7.3 Innhold i støyrapporten

Finn eksisterende kunnskap og undersøk om det er behov for mer kunnskap.

Kilder til usikkerhet i inngangsdata og metode, og hvordan dette er håndtert, skal alltid beskrives og diskuteres i utredningen. 

For mange områder finnes det eksisterende støysonekart, disse kartene kan gi et grunnlag for å vurdere utfordringen, men er sjelden gode nok til å gi detaljert informasjon om et nytt utbyggingsområde. I de fleste tilfeller er det derfor nødvendig å gjøre nye støyberegninger for å se på endringer i støysituasjonen. I enkelte tilfeller kan det likevel være tilstrekkelig med en kvalitativ vurdering av støysituasjonen.

Gjør rede for om det er spesielle utfordringer knyttet til støy fra bygge- og anleggsfasen, for eksempel om det vil være behov for nattarbeid, eller om fasen med svært støyende arbeider (spunting, pæling og andre impulslyder) blir langvarig. Beskriv overordnet om hvordan disse utfordringene kan løses, om det er behov for å sette krav til metodene som skal benyttes, eller om det bør tilbys alternativ overnatting for naboer.

Så langt det er mulig bør det legges ved et kart som synliggjør omtrentlig utbredelse av støy fra anleggsfasen. Kartet skal gi en indikasjon på hvilke områder som må vurderes nærmere ved detaljprosjektering og planlegging av anleggsfasen. Støy i anleggsfasen legges ikke til grunn ved vurdering av konsekvens.

Beskriv hvilken beregningsmetode som er brukt for beregninger, og gi en oversikt over inngangsdata og parametervalg.

7.3.1 Beskriv dagens situasjon

Beskriv dagens støysituasjon i området. Gi en helhetlig vurdering av støysituasjonen i området, og beskriv hvilke støyutfordringer som må håndteres innenfor utbyggingsområdet.

7.3.2 Beskriv fremtidig støysituasjon

Beskriv planforslaget eller tiltaket, og støysituasjonen ved ferdig utbygget løsning.

Formålet med en støyutredning er å vise at grenseverdier og kvalitetskriterier kan tilfredsstilles. Uten denne dokumentasjonen foreligger det ikke tilstrekkelig kunnskap til å kunne ta en beslutning om planen bør vedtas eller ikke.

Støyutredningen skal synliggjøre hvilke støyfølsomme eiendommer som er utsatt for støy og hvor høyt lydnivået er, hvilke avbøtende tiltak som planlegges, og hvilken effekt de har. Presenter støyberegningene ved bruk av kart og tabeller. I henhold til T-1442 kapittel 3.2.1 skal en detaljert støyutredning inneholde:

• kart som viser støynivå på uteoppholdsarealer etter utbygging -med og uten avbøtende tiltak
• kart eller figur som viser støynivå i relevante høyder på fasader -med og uten avbøtende tiltak
• beskrivelse av avbøtende tiltak
• dokumentasjon på at grenseverdiene i tabell 2 og kvalitetskriterier for støyfølsom bebyggelse kan tilfredsstilles

Synliggjør og begrunn dersom det planlegges avvik fra kvalitetskriteriene og grenseverdiene. Dette er viktig for at ansvarlig myndighet kan ta stilling til om avvikene kan aksepteres.

Se mer informasjon om innhold i støyutredninger i kapittel 3.2.1 i støyveileder M-2061.

For støyende virksomheter skal det også beskrives:

• Om virksomheten drives helkontinuerlig eller bare en del av døgnet, deler av uka eller eventuelt bare deler av året
• Hvordan støynivået varierer over døgnet/uken/året
• Hvorvidt det er innslag av impulsstøy, støy med rentonekarakter eller lavfrekvent støy
• Om virksomheten er omfattet av kapittel 24-32 i forurensningsforskriften og om det er forskriftsfestede grenseverdier i forskriften som blir overskredet

Ytterligere informasjon om industrivirksomheter og krav til innhold i søknader om landbasert industri finnes i veilederen om søknad om tillatelse for landbasert industri.

7.4.1      Vurder om grenseverdier og kvalitetskriterier kan tilfredsstilles

Vurder løsninger for å sikre best mulig støyforhold. Vurder om grenseverdier og kvalitetskriterier kan tilfredsstilles. Legg støyretningslinje T-1442 til grunn for vurderingene, og eventuelt grenseverdier gitt i forurensningsforskriften kapittel 24-32 for virksomheter med egne støykrav.

Bruk trinnene i tiltakshierarkiet for å synliggjøre hvilke løsninger som er vurdert.

Vurder først lokalisering for å unngå at bebyggelse plasseres i en støysone.

Vurder deretter plassering av bebyggelse. Ved utbygging av ny støyfølsom bebyggelse er det mulig å velge ulike planløsninger, for å sikre at kvalitetskriteriene overholdes. Se kapittel 4 i støyveileder M-2061 for mer informasjon om planlegging av ny støyfølsom bebyggelse:

Til slutt vurderes lokale avbøtende tiltak, som for eksempel skjerming for å dempe lydnivå på fasade.

Kompenserende tiltak for å forbedre opplevd lydmiljø, og for å kompensere for høyt lydnivå, kan også vurderes. Et eksempel på tiltak kan være utforming av grøntarealer eller nærmiljøområder som bidrar til godt lydmiljø (akustisk design). Viktigheten av godt lydmiljø er grundigere beskrevet i kapittel 1 i støyveileder M-2061.

7.3.4 Vurder og begrunn avbøtende tiltak

Beskriv hvilke avbøtende tiltak som er lagt inn i planforslaget eller søknad om tiltak, og som derfor ligger til grunn for vurdering av konsekvens. Begrunn hvorfor disse avbøtende tiltakene er valgt.

Hensikten med vurderingen av avbøtende tiltak er å avklare hvilke avbøtende tiltak som skal legges til grunn for gjennomføring av planen eller tiltaket, og vurdering av konsekvensgrad.

Se kapittel 4 i retningslinje T-1442 for mer informasjon om utbygging av støyfølsom bebyggelse, og mulige avbøtende tiltak.

Se kapittel 5 i retningslinje T-1442 for mer informasjon om utbygging av støyende anlegg og virksomhet. Her finnes også mer informasjon om kriterier for vurdering og prioritering av avbøtende tiltak.

Relevante og realistiske bestemmelser

Beskriv de avbøtende tiltakene, og vis og begrunn hvordan de kan gjennomføres.

Det forutsettes at de avbøtende tiltakene som beskrives i dette kapittelet er relevante og realistiske. Dette går frem av KU-forskriften § 19. Med relevante og realistiske menes at det er økonomisk og teknisk mulig å gjennomføre de avbøtende tiltakene.

I konsekvensutredningen må utreder ta utgangspunkt i de avbøtende tiltakene som er forutsatt tatt inn i prosjektet. Det er derfor viktig at konsekvensutredningen tar utgangspunkt i relevante og realistiske tiltak, og ikke beskriver en idealsituasjon som ikke er praktisk gjennomførbar.

Formuleringen "Klima- og miljødepartementets retningslinje T-1442 legges til grunn for planen" er ikke en egnet bestemmelse. Det kan heller ikke legges inn som en forutsetning for gjennomføring av prosjektet, dersom utredningen ikke kan dokumentere at grenseverdiene faktisk kan overholdes.

Bestemmelsene må ikke gi inntrykk av at det blir en bedre støysituasjon enn hva som faktisk kan oppnås. Eksempelvis kan ikke bestemmelser si at grenseverdier skal overholdes eller at kvalitetskrav skal oppnås, samtidig som støyutredningen viser at dette ikke vil være mulig. Reguleringsbestemmelsene må angi de grenseverdier og kvalitetskrav som faktisk kan oppnås og vise hvilke avvik det åpnes for, slik at berørte parter får en mest mulig realistisk beskrivelse av fremtidig situasjonen når det gjelder støy og effekten av planlagte avbøtende tiltak. Se mer veiledning om bestemmelser i kapittel 3.2 i støyveileder M-2061.

Konsekvensgrad presenteres både med og uten avbøtende tiltak. Det er kun tiltak som er sikret gjennom plankart og bestemmelser, eller som er innarbeidet i det omsøkte prosjektet, som kan legges til grunn for vurdering av konsekvens.

Beskriv også hvilke andre avbøtende tiltak som er vurdert, og som kan bidra til at grenseverdier og kvalitetskriterier tilfredsstilles.

7.3.5 Vurder usikkerhet ved avbøtende tiltak

Vurder og beskriv usikkerhet ved avbøtende tiltak.

I enkelte tilfeller kan det være usikkerhet knyttet til om avbøtende tiltak kan gjennomføres.

Usikkerheten kan for eksempel være knyttet til om:

• det er praktisk mulig å gjennomføre tiltaket, for eksempel om det er plass til å etablere støyvoller eller skjermer
• de avbøtende tiltakene gir tilstrekkelig effekt, for eksempel ved høye maksimalnivåer eller ved lavfrekvent lyd som er vanskelig å dempe ved vanlige skjermingstiltak
• de avbøtende tiltakene er svært kostbare og at det ikke finnes økonomi i prosjektet til å gjennomføre de foreslåtte tiltakene
• det er behov for tiltak på andre eiendommer/ekspropriasjon
• de avbøtende tiltakene krever overvåkning eller vedlikehold

7.3.6 Vurder støy fra bygge og anleggsfasen

Beskriv og vurder utfordringer ved støy i bygge- og anleggsfasen.

Midlertidige virkninger også skal beskrives (se KU-forskriften § 21). Støy fra bygge- og anleggsarbeid har negative konsekvenser og kan være svært plagsomt for berørte. For å redusere ulempene bør det gjøres avbøtende tiltak. Det er derfor viktig at midlertidige konsekvenser fra bygge- og anleggsfasen også blir vurdert i konsekvensutredningen. Ulemper i bygge- og anleggsperioden skal imidlertid ikke legges til grunn ved vurdering av konsekvens.

Støy fra bygg og anleggsvirksomhet er karakterisert av høye maksimale støynivåer, uforutsigbare hendelser og varierende støy avhengig av hvilke bygge- og riveprosesser som gjennomføres, og når på døgnet aktiviteten forekommer. Det er få studier som har undersøkt virkninger av støy fra bygg- og anleggsvirksomhet, men totalt sett viser studiene at bygge- og anleggsstøy kan gi betydelig støyplage. Slik støy kan også forstyrre kommunikasjon og konsentrasjon, og påvirke eller redusere mulighet for hvile og søvn.

Hvilke tiltak som er aktuelle og hensiktsmessige å gjennomføre, vil være avhengig av både prosjektet og lokale forhold.

Se kapittel 6 i T-1442 og støyveileder M-2061 for mer informasjon og veiledning om hvordan støy fra bygge- og anleggsfasen kan håndteres.

7.3.7 Vurder vibrasjoner og strukturlyd og lavfrekvent lyd

Dersom utbygging av anlegg eller virksomhet kan gi vibrasjoner og strukturlyd, skal det utredes særskilt.

Vibrasjoner kan gi en forverret opplevelse av støy og bør også tas med i vurderingen av godt lydmiljø. Undersøkelser viser at på steder med kraftige vibrasjoner vil den totale plagen være vesentlig høyere enn den tilsvarende totale plagen på steder med samme lydnivå, men med lave vibrasjoner. Lavfrekvente vibrasjoner vil kunne merkes som rystelser inne i bygningene. Mer høyfrekvente vibrasjoner kan avstråles som lyd inne i bygningene. Bidraget kalles strukturlyd og kan i noen tilfeller være godt hørbart og forårsake sjenanse.

Bruk gjeldene grenseverdier for vibrasjoner og strukturlyd som angitt Norsk Standard. Se veileder M-2061 for mer informasjon om vibrasjoner og strukturlyd.

Beskriv lavfrekvent lyd

Beskriv om planen eller tiltaket kan gi lavfrekvent lyd. Dette er spesielt aktuelt for blant annet trafostasjoner, vindturbiner og enkelte industrivirksomheter. Beskriv eventuelt hvilke tiltak som er planlagt for å forebygge eller håndtere utfordringer med lavfrekvent lyd.

Ettersom det ennå ikke er fast satt grenseverdier for lavfrekvent støy i Norge, og det nærmest ikke finnes overkommelige bygningstekniske tiltak mot slik støy, anbefales en føre-var-tilnærming i saker med kjente lavfrekvente kilder. Dette fører blant annet til at avstand mellom kilde og mottaker er en avgjørende faktor.