3.2 Reguleringsplan

I arbeidet med reguleringsplaner må kommunen påse at kommuneplanbestemmelser overholdes og at denne retningslinje legges til grunn for planleggingen.   

Planforslaget skal være tilstrekkelig detaljert. For å kunne ta stilling til planforslag som berører støyutsatte områder med støyfølsom bebyggelse, må det utarbeides en detaljert støyutredning.  

Utredningen skal gi tilstrekkelig kunnskap om støysituasjonen og synliggjøre behovet for tiltak mot støy. Støyutredningen skal bidra til at det utarbeides konkrete og hensiktsmessige reguleringsbestemmelser tilpasset planområdet og støysituasjonen, og gi kommunen et tilstrekkelig grunnlag for å vurdere om planen kan vedtas.

Formålet med en støyutredning er å vise at grenseverdier og kvalitetskriterier kan tilfredsstilles. Uten denne dokumentasjonen foreligger det ikke tilstrekkelig kunnskap til å kunne ta en beslutning om planen bør vedtas eller ikke. Støysituasjonen skal være avklart som en del av planarbeidet.   

Utredningskravet er helt sentralt i plan- og bygningsloven. Kravet om å utrede konsekvenser i arealplaner er derfor uomtvistelig. Utredningskravet gjelder både for planer for støyende virksomhet, samt for planer for ny støyfølsom bebyggelse som utsettes for støy.  

Det fremgår av både plan- og bygningsloven og forskrift om konsekvensutredning at planer skal være tilstrekkelig detaljerte. Med tilstrekkelig detaljert menes at det skal være nok informasjon til at kommunen skal kunne se og vurdere konsekvensene av planforslaget. Jo mer kompleks planen er, og jo vanskeligere støyforhold, desto mer informasjon og utredning er det behov for. Det er imidlertid ikke et mål å innhente mest mulig kunnskap. Kunnskapen som innhentes skal være fokusert på, tilstrekkelig for og relevant for beslutningen som skal fattes.  

For større utbyggingsprosjekter som omfattes av konsekvensutredningsforskriften skal støy utredes i henhold til denne veilederen: 

Støy må være et plantema ved oppstart av reguleringsplan. Det må avklares om planområdet er utsatt for støy, eller om tiltaket som planlegges vil gi støynivå over grenseverdiene for omkringliggende støyfølsom bebyggelse.  

Støysonekart finnes ofte i kartinnsynsløsningen hos den enkelte kommune. Overordnede støysonekart som viser dagens situasjon, finnes også på  miljøstatus.no.

Miljøstatuskartet gir informasjon om utbredelse av støysoner for nåværende situasjon og gir informasjon om hvor støy kan være en utfordring og må utredes nærmere. Kartet er imidlertid ikke detaljert nok til å brukes i detaljplanleggingen. 

Støysonekart som viser områder med støynivå over grenseverdier i tabell 2 i T-1442/2021 for andre beregningshøyder enn 4 meter over terreng, kan vises i andre fargenyanser enn støysonekart med gul og rød sone etter tabell 1. Dette for å illustrere at beregningshøyden i støyutredninger er 1,5 meter for uteoppholdsareal og at dette ikke er direkte sammenlignbart med støysonekart etter tabell 1.   

Det skal i utgangspunktet lages en støyutredning for alle reguleringsplaner hvor det planlegges støyfølsom bebyggelse i en støysone, eller hvor det planlegges støyende anlegg eller virksomhet som gir støy over grenseverdiene for støyfølsom bebyggelse.  

For innhold i støyutredning, se kapittel 3.2.1

3.2.1   Støyutredning

Så tidlig som mulig i reguleringsplanprosessen skal det avklares om planområdet er utsatt for støy. Dette krever en konkret vurdering med utgangspunkt i støysonekart på overordnet nivå og en vurdering av lokale forhold ved planområdet. Dersom området kan være utsatt for støy ovel det foretas en detaljert utredning som inneholder: 

  • kart som viser støynivå på uteoppholdsarealer etter utbygging -med og uten avbøtende tiltak
  • kart eller figur som viser støynivå i relevante høyder på fasader -med og uten avbøtende tiltak
  • beskrivelse av avbøtende tiltak
  • dokumentasjon på at grenseverdiene i tabell 2 og kvalitetskriterier for støyfølsom bebyggelse kan tilfredsstilles 

Dersom det planlegges avvik fra kvalitetskriteriene og grenseverdiene, skal dette synliggjøres og forklares, slik at kommunen kan ta stilling til om avvikene kan aksepteres.  

Dersom planområdet ligger i gul eller rød støysone og i tillegg er utsatt for støy fra flere kilder skal samlet støybelastning vurderes. Beregning av samlet støybelastning kan gjøres i henhold til metode beskrevet i kapittel 2.5. 

Tiltakshaver har ansvar for å få gjennomført støyberegninger i planfasen og framlegge dette for kommunen. Tiltakshaver kan ikke be kommunen utrede støysoner, såfremt kommunen selv ikke er eier av støykilden. Er kommunen selv tiltakshaver, eller legger fram planforslag på eget initiativ, er kommunen ansvarlig for å få utført nødvendige utredninger.   

Støyutredning i reguleringsplansaker skal vise hvordan kvalitetskriteriene innfris, og eventuelle avvik må begrunnes. Vurderingen må basere seg på nøyaktig støyberegning for alle relevante punkter (posisjoner der støyen kan ligge over aktuelle utendørs grenseverdier for støy). Det må brukes beregningsverktøy som følger gjeldende nasjonalt anerkjente metoder, som beskrevet i kap. 2.4. Forenklede metoder kan bare benyttes der det er god margin for å kunne tilfredsstille støygrensene.  

Alle støyberegninger og –målinger har en viss usikkerhet. Kilder til usikkerhet i inngangsdata og metode, og hvordan dette er håndtert, bør derfor alltid beskrives og diskuteres i støyrapporten. Grove beregninger er tilstrekkelig dersom støynivåene ligger tydelig på den rette siden av en grenseverdi. 

Støyutredningen skal inneholde et kart som viser støynivå på uteoppholdsarealer. TEK setter krav om at alle arealer som skal regnes inn som et uteoppholdsareal skal ha tilfredsstillende støyforhold. Støyutredningen må derfor vise støy på alle arealer som skal inngå som uteoppholdsareal, både uterom på bakken og uteoppholdsareal på tak. 

Støyutredningen skal vise støynivå på uteoppholdsarealer før tiltak og etter avbøtende tiltak. Dette er viktig for å se effekten av tiltakene som planlegges og for at det skal dokumenteres at de planlagte tiltakene sikrer at grenseverdiene ikke overskrides.  

Støynivået vil ofte være ulikt for ulike høyder av en fasade. Støyen kan også fordele seg ulikt ut over en fasade. I støyutredningen må det derfor vises støynivå for alle boenheter, slik at det dokumenteres hvor mange boenheter som får en stille side, og hvilke boenheter som er avhengige av avbøtende tiltak og dempet fasade. 

Støyutredningen skal vise støynivå på fasader før tiltak og etter tiltak. Dette er viktig for å se effekten av tiltakene som planlegges og for at det skal dokumenteres at de planlagte tiltakene sikrer at grenseverdiene ikke overskrides. 

 

 

I støyrapporten må det beskrives hvilke avbøtende tiltak som planlegges og hvilken effekt de har. Det må også begrunnes hvorfor man har valgt disse avbøtende tiltakene og om det eventuelt finnes andre alternativer.  

Det er ikke nødvendig, og heller ikke hensiktsmessig, å skrive inn konkrete avbøtende lokale tiltak i bestemmelsene.  Grunnen til dette er at det normalt ikke gjennomføres befaring av private eiendommer i forbindelse med konsekvensutredninger, eller på reguleringsplannivå. Inntil det er gjort befaring på eiendommene og prosjektert lokale tiltak er det derfor usikkerhet knyttet til støynivå innendørs og på privat uteplass, hvilken effekt som kan oppnås av lokale avbøtende tiltak og hvordan disse best kan utformes. Se mer om dette i kapittel 5.2.4. 

Dersom det angis konkret hvilke tiltak som skal gjøres gjør det prosjektering og utbygging mindre fleksibelt, og gir mindre rom til å finne eventuelle andre og bedre avbøtende tiltak.   

Samtidig er det viktig at bestemmelsene hvilke type avbøtende tiltak som aksepteres, for eksempel tiltak på fasade versus kilderettede, eller langsgående skjermingstiltak. Det må også settes krav i bestemmelsene som angir krav til stille side og romfordeling. Dette vil være førende for hvilke avbøtende tiltak som kan velges ved detaljplanlegging og prosjektering.

I støyutredningen skal det vurderes behov for å beregne samlet støybelastning. Dersom planområdet ligger i gul eller rød støysonlegg er utsatt for støy fra mer enn en støykilde, skal samlet støybelastning vurderes og om nødvendig beregnes, som beskrevet i kapittel 2.5.

Kriterier og nærmere beskrivelse av samlet støybelastning finnes i veiledning til kapittel 2.5.

Dersom planlagt tiltak får støykonsekvenser av betydning i andre områder enn i selve utbyggingsområdet, bør støy også vurderes og utredes i influensområder. Se kapittel 5.2.3.

 

3.2.2   Reguleringsplanbestemmelser

Bestemmelser skal tilpasses den enkelte reguleringsplan og angi støygrenser og hvilke grenseverdier og kvalitetskriterier som gjelder for støyfølsom bebyggelse. Anbefalinger til innhold i bestemmelser er vist i kapittel 4 om støyfølsom bebyggelse, kapittel 5 om støyende anlegg og virksomhet og kapittel 6 om bygge- og anleggsvirksomhet. Dersom det er behov for støyskjerm eller støyvoll skal dette vises i plankartet.

I reguleringsplaner utgjør plankart og bestemmelser til sammen den juridiske sikringen av planen. Bestemmelsene er en utdyping av de rammer som fastsettes i selve plankartet. Bestemmelser benyttes for å få en forsvarlig og presis styring med utforming og bruk av arealer og bygg. 

Anbefalinger til innhold i bestemmelser er angitt i kapittel 4 om støyfølsom bebyggelse, kapittel 5 om støyende virksomhet og kapittel 6 om bygge- og anleggsvirksomhet. 

Jernbaneanlegg og veganlegg som er detaljert avklart i gjeldende reguleringsplan etter plan- og bygningsloven er unntatt fra krav om byggesaksbehandling, i henhold til byggesaksforskriften § 4-3. Det er derfor særlig viktig at støy er tilstrekkelig utredet og sikret i reguleringsplanen, og at omfang og utforming av kilderettede tiltak og tiltak som skjermer nært støykilden mot støy tas inn i planens kart og bestemmelser. 

Bestemmelsene må være skrevet i "skal"-form og skal tilpasses den enkelt plan.  

Generelle bestemmelser gir ikke tilstrekkelig forutsigbarhet for hverken utbyggere, myndigheter eller andre berørte parter. Formuleringen "Klima- og miljødepartementets retningslinje T-1442 legges til grunn for planen" er ikke en egnet bestemmelse. En slik bestemmelse gir ikke tilstrekkelig forutsigbarhet for senere planlegging. 

Dersom planen skal tillate avvik fra grenseverdiene, må dette være beskrevet i planbestemmelsene. 

Det bør ikke tas inn lovbestemte krav i bestemmelsene. Det betyr at det ikke er nødvendig å ta inn krav til innendørs støynivå for ny støyfølsom bebyggelse fordi dette følger av byggteknisk forskrift. 

Ved planlegging av støyende anlegg eller virksomhet bør det imidlertid tas inn krav i bestemmelsene som ivaretar innendørs støynivå når det er overskridelser av anbefalte grenseverdier for utendørs støynivå. Mer om dette i kapittel 5.2.2 og 5.3.2. 

 For å sikre at kravene i en planbestemmelse overholdes og følges opp i byggesaken kan det med fordel tas inn en bestemmelse i planen som krever at dokumentasjon, inkludert støyfaglig utredning, fremlegges for kommunen i forbindelse med rammesøknad.  

Bestemmelsene bør også ha rekkefølgebestemmelser som sikrer at støytiltak er etablert før det gis brukstillatelse. 

Dersom støyforholdene unntaksvis ikke er støyfaglig utredet i forbindelse med reguleringsplan, kan det fastsettes krav om at støyforhold skal være vurdert og dokumentert gjennom en støyfaglig utredning i forbindelse med byggesak. 

Veileder er under utarbeidelse.

Eldre arealplaner vil ha rettsvirkning helt til de blir erstattet av annen juridisk bindende plan for samme område. Det vil dermed kunne finnes eldre planer med rettsvirkning, der det ikke er tatt nødvendige støyhensyn. I medhold av slike planer vil tiltakshavere kunne fremme byggesaker for tiltak nevnt i plan- og bygningsloven §§ 20-1, 20-2 og 20-3. Innvilgelse av byggetillatelse, rammetillatelse og igangsettingstillatelse etter byggesaksdelen i plan- og bygningsloven, kan dermed få vesentlige negative støymessige konsekvenser. 
 
Kommunen kan i slike tilfeller kreve støyfaglig utredning. TEK (NS 8175) gir hjemmel for dette.  
 
Kommunen kan også lage en generell bestemmelse i kommuneplanen som krever støyfaglig utredning ved gjennomføring av alle tiltak avgrenset til arealer som berører støysonene, dersom kommunen har et støysonekart, samt for ny støyende virksomhet. 

I medhold av vegloven § 29 er det gitt byggegrenser som, avhengig av trafikkmengde og type område/veg, angir en minsteavstand mellom bygning og veg. Veiledning om byggegrenser på kommuneplannivå er gitt i Samferdsels- og Klima- og miljødepartementets retningslinjer for planlegging av riks- og fylkesveger etter pbl (T-1057).  

Byggegrensene er gitt med bakgrunn i en rekke forskjellige trafikale, sikkerhetsmessige og miljømessige hensyn, og må ikke forveksles med gul og rød støysone. Byggegrenser mot veg og jernbane kan ikke erstatte støysonekart med gule- og røde soner.  

Med unntak av de største veganleggene vil vanligvis avgrensningen av rød sone ligge nærmere vegen enn byggegrensen. Gul sone vil imidlertid ofte strekke seg utenfor byggegrensen.

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid