5.1 Støyutredning og vurderinger i planbeskrivelsen

Ved planlegging av støyende anlegg og virksomhet må det alltid gjøres støyutredning dersom berørt støyfølsom bebyggelse kan få støynivå som overskrider grenseverdiene i tabell 2. I overordnede planer bør det lages støysonekart som viser omtrentlig utbredelse av støysonen rundt alle alternative traseer/plasseringer. I reguleringsplaner skal det som hovedregel utarbeides støyutredning i henhold til beskrivelse i kapittel 3.2.1.  

Støyutredningen bør synliggjøre hvilke støyfølsomme eiendommer som er utsatt for støy, om kvalitetskriteriene er oppfylt, hvilke avbøtende tiltak som er aktuelle og hvilken effekt de har. Avbøtende tiltak bør sikres i plankart og/eller bestemmelser. Dersom utbygging av anlegg eller virksomhet kan gi vibrasjoner eller strukturstøy skal det utredes særskilt. 

Dersom det ut ifra faglig skjønn og vurdering av støysituasjonen er grunn til å tro at støy fra anlegg eller virksomhet vil gi støy over grenseverdier for støyfølsom bebyggelse skal det gjøres en støykartlegging (overordnet plan) eller en støyutredning (reguleringsplan). Krav til støyutredning på ulike plannivåer er beskrevet i kapittel 3.1 og 3.2.  

Der det ut ifra faglig skjønn og vurdering av støysituasjonen ikke er grunn til å tro at støyfølsom bebyggelse utsettes for støy over grenseverdiene er det ikke nødvendig å utarbeide en støyutredning. 

Med overordnede planer menes kommuneplaner, kommunedelplaner eller områdeplaner hvor plassering av anlegg og virksomhet ikke er planlagt i detalj. 

I overordnede planer for støyende anlegg bør det lages støysonekart som viser omtrentlig utbredelse av støysonen rundt alle alternative traséer/plasseringer.   

I noen tilfeller vil forenklede beregninger eller estimater basert på erfaringstall være tilstrekkelig, for eksempel hvis plassering av anlegg eller virksomhet ikke er endelig fastsatt.  

Dersom planlagt tiltak får støykonsekvenser av betydning i andre områder enn i selve utbyggingsområdet, bør støy også vurderes i influensområder. Se også kapittel 5.2.3  

Støysonekart er et godt grunnlag for å vurdere om det er grunn til å tro at berørt støyfølsom bebyggelse kan få støynivå som overskrider grenseverdiene i tabell 2. I overordnede planer er hovedhensikten å avdekke hvilke områder som kan bli berørt av tiltaket, omtrent hvor mange bygninger som blir berørt av støy, og hvor det trengs en mer detaljert støyutredning.  

I reguleringsplaner bør støyberegningene være tilstrekkelig detaljerte for å kunne vurdere behov for og foreslå omfang av avbøtende tiltak for å overholde grenseverdiene i tabell 2.  

Dersom det er grunn til å tro at berørt støyfølsom bebyggelse kan få støynivå som overskrider grenseverdiene i tabell 2 skal det for reguleringsplaner som hovedregel utarbeides en støyutredning i henhold til beskrivelse i kapittel 3.2.1. 

Støyutredningen bør synliggjøre hvilke støyfølsomme eiendommer som er utsatt for støy og hvor høyt støynivået er, hvilke avbøtende tiltak som er aktuelle og hvilken effekt de har.  Avbøtende tiltak bør sikres i plankart og/eller bestemmelser. Se kapittel 3.2.2. 

Ved vurdering av avbøtende tiltak og prioritering av tiltak kan følgende forhold vurderes: 

  • Er det mulig å redusere støy med tiltak nær støykilden? 
  • Er det for eksempel mulig å sette opp skjermer, og vil slike skjermer ha effekt ut fra stedspesifikke forutsetninger (topografi)?
  • Hva er kostnaden ved tiltak nær støykilden sett opp mot effekten av tiltaket (for eksempel hvor mange dB reduksjon gir skjermen?) 
  • Er det nødvendig med lokale skjermingstiltak utendørs? 
  • Er det nødvendig med fasadetiltak? 
  • Hva er kostnaden på de lokale tiltakene sett opp mot effekten av tiltakene? 
  • Vil eventuelle fasadetiltak medføre behov for ytterligere utbedringer på bygningen, som eksempelvis bedre ventilasjon.
  • Er det spesielle forhold som for eksempel impulslyd og rentoner, som tilsier at det bør gjøres særskilte tiltak for å redusere denne typer lyder? 

Det er viktig å være oppmerksom på at impulslyd, eller støy med rentonekarakter ikke i alle tilfeller synligjøres ved beregning og sammenligning mot grenseverdier for gjennomsnittlig støynivå. Denne typen støy bør noen ganger utredes og vurderes særskilt, se også kapittel 2.2. 

Hvis det er maksimalnivå og impulsstøy som slår ut som betydelig har ikke alltid skjerming en tilstrekkelig effekt. Ofte er det da kun kildespesifikke tiltak (som sporveksler, bremseklosser, tiltak på motor) som har tilstrekkelig effekt. Slike tiltak kan imidlertid ikke sikres gjennom reguleringsplanbestemmelser. 

Dersom utbygging av anlegg eller virksomhet kan gi vibrasjoner eller strukturstøy skal det utredes særskilt. Vibrasjoner og strukturstøy skal for eksempel vurderes ved utbygging av samferdselsanlegg i tunnel. For samferdselstøy fra kulverter og tunneler skal grenseverdiene for tekniske installasjoner i NS 8175 legges grunn for vurdering av strukturstøy, det vil si at grenseverdi for strukturstøy i boliger er Lp,AF,max ≤ 32 dBA.

Vibrasjoner kan overføres gjennom mark til nærliggende bygninger. Lavfrekvente vibrasjoner vil kunne merkes som rystelser inne i bygningene. Vibrasjoner kan forplantes gjennom grunnen, til bygninger både ved siden av jernbanespor og over tunneler. Disse vibrasjonene forårsaker lydavstråling inne i bygningene. Bidraget kalles strukturlyd og kan i noen tilfeller være godt hørbart og forårsake sjenanse.

Mer informasjon om vibrasjoner og strukturlyd finnes i standarden:

NS 8176: Vibrasjoner og støt- Måling i bygninger av vibrasjoner fra landbasert samferdsel, vibrasjonsklasser og veiledning for bedømmelse av virkning på mennesker.

Ved gjennomføring av fasadetiltak, skal det være tilfredsstillende ventilasjon innendørs etter at tiltaket er gjennomført. Beregninger av støynivå innendørs skal gjøres med lukkede vinduer og åpne ventiler. Krav til innendørs luftkvalitet som følger av til plan- og bygningsloven skal legges til grunn for vurderingen.

Det må gjøres vurderinger i det konkrete prosjektet om hvordan ventilasjon og frisklufttilførsel skal løses. Det skal legges til grunn at alle boenheter skal ha frisklufttilførsel som tilfredsstiller minimumskrav for rom til varig opphold i veileder til byggteknisk forskrift. Frisklufttilførsel i alle oppholdsrom der det er gjennomført fasadetiltak skal vurderes. I tillegg skal minimumskrav til avtrekk som beskrevet i veileder til byggteknisk forskrift ivaretas for den aktuelle boenheten.

Det må gjøres en konkret vurdering i det enkelte prosjekt hvilke løsninger som er aktuelle for å sikre dette. Aktuelle løsninger kan være mekanisk ventilasjon, balansert ventilasjon, lufte- og klaffeventiler eller åpningsbare vinduer. Det er fordeler og ulemper ved alle disse løsningene og det er derfor nødvendig med konkrete vurderinger.

Bestemmelsene om luftmengder kan oppfylles med mekanisk ventilasjon. Balansert ventilasjon med varmegjenvinning vil ofte være mest egnet for å tilfredsstille både energikrav og krav til inneklima. Balansert ventilasjon er imidlertid som regel teknisk krevende å installere i eksisterende bygninger. Det kan likevel anbefales å vurdere balansert ventilasjon for boenheter i områder med høye støynivåer, luftforurensning, eller for boenheter der det kreves mange ventiler for å sikre frisklufttilførsel etter minimumskrav.

Rom i boliger kan ventileres med lufteventiler og åpningsbare vinduer når uteluftens kvalitet og lokale støyforhold gjør dette egnet. Når det etableres nye anlegg eller virksomheter, eller når utbedring av eksisterende anlegg og virksomheter fører til økt støy, kan det bli vanskelig å sikre frisklufttilførsel med åpne vinduer. Boenheter med naturlig ventilasjon bør da vurderes særskilt, og støyfølsomme rom kan beregnes med fiktiv åpne klaffeventil for å simulere en framtidig situasjon med økt støy fra åpne vinduer.

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid