3.1 Kommuneplan

Kommuneplanen er det viktigste plannivået for å legge til rette for en langsiktig arealdisponering. Ved å ta hensyn til støysituasjonen allerede på kommuneplannivå er det mulig å oppnå intensjonene som er beskrevet over. Det er gjennom kommuneplanen mulig å unngå de mest støyutsatte områdene og forebygge helsekonsekvenser og ivareta stille områder.

3.1.1 Støyutredning og støysonekart i kommuneplan 

Støy er et av temaene som skal være utredet i kommuneplanen. Dette går frem av forskrift om konsekvensutredninger.

Støyutredningen skal gi det faglige grunnlaget for å vurdere støysituasjonen i nye utbyggingsområder. Støyutredningen skal gi nok kunnskap om støysituasjonen til at kommunen kan ta en beslutning om de foreslåtte arealene bør legges ut som nye utbyggingsområder. En støyutredning i kommuneplanen skal

• inneholde et støysonekart som viser lydutbredelse med gule og røde støysoner i henhold til tabell 1
• gi en helhetlig vurdering av støysituasjonen i alle aktuelle utbyggingsområder i kommunen
• beskrive hvilke støyutfordringer som må håndteres i de ulike områdene
• Vurdere om og eventuelt hvordan det er mulig å håndtere støysituasjonen i de ulike områdene
• eventuelt justere arealbruken med bakgrunn i dokumenterte støyutfordringer.
• en kvalitativ vurdering av beregningsresultater, inkludert en vurdering av usikkerhet i beregningene og hvordan denne usikkerheten er håndtert

Kommunen er ansvarlig for å utarbeide et støysonekart som viser støysituasjonen, men kan be anleggseierne utarbeide kart for sine anlegg og virksomheter. Dette er beskrevet i kapittel 2.1.

Støysonekart skal følge med kommuneplanen på høring, og bør gjøres tilgjengelig i en kartinnsynsløsning.

Synliggjøre støy i plankart og bestemmelser

I retningslinjen står det at "Kommunen har ansvaret for å inkludere støysoner i kommuneplanen på en egnet måte". Det er opp til kommunen å avgjøre hvordan de ønsker å inkludere støysonene i planen, slik som å

• vise støysoner som hensynssoner i arealplankartet, og knytte bestemmelser til hensynssonene
• ta inn bestemmelser om støy i planen, men ikke vise støysonene i arealplankartet
• vise støysoner som et eget kartlag i kommunens kartløsning
• vise støysonene i eget temakart i temaplan for støy

Det er fordeler og ulemper med de ulike type løsningene.

Bruk av hensynssoner i arealplankartet vil synliggjøre eventuell overlapp mellom støysoner og utbyggingsområder. Dette kan bidra til å øke bevisstheten rundt støysonene.

Dersom kommunen ønsker å bruke hensynssoner for å synliggjøre de største varige støykildene, kan disse støysonene legges inn som hensynssoner etter pbl § 11-8 a) sikrings-, støy- og faresoner. Det kan også tas inn bestemmelser til denne hensynssonen som setter vilkår for arealbruk innenfor sonen.

Ulempen med å tegne inn hensynssoner i arealplankartet er at arealplankartet er statisk, og hensynssonen i arealplankartet vil ikke bli oppdatert samtidig med at støysonene endres. Hensynsonene i plankartet kan over tid derfor bli utdatert.

Fordelen med å ikke vise støysonene som hensynssoner er at støysonene kan oppdateres etter hvert som støykart for de aktuelle støykildene oppdateres. Det kan likevel tas inn bestemmelser i planen som setter krav om utredning av støy i støyutsatte områder, samt bestemmelser med krav til kvalitet i utbyggingsområder. Se punkt 3.1.5 for mer veiledning om kommuneplanbestemmelser.

Kommunen bør uansett vise støysoner i egen kartinnsynsløsning. Støysonekartene bør være egne kartlag, og hente informasjon fra anleggseiernes karttjenester/databaser. Dermed vil kartet oppdateres etter hvert som anleggseierne publiserer nye og oppdaterte kart.

Datasett i det offentlige kartgrunnlaget er beskrevet i statusregisteret på den nasjonale geoportalen, geonorge.no. 

Kommunen kan også lage en egen tematisk kommunedelplan etter pbl § 11-1 tredje ledd. Planen vil da omfatte temaet støy. En slik kommunedelplan vil være et tillegg til kommuneplanens arealdel for å synliggjøre støy som utfordring. For kommunedelplaner har man de samme mulighetene til å bruke bestemmelser som i kommuneplanen, og planen kan enten gjøres juridisk bindende med bestemmelser, eller bestemmelser kan utformes som retningslinjer for planlegging. Bestemmelser om støy skal imidlertid også stå i kommuneplanens arealdel, og ikke kun i en tematisk kommunedelplan.

Stille områder i kommuneplan

Kartlegging av stille områder som angitt i tabell 3 bør synliggjøres i et temakart.

Lydnivået i stille områder i byer og bynære områder kan være over L_den 55 dB, og dermed bli fremstilt som et gult område i støysonekart. Disse områdene kan likevel være viktige som arealer som gir mulighet for hvile og rekreasjon for byens befolkning og kommunen kan velge ut også slike områder som stille områder, som omtalt i kapittel 2.3, for å hindre at lydnivået i områdene skal øke.

3.1.2 Avklare områder som er egnet for støyfølsom bebyggelse

I arbeidet med kommuneplan og områdeplan må kommunen avklare hvilke områder som er egnet for ny støyfølsom bebyggelse - og hvilke områder som ikke er egnet for det. Det bør også avklares hvilke områder som er egnet for ny støyende virksomhet. Disse vurderingene må gjøres på bakgrunn av kunnskap om støyforholdene i kommunen, som beskrevet i støyutredningen.

Enkelte områder har et spesielt utfordrende lydbilde. Dette gjelder spesielt for områder med flere støykilder med ulik karakter, eller der lydnivået er spesielt høyt. Et eksempel på et utfordrende område kan være der det er både industrivirksomhet med impulslyder eller høye maksimalnivåer, og vegtrafikk med et kontinuerlig høyt lydnivå. Et annet eksempel kan være et område med høye lydnivåer fra veg- eller bane på flere sider. I slike situasjoner bør det vurderes annen arealbruk enn støyfølsom bebyggelse, særlig når det ikke er mulig å tilfredsstille kvalitetskriteriene.

Som beskrevet i kapittel 3.1.1 skal støyutredningen gi det faglige grunnlaget for å vurdere støysituasjonen i nye utbyggingsområder, og må gi tilstrekkelig kunnskap til at kommunen kan ta en beslutning om de foreslåtte arealene bør legges ut som nye utbyggingsområder.

Er området egnet til støyfølsom bebyggelse?

Når kommunen skal vurdere om et område er egnet for ny støyfølsom bebyggelse bør det tas utgangspunkt i støysonekartet. Jo høyere lydnivå, desto mindre egnet er området for støyfølsom bebyggelse. Relevante spørsmål å stille er:

• Er utbyggingen i henhold til intensjoner i statlige planretningslinjer for bolig-, areal- og transportplanlegging (SRP-BATP)?
• Hvor stor andel av området er i en gul eller rød støysone?
  • Er det mulig å bygge med stille side?
  • Er det et rolig nabolag/tilgang til felles stille uteoppholdsarealer/rekreasjonsområder i nærheten
• Hvordan er støyens karakter?
  • Er det flere støykilder? Er det flere ulike støykilder som gir støy på ulike tider av døgnet?
  • Er det støy på natt?
  • Er det utfordringene knyttet til kontinuerlig støy over tid eller høye maksimalnivåer? Er det impulsstøy eller støy med spesielt forstyrrende komponenter (rentone)?
• Vil planforslaget medføre tap av stille områder?
• Er det også vibrasjoner i området som kan øke støyplagen?
• Er området også utsatt for luftforurensning?

Dersom store deler av området er dekket av en støysone og lydnivået ligger i øvre del av gul sone eller i rød sone, bør det vurderes om det finnes andre områder som er mer egnet for utbygging. Det bør i utgangspunktet ikke åpnes for nye utbyggingsområder for støyfølsomt bruksformål i rød støysone. Dette omtales i punkt 3.1.3.

Dersom det er sannsynlig at støysonene enkelt kan avgrenses ved bruk av langsgående skjermer eller voller kan dette legges til grunn i vurderingene.

I kommuneplanen må det tas inn bestemmelser som sier hvordan støy skal håndteres i reguleringsplaner og byggesaker. Hvilke punkter som bør inngå i bestemmelsene i kommuneplanen er angitt i punkt 3.1.5.

Samspillseffekter mellom støy og luftforurensning

Dersom et støyutsatt område også har luftforurensning som også overstiger de anbefalte grenseverdiene i retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520), bør det tas særlig hensyn i planleggingen. Kombinasjonen av støy og luftforurensnings øker risiko for plager og negative helsekonsekvenser.

I folkehelseloven er det et krav om at kommunen skal fremme folkehelse og ha oversikt over påvirkningsfaktorer for helse. Dette innebærer at kommunelegen eller annen medisinskfaglig rådgiver bør inkluderes i vurderingen av nye planforslag.

I planer hvor det foreslås utbygging av ny støyfølsom bebyggelse i en støysone, eller utbygging av støyende anlegg eller virksomhet, bør kommunelegens vurderinger fremgå av kommunens saksbehandling.

Dette er spesielt viktig der det legges til rette for støyfølsom arealbruk i rød støysone, eller der det kan være samspillseffekter mellom støy og luftforurensning som øker risiko for plager og negative helsekonsekvenser. 

Avklar hvilke områder som er egnet for ny støyende virksomhet

Kommuneplanen skal avklare om et avsatt utbyggingsareal er egnet for ny virksomhet eller ikke. Ikke utsett avgjørelsen om et områdes egnethet for utbygging til område- og reguleringsplan. Ved mer detaljerte- og senere utredninger kan det likevel avdekkes at området eller deler av området ikke er egnet.

Flere kommuner ønsker å legge til rette industri- og næringsarealer for ny virksomhet uten at det er kjent hvilken virksomhet som skal etableres i området. Siden det foreligger lite kunnskap om faktiske støykilder, anses det som lite hensiktsmessig å utføre støyberegninger i denne fasen.

Det viktigste i slike tilfeller, er å vurdere hvilken type bebyggelse som ligger i området rundt og vurdere hvordan denne bebyggelsen kan bli påvirket av ny støyende virksomhet. Relevante spørsmål å stille i slike tilfeller kan være:

• Vil planforslaget kunne medføre at (flere) mennesker utsettes for støy over grenseverdiene?
• Vil planforslaget kunne medføre tap av stille områder og eventuelt økt lydnivå i natur- og rekreasjonsnivåer?
• Vil planforslaget kunne gi lydnivå over grenseverdiene i T-1442 og dermed båndlegge bruken av arealene rundt?
• Kan støydempende tiltak redusere lydnivået for bebyggelsen nok til å tilfredsstille anbefalingene i T-1442?

Dersom området reguleres til industri er det grenseverdiene for industri som legges til grunn for å regulere støy fra fremtidige virksomheter i området. I slike tilfeller må det forventes vesentlig støy fra området. Det bør ikke reguleres støyfølsom arealbruk inntil et industriområde.

Dersom et område reguleres til næring, er det ingen grenseverdier i T-1442 som regulerer støy fra virksomhetene. Støy fra virksomhetene blir i så fall regulert etter de grenseverdiene som passer best, for eksempel grenseverdier for tekniske installasjoner etter byggteknisk forskrift. Disse grenseverdiene er stort sett strengere enn grenseverdiene for industri.

For å forebygge at det totale støybidraget fra fremtidige virksomheter overskrider grenseverdiene i tabell 2 i T-1442/2021 kan det i slike tilfeller tas inn bestemmelser i planen som setter strengere grenseverdier for ekvivalentnivå enn angitt i tabell 2.

Dersom det gjennom utredning går frem at nye utbyggingsområder er utsatt for høye lydnivåer eller vil medføre høye lydnivåer for eksisterende støyfølsom bebyggelse bør dette tillegges vekt. Kommuneplanen skal gi forutsigbarhet og områder som avsettes i planen skal som et utgangspunkt kunne bygges ut.

Dersom det er usikkert om området er egnet for utbygging bør området tas ut av planforslaget. Alternativt må det gjøres støyberegninger i tidlig fase ut fra et verstefallsscenario, eller vurdere ulike alternativer/scenarier opp mot hverandre for å redusere usikkerheten.

Avklare arealbruk i støysone fra luftfart

Flystøy har en annen karakter enn støy fra annen samferdsel som veg og bane. Det er også vanskeligere å skjerme for flystøy, fordi støyen kommer ovenfra, og fly følger ikke alltid faste traséer. Traseer og lydnivå vil også variere mye med vær og spesielt vindretning. I perioder med en fremherskende vindretning kan noen områder få betydelig økt lydnivå. Alt dette fører til at ordinære skjermingstiltak ofte vil ha begrenset effekt, og det vil i mange tilfeller ikke være mulig å oppnå stille side og stille uteareal.

Antall flybevegelser per døgn, lydnivå, og forutsigbarhet når det gjelder støyhendelser påvirker grad av støyplage. Flyvninger på sen kveld og i nattperioden kan forstyrre søvn og øke støyplagen. Maksimale lydnivåer kan være svært høye i nærområdene ved flyplassen, og dersom en flyplass har få flybevegelser kan områdene være uegnet til bebyggelse selv om ekvivalentnivåene ikke er høyere enn det som retningslinjen tillater.

Det er færre støyhendelser, men lydnivået er høyere enn for andre transportkilder. Dette innebærer at det også kan være lange perioder uten slik støy, samtidig vil dette variere fra flyplass til flyplass.

Det er relevant å få kunnskap om hvordan flymønsteret er, og hvordan det kan utvikle seg videre, før det avgjøres om området er egnet for utbygging eller ikke. Relevante spørsmål å avklare ved utbygging i en flystøysone kan være:

• Hvor mange daglige avganger er det?
• Er det flyvninger tidlig morgen og sen kveld? Er det flyvninger også i nattperioden?
• Er det helikopterflyvninger?
• Har helikopterflyvninger jevn frekvens, eller varierer flymønsteret gjennom uka?

Er det helikopterflyvninger i kvelds- og nattperioden?

3.1.3 Avklare arealbruk i rød støysone

Det er en klar korrelasjon mellom lydnivå og støyplage. Jo høyere lydnivå, desto flere er plaget av støy. Høyt lydnivå gjør det også mer krevende å bygge ut, og det er vanskeligere å sikre at kvalitetskriteriene i T-1442 kan innfris. I rød støysone vil det også ofte være ytterligere ulemper, knyttet til blant annet trafikksikkerhet og nabolag og nærmiljø med luftforurensning. Det bør derfor unngås å bygge ut støyfølsom bebyggelse i rød støysone.

Det er imidlertid åpnet for å bygge i rød støysone i prioriterte sentrums- og utviklingsområder.

Prioriterte sentrum- og utviklingsområder er i begrepslista i kapittel 8 definert som:

"Sentrums- og fortettingsområder, samt kollektivknutepunkter, med arealutnyttelse utover det typiske som kommunen i sine overordnede planer har prioritert som områder hvor det er spesielt viktig med boligbygging, fortetting og transformasjon for å utvikle urbane, tette og attraktive sentre hvor det skal være lett å velge gange, sykkel og kollektiv. Områdene bygger opp under nullvekstmålet og intensjonene i Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (SPR-BATP)."

Utbygging i rød støysone knyttes opp til de sentrums- og utviklingsområdene hvor kommunen gjennom sin planlegging viser at de bygger opp under intensjonene i SPR-BATP. Det innebærer at sentrumsområdet blir planlagt med fortetting og transformasjon, høy utnyttelse og tilrettelegging for gange, sykkel og kollektivtilbud. I slike områder vil intensjonene om sentrumsutvikling fremgå av bestemmelser til planen som setter krav om blant annet høy utnyttelse og lav parkeringsdekning, som beskrevet i SPR-BATP.

I grendesentre hvor det er ønske om mer romslig utbygging med lavere utnyttelsesgrad bør det ikke tillates utbygging i rød støysone. I områder hvor det finnes alternative utbyggingsområder utenfor rød støysone bør disse bygges ut først.

Kriterier for å vurdere utbygging i prioriterte sentrums- og utviklingsområder

For å vurdere om et område kan anses som et prioritert sentrums- og utviklingsområde bør følgende kriterier være oppfylt:

• Er det ønske om at sentrumsområdet blir planlagt med fortetting og høy utnyttelsesgrad?
• Er det gitt statlige midler for sentrumsutvikling og fortetting?
• Finnes det en utviklingsplan/byvekstavtale for området med føringer, retningslinjer eller bestemmelser om blant annet høy utnyttelse og lav parkeringsdekning, som beskrevet i SPR-BATP?
• Finnes det alternative utbyggingsområder utenfor rød støysone?

Dersom kommunen åpner for nye utbyggingsområder i rød støysone må dette begrunnes. Begrunnelsen skal fremgå av planbeskrivelsen. Begrunnelsen bør gjøre rede for følgende forhold:

• Hvorfor det er viktig med utbygging i dette området?
• Hvordan kommunen i kommuneplanen har vist at området er et prioritert sentrums- og utviklingsområde
• Om det er andre utbyggingsområder utenfor rød støysone som kan bygges ut før dette arealet tas i bruk
• Om det er sannsynlig at det er mulig å få tilfredsstillende støyforhold og oppfylle kvalitetskriteriene ved utbygging
• Om det er mulig å få til stille side for ny bebyggelse, når alle støykilder tas i betraktning (samlet støybelastning)
• Om det er fleksibilitet nok på tomta til å vurdere ulik lokalisering av bebyggelsen for å oppnå stille side og gode stille uteoppholdsarealer
• Om en helhetlig vurdering av området tilsier at andre kompenserende kvaliteter kan begrunne at det åpnes for utbygging i dette område, for eksempel tilgang til sol og lys, utsikt, eller andre faktorer som fremmer trivsel og helse.
• Om det finnes egnede grøntområder og/eller stille områder i nærheten

Noen foreslåtte utbyggingsområder kan ha begrensninger som gjør at det er vanskelig å sannsynliggjøre at områdene er egnet for støyfølsom bebyggelse. Da bør områdene tas ut av planen.

Avgrens utbyggingsområder i rød støysone

Selv i prioriterte sentrums- og utviklingsområder bør områdene hvor det åpnes for utbygging i rød støysone avgrenses. Det bør gjøres en konkret vurdering av alle utbyggingsområdene i rød sone, for å vurdere om de er egnet for utbygging av støyfølsom bebyggelse.

Utstrekning av utbyggingsarealer i rød støysone skal tydelig fremkomme av kommuneplanen, gjennom arealformål eller hensynssoner og gjennom bestemmelsene.

Det er anbefalt å vise områdene som arealformål i plankartet. Områdene kan for eksempel vises med arealformål etter plan- og bygningsloven § 11-7 sentrumskjerne (sosikode 1130-2) eller byfortettingssone (sosikode 1130).

Dersom det i stedet for arealformål er ønskelig å vise områdene som hensynssoner etter pbl. § 11-8 a) sikrings-, støy- og faresoner, er det mulig. Det er mulig å knytte bestemmelser til en slik hensynssone.

Ta inn bestemmelser i planen som gir vilkår for utbygging innenfor de enkelte utbyggingsområdene.

Medisinskfaglig vurdering i planforslag for støyfølsom arealbruk i rød støysone

I folkehelseloven er det krav om at kommunen skal fremme folkehelse og ha oversikt over påvirkningsfaktorer for helse. Dette er spesielt viktig dersom det tilrettelegges for støyfølsom arealbruk i områder med rød støysone, hvor det også kan være samspillseffekter mellom støy og luftforurensning som øker risiko for støyplage og helsekonsekvens.

Ved utbygging i rød støysone og i områder med både høye lydnivåer og luftforurensning anbefales det derfor sterkt at kommuneoverlegen eller annen medisinskfaglig rådgiver vurderer planforslaget. Den medisinskfaglige vurderingen bør fremgå av planforslaget.

3.1.4 Synliggjøring av natur- og rekreasjonsområder (stille områder)

Tilgang til stille områder er viktig for å redusere støyplage og forebygge helsekonsekvens.

Stille områder i by- og fortettingsområder

Det er behov for å ivareta stille områder som angitt i tabell 3 både i tettbygde områder og utenfor tettstedsbebyggelsen. Det er spesielt viktig å sette av stille områder i by- og fortettingsområder hvor det åpnes for utbygging i rød støysone.

I fortettingsområder med mye trafikk og støy er det ofte vanskelig å få tilfredsstillende lydnivå på utearealer. I tillegg er private uteplasser ofte begrenset til skjermede plasser med begrenset areal.

Tilgang til nærliggende grøntarealer og stille områder kan redusere støyplage.

Stille områder bør synliggjøres og gis vern gjennom kommuneplanen

I denne retningslinjen er et stille område de arealene som er avsatt til stille områder i kommuneplanen. Stille områder som er synliggjort i kommuneplanen får gjennom planen et juridisk vern som sikrer at de ivaretas, ikke bygges ned og ikke får økt lydnivå.

Områder som ikke er avsatt til stille områder i kommuneplanen kan også oppfattes som stille rekreasjonsområder, men har ikke det samme vernet mot nedbygging eller økt støy.

I retningslinjen er det derfor anbefalt at utvalgte natur- og rekreasjonsområder bør avsettes som stille områder i kommunens planer, for å sikre dem et sterkere vern mot støy. Det er et mål at dette bidrar til at områdene blir synliggjort og bedre ivaretatt, slik at de opprettholdes som naturområder og at lydnivået ikke øker.

Stille områder som ikke er tegnet inn eller omtalt i kommuneplanen eller andre juridisk bindende planer, vil ikke ha et juridisk vern som sikrer ivaretakelse eller reduksjon av dagens lydnivå.

Anbefalingen om å synliggjøre de stille områdene er omtalt i kapittel 3 om kommuneplan og kapittel 5 om forholdet mellom stille områder og støyende aktivitet og virksomhet.

Stille områder bør kartlegges og synliggjøres i kommuneplanen. Det anbefales å fremstille stille områder i egne temakart som følger kommuneplanen. Større områder kan også vises direkte med arealformål grønnstruktur i kommuneplanen (§ 12-7 punkt 3 Grønnstruktur: naturområde, turdrag, friområde og park)Det kan tas inn bestemmelser i kommuneplanen som gir juridisk sikring av disse arealene.

Stille områder kan også vises som hensynssone etter § 11-8 c) Sone med særlig hensyn. Det kan ikke knyttes planbestemmelser til denne hensynssonen, kun retningslinjer. En slik hensynssone gir dermed ikke de stille områdene et juridisk vern.

Utarbeiding av støysonekart og kartlegging av stille områder bør gjennomføres som et ledd i arbeidet dersom kommunen utarbeider en plan for motorisert ferdsel (f.eks. snøscooter, vannscooter). Dersom støysoner fra motorisert ferdsel viser økt støy i kartlagte stille områder, bør traséer for motorferdsel justeres for å hindre økt lydnivå i stille områder.

Se for øvrig veiledning om stille områder under punkt 2.3.

3.1.5 Kommuneplanbestemmelser

Det skal tas inn konkrete og entydige bestemmelser til kommuneplanen, slik at de legger tydelige føringer for reguleringsplan og byggesak.

Bestemmelsene bør både angi utredningskrav og beskrive kvalitetskriterier siden disse ikke er sikret juridisk i lov eller forskrift (som angitt i kapittel 1.2). I bestemmelsene er det relevant å ha innhold som stiller krav om

• at støy skal utredes i henhold til anbefalingene i T-1442 ved planlegging av og søknad om ny støyfølsom bebyggelse, støyende anlegg eller virksomhet
• at grenseverdiene og kvalitetskriteriene i T-1442 skal legges til grunn
• størrelse på stille uteoppholdsareal, fordelt på privat og felles uteoppholdsareal
• at lydnivået i avsatte stille områder ikke skal øke
• at det ikke tillates utbygging i rød støysone, eventuelt at det kun tillates utbygging i rød støysone i angitte områder
• at det kun tillates utbygging i rød støysone under forutsetning av at boenheter får stille side
• at det ikke er tillatt med skjermet luftevindu for å skape dempet fasade, enten generelt eller i rød sone
• at det ikke er tillatt med ettroms boenheter i rød støysone

Punktene over er kun en opplisting av ulike forhold som kommunen bør vurdere i forbindelse med arbeidet med kommuneplanbestemmelser. Punktene i listen bør ikke tas direkte inn i kommuneplanbestemmelsene, uten en nærmere vurdering. Kommunen må ta stilling til hvilke av punktene over som er relevante for dem, og om det er behov for presisering eller utdyping.

Bestemmelser i kommuneplanen dersom det åpnes for utbygging i rød sone

Dersom det i kommuneplanen åpnes for utbygging i rød støysone må dette spesifikt angis i bestemmelsene. Dersom det åpnes for utbygging i rød støysone i kommuneplanen bør kommunen legge vekt på å sikre ny bebyggelse andre kvaliteter som har betydning for å unngå støyplage.

Som omtalt i kapittel 1.2 er faktorer som kan redusere støyplage blant annet

• lave lydnivåer innendørs
• tilgang til stille side (hvor soverom kan plasseres)
• stille uteoppholdsareal
• nabolag med godt lydmiljø og grøntanlegg
• inngangsparti på stille side

For å sikre slike kvaliteter må bestemmelser i kommuneplanen sette vilkår/krav om at kvalitetene skal ivaretas ved utbygging.

Det kan også tas inn bestemmelser i kommuneplanen som setter spesifikke krav til økt kvalitet ved utbygging i rød støysone, som beskrevet i punkt 3.1.5 over. Kommunene må imidlertid vurdere om de ønsker slike presiseringer i kommuneplanen, og om det bør være ulike føringer for ulike områder i kommunen.

Krav om detaljplan

Det anbefales sterkt at kommunen gjennom kommuneplan stiller krav om ny reguleringsplan ved all bygging av nye boliger, fritidsboliger, sykehus, helsebygg, skoler og barnehager innenfor gul og rød støysone. Dette letter oppfølgingen i områder med mange eldre, gjeldende reguleringsplaner. Det samme bør gjelde der det er aktuelt å fravike byggegrenser langs veg og jernbane. Slik kan en sikre at hensynet til støy ivaretas, og at saken blir tilstrekkelig belyst og forsvarlig behandlet.

I de tilfellene der det åpnes for gjenoppbygging, opprusting m.m. uten å øke antall boenheter, bør kommunen likevel kunne avgjøre enkeltsaker uten å kreve utarbeiding av reguleringsplan.

Det bør stilles krav om reguleringsplan ved etablering av ny støyende virksomhet eller utvidelser av støyende virksomhet i, eller i nærheten av, bebyggelse med støyfølsom bruk og stille områder. Slik detaljplanlegging gir mulighet for en bedre støymessig vurdering av forholdene og anledning til å stille mer detaljerte og juridisk bindende støykrav.

Nye planbestemmelser kan oppheve gamle planer

Eldre arealplaner vil ha rettsvirkning helt til de blir erstattet av annen juridisk bindende plan for samme område. Det kan derfor være tilfeller hvor områder er regulert gjennom eldre planer, der det ikke er tatt nødvendige støyhensyn. Kommunen kan i slike tilfeller kreve støyfaglig utredning i forbindelse med behandling av reguleringsplan eller i byggesaken, selv om det ikke er bestemmelser i reguleringsplanen som krever støyfaglig utredning.

Nye kommuneplaner vil gjelde foran eldre reguleringsplaner, med mindre det spesifikt er angitt i kommuneplanen at eldre reguleringsplaner skal gjelde foran kommuneplanens arealdel.

Der det blir vedtatt nye reguleringsplaner vil disse gjelde foran kommuneplanens arealdel.