3.2 Reguleringsplan

I arbeidet med reguleringsplaner må kommunen påse at kommuneplanbestemmelser overholdes og at denne retningslinje legges til grunn for planleggingen. Støysituasjonen skal være avklart som en del av planarbeidet.

Utredningskravet er helt sentralt i plan- og bygningsloven. Kravet om å utrede konsekvenser i arealplaner er derfor uomtvistelig. Utredningskravet gjelder både for planer for støyende virksomhet, samt for planer for ny støyfølsom bebyggelse som utsettes for støy.

Det fremgår av både plan- og bygningsloven og forskrift om konsekvensutredninger at planer skal være tilstrekkelig detaljerte. Med tilstrekkelig detaljert menes at det skal være nok informasjon til at kommunen skal kunne se og vurdere konsekvensene av planforslaget. Jo mer kompleks planen er, og jo mer utfordrende støyforhold, desto mer informasjon og utredning er det behov for. Det er imidlertid ikke et mål å innhente mest mulig kunnskap. Kunnskapen som innhentes skal være fokusert på, tilstrekkelig for og relevant for beslutningen som skal fattes.

For større utbyggingsprosjekter som omfattes av konsekvensutredningsforskriften skal støy utredes i henhold til Miljødirektoratets veileder for konsekvensutredning av klima og miljøtema.

Støy må være et plantema ved oppstart av reguleringsplan. Det må avklares om planområdet er utsatt for støy, eller om tiltaket som planlegges vil gi lydnivå over grenseverdiene for omkringliggende støyfølsom bebyggelse.

Støysonekart finnes ofte i kartinnsynsløsningen hos den enkelte kommune. Overordnede støysonekart som viser dagens situasjon, finnes også på miljøstatus. Miljøstatuskartet gir informasjon om utbredelse av støysoner for nåværende situasjon og gir informasjon om hvor støy kan være en utfordring og må utredes nærmere. Kartet er imidlertid ikke detaljert nok til å brukes i detaljplanleggingen.

Støysonekart som viser områder med lydnivå over grenseverdier i tabell 2 i T-1442/2021 for andre beregningshøyder enn 4 meter over terreng, kan vises i andre fargenyanser enn støysonekart med gul og rød sone etter tabell 1. Dette for å illustrere at beregningshøyden i støyutredninger er 1,5 meter for uteoppholdsareal og at dette ikke er direkte sammenlignbart med støysonekart etter tabell 1. 

Det skal i utgangspunktet lages en støyutredning for alle reguleringsplaner hvor det planlegges støyfølsom bebyggelse i en støysone, eller hvor det planlegges støyende anlegg eller virksomhet som gir støy over grenseverdiene for støyfølsom bebyggelse.

3.2.1 Støyutredning 

Formålet med en støyutredning er å vise at grenseverdier og kvalitetskriterier kan tilfredsstilles. Uten denne dokumentasjonen foreligger det ikke tilstrekkelig kunnskap til å kunne ta en beslutning om planen bør vedtas eller ikke.

Det er forskjell på støyutredninger i en områdeplan og en detaljreguleringsplan:

• En områdeplan gir føringer for utbygging av et stort utbyggingsområde, og avklarer arealbruken, men bestemmer ikke utforming og nøyaktig plassering av bebyggelse og boenheter. Støyutredningen i en områdeplan må derfor være noe grovmasket.
• En detaljregulering gir detaljerte føringer for plassering av bebyggelse, utearealer og veger og bestemmer utforming av bebyggelsen. Støyutredningen i en detaljplan kan dermed avklare lydnivå for både utearealer og den enkelte boenhet.

Dersom det planlegges avvik fra kvalitetskriteriene og grenseverdiene, skal dette synliggjøres og forklares, slik at kommunen kan ta stilling til om avvikene kan aksepteres.

Dersom planområdet ligger i gul eller rød støysone og i tillegg er utsatt for støy fra flere kilder skal samlet støybelastning vurderes.

Beregning av samlet støybelastning kan gjøres i henhold til metode beskrevet i kapittel 2.5.

Støyutredningen må omtale usikkerhet i beregningene, hva usikkerheten skyldes og hvordan den er håndtert.

Støyutredninger i områdeplaner

En områdeplan gir føringer for utbygging av et stort utbyggingsområde, og avklarer arealbruk innenfor området. Hensikten med en støyutredning i en områdeplan er å avklare arealformål innenfor utbyggingsområdet og omtrentlig plassering av bebyggelse.

I områdeplanen bør det jobbes med lokalisering av bebyggelsen, slik at støyfølsom bebyggelse legges i de områdene med best lydforhold. Næringsarealer bør så langt det er mulig brukes for å skjerme for støy fra støykilder utenfor planområdet.

Støyutredningen skal gi det faglige grunnlaget for å vurdere støysituasjonen i utbyggingsområdet. Støyutredningen skal gi nok kunnskap om støysituasjonen til at kommunen kan ta en beslutning om de foreslåtte arealene bør legges ut som nye utbyggingsområder. En støyutredning i en områdeplan skal

• inneholde et støykart som viser lydutbredelse med gule og røde støysoner i henhold til tabell 1
• gi en helhetlig vurdering av støysituasjonen i området
• beskrive hvilke støyutfordringer som må håndteres innenfor utbyggingsområdet
• vurdere om, og eventuelt hvordan, det er mulig å håndtere støysituasjonen i de ulike områdene, for eksempel gjennom ulik plassering av bebyggelse og arealformål
• eventuelt justere arealbruken med bakgrunn i dokumenterte støyutfordringer
• en kvalitativ vurdering av beregningsresultatet, inkludert en vurdering av usikkerhet i beregningene og hvordan denne usikkerheten er håndtert

Oversikten under viser en skjematisk gjennomgang av støyavklaringene som skal gjøres i forbindelse med en områdeplan:

Områdeplanen bør avklare støy i influensområder. Dette kan for eksempel være eksisterende boligområder som får økt lydnivå på grunn av virksomhet eller trafikk fra nytt utbyggingsområde, eller områder som blir preget av bygge- og anleggsvirksomheten. I områdeplanen er det mulig å gjøre grep som reduserer eller forhindrer støyulemper for omkringliggende bebyggelse. Dette kan for eksempel være etablering av nye adkomstveger eller føringer for utbyggingsrekkefølge. Les mer om influensområder i kapittel 1.1.8.

Støyutredninger i detaljregulering

En detaljregulering gir detaljerte føringer for plassering av bebyggelse, utearealer og veger og bestemmer utforming av bebyggelsen. Støyutredningen i en detaljplan kan dermed avklare lydnivå for både utearealer og den enkelte boenhet.

Hensikten med en støyutredning i en detaljreguleringsplan er å vise hvordan kvalitetskriteriene innfris. Utredningen skal også vise om det er behov for avbøtende tiltak, og eventuelt begrunne avvik fra kvalitetskriteriene.

Oversikten under viser en skjematisk gjennomgang av støyavklaringene som skal gjøres i forbindelse med en detaljreguleringsplan:

Dersom området kan være utsatt for støy over grenseverdier i tabell 2, skal det foretas en detaljert utredning. En detaljert støyutredning skal inneholde:

• kart som viser lydnivå på uteoppholdsarealer etter utbygging - med og uten avbøtende tiltak
• kart eller figur som viser lydnivå i relevante høyder på fasader - med og uten avbøtende tiltak
• beskrivelse av avbøtende tiltak (ved behov)
• dokumentasjon på at grenseverdiene i tabell 2 og kvalitetskriterier for støyfølsom bebyggelse kan tilfredsstilles
• beskrivelse av kilder til usikkerhet i inngangsdata og metode, og hvordan dette er håndtert
• En kvalitativ vurdering av beregningsresultater, inkludert en vurdering av usikkerhet i beregningene og hvordan denne usikkerheten er håndtert

Støyutredningen skal inneholde et kart som viser lydnivå på uteoppholdsarealer som skal inngå i uteromsregnskapet for planen.

Lydnivået vil ofte være ulikt for ulike høyder av en fasade. Støyen kan også fordele seg ulikt ut over en fasade. I støyutredningen må det derfor vises lydnivå for alle boenheter, slik at det dokumenteres hvor mange boenheter som får en stille side, og hvilke boenheter som er avhengige av avbøtende tiltak og dempet fasade.

Støyutredningen skal vise lydnivå på aktuelle fasader før tiltak og etter tiltak. Dette er viktig for å se effekten av tiltakene som planlegges og for at det skal dokumenteres at de planlagte tiltakene sikrer at grenseverdiene ikke overskrides og at kvalitetskriteriene kan tilfredsstilles. Det er ikke nødvendig at grenseverdiene overholdes på alle fasader. Det er kun nødvendig med tilfredsstillende lydnivå på fasade på stille side og på dempet fasade.

I støyrapporten må det beskrives hvilke avbøtende tiltak som planlegges og hvilken effekt de har. Det må også begrunnes hvorfor man har valgt disse avbøtende tiltakene og om det eventuelt finnes andre alternativer.

Det er forskjell på slike vurderinger ved utbygging av støyfølsom bebyggelse og ved utbygging av nye støyende anlegg som påvirker eksisterende støyfølsom bebyggelse. Se kapittel 4 for mer veiledning om støyfølsom bebyggelse og kapittel 5 støyende anlegg og virksomhet.

Uteoppholdsarealer

Støyutredningen skal vise lydnivå på uteoppholdsareal som skal regnes med som minste uteoppholdsareal (MUA). I utgangspunktet bør alt areal avsatt til uteoppholdsareal ha tilfredsstillende lydnivå.

Det er kommunen som bestemmer hva som er minste uteoppholdsareal for ny bebyggelse. Kommunen kan også sette krav til hvor stor andel av MUA som skal ha tilfredsstillende lydforhold.

I støyutredningen bør det gjøres en helhetlig vurdering av kvaliteten på uteoppholdsarealet, for å vurdere hvor stor del av utearealet som i tillegg til tilfredsstillende lydforhold har god kvalitet med tanke på både solforhold, innsyn, utsikt med mer.

Samlet støybelastning

I støyutredningen skal det vurderes behov for å beregne samlet støybelastning. Dersom planområdet ligger i gul eller rød støysone og i tillegg er utsatt for støy fra mer enn en støykilde, skal samlet støybelastning vurderes og om nødvendig beregnes, som beskrevet i kapittel 2.5.

Kriterier og nærmere beskrivelse av samlet støybelastning finnes i veiledning til kapittel 2.5.

Influensområde

Dersom planlagt tiltak får støykonsekvenser av betydning i andre områder enn i selve utbyggingsområdet, bør støy også vurderes og utredes i influensområder. Se kapittel 1.1.8.

3.2.2 Reguleringsplanbestemmelser

Det er svært viktig å lage gode bestemmelser i reguleringsplanene. Reguleringsbestemmelsene skal sikre at anbefalingene fra støyutredningen følges opp i planer og byggesaker.

T-1442 er en retningslinje. Anbefalingene i retningslinjen er ikke juridisk bindende i seg selv. I reguleringsplaner utgjør plankart og bestemmelser til sammen den juridiske sikringen av planen. Bestemmelsene er en utdyping av rammene som fastsettes i selve plankartet. Bestemmelser benyttes for å få en forsvarlig og presis styring med utforming og bruk av arealer og bygg.

Det er forskjellige hensyn som skal ivaretas når det bygges støyfølsom bebyggelse, og når det bygges ut støyende virksomheter og anlegg. Veiledning om hvordan bestemmelsene for ulike typer utbyggingsprosjekter bør skrives, finnes i følgende kapitler:

• Se kapittel 4 om støyfølsom bebyggelse og bestemmelser om lokalisering og utforming av bebyggelse
• Se kapittel 5.2 om støyende anlegg og bestemmelser om innendørs og utendørs lydforhold og skjermingstiltak
• Se kapittel 5.3 om støyende virksomhet og bestemmelser om driftstid og aktivitet
• Se kapittel 6 om hvordan bestemmelser kan brukes for å forebygge og håndtere støykonflikter i bygge- og anleggsfasen

Bestemmelsene skal gi forutsigbarhet og klagemulighet

Reguleringsbestemmelsene skal gi rammer for prosjektering og utbygging. Bestemmelsene må sette minimumskrav og bør sikre tilfredsstillende lydnivå, og skal så langt det er mulig sikre at kvalitetskriteriene tilfredsstilles.

Bestemmelsene må ikke gi inntrykk av at det blir en bedre støysituasjon enn hva som faktisk kan oppnås. Eksempelvis kan ikke bestemmelser si at grenseverdier skal overholdes eller at kvalitetskrav skal oppnås, samtidig som støyutredningen viser at dette ikke vil være mulig. Reguleringsbestemmelsene må angi de grenseverdier og kvalitetskrav som faktisk kan oppnås og vise hvilke avvik det åpnes for, slik at berørte parter får en mest mulig realistisk beskrivelse av fremtidig situasjonen når det gjelder støy og effekten av planlagte avbøtende tiltak.

Bestemmelsene skal vise eierne av berørte eiendommer hvilket støynivå de må akseptere i fremtiden. Dersom eiere eller høringsparter mener støyforholdene som fastsettes i bestemmelsene ikke kan aksepteres, har de mulighet til å skrive dette i en høringsuttalelse, eventuelt klage på planvedtaket.

Bestemmelsene skal tilpasses den enkelte plan

Bestemmelsene må være skrevet i "skal"-form og skal tilpasses den enkelt plan.

Generelle bestemmelser gir ikke tilstrekkelig forutsigbarhet for hverken utbyggere, myndigheter eller andre berørte parter.

Formuleringen "Klima- og miljødepartementets retningslinje T-1442 legges til grunn for planen" er ikke en egnet bestemmelse. En slik bestemmelse gir ikke tilstrekkelig forutsigbarhet for senere planlegging, den vil kun sikre at det gjøres en vurdering ved hjelp av retningslinjen.

Hva er sikret i byggteknisk forskrift?

Byggteknisk forskrift setter krav om:

• tilfredsstillende innendørs lydnivå, inkludert vibrasjoner og strukturlyd for ny bebyggelse
• tilfredsstillende lydnivå (og øvrig kvalitet) på uteoppholdsarealer
• tilfredsstillende strukturlydnivå fra trafikk i tunneler og kulverter
• tilfredsstillende vibrasjonsforhold

Byggteknisk forskrift setter ikke krav om:

• lydnivå for eksisterende bebyggelse
• størrelse på uteoppholdsareal og om uteoppholdsarealene skal være private eller fellesarealer
• stille side eller soverom på stille side

Byggteknisk forskrift setter kun krav til lydnivå for ny bebyggelse. Forskriften sikrer ikke tilfredsstillende lydnivå for eksisterende bebyggelse. Ved etablering av støyende anlegg eller virksomheter bør krav til lydnivå for eksisterende bebyggelse derfor sikres gjennom planbestemmelsene.

Forskriften setter også krav om tilfredsstillende lydnivå (og øvrig kvalitet) på uteoppholdsarealer, men ikke krav til størrelse på arealene.

Det er ikke satt eksplisitte krav om stille side eller soverom på stille side i byggteknisk forskrift. Dette dekkes kun av T-1442. Dersom bebyggelsen skal sikres en stille side må dette fastsettes i planbestemmelser for å bli juridisk bindende for utbyggingen.

Sett krav til innendørs støyforhold

Ved etablering av støyende anlegg og virksomhet er ikke innendørs lydnivå for eksisterende støyfølsom bebyggelse sikret i byggteknisk forskrift. Derfor bør bestemmelsene for støyende anlegg og virksomhet stå at for støyfølsom bebyggelse bør det tilstrebes at grenseverdiene i NS 8175 klasse C for innendørs lydnivå innfris.

Dersom planen åpner for mindre avvik fra klasse C, og dermed at klasse D kan aksepteres, må dette også komme frem av bestemmelsene.

Bestemmelsene bør om mulig angi hvor mange soverom som skal sikres tilfredsstillende lydnivå innendørs.

Samordning mellom bestemmelser og vilkår etter forurensningsloven

Det er viktig at krav i bestemmelsene samordnes med eventuell tillatelse etter forurensningsloven. Bestemmelsene i en reguleringsplan bør gi rammene for arealbruken og aktiviteten. Tillatelsen etter forurensningsloven må rettes spesifikt til den aktuelle bedriften og skal utdype bestemmelsene i reguleringsplanen.

Byggegrenser

I medhold av vegloven § 29 og jernbaneloven § 10 er det gitt byggegrenser som med minsteavstand mellom bygning og veg/bane. Veiledning om byggegrenser på kommuneplannivå er gitt i Samferdselsdepartementet og og Klima- og miljødepartementets retningslinjer for planlegging av riks- og fylkesveger etter pbl (T-1057).

Byggegrensene er gitt med bakgrunn i en rekke forskjellige trafikale, sikkerhetsmessige og miljømessige hensyn, og må ikke forveksles med gul og rød støysone. Byggegrenser mot veg og jernbane kan ikke erstatte støysonekart med gule- og røde soner.

Med unntak av de største veganleggene vil vanligvis avgrensningen av rød sone ligge nærmere vegen enn byggegrensen. Gul sone vil imidlertid ofte strekke seg utenfor byggegrensen.

Kommunen kan i slike tilfeller kreve støyfaglig utredning. Byggteknisk forskrift gir hjemmel for dette.

Kommunen kan også lage en generell bestemmelse i kommuneplanen som krever støyfaglig utredning ved gjennomføring av alle tiltak (avgrenset til arealer som berører støysonene, dersom kommunen har et støysonekart, samt for ny støyende virksomhet).