5.2 Støyutredning

Ingress

5.2.1 Innhente kunnskap

Dersom det ikke foreligger gode nok data fra før, må det gjøres støyvurderinger for å få kunnskap om støysituasjonen i et området.

I de fleste tilfeller er det behov for å gjøre nye støyberegninger for å se på endringer i støysituasjonen. I enkelte tilfeller kan det likevel være tilstrekkelig med en kvalitativ vurdering av støysituasjonen. Det kan for eksempel være situasjoner hvor støykilden ikke fanges opp av beregninger på en hensiktsmessig måte, slik som skinneskrik, sporveksling, jagerfly, maksimalverdier og unaturlig amplitudemodelasjon.

Støyberegninger gjøres med anerkjente metoder, og gjennomføres av fagkyndige, som akustikere og myndigheter eller firmaer som har spesialisert seg på beregning av støy. Den som utfører beregninger, skal ha kjennskap til metodene som brukes for støyberegning. Det skal kunne dokumenteres hvilken metode som er brukt for beregninger, og hvorfor denne metoden er valgt.

Følgende beregningsmetoder anbefales:

  • Veg: Nord2000, Nordisk beregningsmetode 1996, CNOSSOS-NO
  • Bane: Nord2000, Nordisk beregningsmetode 1996, CNOSSOS-NO
  • Fly: Til enhver tid siste oppdaterte versjon av et beregningsverktøy i NORTIM-familien, enten NORTIM, REGTIM eller RADTIM
  • Industri:Nordisk beregningsmetode for industristøy (Miljøstyrelsen 1993)
  • Motorsport:Nordisk beregningsmetode for industristøy (Miljøstyrelsen 1993) 
  • Skytebaner: Nord2000
  • Vindkraft: Nord2000

Inngangsdata, beregningsforutsetninger og anerkjente støyberegningsmetoder er angitt i retningslinje T-1442 og i veileder M-2061 (veileder til T-1442). Detaljert informasjon om beregningsforutsetninger for den enkelte støykilde er beskrevet i veileder M-128, kapittel 9.

Alle støyutredninger skal inneholde en beskrivelse av hvilken beregningsmetode som er brukt og oversikt over inngangsdata og parametervalg. Kilder til usikkerhet i inngangsdata og metode, og hvordan dette er håndtert, skal alltid beskrives og diskuteres i støyutredningen. 

Støyberegningene skal presenteres med bruk av følgende kart og tabeller:

  • tabell som viser antall støyfølsomme bygg med støy over grenseverdiene
  • kart som viser støynivå på uteoppholdsarealer i null- alternativet
  • kart som viser støynivå på uteoppholdsarealer for øvrige alternativer, to alternativer kan være med og uten avbøtende tiltak.
  • kart eller figur som viser støynivå på fasader på støyfølsom bebyggelse for null alternativet og øvrige alternativer.
  • kart som viser støynivå i naturområder og i friluftslivsområder

I større prosjekter med anleggsfase over to år skal det også legges ved kart med prognoser over støysoner i anleggsfasen. Støy i anleggsfasen legges ikke til grunn ved vurdering av konsekvens, men er likevel viktig å få synliggjort.

5.2.2 Vurdere om grenseverdier og kvalitetskriterier kan tilfredsstilles

Støyretningslinje T-1442 angir grenseverdier og kvalitetskriterier for støyfølsom bebyggelse. En støyutredning må dokumentere støynivået i et område og vurdere hvilke avbøtende tiltak som kan gjennomføres for å sikre at grenseverdier og kvalitetskriterier kan tilfredsstilles.

Retningslinjens kapittel 3.2 gir informasjon om innhold i støyutredninger. En støyutredning skal inneholde:

  • beskrivelse av om grenseverdier og kvalitetskriterier kan tilfredsstilles, eventuelt en begrunnelse for avvik fra grenseverdier og kvalitetskriterier
  • beskrivelse av hvilke avbøtende tiltak som er vurdert, og hvilke avbøtende tiltak hvilke tiltak som er lagt inn i plankart og bestemmelser (og som derfor ligger til grunn for vurdering av konsekvens som omtalt i punkt 1.2.3)
  • begrunnelse for hvorfor man har valgt disse avbøtende tiltakene
  • vurdering av alternative avbøtende tiltak som kan bidra til at grenseverdier og kvalitetskriterier tilfredsstilles
  • beskrivelse av tiltak for å håndtere bygge- og anleggsstøy i henhold til kapittel 4 i T-1442/2021

For støyende virksomheter skal det også beskrives:

  • om virksomheten drives helkontinuerlig eller bare en del av døgnet, deler av uka eller eventuelt bare deler av året
  • hvordan støynivået varierer over døgnet/uken/året
  • hvorvidt det er innslag av impulsstøy, støy med rentonekarakter eller lavfrekvent støy
  • eventuelt om det har vært naboklager på støy fra virksomheten, og det tidligere er gjort tiltak for å redusere støy fra virksomheten og hvor kostbart har dette vært
  • om virksomheten er omfattet av kapittel 24-32 i forurensningsforskriften og om det er forskriftsfestede grenseverdier i forskriften som blir overskredet

Ytterligere informasjon om industrivirksomheter og krav til innhold i søknader om landbasert industri finnes i Veileder: Søknad om tillatelse for landbasert industri.

Vurdere støykvalitet i bygge og anleggsfasen

Midlertidige virkninger også skal beskrives (se KU-forskriften § 21). Beskriv og vurder støy i bygge- og anleggsfasen. Støy fra bygge- og anleggsarbeid har negative konsekvenser og kan være svært plagsomt for de som utsettes for bygge- og anleggsstøyen. For å redusere ulempene bør det gjøres avbøtende tiltak. Se punkt 5.3.1 for beskrivelse av avbøtende tiltak.

Ulemper i bygge- og anleggsperioden skal imidlertid ikke legges til grunn ved vurdering av konsekvens.

Se punkt 5.2.4 for mer veiledning om utredning av støy i bygge- og anleggsfasen.

5.2.3 Vurdere konsekvens

Konsekvensen av planen eller tiltaket vurderes ved at støyberegningene sammenlignes med nullalternativet. Konsekvensgraden vurderes ut ifra grenseverdiene i retningslinje T-1442, og med bakgrunn i hvorvidt kvalitetskriteriene blir tilfredsstilt eller ikke. Grenseverdiene og kvalitetskriteriene er basert på helseforskning. Det legges til grunn at dersom disse overholdes vil ikke tiltaket gi vesentlig helseplage som følge av støy.

I utgangspunktet vurderes konsekvens uten avbøtende tiltak. Beregning/vurdering uten tiltak er viktig for å vise hva som blir utfallet om tiltak ikke videreføres i bestemmelsene. Da blir konsekvensen uten tiltak beslutningsgrunnlaget for planen.

I de fleste tilfeller vil det imidlertid vurderes ulike støyreduserende tiltak, som voll, skjerm, lokalisering av bebyggelse eller tiltak på fasade. De avbøtende tiltakene som er lagt inn i plankart og er sikret gjennomført i bestemmelser kan legges til grunn for vurdering av konsekvens.

Det er kun tiltak som er sikret gjennom plankart og bestemmelser som kan legges til grunn for vurdering av konsekvens og som dermed reduserer de negative virkningene av en plan.

Dersom det ikke er sikret gjennomføring av konkrete tiltak i kart og bestemmelser kan ikke konsekvensgraden justeres ned. Eksempelvis er det ikke tilstrekkelig med en planbestemmelse som sier at "intensjonen er å sikre tilfredsstillende grenseverdier i henhold til tabell 2 i T-1442/2021". En slik bestemmelse sikrer ikke at det blir gjennomført tiltak. Imidlertid kan en støyskjerm som er regulert inn i plankartet legges til grunn for vurdering av konsekvens, hvis det også står i rekkefølgebestemmelsene at skjermen skal etableres før det gis brukstillatelse til ny støyfølsom bebyggelse.

Konsekvensgraden angis i en skala, som viser hvor alvorlig konsekvensene ved planen eller tiltaket forventes å bli.

TABELLER

 

5.2.4 Konsekvens i bygge- og anleggsfasen

Støy fra bygg og anleggsvirksomhet er karakterisert av høye maksimale støynivåer, uforutsigbare hendelser og varierende støy avhengig av hvilke bygge- og riveprosesser som gjennomføres og når på døgnet aktiviteten forekommer. Det er få studier som har undersøkt virkninger av støy fra bygg- og anleggsvirksomhet, men totalt sett viser studiene at bygge- og anleggsstøy kan gi betydelig støyplage. Slik støy kan også forstyrre kommunikasjon og konsentrasjon, og påvirke eller redusere mulighet for hvile og søvn.

Beskriv bygge- og anleggsfasen og vurder avbøtende tiltak. Hvilke tiltak som er aktuelle og hensiktsmessige å gjennomføre, vil være avhengig av både prosjektet og lokale forhold. Det vil som regel være aktuelt å vurdere et eller flere av følgende mulige tiltak:

  • alternativt oppholdssted,
  • støysvake maskiner og utstyr,
  • driftstidsbegrensninger
  • etablering av (midlertidige) støyskjermer. Skjermingstiltak som skal etableres for permanent driftsituasjon, kan med fordel etableres så tidlig som mulig, slik at de også skjermer i bygge- og anleggsfasen. 

Avbøtende tiltak må vurderes konkret, og fortrinnsvis i dialog med berørte parter. Avbøtende tiltak vil ikke alltid gi støynivå under grenseverdiene, men det bør være et mål at støyplagen reduseres mest mulig.

Se kapittel 6 i støyretningslinje T-1442 og i støyveileder M-2061 for mer veiledning til håndtering av bygge- og anleggsstøy.

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid