes som påvirkning på naturmangfold- og friluftslivsverdier.

Det kan være samspillseffekter mellom støy og luftforurensning som øker risiko for støyplage og negative helsekonsekvenser. Dersom luftforurensning også er et utredningstema fordi det er grunn til å tro at grenseverdiene i retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520) overstiges, bør dette omtales i støyutredningen (se punkt 5.4 om samspillseffekter). Konklusjonene fra støyutredningen bør på tilsvarende måte omtales i utredningen av luftforurensning.