5.1 Støyutredning og vurderinger i planbeskrivelsen

Ved planlegging av støyende anlegg og virksomhet skal det gjøres støyutredning dersom berørt støyfølsom bebyggelse kan få lydnivå som overskrider grenseverdiene i tabell 2.

Der det ut ifra overordnet kartlegging eller faglig vurdering av støysituasjonen ikke er grunn til å tro at støyfølsom bebyggelse utsettes for støy over grenseverdiene, er det ikke nødvendig å gjennomføre en støyutredning.

Planprosessen deles generelt i tre trinn:

  • overordnede planer, som kommuneplaner, kommunedelplaner eller områdeplaner
  • reguleringsplan
  • byggeplan

Jernbaner, veger og energianlegg som er detaljert avklart i gjeldende reguleringsplan etter plan- og bygningsloven, er unntatt fra krav om byggesaksbehandling. Dette går frem av byggesaksforskriften § 4-3. Det er derfor særlig viktig at støy fra jernbaner, veganlegg og energianlegg er tilstrekkelig utredet i planprosessen, og at grenseverdier og avbøtende tiltak er sikret i kart og bestemmelser (reguleringsplan).

Det er plan- eller konsesjonsmyndigheten som har ansvar for å sikre at berørte parters rettigheter blir ivaretatt. Det er derfor viktig at berørte parter får tilstrekkelig informasjon om planlagt utbygging, slik at de gjennom høringsprosessen får mulighet til å se konsekvensene av planforslaget og gi innspill til planen. Når planen er endelig vedtatt er det begrensede muligheter for å gjøre endringer i planforslaget, og dermed er berørte parters rettigheter begrenset til det som er skrevet i reguleringsplanbestemmelsene.

Støyutredning i reguleringsplan

Dersom det er grunn til å tro at berørt støyfølsom bebyggelse kan få lydnivå som overskrider grenseverdiene i tabell 2 skal det for reguleringsplaner som hovedregel utarbeides en støyutredning i henhold til beskrivelse i kapittel 3.2.1.

I reguleringsplaner skal støyberegningene være tilstrekkelig detaljerte til å kunne vurdere og beskrive behov for avbøtende tiltak for å overholde grenseverdiene i tabell 2. Eventuelle avvik fra kvalitetskriteriene som følge av at det er uforholdsmessig kostbart eller teknisk vanskelig å tilfredsstille kvalitetskriteriene bør dokumenteres i planbeskrivelsen, og fremkomme av reguleringsbestemmelsene.

Støyutredningen skal synliggjøre hvilke støyfølsomme eiendommer som er utsatt for støy og hvor høyt lydnivået er, hvilke avbøtende tiltak som planlegges og hvilken effekt de har.  Avbøtende tiltak bør sikres i plankart og/eller bestemmelser. Se kapittel 3.2.2.

Det er viktig å være oppmerksom på at impulslyd, eller støy med rentone som regel ikke synligjøres ved beregning og sammenligning mot grenseverdier for gjennomsnittlig lydnivå. Denne typen støy bør derfor utredes og vurderes særskilt når det er relevant. Reguleringsbestemmelser kan være spesifikke på at rentoner og impulslyd gir grunnlag for å skjerpe grenseverdien med for eksempel 5 dB.  Se mer veiledning i kapittel 2.2 om støyberegninger.

For samferdselsanlegg bør støy fra tunnelmunning vurderes særskilt. Det gjelder både støy fra trafikk og støy fra tunnelventilasjon.

Støyutredning i byggeplan

Selv om jernbaner, veger og energianlegg kan være unntatt fra krav om byggesaks­behandling etter Plan- og bygningsloven, så har de som regel en byggeplanfase hvor detaljer avklares. Det er som regel i denne fasen lokale støytiltak og fasadetiltak blir detaljert utredet og beskrevet. Justeringer av omfang av støyreduserende lokale tiltak med hensyn til uforholdsmessig høye kostnader kan gjennomføres i denne fasen. Se kapittel 1.1.7 om uforholdsmessig høye kostnader.

Vibrasjoner eller strukturlyd skal utredes særskilt

Dersom utbygging av anlegg eller virksomhet kan gi vibrasjoner eller strukturlyd skal det utredes særskilt. Se kapittel 1.1.4 og kapittel 5.1.

Støyutredning i overordnede planer, konseptutredninger og konsekvensutredninger

Med overordnede planer menes kommuneplaner, kommunedelplaner eller områdeplaner hvor plassering av anlegg og virksomhet ikke er planlagt i detalj. Ved utarbeidelse av overordnede planer bør alltid støy være inkludert som tema, fortrinnsvis med eget temakart som illustrere støysoner for alle større støykilder. Anleggseiere bør oppfordres til å bidra med støysonekart til overordnede planer. Dette vil kunne forebygge støykonflikter.

Når anleggseier utarbeider områdeplaner for støyende anlegg bør det lages støysonekart som viser omtrentlig utbredelse av støysonen rundt alle alternative traséer/plasseringer.

Støysonekart er et godt grunnlag for å vurdere om berørt støyfølsom bebyggelse kan få lydnivå som overskrider grenseverdiene i tabell 2. I overordnede planer er hovedhensikten å avdekke hvilke områder som kan bli berørt av tiltaket, hvor det trengs en mer detaljert støyutredning og eventuelt omtrent hvor mange bygninger som blir berørt av støy. I mange tilfeller vil det være aktuelt å gjennomføre en konsekvensutredning av ulike alternativer. I overordnet plan kan det gjøres helhetlige vurderinger og redusere behov for avbøtende tiltak i senere planfaser. For nye samferdselsanlegg og virksomheter finnes det flere gode plangrep som kan brukes når støy er tidlig plantema. For veg og baneanlegg vil linjeføring og plassering i terrenget være avgjørende for støyeksponeringen i lokalmiljøet. Det kan være et godt tiltak å bruke terreng som skjerm.

Hvis plassering av anlegg eller virksomhet ikke er endelig fastsatt, kan det i en del tilfeller benyttes kvalitativ vurdering av alternativer, basert på hvilke områder og bygg ulike alternativer berører. Se kapittel 9.

Dersom planlagt tiltak får støykonsekvenser av betydning i andre områder enn i selve utbyggingsområdet, bør støy i influensområder også vurderes. Se kapittel 1.1.8.

Kriterier for vurdering og prioritering av avbøtende tiltak

Målet er å sikre at eksisterende støyfølsom bebyggelse får lydnivå som ikke overskrider grenseverdiene i tabell 2 i T-1442/2021 og at kvalitetskriteriene i kapittel 1.2 ivaretas. Ambisjonen bør være å sikre tilfredsstillende støyforhold på hele eiendommen og fasaden.

For å oppnå ambisjonen om tilfredsstillende støyforhold på hele eiendommen og fasaden, må det jobbes trinnvis med vurdering av tiltak. Tiltak som reduserer lydnivå for nærmiljø og hele fasader bør prioriteres. Plassering, linjeføring og kilderettede tiltak, som bruk av voller og skjerming ved støykilden, er aktuelle tiltak

I praksis kan det likevel være begrensede muligheter å sikre tilfredsstillende lydforhold på hele eiendommer og stille side for eksisterende bebyggelse, fordi bygningene allerede er plassert i terrenget og med nærhet til ny støykilde og eventuelt også eksisterende støykilder. Dersom skjerming ved kilden ikke gir god nok effekt, kan det etableres lokale tiltak for å overholde grenseverdiene og sikre at kvalitetskriteriene blir overholdt.

Hvis det er høye maksimalnivåer eller impulsstøy av betydning, har som regel ikke støyskjermer en tilstrekkelig effekt. I slike tilfeller bør det stedet er gjøres kilderettede tiltak, som endret plassering eller innbygging av maskiner og støyende utstyr.  

Ved vurdering av avbøtende tiltak og prioritering av tiltak kan følgende forhold vurderes:

  • Er det mulig å redusere støy med tiltak nær støykilden?
  • Er det mulig å sette opp skjermer, og vil slike skjermer ha effekt ut fra stedspesifikke forutsetninger (topografi)?
  • Er det behov for lokale skjermingstiltak på utendørs oppholdsarealer?
  • Er det behov for fasadetiltak?
  • Er det spesielle forhold som for eksempel impulslyd og rentoner, som tilsier at det bør gjøres særskilte tiltak for å redusere denne typer lyder?

Der det gjøres vurdering av kostnader er det viktig at kostnaden vurderes opp mot effekten av tiltaket, og hvor mange som får en effekt av tiltaket. Tiltak som skjermer mange og har merkbar støyreduserende effekt bør som hovedregel prioriteres. Se også kapittel 1.1.7 om uforholdsmessig høye kostnader.

Vurdering av innløsning

Ved store avvik fra kvalitetskriteriene kan det etter en samlet vurdering tilbys innløsning. Det kan være et alternativ når det er uforholdsmessig kostbart å gjennomføre avbøtende tiltak og/eller teknisk krevende å oppnå tilfredsstillende lydnivåer. I en samlet vurdering av innløsning er det som regel flere faktorer enn støy som hensyntas, som luftforurensning og trafikksikkerhet.

Innløsning er et inngripende tiltak, og det må tas i betraktning at det å innløse boliger ikke bare er et eiendomsinngrep, men også et inngrep i privatlivet til de som har sitt hjem i boligen. En bolig representerer ofte store verdier for boligeier og det er ofte sterke følelser knyttet til hjemmet.

Ventilasjon

Ved gjennomføring av fasadetiltak, skal tiltakene dimensjoneres med tilfredsstillende ventilasjon (friskluftmengde) i henhold til Byggteknisk forskrift. Beregninger av lydnivå innendørs skal gjøres med lukkede vinduer og åpne ventiler.

Det må gjøres vurderinger i det enkelte prosjekt om hvordan ventilasjon og frisklufttilførsel skal løses. Det skal legges til grunn at alle boenheter skal ha frisklufttilførsel som tilfredsstiller minimumskrav for rom til varig opphold i byggteknisk forskrift, i de rom som er omfattet av de støyreduserende fasadetiltakene.  I tillegg skal minimumskrav til avtrekk som beskrevet i veileder til byggteknisk forskrift ivaretas for hele den aktuelle boenheten.  

Aktuelle ventilasjonstekniske løsninger kan være mekanisk frisklufttilførsel, mekanisk balansert ventilasjon (sentralt plassert anlegg eller desentraliserte enheter i rom omfattet av fasadetiltak), eller lyddempende, passive lufteventiler eller åpningsbare vinduer. Det er fordeler og ulemper ved alle disse løsningene og det er derfor nødvendig med konkrete vurderinger. 

Bestemmelsene om luftmengder kan oppfylles med mekanisk ventilasjon for tilluft og/eller avtrekk. Mekanisk balansert ventilasjon med varmegjenvinning vil ofte være mest egnet for å ivareta hensynet til energibruk og andre inneklimaforhold. Mekanisk balansert ventilasjon er imidlertid som regel teknisk krevende å installere i eksisterende bygninger. Det kan likevel anbefales å vurdere mekanisk balansert ventilasjon for boenheter i områder med høye lydnivåer, med luftforurensning, eller for boenheter der det kreves mange ventiler for å sikre frisklufttilførsel etter minimumskrav. Mekanisk balansert ventilasjon omfatter både sentralt anlegg og desentralisert anlegg (rom-for-rom-løsninger).

Er oppholdsrom utstyrt med ildsted som henter opptennings- og/eller forbrenningsluft fra rommet (dvs. ikke lukket forbrenningssystem), må det sørges for at rommet får tilført nok luft til å gi tilfredsstillende trekkforhold i ildstedet. I bygninger med mekanisk avtrekk vil det normalt ikke være tilfredsstillende trekkforhold på grunn av undertrykk i rommet. Peis og annet åpent ildsted, som har behov for rikelig røykavtrekk, krever tilførsel av 150-300 m³/h, noe som tilsvarer samlede uteluftsåpninger på minst 300 cm² godt fordelt i rommet.

Rom i boliger kan ventileres med passive lufteventiler og åpningsbare vinduer når uteluftens kvalitet og lokale støyforhold gjør dette egnet. Når det etableres nye anlegg eller virksomheter, eller når utbedring av eksisterende anlegg og virksomheter fører til økt støy, kan det bli vanskelig å sikre frisklufttilførsel med åpne vinduer. Boenheter med naturlig ventilasjon bør da vurderes særskilt, og støyfølsomme rom kan beregnes med fiktive åpne klaffeventiler for å simulere en framtidig situasjon med økt støy fra vinduer på gløtt.

Dersom det er uforholdsmessig kostbart å sikre tilfredsstillende ventilasjon i hele huset, kan det vurderes om det er mulig å gjøre tiltak for deler av huset. For eksempel at ventilasjonssystemet begrenses til å omfatte kun én etasje, eller at det kun gjøres tiltak på soverom for å sikre frisklufttilførsel og god søvnkvalitet.

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid