3.1 Kommuneplan

Kommuneplanen er et godt verktøy for å synliggjøre støy, avklare arealbruk og fastsette juridisk bestemmelser.

3.1.1   Støysonekart i kommuneplan

Kommunen har ansvaret for å inkludere støysoner i kommuneplanen på en egnet måte. 

Kommunen skal ved oppstart av arbeidet med kommuneplanen kontakte eiere av støyende anlegg og virksomheter for å få utarbeidet og oversendt støysonekart. Kommunen bør sammenstille disse kartene til et oversiktskart for alle støykilder.  

Støysonekart skal følge med kommuneplanen på høring, og bør gjøres tilgjengelig i en kartinnsynsløsning.  

Støysonekartet skal vise soneinndelingen som angitt i tabell 1 med gule og røde støysoner. Der det er gjort kartlegging av stille områder som angitt i tabell 3 bør dette også synliggjøres.  

Støy er et av temaene som skal være utredet i kommuneplanen. For alle nye utbyggingsområder må det beskrives om utbyggingsområdet ligger i en støysone, eller om utbyggingsformålet kan medføre støy.

Veileder til forskrift om konsekvensutredning, og utredningskrav i kommuneplanen finner du her: 

Krav til utredningsnivå og sjekklister for å utarbeide støyrapporter i kommuneplaner finner du på denne siden i veilederen.  

Kommunen er ansvarlig for å utarbeide et støysonekart som viser støysituasjonen, men kan be anleggseierne utarbeide kart for sine anlegg og virksomheter. Dette er beskrevet i kapittel 2.1.  

Støysoner skal synliggjøres i kommuneplanens arealdel. Fremstilling av støysoner bør normalt dekke hele kommunen, og være del av det digitale kommuneplankartet.   

Støykartene kan legges ved kommuneplane som temakart og gjøres tilgjengelig som et kartlag i kommunens kartløsning. Støysoner kan også tegnes inn i kommuneplankartet som hensynssoner. Se også kapittel 3.1.2 om å avklare arealbruk. 

Bruk av hensynssoner i kommuneplankartet vil synliggjøre eventuell overlapp mellom støysoner og utbyggingsområder. Dette kan bidra til å øke bevisstheten rundt støysonene. Samtidig er det en fare for at omfattende bruk av ulike typer hensynssoner i arealplankartet. For eksempel støy, ras, naturverdier og høyspenttraseer, vil medføre mange overlappende hensynssoner. Dette kan redusere lesbarheten i kartet.   

Dersom kommunen ønsker å bruke hensynssoner for å synliggjøre de største varige støykildene, kan disse støysonene legges inn som hensynssoner etter plan- og bygningsloven § 11-8 a) sikrings-, støy- og faresoner. Det kan også tas inn bestemmelser til denne hensynssonen som setter vilkår for arealbruk innenfor sonen. 

 

Et alternativ til juridisk bindende støysoner på kommuneplannivå er bruk av tematisk kommunedelplan etter plan- og bygningsloven § 11-1 tredje ledd.

Planen vil da omfatte temaet støy. For kommunedelplaner har man de samme mulighetene til å bruke bestemmelser som i kommuneplanen, og planen kan både inneha juridisk bindende bestemmelser, eller bestemmelser kan utformes som retningslinjer for planlegging.

Kommunen bør foreta en løpende oppdatering av det digitale støysonekartet. Dersom støysonekartet henter informasjon fra anleggseiernes karttjenester/databaser vil kartet oppdateres etter hvert som anleggseierne publiserer nye og oppdaterte kart. 

Datasett i det offentlige kartgrunnlaget er beskrevet i statusregisteret på den nasjonale geoportalen, geonorge.no. Kartverket har en generell informasjonsside om det offentlige kartgrunnlaget på kartverket.no. 

Støysonekartet skal vise soneinndelingen som angitt i tabell 1 med gule og røde støysoner.  

Det er ikke nødvendig å beregne maksimalstøynivå i støysonekart dersom ekvivalent støynivå åpenbart er bestemmende for støysonenes utbredelse. For kilder som har jevn, vedvarende aktivitet vil ekvivalentnivåene vanligvis være dimensjonerende for støysonene. Dette er nærmere omtalt i kapittel 2.1.  

Kartlegging av stille områder som angitt i tabell 3 bør synliggjøres på et temakart. Støynivået i de bynære områdene vil ofte være over Lden 55 dB og dermed bli fremstilt som et gult område i støysonekart. Disse områdene er likevel viktige for byens befolkning og kommunen kan velge ut også slike områder som stille områder, som omtalt i kapittel 2.3, for å hindre at støynivået i områdene skal øke.  

3.1.2   Avklare arealbruk

I arbeidet med kommune- og områdeplan må kommunen avklare hvilke områder som er egnet for ny støyfølsom bebyggelse - og hvilke områder som ikke er egnet for støyfølsom bebyggelse. Det bør også avklares hvr som er egnet for ny støyende virksomhet. Disse vurderingene må gjøres på bakgrunn av kunnskap om støyforholdene i kommunen.   

Dersom det skal etableres støyfølsom bebyggelse i en støysone, er det viktig at støysonene synliggjøres og at premissene for utbygging avklares i arbeidet med kommune- og områdeplanen, og sikres i bestemmelsene. Gul sone er en vurderingssone, hvor det må planlegges godt for å oppnå tilfredsstillende støyforhold. Rød sone er i utgangspunktet ikke egnet for støyfølsom bebyggelse. Se også punkt 3.1.3 om utbygging i rød støysone. 

Hvis det er tvil om arealet er egnet til støyfølsomt bruksformål, skal dette avklares på kommuneplannivå. I all hovedsak bør det unngås å utsette avgjørelsen til nivået for område- og reguleringsplan, eller til byggesaken.  

Støy fra luftfart har en annen karakter enn støy fra annen samferdsel som veg og bane. Det er færre støyhendelser, men støynivået er høyere enn for andre transportkilder. Dette innebærer at det også kan være lange perioder uten slik støy, og dette vil variere fra flyplass til flyplass. Det er vanskeligere å skjerme for støy som kommer ovenfra og ikke alltid følger faste traseer. Det bør derfor vises ekstra varsomhet ved utbygging i støysone fra luftfart. Frekvensen og forutsigbarhet av støyhendelser påvirker grad av støyplage.  

Det kan være samspillseffekter mellom støy og luftforurensning som øker risiko for støyplage og negative helsekonsekvens. Dersom området har luftforurensning som overstiger de anbefalte grenseverdiene i retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520), bør det derfor tas særlig hensyn i planleggingen. Det bør gjøres en medisinskfaglig og helhetlig vurdering av helsekonsekvens før kommunen tillater støyfølsom arealbruk i slike områder.

I arbeidet med kommune- og områdeplan må kommunen avklare hvilke områder som er egnet for ny støyfølsom bebyggelse - og hvilke områder som ikke er egnet for støyfølsom bebyggelse. Det bør også avklares hvilke områder som er egnet for ny støyende virksomhet. Disse vurderingene må gjøres på bakgrunn av kunnskap om støyforholdene i kommunen.   

Når kommunen skal vurdere om et område er egnet for ny støyfølsom bebyggelse bør det tas utgangspunkt i støysonekartet. Jo høyere støynivå, desto mindre egnet er området for støyfølsom bebyggelse. Relevante spørsmål å stille er: 

  • Er utbyggingen i henhold til intensjoner i statlige planretningslinjer for bolig-, areal- og transportplanlegging (SRP-BATP)? 
  • Hvor stor del av området er i en gul eller rød støysone? 
  • Hvor høyt er støynivået? 
  • Er det flere støykilder?
  • Er det mulig å bygge med stille side?
  • Vil planforslaget medføre tap av stille områder?
  • Finnes det andre egnede utbyggingsområder i kommunen som er bedre egnet?
  • Er området også utsatt for luftforurensning?
  • Er det også vibrasjoner i området som kan øke støyplagen?

Dersom store deler av området er dekket av en støysone og støynivået ligger i øvre del av gul sone eller i rød sone bør det vurderes om det finnes andre områder som er mer egnet for utbygging. Det bør i utgangspunktet ikke åpnes for nye utbyggingsområder for støyfølsomt bruksformål i rød støysone. Dette omtales i punkt 3.1.3.  

Dersom det er sannsynlig at støysonene enkelt kan avgrenses ved bruk av langsgående skjermer eller voller kan dette legges til grunn i vurderingene. 

 

Flere kommuner ønsker å legge til rette for industri- og næringsarealer for ny virksomhet uten at det er kjent hvilken virksomhet som skal etableres i området. Siden det foreligger lite kunnskap om faktiske støykilder, anses det som lite hensiktsmessig å utføre støyberegninger i denne fasen.

Det viktigste i slike tilfeller, er å vurdere hvilken type bebyggelse som ligger i området rundt og vurdere hvordan denne bebyggelsen kan bli påvirket av ny støyende virksomhet. Relevante spørsmål å stille i slike tilfeller kan være:

  • Vil planforslaget kunne medføre at (flere) mennesker utsettes for støy over grenseverdiene?
  • Vil planforslaget kunne medføre tap av "stille soner" og eventuelt økt støynivå i natur- og rekreasjonsnivåer?
  • Vil planforslaget kunne gi støynivå over grenseverdiene i T-1442 og dermed begrense bruken av arealene rundt?
  • Kan støydempende tiltak redusere støynivået for bebyggelsen nok til å tilfredsstille anbefalingene i T-1442?

For å forebygge at det totale støybidraget fra framtidige virksomheter overskrider grenseverdiene i tabell 2 i T-1442 kan det i slike tilfeller tas inn bestemmelser i planen som setter strengere grenseverdier for ekvivalentnivå enn angitt i tabell 2.

Se nærmere omtale av dette i kapittel 5.3.4.

I kommuneplanen må det tas inn bestemmelser som sier hvordan støy skal håndteres i reguleringsplaner og byggesaker. Hvilke punkter som bør inngå i bestemmelsene i kommuneplanen er angitt i punkt 3.1.5. 

Dersom det gjennom utredning går frem at nye utbyggingsområder er utsatt for høye støynivåer eller vil medføre høye støynivåer for eksisterende støyfølsom bebyggelse bør dette tillegges vekt. Kommuneplanen skal gi forutsigbarhet og områder som avsettes i planen skal som et utgangspunkt kunne bygges ut.   

Dersom det er usikkert om området er egnet for utbygging bør området tas ut av planforslaget. Alternativt må det gjøres støyberegninger i tidlig fase ut fra et worst case scenario, eller vurdere ulike alternativer/scenarier opp mot hverandre for å redusere usikkerheten.   

I all hovedsak bør det unngås å utsette avgjørelse om et områdes egnethet for utbygging til område- og reguleringsplan. Ved mer detaljerte- og senere utredninger kan det likevel avdekkes at området eller deler av området ikke er egnet. 

Flystøy har en annen karakter enn støy fra annen samferdsel som veg og bane. Det er også vanskeligere å skjerme for flystøy, fordi støyen kommer ovenfra, og fly følger ikke alltid faste traséer. Traseer og støynivå vil også variere mye med vær og spesielt vindretning. I perioder med en fremherskende vindretning kan noen områder få betydelig økt støynivå. Fordi støyen kommer ovenfra og ikke nødvendigvis følger faste traséer vil ordinære skjermingstiltak ofte ha begrenset effekt, og det vil i mange tilfeller ikke være mulig å oppnå stille side og stille uteareal.  

Antall flybevegelser per døgn, støynivå, og forutsigbarhet når det gjelder støyhendelser påvirker grad av støyplage. Flyvninger på sen kveld og i nattperioden kan forstyrre søvn og øke støyplagen. Maksimale støynivåer kan være svært høye i nærområdene ved flyplassen, og dersom en flyplass har få flybevegelser kan områdene være uegnet til bebyggelse selv om ekvivalentnivåene ikke er høyere enn det som retningslinjen tillater. 

Det er færre støyhendelser, men støynivået er høyere enn for andre transportkilder. Dette innebærer at det også kan være lange perioder uten slik støy, samtidig vil dette variere fra flyplass til flyplass.  

Fly og helikopter gir lavfrekvent støy. Det er ikke grenseverdier for lavfrekvent støy i det norske regelverket i dag. På oppdrag fra Miljødirektoratet gjorde FHI i 2012 en vurdering av grenseverdier for lavfrekvent støy. Utredningen (som i hovedsak var knyttet til vindkraft) viste at den gjeldende anbefalte støygrensen utendørs også sikrer ivaretakelse av lavfrekvent innendørs støy. Miljødirektoratet konkluderte på bakgrunn av dette arbeidet med at det på det nåværende tidspunkt ikke er grunnlag for å innføre egne grenseverdier for lavfrekvent støy i Norge.  

Norske retningslinjer må være fundert på kvalitetssikret kunnskap og forskning. Miljødirektoratet vurderer at vi per i dag ikke har tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag til å ta inn grenseverdier for lavfrekvent støy i norsk støyretningslinje. Miljødirektoratet vil imidlertid følge med på arbeidet som gjøres av FHI og vil gjøre nye vurderinger etter hvert som kunnskapsgrunnlaget blir bedre. 

Det er derfor relevant å få kunnskap om hvordan flymønsteret er, og hvordan det kan utvikle seg videre, før det avgjøres om området er egnet for utbygging eller ikke. Relevante spørsmål å avklare ved utbygging i en flystøysone kan være: 

  • Hvor mange daglige avganger er det?
  • Er det flyvninger tidlig morgen og sen kveld? Er det flyvninger også i nattperioden?
  • Er det helikopterflyvninger?
  • Har helikopterflyvninger jevn frekvens, eller varierer flymønsteret gjennom uka? 
  • Er det helikopterflyvninger i kvelds- og nattperioden?  

Dersom et støyutsatt område også har luftforurensning som også overstiger de anbefalte grenseverdiene i retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520), bør det derfor tas særlig hensyn i planleggingen. 

 

I folkehelseloven er det et krav om at kommunen skal fremme folkehelse og ha oversikt over påvirkningsfaktorer for helse. Dette innebærer at kommunelegen eller annen medisinskfaglig rådgiver bør inkluderes i vurderingen av nye planforslag.

I planer hvor det foreslås utbygging av ny støyfølsom bebyggelse i en støysone, eller utbygging av støyende anlegg eller virksomhet, bør kommunelegens vurderinger fremgå av kommunens saksbehandling. 

Dette er spesielt viktig der det legges til rette for støyfølsom arealbruk i rød støysone, eller der det kan være samspillseffekter mellom støy og luftforurensning som øker risiko for støyplage og negative helsekonsekvenser.

3.1.3   Avklare arealbruk i rød støysone 

Rød støysone er i utgangspunktet ikke egnet for utbygging av ny støyfølsom bebyggelse.   

Utvikling av sentrums- og fortettingsområder samt kollektivknutepunkter i samsvar med målsettingene i Statlige planretningslinjer for bolig-, areal og transportplanlegging (SRP-BATP) kan likevel gi grunnlag for å vurdere utbygging i rød støysone. ør ikke tillates utenfor disse prioriterte sentrums- og utviklingsområder angitt i kommuneplan.    

Dersom kommunen ønsker å legge til rette for ny støyfølsom bebyggelse i rød støysone, skal dette begrunnes. Kommuneplanen skal vise de områdene der det tillates støyfølsom bebyggelse i rød støysone. Det bør spesifikt stå i bestemmelsene at det tillates støyfølsomt bruksformål i rød støysone. Utstrekning av utbyggingsarealer i rød støysone skal tydelig fremkomme av kommuneplanen, gjennom arealformål eller hensynssoner, eventuelt gjennom bestemmelsene.    

Før det åpnes for ny støyfølsom bebyggelse i rød støysone bør det vurderes om andre forhold av betydning for helse og bokvalitet er gode nok. Eksempler på andre forhold av betydning kan være tilgang til grøntområder og arealer for uteopphold med god kvalitet, trafikksikre forbindelseslinjer til større rekreasjonsområder og sol-/lysforhold. Medisinskfaglig rådgivning anbefales ved den helhetlige vurderingen som må gjøres av helsekonsekvens før kommunen tillater støyfølsom arealbruk i rød støysone. 

Det er en klar korrelasjon mellom støynivå og støyplage. Jo høyere støynivå, desto flere er plaget av støy. Høyt støynivå gjør det også mer krevende å bygge ut, og det er vanskeligere å sikre at kvalitetskriteriene i T-1442 kan innfris. I rød støysone vil det også ofte være ytterligere ulemper, knyttet til blant annet trafikksikkerhet og nabolag og nærmiljø med luftforurensning. Det bør derfor unngås å bygge ut i rød støysone.

Fordi høyt støynivå gir mer støyplage bør det unngås å bygge støyfølsom bebyggelse i rød støysone. Det er imidlertid åpnet for å bygge i rød støysone i prioriterte sentrums- og utviklingsområder. 

Prioriterte sentrum- og utviklingsområder er i begrepslista i kapittel 8 definert som: 

Sentrums- og fortettingsområder, samt kollektivknutepunkter, med arealutnyttelse utover det typiske som kommunen i sine overordnede planer har prioritert som områder hvor det er spesielt viktig med boligbygging, fortetting og transformasjon for å utvikle urbane, tette og attraktive sentre hvor det skal være lett å velge gange, sykkel og kollektiv. Områdene bygger opp under nullvekstmålet og intensjonene i Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (SPR-BATP). 

Utbygging i rød støysone knyttes opp til de sentrums- og utviklingsområdene hvor kommunen gjennom sin planlegging viser at de bygger opp under intensjonene i Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (SPR-BATP). Det innebærer at sentrumsområdet blir planlagt med fortetting og transformasjon, høy utnyttelse og tilrettelegging for gange, sykkel og kollektivtilbud. I slike områder vil intensjonene om sentrumsutvikling fremgå av bestemmelser til planen som setter krav om blant annet høy utnyttelse og lav parkeringsdekning, som beskrevet i SPR-BATP.  

I grendesentre hvor det er ønske om mer romslig utbygging, med lavere utnyttelsesgrad bør det ikke tillates utbygging i rød støysone. I områder hvor det finnes alternative utbyggingsområder utenfor rød støysone bør disse bygges ut først.  

For å vurdere om et område kan anses som et prioritert sentrums- og utviklingsområde kan det være relevant å vurdere følgende spørsmål: 

  • Er det ønske om at sentrumsområdet blir planlagt med fortetting og høy utnyttelsesgrad? 
  • Er det gitt statlige midler for sentrumsutvikling og fortetting?
  • Finnes det en utviklingsplan/byvekstavtale for området med føringer, retningslinjer eller bestemmelser om blant annet høy utnyttelse og lav parkeringsdekning, som beskrevet i SPR-BATP?  
  • Finnes det alternative utbyggingsområder utenfor rød støysone? 

Det er flere måter å definere sentrum- og utviklingsområder på, og dette er ulikt definert mellom kommunene i dag. Noen kommuner har kun definert bysentumsområdet, mens andre kommuner har inkludert lokale sentra og knutepunkt inn i samme definisjon. Kommunene har også definert ulike krav til frekvens på kollektivtilbud og sentralitet i slike områder. Det er også ulike måter å fremstille sentrumsområder i arealplankartet på, hvor noen kommuner kun bruker hovedformålet bebyggelse og anlegg for alle sentrumsområder, mens andre kommuner har differensiert mellom områder med ulikt nivå av sentralitet og fortettingskrav. 

En veileder om å avgrense og synliggjøre sentrumsområder er under utarbeiding. 

Selv i prioriterte sentrums- og utviklingsområder bør områdene hvor det åpnes for utbygging i rød støysone avgrenses.   

Det bør gjøres en konkret vurdering av alle utbyggingsområdene i rød sone, for å vurdere om de er egnet for utbygging av støyfølsom bebyggelse.  

Dersom kommunen åpner for nye utbyggingsområder i rød støysone må dette begrunnes. Begrunnelsen skal fremgå av planbeskrivelsen. I begrunnelsen er det relevant å synliggjøre følgende forhold:  

  • Hvorfor det er viktig med utbygging i dette området
  • At kommunen i kommuneplanen har vist at området er et prioritert sentrums- og utviklingsområde 
  • Om det er andre utbyggingsområder utenfor rød støysone som kan bygges ut før dette arealet tas i bruk
  • Om det er sannsynlig at det er mulig å få tilfredsstillende støyforhold og oppfylle kvalitetskriteriene ved utbygging 

Utstrekning av utbyggingsarealer i rød støysone skal tydelig fremkomme av kommuneplanen, gjennom arealformål eller hensynssoner og gjennom bestemmelsene.  

Det er anbefalt å vise områdene som arealformål i plankartet. Områdene kan for eksempel vises med arealformål etter plan- og bygningsloven § 11-7 sentrumskjerne (sosikode 1130-2) eller byfortettingssone (sosikode 1130).   

Dersom det i stedet for arealformål er ønskelig å vise områdene som hensynssoner etter pbl. § 11-8 a) sikrings-, støy- og faresoner er det mulig.   

Enten det brukes arealformål eller hensynssoner skal det knyttes bestemmelser til arealformål og hensynssonen, for å gi vilkår for utbygging innenfor disse områdene. 

Før det åpnes for ny støyfølsom bebyggelse i rød støysone bør det vurderes om områdene er egnet for utbygging av støyfølsom bebyggelse, ved hjelp av følgende kriterier: 

  • Er det er mulig å få tilfredsstillende støyforhold og oppfylle kvalitetskriteriene?
  • Er det mulig å få til stille side for ny bebyggelse, når alle støykilder tas i betraktning (samlet støybelastning)? 
  • Er det fleksibilitet nok på tomta til å vurdere ulik lokalisering av bebyggelsen for å oppnå stille side og gode stille uteoppholdsarealer? 
  • Finnes det egnede grøntområder og stille områder i nærheten? 

Noen foreslåtte utbyggingsområder kan ha begrensninger som gjør at det er vanskelig å sannsynliggjøre at områdene er egnet for støyfølsom bebyggelse. Da bør områdene tas ut av planen. 

Dersom det åpnes for utbygging i rød støysone i kommuneplanen bør kommunen legge vekt på å sikre ny bebyggelse andre kvaliteter som har betydning for å unngå støyplage. Som omtalt i kapittel 1.2 er faktorer som kan redusere støyplage blant annet: 

  • Lave støynivåer innendørs 
  • Tilgang til stille side (hvor soverom kan plasseres) 
  • Stille uteoppholdsareal 
  • Nabolag med godt lydmiljø og grøntanlegg
  • Inngangsparti på stille side 

For å sikre at slike kvaliteter blir ivaretatt må disse kvalitetene sikres gjennom bestemmelser i kommuneplanen hvor det settes vilkår/krav om at kvalitetene skal ivaretas ved utbygging. 

Ved vurdering av kvalitet i rød støysone kan det derfor være relevant å vurdere om det er mulig å innfri kvalitetskriteriene og om det er andre kvaliteter i området som kan kompensere for høyt støynivå.  

Kompenserende forhold kan blant annet være tilgang til sol og lys, utsikt, kvalitativt gode uteoppholdsarealer, fellesarealer innendørs eller andre faktorer som fremmer trivsel og helse.  

Det må gjøres en konkret vurdering av hvilke kompenserende tiltak som er egnet, og mulige å gjennomføre i det enkelte prosjekt. Utforming av uteoppholdsarealer og innendørs arealer må imidlertid være av høy kvalitet for at de skal kunne regnes som et kompenserende tiltak. 

 

I folkehelseloven er det krav om at kommunen skal fremme folkehelse og ha oversikt over påvirkningsfaktorer for helse. Dette er spesielt viktig når det tilrettelegges for støyfølsom arealbruk i områder med rød støysone, hvor det også kan være samspillseffekter mellom støy og luftforurensning som øker risiko for støyplage og helsekonsekvens. 

Ved utbygging i rød støysone og i områder med både høye støynivåer og luftforurensning anbefales det derfor sterkt at kommuneoverlegen eller annen medisinskfaglig rådgiver vurderer planforslaget. Den medisinskfaglige vurderingen bør fremgå av planforslaget. 

3.1.4   Synliggjøre natur- og rekreasjonsområder - stille områder

Det er behov for å ivareta natur og rekreasjonsområder og stille områder både i tettbygde områder og utenfor tettstedsbebyggelsen. Det er spesielt viktig å sette av stille natur- og rekreasjonsområder i by- og fortettingsområder hvor det åpnes for utbygging i rød støysone.  

Stille områder bør kartlegges og synliggjøres i kommuneplanen. Kommunen har ansvar for å kartlegge støynivå og lydmiljø i disse områdene. Ved kartlegging og prioritering av slike områder må kommunen gjøre en vurdering av hvilket støynivå som kan aksepteres, som beskrevet i kapittel 2.3.  

Kommunen bør prioritere og synliggjøre stille områder i temakart. Det anbefales å ta inn bestemmelser i kommuneplanen som hindrer nedbygging av arealene, og som sikrer at ny støyende virksomhet lokaliseres og utformes slik at støynivået i de avsatte stille områdene forblir uendret eller dempes.

Tilgang til stille områder er viktig for å redusere støyplage og forebygge helsekonsekvens. Dette er nærmere omtalt i kapittel 2.3 og på temaside for stille områder. 

 

I fortettingsområder med mye trafikk og støy er det ofte vanskelig å få tilfredsstillende støynivå på utearealer. I tillegg er private uteplasser ofte begrenset til skjermede plasser med begrenset areal.   

Tilgang til nærliggende grøntarealer og stille områder kan redusere støyplage. For å redusere støyplage er det derfor viktig å sette av stille natur- og rekreasjonsområder, spesielt i by- og fortettingsområder hvor det åpnes for utbygging i rød støysone. 

Det anbefales å fremstille stille områder i egne temakart som følger kommuneplanen. Større områder kan også vises direkte med arealformål grønnstruktur i kommuneplanen (§ 12-7 punkt 3 Grønnstruktur: naturområde, turdrag, friområde og park). Det kan tas inn bestemmelser i kommuneplanen som gir juridisk sikring av disse arealene.  

Stille områder kan også vises som hensynssone etter § 11-8 c) Sone med særlig hensyn. Det kan ikke knyttes planbestemmelser til denne hensynssonen, kun retningslinjer. En slik hensynssone gir dermed ikke de stille områdene et juridisk vern.  

Utarbeiding av støysonekart og kartlegging av stille områder bør gjennomføres som et ledd i at kommunen utarbeider en plan for motorisert ferdsel (f.eks. snøscooter, vannscooter) i kommunen. Dersom støysoner fra motorisert ferdsel viser økt støy i kartlagte stille områder, bør traséer for motorferdsel justeres for å hindre økt støynivå i stille områder.  

Se for øvrig veiledning om stille områder under kapittel 2.3 og på temaside for stille områder. 

Ved kartlegging og prioritering av slike områder må kommunen gjøre en vurdering av hvilket støynivå som kan aksepteres, som beskrevet i kapittel 2.3.  

Kommunen bør unngå å lokalisere nye støykilder slik at verdifulle rekreasjonsområder og stille områder reduseres i omfang eller får økt støynivå.   

Kommunen bør synliggjøre utvalgte stille områder på et temakart. Kommunen bør også ta inn bestemmelser i kommuneplanen som hindrer nedbygging av arealene, og som sikrer at ny støyende virksomhet lokaliseres og utformes slik at støynivået i de avsatte stille områdene forblir uendret eller dempes.  

Se for øvrig veiledning om stille områder under kapittel 2.3 og på temaside for stille områder. 

3.1.5   Kommuneplanbestemmelser

Det skal tas inn konkrete og entydige bestemmelser til kommuneplanen, slik at de legger tydelige føringer for reguleringsplan og byggesak. Bestemmelsene bør både angi utredningskrav og beskrive kvalitetskriterier som ikke er sikret juridisk i lov eller forskrift. (som angitt i kapittel 1.2). I bestemmelsene er det relevant å ha innhold som stiller krav om følgende: 

  • at støy skal utredes i henhold til anbefalingene i T-1442 ved planlegging av og søknad om ny støyfølsom bebyggelse, støyende anlegg eller virksomhet 
  • at grenseverdiene og kvalitetskriteriene i T-1442 skal legges til grunn
  • størrelse på stille uteoppholdsareal, fordelt på privat og felles uteoppholdsareat støynivået i avsatte stille områder ikke skal øke 

Dersom det i kommuneplanen åpnes for utbygging i rød støysone må dette spesifikt angis i bestemmelsene. 

 

Det anbefales sterkt at kommunen gjennom kommuneplan stiller krav om ny reguleringsplan ved all bygging av nye boliger, fritidsboliger, sykehus, helsebygg, skoler og barnehager innenfor gul og rød støysone. Dette letter oppfølgingen i områder med mange eldre, gjeldende reguleringsplaner. Det samme bør gjelde der det er aktuelt å fravike byggegrenser langs veg og jernbane. Slik kan en sikre at hensynet til støy ivaretas, og at saken blir tilstrekkelig belyst og forsvarlig behandlet. 

I de tilfellene der det åpnes for gjenoppbygging, opprusting m.m. uten å øke antall boenheter, bør kommunen level kunne avgjøre enkeltsaker uten å kreve utarbeiding av reguleringsplan.  

Det kan også stilles l reguleringsplan ved etablering av ny støyende virksomhet eller utvidelser av støyende virksomhet i, eller i nærheten av, stille områder. Slik detaljplanlegging gir mulighet for en bedre støymessig vurdering av forholdene og anledning til å stille mer detaljerte og juridisk bindende støykrav. 

 

Hvis ikke annet er bestemt, gjelder kommuneplanens arealdel foran eldre arealplaner på lavere nivå. Rettsvirkningen opphører imidlertid når nye, avvikende regulerings- og kommunedelplaner blir vedtatt for samme område.  

Skal støysonene fortsatt være juridisk bindende, må de altså inngå i alle fremtidige arealplaner for det aktuelle området. Kommunen bør ved første anledning oppdatere oversiktsplan (kommuneplanens arealdel eller kommunedelplan) dersom endringer er gjort på detaljplannivå, eller ha en tilfredsstillende praksis for rullering av planene, minimum en gang pr. valgperiode på 4 år. 

 

 

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid